Dårlig PR

De senere dagene har bydd på en betimelig debatt knyttet til polikere, rådgivning og lobbyisme. Bl.a. gikk det et interessant program (Spekter) på NRK2 i går kveld som i sin helhet var viet ulike problemstillinger knyttet til dette temaet. Tidligere Frp-formann Carl i Hagen og tidligere helseminister Bjarne Håkon Hansens sine kjappe sidebytter fra toppolitiker til lobbyrådgiver har aktualisert debatten.

Men dette gjelder slett ikke bare Hagen og Hansen. Er det f.eks greit at vi ikke aner hvilke kunder statssekretær Lotte Grepp Knutsen hadde i sin nylig avsluttede jobb i JKL og hvilke bindinger det evt. skapte? Er det greit at Høybråten-rådgiver og vararepresentant for KrF, Even Westerveld, er tilknyttet Geelmeyden Kiese?

Politikere kan selvsagt ikke pålegges forbud mot å jobbe i PR-bransjen og for lobbyister. For politikere sitter på viktig kompetanse som lobbyister har behov for. Lobbyvirksomhet er et gode i et demokrati -muligheten for å kunne påvirke også mellom valgene bør være reell. (Selv om lobbying også kan virke demokratisk skjevt - til fordel for de mest ressursterke blant oss). Men det handler om å ha kjøreregler som er ryddige. Og der åpenhet er et hovedstikkord.

Derfor bør det kreves at politikere med fortid i PR-bransjen bør oppgi hvilke kunder de har hatt. Og det bør innføres et obligatorisk register der både Stortingspolitikere og regjeringspolitikere fører inn de møter de har med lobbyister.

For det systemet vi har i dag, er meget dårlig PR for demokratiet vårt.

PS: Er den naiviteten og godtroenheten ("jeg sjekker ikke fakta som lobbyistene kommer med - jeg bare stoler på dem") som Høyre-politiker Elisabeth Nørve la for dagen i Spekter-programmet representativ for politikerstandens møter med lobbyistene, så er det grunn til å være mer enn betenkt.