fredag 22. januar 2010

Nei, nei, gutt!

Nei, nei, gutt.
Dette må ta slutt.
Ikke storme inn i stuen
før du har tatt av deg luen.
Glemte du det rent?
Det var ikke pent.

Hvor ofte sier en småbarnsmor eller småbarnsfar Nei i løpet av en dag?
"Jeg tror en gjennomsnittsdag inneholder 73 Nei", skriver radiomannen Finn Bjelke i sin bok "Pappa for første gang". Han mener at alle disse Nei vi klarer å skvise ut, bidrar til å sende ungene fortere inn i en intens trassalder.

Han har et poeng. Det kan bli litt vel mye "Nei", "Ikke lov", "Ikke rør" og "Forsiktig". Bjelke mener om lag halvparten av disse Nei-ene kunne vært unngått om småbarnsforeldre hadde vært litt mindre late og giddet å rydde opp, tørke og og reist oss fra sofaen. Det er nok å dra på. Men likevel...

Har vi noen gode alternativer til "Nei"? Hm. "Se her" eller "Se på denne" er visst to klassikere. Men hva hvis ungen ikke vil se hverken hit eller dit og bare fortsette med rampestrekene? Da er det forbaska fort å henfalle til flere "nei". Sukk.

Har du noen gode alternativer?

4 kommentarer:

  1. Jeg svarte deg på Twitter, men det kan ikke gjentas for ofte;

    Fortell hva de skal, i stedet for hva du ikke skal. F.eks "Gi fyrstikkene til pappa" i stedet for "Ikke lek med dem!".

    Når barnet eventuelt sier nei til den forespørselen svarer man "Enten kan du gi den til pappa, eller så tar jeg den fra deg". Hvis du gjennomfører hver gang du tilbyr sånne kompromisser lærer de seg fort at de får beholde verdigheten bedre hvis de gjør det du foreslo med en gang.

    Og det var de triksene jeg har plukket opp mens jeg har jobbet i barnehage. Men Bjelke har nok også rett i at mer rydding og på-gulvet-sitting fra foreldrenes side ville hjulpet på antallet "Nei".

    SvarSlett
  2. Takk for tips!
    Det hørtes ut som en god rettesnor! Men å kalle valget mellom å gi fyrstikkene til pappa eller ta dem fra barnet, et kompromiss, er vel å dra det litt langt...? Det er snarere et valg mellom to onder for barnet (som vil leke med fyrstikker), hvorav det å gi dem bort forhåpentligvis anses være det minste ondet...:-)

    SvarSlett
  3. Ja, kompromiss var kanskje å ta litt hardt i. "Valg" er kanskje det riktige ordet. Han får valget mellom å miste eller bevare verdigheten sin samtidig som han gjør som du sier.

    Det er mulig det funker bedre når de blir litt eldre, men på 2-åringer har jeg i alle fall hatt stor suksess med denne teknikken.

    SvarSlett
  4. Anne-Karin Kolstad23. januar 2010 kl. 16:14

    Istendefor å si nei hver gang barnet gjør noe du mener han/hun ikke skal gjøre - gå bort og ta fra de den aktuelle (farlige) saken og henled barnet over til noe annet. Tilrettelegg også hjemmet ditt slik at barnet ikke har alle fristelser rett foran nesen :-) Min erfaring er at jo færre nei - desto tydeligere vil de ta et "endelig nei" når de får det. Blir det nei, nei og streng stemme hele tiden, vil barnet bare overse deg etter en stund :-)

    SvarSlett