mandag 25. januar 2010

Tja til datalagringsdirektivet

I mange saker har jeg et klart standpunkt. Men når det gjelder datalagringsdirektivet er jeg i dyp tvil. Fordi jeg synes hver side har ett meget godt argument. Motstanderne av direktivet argumenterer godt for at dette vil være en inngripen i vårt personvern som er mer enn bare betenkelig. Muligheten for å lagre all e-postkontakt, telefonsamtaler og internettbruk av mennesker som ikke er mistenkt for noe som helst, bryter rett og slett med rettsprinsipper som vi tidligere har tuftet staten vår på.

Tilhengerne trekker, etter mitt skjønn med rette, derimot fram at Norge kan komme fullstendig bakpå i kampen mot organisert kriminalitet, narkotita, grove overgrep etc hvis vi sier nei til direktivet. Fordi slike typer data har blitt viktigere og viktigere i politiets arbeid for å framskaffe godt bevismateriale. Hvorfor i all verden skal norsk politi få dårligere rammebetingelser enn politi i andre europeiske land?

Så foreløpig har jeg landet på et tja til direktivet. Mye tyder på at spørsmålet vil kunne bli avgjort i Høyre. Partiet er splittet, og et hovedspørsmål blir om man har tenkt å fristille representantene (som nok vil være spikeren i kista for direktivet), eller om alle skal piskes på plass. Høyre har ingen tradisjon for fristilling i denne typen saker, så jeg heller til at partigruppen vil stemme samlet for å innføre det. Sikker er jeg dog ikke. Så debatten framover blir meget interessant å følge.

Har du tatt stilling?

Oppdatert: Min tvil har gjort bloggeren Hans A Rosbach sikker i sin sak.
George Gooding har presentert en god del interessante momenter som kan tale for direktivet.
Også Minervas Jan Arild Snoen er, som meg, i tvil.

 

17 kommentarer:

  1. Når Ingelin Killengreen sier at de har bedre etteretningsystemer nå enn noen gang, politiets adgang til overvåking har blitt øket betraktelig de siste ti årene, og at det største problemet mot organisert kriminalitet et organiseringen av politiet, så velger jeg faktisk å tro henne på dette.

    Det virker som om det er en sperre på å legge inn lenker til kilde i kommentarfeltet, men søk på killengreen og organisert kriminalitet hos Aftenpoften.

    Dersom det er org.krim fra østeuropeiske bander man vil til livs, så ser jeg fortsatt ikke grunn til å overvåke norske sauebønder eller ungdomsskoleelever på Notodden.

    SvarSlett
  2. Når det gjelder overgrep begynner jeg å bli lei stråmannsargumentasjonen. De aller fleste overgrep skjer i barnas nære familie. Vi setter ikke opp kameraer i hvert barnerom av den grunn.

    I overgrepssaker sier politiet selv at de ikke har ressurser til å følge opp det materialet de har. Problemet når politet etterforsker barneporno er sjelden tilgang til trafikkdata. Det er politets tekniske og mannskapsmessige kapasitet til etterforskning som setter begrensningene. I en nylig avdekket sak i Bodø sa kriminalsjefen at de hadde så mye informasjon at de måtte gå sakte frem. I forbindelse med Enea-saken gikk etterforskningen så tregt at Karita Bekkemellem stilte spørsmål i Stortinget om politets arbeidsmetoder. Politioverbetjent Harald Skjønsfell i Kripos sa den gang at det omfattende bildematerialet gjør etterforskningen vanskelig.

    Ser man i tillegg på den skammelige oppfølgingen i Lommemann-saken hadde jeg holdt kjeft om overgrep hadde jeg vært i politiet. Når barn og deres foreldre blir avvist når de vil anmelde overgrep, vitner ikke blir avhørt, saker henlagt over en lav sko og politidistriktene (nok en gang) ikke snakker sammen, så er det ikke mangel på mer overvåking som er problemet.

    En undersøkelse som ble referert i VG viste at overgrepssaker har liten prestisje i politiet. Når våre svakeste blir utsatt for overgrep så gidder ikke de som skal beskytte oss å følge opp. Jeg undres på hvordan voldtektsofre og overgrepsofre føler seg når de hører politiets argumentasjon.

    "Å ja, om de bare kunne overvåket hele Norges befolkning så hadde jeg blitt tatt på alvor da jeg forsøkte å anmelde overgrep."

    Det er så man blir dårlig.

    SvarSlett
  3. Om noen skulle være i tvil. Jeg sier nei til direktivet.

    Jeg har respekt for at du fortsatt er tvilende, men 4 år etter at direktivet ble vedtatt og 2 år etter at debatten startet i Norge, er det vel på tide å ta et standpunkt :-)

    Når tilhengerne trekker frem at Norge kommer bakpå eller blir en "frihavn" for kriminalitet som de også ynder å fremstille det som, så har de faktisk bevisbyrden. Og når "bevisene" er på nivå med det jeg vil definere som løgn, så blir jeg tvilende til hvor sterke disse argumentene egentlig er.

    Det er også verdt å merke seg at Europa består av flere land enn medlemmer/assosierte i EU. Dessuten har altså flere land, inkludert vårt naboland Sverige, valgt å utsette implementering. 4 år etter beslutningen. Sverige var sågar 1 av 4 land som initierte direktivet.

    Og direktivet ble ikke initiert for å bekjempe kriminalitet. Arbeidet ble iverksatt etter terrorhandlingene i Madrid og London. Kriminalitet ble hengt på senere. Og da skulle det være "serious crime".

    Dette begrepet gjør at i Bulgaria vil man ikke kunne bruke direktivet til å etterforske produksjon/distribusjon av barneporno. Ett av tilhengernes sterkeste kort i Norge.

    I Romania har forfatningsdomstolen dømt direktivet til å være i strid med Grunnloven. Det er interessant når vi tenker på Romanias nære historie.

    I Tyskland venter man på en høyesterettsdom ift Grunnloven.

    Og når det gjelder trumfkortet om at uten direktivet, så vil politiet få dårligere rammebetingelser, så er det verdt å merke seg hva sjefen for EuroCop (European Conferderation of Police), Heinz Kiefer har sagt om direktivet:

    "The result would be a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them"

    Man glemmer også at vi har en rekke rettsmidler (eks. §§ 203, 210 og 216b i straffeprosessloven) som regulerer politiets adgang til trafikkdata/lokasjons data allerede, så å fremstille Norge som en frihavn for kriminelle faller på sin urimelihet.

    Andre som også har gjort en grundig vurdering og kommet frem til at direktivets inngrep i den enkeltes privatliv ikke er proporsjonalt med effekten er:

    - Den internasjonale juristkommisjonen, norsk avdeling
    - Datatilsynet
    - Artikkel 29-gruppen

    Jeg anbefaler også bloggen til Jon Wessel-Aas, NRKs advokat og ICJs utvalgsleder.

    Lykke til med beslutningen!

    SvarSlett
  4. Datalagringsdirektivet handler om overvåking for det er enkelt/billig, ikke fordi det er nødvendig/effektivt. Tenk om man skulle pålegge postverket å loggføre alle brev, tenk for en enorm jobb det ville vært. Elektroniske brev koster nesten ingenting å loggføre. Tenk om Narvesen skulle loggføre alle aviser og blader som blir solgt (med fullt navn og adresse på kjøperen).

    De organiserte kriminelle må vi anta er smarte (det ligger i sakens natur), når overvåkningen blir mer intens er de vel også smarte nok til ikke å legge igjen elektroniske spor til politiet. Dermed ender man opp med å overvåke alle unntatt de man egentlig er på jakt etter. Meningsløst.

    De småkriminelle (butikknaskere, fyllekjørere, innbrudd i bil etc) tar man uansett ikke vha elektroniske spor.

    SvarSlett
  5. Som jeg har sagt før, kan jeg kun støtte direktivet hvis det gjøres på en forsvarlig måte, og uten kravene rundt e-post/IP-telefoni som har ingen saklig hensikt å innføre.

    En av de største grunnene til å innføre resten av direktivet (på en forsvarlig måte) er at mobiltelefoni kommer til å bevege seg mer i retning av amerikansk modell, hvor man betaler fastpris på abonnementet sitt.

    Dermed frafaller hele grunnlaget for at operatørene skal lagre noe mer enn det de trenger for teknisk overvåkning av systemene sine. Dermed frafaller en viktig ressurs som politiet benytter seg av for å oppklare og løse saker.

    I praksis vil ikke datalagringsdirektivet være noe mer "skremmende" enn det BBS er idag. En hver kritikk om at systemet kommer til å misbrukes faller helt fra hverandre når man tenker på at de samme som kunne utnyttet systemet har allerede idag tilgang og muligheten til å overvåke hvem de vil - og da mener jeg overvåkning i sin sanne betydning.

    Hvis en utro tjener i Telenor vil vite hvem du holder kontakt med, har datalagringsdirektivet absolutt null å si for om de greier det eller ikke.

    SvarSlett
  6. @Konrad: "De organiserte kriminelle må vi anta er smarte (det ligger i sakens natur), når overvåkningen blir mer intens er de vel også smarte nok til ikke å legge igjen elektroniske spor til politiet."

    Så hva ser du for deg at kriminelle bruker isteden for mobil når de trenger å få kontakt med noen umiddelbart uansett hvor de befinner seg? Telepati? :D

    SvarSlett
  7. George:
    Øhh, når det er allment kjent at det er 100% overvåkning av trafikk, vil de som er helt lovlydige ikke bry seg, mens de smarte kriminelle naturligvis vil passe seg. Dersom du vet at bilen din blir overvåket 100%, vil jeg naturligvis ikke kjøre for fort.

    Telepati? Er det et nytt teleselskap?

    Kanskje røyksignaler.

    SvarSlett
  8. Nordby Lunde: Lenkesperre? Det må jeg sjekke ut (hvis jeg klarer). Men Knut Johannessen har dog åpenbart klart å overvinne sperrene...

    Politiets Fellesforbund mener at "det vil også styrka rettstryggleika fordi det vert lettare å prova ikkje berre kven som er skuldig, men også kven som er uskuldig. Dessutan vil det gjera politiet meir effektivt og meir i takt med kriminalitetsutviklinga". http://www.pf.no/id/15976

    De som driver med dette til daglig burde vel også vite litt om hva de prater om?

    Johannessen: Takk for innsiktsfullt innspill. Nei, jeg aldri tvilt på hvor du står her...

    Så lederen av Politiets Fellesforbund aner altså ikke helt hva han snakker om...? (se over). Vil det ikke være en åpenbar fordel for politiet i alle europeiske land at dette er så harmonisert som mulig? Mye grov kriminalitet utføres jo på tvers av landegrensene. Må komplisere arbeidet hvis reglene er veldig forskjellige fra land til land.

    SvarSlett
  9. Skal jeg være helt ærlig mener jeg DLD er en politisk sak. Politiet har sagt sitt om sammenhengen mellom tilgang på opplysninger og muligheter for å oppklare og forebygge kriminalitet.

    Herifra og ut bør debatten føres som en den politiske saken det egentlig er. Det handler om å ta et politisk valg på et gitt utgangspunkt.

    SvarSlett
  10. Konrad, jeg spør igjen: hvordan skal en kriminell "passe seg" når han trenger å ringe noen fra der han er? Må han ikke da benytte seg av en mobiltelefon? Eller kjenner du til en annen magisk måte å kommunisere med noen på samme måte?

    Det jeg egentlig spør er om du har kommet over en erstatning for mobiltelefonen, for da vil jeg i så fall investere i det eller de selskapene som har funnet opp dette!

    SvarSlett
  11. @Svein Tore: "Så lederen av Politiets Fellesforbund aner altså ikke helt hva han snakker om...? (se over).

    I denne konkrete saken der han sammenligner 700 ip-adresser med 700 saker, så er han på ville veier. Og som jeg også påpeker så bruker han saker som direktivet ikke ville fanget opp. Så jeg opprettholder påstanden om at han bløffer.

    Og dessuten er det vel i overkant naivt å la politiet få bestemme helt uten motforestillinger, hva som er nødvendige verktøy til sitt bruk. Da kan vi jo fort ende opp som som man har gjort i Storbritannia

    Når det gjelder harmoniseringen, så er jo det et problemet med direktivet.

    Ingen harmonisering av hva som er "serious crime". Ingen harmonisering av lagringstid og ved at f. eks. Danmark utvidet til også å omfatte hvilke nettadresser du besøker, så er det heller ikke harmoni i hva du skal lagre.

    Og som nevnt det er ikke "alle europeiske land". Flere har ikke implementert og i tillegg har Cecilia Malmström som er innstilt som ny EU-kommisjonær for rettsspørsmål sagt:

    - Det är en enorm insamling av data som telefonbolagen gör. Då får man ställa sig frågan om det är proportionerligt. Att bara samla in en massa information som man kanske kunde ha fått på annat sätt, och som sedan inte används; det är ju ingen idé att ha sådana system, sade Malmström till SvD.

    EU skal i løpet av året evaluere direktivet, så det kan jo bli interessant å se hva som blir direktivets skjebne.

    SvarSlett
  12. Hm - da var det vel bare jeg som hadde midlertidige tekniske problemer.

    Nå er det for så vidt de som vil nedbygge personvernet som har bevisbyrden på sin side. Når politidirektøren sier at de har bedre etteretningsystemer nå enn noen gang, mens politiets fellesforbund fortsatt sutrer - så må man jo velge hvem man vil tro på.

    Problemet er at politiets fellesforbund ikke kan belegge det de sier. Dette var et av temaene som Metodekontrollutvalget skulle se nærmere på i sin generelle evaluering av bruken av såkalte skjulte tvangsmidler i forbindelse med utredningen NOU 2009:15 "Skjult informasjon - åpen kontroll".

    Problemet viste seg å være at utvalget ikke fikk tilgang til saksdokumenter i konkrete saker på grunn av taushetspliktbestemmelser i lovgivningen. Utvalget pekte også på at det ikke føres noe register med statistikk om effektiviteten av for eksempel bruk av historiske trafikkdata hos politi/påtalemyndighet. Anslag når det gjelder nytteverdien av historiske trafikkdata baserer seg dermed på ikke-kontrollerbare anslag fra politi- og påtalemyndighetene selv.

    når politiet da mener at tilgang til historiske trafikkdata har hatt "betydning" i rundt 40 % av de sakene hvor slike data har vært innhentet, er det altså ikke basert på verken interne statistikker eller på kontrollerbar dokumentasjon fra vår strafferettspleie. Anslaget sier heller ingenting om hvilken betydning trafikkdata hadde, ei heller om de var nødvendige eller om samme resultater kunne vært oppnådd med andre etterforskningsmidler - for eksempel "frysing" av bestemte trafikkdata med grunnlag i mistanke under en konkret etterforskning.

    Selvsagt bør man anta at Politiets Fellesforbund kan noe om det de snakker om. Men det antar jeg også at Datatilsynet, EUs eget datatilsyn, den internasjonale juristforeningen, personvernkommisjonen og FNs spesialrapportør Martin Scheinin også gjør.

    Jeg tror du skal vente lenge på kommentarer fra varme direktivtilhengere. Men for all del - verdt et forsøk.

    SvarSlett
  13. Det irriterende er Heidi at høyre (stortingsgruppen) bare holder kjeft, ignorerer motstanden og sier ja allikevel.

    og den egentlige årsaken er innbitt motvilje imot eu-veto. Det bekymrer meg mest :)

    SvarSlett
  14. Dei minste atomvåpna i verda er i eit røyrforma hylster, kring 40 cm lange, 25 cm i diameter og kring 50 kg. I følgje Morten Bremer Mærli (NUPI) har det ikkje sidan 1960-åra vore så stor sannsynlegheit for at atomvåpen vert brukt som i dag, og han argumenterer for at terrororganisasjonar vil ha både evne og vilje til å få tak i, eller lage atomvåpen. Og å bruke dei!
    Teknologien er kjent, råvarene er tilgjengeleg. Ei Atombombe kan du sette saman og bruke kvar som helst i nærleiken av målet: i ein kjellar, industri-område, leilighet.

    Det er to viktige ting me må gjere for å hindre dette.
    1. Få kontroll med høgt anrika uran.
    2. Få kontroll over alle terrorgrupper.

    Det er grunn til å tru at slike terroristar kan bli freista til å utføre slike angrep der det er minst kontroll og minst sannsynleg å verte oppdaga.

    POT og andre norske styresmakter må minst få dei midlar som andre vestlege demokrati har, for å kontrollere dette.

    SvarSlett
  15. George:
    Som sagt, jeg foreslår røyksignaler, de blir ikke loggført og signalet når frem umiddelbart.

    Når politiet har noen i kikkerten får de også i dag tillatelse til å avlytte eller spore telefon.

    SvarSlett
  16. @Hognen: Siden du er godt informert, så vet du sikkert også at POT/PST har langt mer vidtrekkende midler enn et datalagringsdirektiv vil tilby, til å kontrollere dette.

    SvarSlett
  17. Jeg ønsker et slikt direktiv velkommen, for slik det er nå, er det faktisk fritt frem for om noen ønsker å lagre alt til evig tid, eller ingenting.

    med datalagringsdirektivet får vi en standard som sier noe om hvor lenge til SKAL lagres, og deretter at det SKAL slettes.

    Innfør datalagringsdirektivet sammen med en innsynsrett om noen etterspør data som angår deg, og dermed har vi en lov som faktisk beskytter oss som bruker nettet. For nå er det ingen som har hverken innsyn eller kontroll med noe...

    SvarSlett