mandag 1. februar 2010

Er e-valg framtiden?

Drammens Tidende har vært så vennlige å stille kronikkspalten sin til min disposisjon i dag, og jeg kvitterte med dette:


Er e-valg framtiden?


Ved kommunevalget neste år kan Drammens velgere avlegge sin stemme hjemme via internett. Elektroniske valg har både gode og utfordrende sider.


Nylig ble det klart at Drammen er en av elleve forsøkskommuner som skal teste ut elektroniske valg ved neste års lokalvalg. Dette forsøket skal deretter evalueres av forskere for å vurdere om stemmegivning på nett kan bli en permanent ordning i hele landet ved alle valg. Det finnes flere gode grunner for å innføre muligheten til å kunne stemme på nett.


Først og fremst er det et godt argument at vi ved å gjøre det enklere å stemme, trolig vil bidra til å snu den negative trenden hva gjelder valgdeltakelsen. For her har pilene pekt i feil retning over lengre tid. Særlig er valgdeltakelsen bekymringsfullt lav ved lokalvalg; bare drøyt halvparten av norske velgere har brukt stemmeretten sin ved de siste valgene. Lav deltakelse bidrar til å undergrave den folkelige legitimiteten som den politiske styringen er tuftet på. Det er således et demokratisk problem. Ikke minst unge velgerne har i for liten grad deltatt. Muligheten for nettstemmegivning vil åpenbart gjøre det lettere å nå denne gruppen.


Ett annet, viktig poeng er at folk som har vanskelig for å ta seg til valglokalene, for eksempel eldre, syke, bevegelseshemmede og utenlandsboende, vil via e-valg ha langt lettere for å kunne ta i bruk sin demokratiske rettighet. Dessuten er det sentralt at stemmegivningen er i pakt med samfunnsutviklingen. Da trengs det av og til fornyelse slik at systemet ikke stivner i formen. Internett er åpenbart en del av denne samfunnsutviklingen. I tillegg ligger det trolig, på sikt, både en miljømessig gevinst (mindre papir) og en effektiviseringsgevinst (lettere å telle stemmer) å hente.


Samtidig åpner e-valg opp for noen mer betenkelige sider. Vil denne nyordningen svekke det grunnleggende fundamentet om hemmelige valg? Noen mener helt klart ja. Fordi man ikke lenger trenger være alene når stemmen avlegges. Hvilke garantier har vi for eksempel mot at den som stemmer, ikke utsettes for betydelig press, og i verste fall tvang, fra andre for å stemme ”riktig” når stemmen kan avlegges i stua hjemme? Dette er en viktig innvending. Men etter mitt skjønn burde det kunne løses ved en kombinasjon av kryptering av stemmen og at velgeren får mulighet til å endre sin stemme. Ved at man kan stemme på nytt i valglokalet – på vanlig måte. For nettstemmegivning vil, i alle fall i første omgang, kun være et supplement til de tradisjonelle valgurnene.


Et annet faremoment er risikoen for ondsinnet programvare. For e-valg gir åpning for at slike virus kan utvikles i den hensikt å endre stemmen uten at velgeren er klar over det. Ved jevne valg kan dette i verste fall føre til at hele valgresultatet blir endret. Den prosjektgruppen som jobber med E-valget 2011 satser her på å utvikle en løsning der velgeren vil oppdage om et virus har endret stemmen bl.a. ved at velgerne mottar et valgkort med ulike og personlige koder for hvert parti. Når stemmen er avlagt, vil velgeren få en kvitteringskode fra en annen kanal (f.eks. SMS). Dermed kan velgeren sammenligne SMS-koden med koden på valgkortet og få bekreftet at stemmen er korrekt.


Personvernet er generelt under press i samfunnet vårt. I disse dager pågår det for eksempel en viktig diskusjon knyttet til om Norge bør innføre det såkalte datalagringsdirektivet. Et EU-direktiv som vil gi staten muligheten for å lagre all e-postkontakt, telefonsamtaler og internettbruk av mennesker som ikke er mistenkt for noe som helst. Også av personverngrunner bør vi tenke oss litt om før vi innfører e-valg som en permanent løsning. For stemmegivning på nett kan øke risikoen for ytterligere innskrenkninger her. Derfor er det meget viktig at det kommer på plass løsninger som ivaretar hensynet til dette på en betryggende måte.


Jeg er imidlertid grunnleggende positiv til at e-valg nå testes ut. Stemmegivningssystemet vårt trenger modernisering. Drammens velgere gis neste år en utmerket sjanse til å teste ut dette systemet i praksis og peke på både fordeler og svakheter.

Grip sjansen!

8 kommentarer:

  1. Det er en grunn til at veldig få vestlige land har tatt eValg i bruk. Det er overraskende naivt å tro at ikke autoritære familieoverhoder, eller "hustyrranner" kan kontrollere familiens stemmegivning. Dette kan ikke løses ved kryptering, eller ved "angrevalg", så lenge tyrannen også har kontroll på familiemedlemmenes øvrige aktiviteter.

    Valg i ukontrollerte omgivelser er derfor prinsipielt meget betenkelig og er et brudd med en lang tradisjon i norsk valghistorie. Det demokratiske elementet ved at partienes representanter deltar i opptellingen vil også falle bort. Som jurist mener jeg uansett at lovens krav om hemmelig valg ikke kan ivaretas fullt ut ved eValg, og er overrasket over at departementent ikke har vurdert dette nærmere.

    SvarSlett
  2. "Tyrannen" kan vel tyrannisere også innenfor dagens system..? Tror dette problemet dog er marginalt. Og som nevnt gis det mulighet for å endre stemmen etterpå - i valglokalet - på vanlig måte.

    Når Estland har fått dette til, så burde det være mulig å få til i Norge også. Men det reiser åpenbart noen utfordringer som vi bør tenke gjennom og finne gode løsninger på.

    SvarSlett
  3. Det ville overrasket meg svært om omfanget av 'hustyranner' er statistisk signifikant i det moderne Norge. Dessuten så er det et veldokumentert faktum at vår politiske interesse ofte er sterkt influert av våre foreldre, både i politisk retning og intensitet. Dette er nok i langt større utstrekning statistisk signifikant enn antallet 'hustyranner'. Så man kan gjerne si at 'husholdningens overhode(r)' allerede i dag har betydelig relevans for både hva og om man stemmer.

    Det er heller ingen grunn til at man ikke skulle kunne benytte seg av e-verktøy i stemmelokalet for å lette telleprosessen og å gi raske resultat. Man trenger altså ikke benytte egen datamaskin eller mobiltelefon for dette. Bestemor eller andre med bevegelsesvansker kunne også fått benytte seg av en fjernvalgløsning, men jeg tviler faktisk på at bestemor hadde benyttet seg av disse løsningene ettersom de ofte er veldig tekniske. Hvertfall for noen som aldri har benyttet seg av slike verktøy før. Bestemor kan allerede i dag forhåndsstemme per brev.

    E-valg er enkelt, raskt og sannsynligvis billig når du har nødvendig infrastruktur på plass. Hvorfor er jeg da motstander av det? La meg stille noen retoriske motspørsmål. Hvorfor skal man på liv og død ha så høy valgdeltagelse? Er det viktigere at valgdeltagelsen er høy enn den faktiske politiske interessen i befolkningen? Har man virkelig et legitimitetsproblem ved lav valgdeltagelse når borgeren har hatt muligheten til å påvirke, men har valgt å la være?

    Andy Rooney i 60-minutes hadde en flott avslutningskommentar for noen år siden. Han sa, fritt fra hukommelsen min, at han ikke ville at noen uten interesse, kunnskap eller vilje skulle nøytralisere hans egen stemme. Dette ettersom at han faktisk hadde investert personlig tid og tankevirksomhet over sitt valg. Jeg er helt enig. Hvis noen ikke gidder å dra til stemmelokalet for å stemme så har de sannsynligvis ikke gjort seg tilstrekkelig mening om hvem som bør styre landet. Det siste de husker er sannsynligvis et eller annet usaklig polarisert halvusaklig valgkamputspill. Slikt bør man ikke basere landets ledelse på.

    Jeg synes at dette ensidige fokuset på valgkampdeltagelse bør revurderes. Man bør ikke etterstrebe høyere valgdeltagelse for enhver pris! Som samfunn bør vi kunne sette noen motplikter for at borgerne får lov å velge sine egne ledere. En av disse er at man klarer å skille de forskjellige fra hverandre, mange velgere klarer ikke dette tilstrekkelig i dag. Det skal faktisk koste noe å velge sine ledere etter min mening.

    SvarSlett
  4. Jeg er enig i at det kan være usikkert hvor stort omfanget av ulovlig påvirkning vil være ved eValg.

    Med erfaring som stemmestyremedlem fra flere valg har jeg imidlertid selv opplevd flere tilfeller av forsøk på utidig kontroll fra et familiemedlem.

    Det prinsipielt viktige med dagens kontrollerte system er at vi kan tilby alle velgere muligheten til å avlegge stemme på en selvstendig og hemmelig måte - i tråd med valgloven.

    Så er det sikker fornuftig å vurdere bruk av IT i selve valglokalene uten at praksisen med offentlig opptelling svekkes.

    SvarSlett
  5. Helt enig i innlegget til Bjerke, for det er virkelig ikke en god målsetning å få flest mulig til å stemme. Det er et pervert syn på demokrati, og det er blitt en industri. Partiene bruker enormt med penger i valgkampen, først med at de har pr og reklamebyrå som skal finne på smarte slagord og design på salgsplakatene, så skal de lokale kandidatene trenes opp og da bruker man gjerne kommunikasjonseksperter som forteller de hvordan de skal ordlegge seg og hva som er viktig for å få frem sitt budskap. Så kaster media seg på, for de tjener penger på å lage vinnere og tapere ut av valgkampen - og jo viktigere valgkampen er jo mer penger bruker partiene på akkurat den delen av partidriften. Vi er på vei mot at de politiske partiene først og fremst er valgkamporganisasoner og ikke organisasjoner for utforming av poltikk.

    Når det gjelder e-valg så er jeg mot av en enkelt grunn, jeg kan ikke garantere at jeg for all fremtid vil ha tillit til at ikke myndighetene vil ønske å fikse på et valgresultat. Jeg kan telle, alle kan telle - og det gir en trygghet for at valgfusk blir vanskeligere å gjennomføre. Hvordan skal en opposisjon i en omstridt valg i fremtiden kunne gå valget etter i sømmene, jeg er ikke datakyndig nok til det og 99,9% av befolkningen er heller ikke det. Det er veldig vanskelig i dagens samfunn å argumentere slik, fordi det blir sett på som konspirasjon. Og det er ikke slik at jeg tror Navarsete planlegger et statskupp, men jeg vet ikke hvem som sitter med makten om 20 år, om 50 år eller om 100 år - og vi gjør oss veldig sårbar for at myndighetene vil oss vel til evig tid når vi gir fra oss kontrollmuligheten.

    SvarSlett
  6. Bjerke og bigboyen: Jeg er også av dem som hevder at å ta i bruk stemmeseddelen slett ikke er noen borgerplikt, men en rett. Men jeg er dypt uenig i 60 min-Rooney som ikke vil la sin stemme nøytraliseres av noen "uten peiling". For det er helt fundamentalt at enhver har RETT til å stemme ut i fra de motiver en selv legger til grunn. Hvis en velger stemmer på Ap fordi hun synes hårsveisen til Stoltenberg er fin, så skal hennes stemme telle nøyaktig like mye som en velger som, etter å ha lest alle partiprogram nøye, kommer fram til at Frp er det beste valget. Vi kan altså ikke blande oss inn i velgernes motiver for å stemme, da havner vi på helt ville veier.

    Jeg er enig i at vi ikke skal etterstrebe høyere valgdeltakelse for enhver pris. Men vi bør legge forholdene til rette slik at det i alle fall ikke er noen hinder for at alle som ønsker å ta i bruk sin stemmerett, kan gjøre det. Synkende valgdeltakelse svekker den folkelige legitmiteten som politikere skal styre på.

    SvarSlett
  7. Det er også en rett å kunne avlegge stemme uten direkte styring fra andre. Er noe overrasket over at Svein Tore Martinsen, som ellers sier mye fornuftig, ikke ser det poenget. Vi må ikke la teknologiens nye muligheter skygge for fundamentale rettigheter.

    Jeg er også overrasket over at han ikke ser det demokratiske poenget ved at representanter fra partiene fysisk deltar i opptellingen av stemmeene i de enkelte valgkretsene.

    Valgdeltakelsen kunne vært høyere, særlig ved kommunevalgene. Mulig man i den forbindelse bør se nærmere på felles valgdag, noe som førte til 10% høyere valgdeltakelse i Sverige.

    SvarSlett
  8. http://www.hoyre.no/artikler/2010/2/1265972118.72

    SvarSlett