Full u-sving om alkohol

Det ble tittelen på min kronikk som VG i dag trykker og som jeg limer inn under. Min opprinnelige tittel var "Det nye alkoholklimaet". Uansett: Den drukner vel i Erna-kliningen. Sukk....
Takk for alle inspill!

Skjenketidene reduseres og Frp synes norsk avgiftsnivå på alkohol er ok. Hva har skjedd?

Før var det et kraftig press mot Polet. Vin i butikkene virket nært forestående. Svenskehandelen vakte stigende bekymring, og spritavgiften ble sågar senket kraftig av Kjell Magne Bondevik og KrF. De kontinentale drikkevanene à la Frankrike ble tiljublet, og stadig leste vi avisartikler om forskning som konkluderte med at alkohol var sunt.

Men nå reduseres skjenketidene fra kl 3 til 2. Polet står som en påle. Svenskehandelen hører vi ikke så mye om. Og franskmenn lærer forsyne meg av norsk alkoholpolitikk. Mens Frp, som alltid har argumentert kraftfullt for store senkinger i alkoholavgiftene, i 2010-budsjettet ikke foretar et eneste kutt. Frp synes nå at de norske avgiftene er fornuftige. Hvordan er et slikt klimaskifte mulig på så kort tid?

En sentral del av svaret handler om at de ruspolitiske organisasjonene, med Actis og generalsekretær Anne-Karin Kolstad i spissen, har vært dyktige til å drive lobbyvirksomhet. Problemet for disse organisasjonene har tidligere vært at de ble sett på som ”mørkemenn” som ville frata folk gleder i livet. Selv om de lenge har hatt all verdens forskning på sin side som dokumenterer sammenhengen mellom pris og tilgjengelighet på den ene side og vold og helseskader på den annen, så har budskapet druknet i innpakningen.

Et meget smart, nytt trekk var at de klarte å flytte fokuset fra alkoholmisbrukeren og over på alle som utsettes for andres fyll. De fikk med seg politiet som bekreftet problemene og som var lei av å bruke store ressurser på å passe på fulle folk i helgene. Politimestrene i de største byene skrev et brev til Storberget og Stoltenberg hvor de krevde at åpningstidene på utestedene måtte innskjerpes over hele landet. Legeforeningen støttet forslaget. Mens legevaktene framholdt at fylla var hovedårsaken til fulle venterom. Dermed ble det mye mer tyngde og schwung over argumentasjonen. I tillegg førte redusert skjenking i de første forsøksbyene til så sterk voldsnedgang at det vekket oppsikt. Voldsreduksjoner på 30-50 prosent i byer som Hamar og Trondheim overgikk selv det politi og de ruspolitiske organisasjonene håpet på.

Dessuten ble det etablert en allianse av politikere som har engasjement for en restriktiv alkoholpolitikk til felles, på tvers av partigrenser. Verdt å nevne er storkoalisjonen av Ap og Høyre med Knut Storberget, Bjarne Håkon Hanssen, Jan Bøhler (Ap), Bent Høie og Inge Lønning (H) i front. Også innføringen av røykeloven har bidratt til økt forståelse i opinionen for at begrensninger på noen områder faktisk kan skape mer frihet for enkeltmennesket - i stedet for det motsatte. Røykelovens ”far”, Dagfinn Høybråten, skriver i boken ”Pengene eller livet” om hvordan han fikk Jan Petersen og Høyre med seg på dette historiske vedtaket – en lov som har vært en dundrende suksess og som flere land nå tar etter.

Mange trodde nok at en finansminister fra Sveriges Høyre, Anders Borg, skulle senke alkoholavgiftene i vårt naboland og dermed legge ytterligere press på den restriktive norske alkoholpolitikken. For Borg og hans parti gikk til valg på sterke avgiftssenkinger. Men de gjorde det motsatte da de kom i posisjon. Med uttalelsen ”Jag vil heller at folk skal jobba enn supa” satte Borg standarden da han la fram sitt første statsbudsjett. Sverige hadde nylig formannskapet i EU og så på alkoholpolitikk som sitt viktigste arbeid. De vektla mindre innførselskvoter, mindre alkoholreklame og mer oppmerksomhet rettet mot alle som rammes av andres alkobruk – særlig barn og unge.

I de senere årene er det parallelt skapt sterkere bevissthet i andre land om sammenhengen mellom alkohol, vold og helseskader. Det har underbygget den norske linjen. Når land som Frankrike, Portugal og Italia begynner å bli kritiske til den liberale alkoholpolitikken de har forfektet, så gjør det inntrykk. I Frankrike ble eksempelvis alkohol nylig utropt som landets største helseproblem. Promillegrensen er strammet inn, det er innført et delvis reklameforbud og avgift på rusbrus.

Like fullt er alkoholkonsumet i Norge på vei opp. Dette er en konsekvens av flere og mer kundevennlige pol, samt at den sterke kjøpekraftsøkningen som de fleste av oss har opplevd, gjør alkoholen relativt sett billigere. I så måte har de som kjemper for å videreføre og styrke den restriktive norske linjen, mer å kjempe mot. Men de kjemper nå i et klima som de for få år siden bare drømte om.

Klimaendringen er oppsiktsvekkende.

Oppdatert: Til og med Bjørn Stærk innrømmer å ha blitt mer moderat i sin motstand mot mer restriktivitet. Men han har fortsatt såpass motstandskraft at han etterspør empiri vedrørende klimaskiftet. Nå var det egentlig endringen på toppnivå som var mitt utgangspunkt for kronikken. Men alle disse tre målingene tyder på at kortere skjenketider har høy legitimitet i befolkningen. Og denne (slide 23) dokumenterer økende oppslutning om Vinmonopolet.