Kan Trondheim bli blå?

Jeg har denne kronikken på trykk i Adresseavisen i dag:


Kan Trondheim bli blå?

De rødgrønne tok en knusende seier i Trondheim i 2007. Valget i 2011 blir nok jevnere.

Martin Kolberg (Ap) har igangsatt et prosjekt kalt ”Blå byer blir røde”. Poenget er å farge blå byer som Oslo, Bergen og Stavanger politisk røde. Men Trondheim er rød allerede. For det er jammen noen år siden "burgerordføreren" Marvin Wiseth og hans etterfølger Anne Kathrine Slungård fra Høyre styrte. Venstresidens oppsving her de senere årene har vært oppsiktsvekkende, og er egnet for opptil flere valgstudier. Den svenske skribenten Aron Etzler ga for et par år siden ut en meget interessant bok med tittelen ”Trondheimsmodellen”. Her ble venstreframgangen satt i sammenheng med et gryende radikaliseringspress nedenfra. Et press som ble aggregert og utløst gjennom et finstemt samspill mellom LO og Ap lokalt. Og med politikere som hadde mot til å iverksette en reelt venstreorientert og ideologisk basert politikk da de kom til makten.

Analysen er dog noe enkel. For politisk framgang handler som regel alltid også om manglende kraft hos motstanderne. "Man er aldri bedre enn motstanderne tillater" er et ordtak med et klart innslag av substans. Min vurdering er at Ap i de senere årene har fått overraskende lett spill i Trondheim fordi Høyre har vært svake - både politisk og personmessig. Hullet etter Wiseth og Slungård har slett ikke blitt tettet.

I det siste har det imidlertid vært klare tegn til at det rødgrønne ”utstillingsvinduet” Trondheim slår sprekker - for ikke å si er blitt knust. Budsjettunderskuddet for 2008 ble på mellom 200 og 450 millioner kroner - alt ettersom man regner. Tunge satsinger på skole og barnehage, kombinert med økte lønnsutgifter og finanskrise, har ført til at det måtte strammes til i budsjettet for 2010. Flere kutt i tilbudene kan neppe unngås inn mot 2011. Det rødgrønne styret må stå til ansvar for sin tidligere ekspansive politikk med sterke utgiftsøkninger med beskjeden inndekning.

Det er to effekter som kan komme til å legge seg oppå hverandre og gi en blå bølge ved neste lokalvalg. For det første er det alltid en del velgere som bruker lokalvalget til å protestere mot regjeringen. Ved det kommende kommunevalget kan protestene bli ekstra sterke hvis de bebudede innstramningene i statsbudsjettet for 2011 blir realisert. Selv om Sigbjørn Johnsen er hanket inn som finansminister for å gi kuttene et jovialt ansikt. I tillegg er det en del velgere som også protesterer mot det sittende lokale styret via stemmeseddelen. Hvis Ottervik og co ikke klarer å få bukt med de dype økonomiske problemene, så gis både Høyre og Frp en gyllen mulighet til å kapre en haug med protestvelgere.

Det alternative scenarioet er at innstramningene, både nasjonalt og lokalt, blir relativt små og at tendensen fra valgene i 2007 og 2009 holder seg. D.v.s. at mange velgere snarere belønner de styrende enn straffer dem. Slår det til, så blir det garantert fire nye rødgrønne år i Norges gamle hovedstad. Og selv om scenario 1 går inn, så er det et spørsmål om velgerflukten og protestene blir sterke nok til at de blå på nytt kan ta over Trondheim. For de rødgrønne tok en solid seier i 2007 og befestet sin posisjon ved stortingsvalget i fjor høst.

Slår man sammen stemmene til partier som ble representert i Trondheims kommunestyre som kan defineres som rødgrønne (Ap, SV, RV, Sp, MDG), så kommer man ut med en stemmeandel på over 60 prosent! Mens den borgerlige blokken havnet under 40 prosent. Dette betyr at netto så må om lag ti prosentpoeng av stemmene flyttes fra rød til blå blokk for at valget i 2011 skal bli spennende. Det er mye. Men likevel "bare" ca 8 000 velgere - hvis vi forutsetter at om lag 80 000 av Trondheims velgere vil avgi stemme.

Nøkkelen ligger i Aps oppslutning. Klarer partiet å holde seg over 40 prosent, så er løpet helt sikkert kjørt for de blå. Hvor mye under 40 må Ap for at det skal bli spenning? De andre rødgrønne partiene fikk 16 prosent til sammen i 2007. Det er vanskelig å se at disse skal gjøre det noe særlig bedre enn sist. Muligens kan Rødt og kanskje De Grønne ha et visst vekstpotensial, men det vil i så fall antagelig gå mye på SVs bekostning. Sp får trolig nok med å forvare sine 2,7. I sum er nok sjansen større for at disse samlet vil falle noe. Hvis vi forutsetter at de andre rødgrønne vil oppnå i sjiktet 14-16 prosent, så må Ap ha 34-36 prosent for at det skal bli jevnt mellom blokkene. Ergo må partiet tape 8-10 prosentpoeng sammenlignet med 2007.

Er det noe spesielt ved de sosiale bakgrunnsvariablene i Trondheim? Byen har en klart høyere andel sysselsatte i offentlig sektor enn f.eks. Oslo, Bergen og Stavanger. Inntektsnivået ligger lavere i Trondheim. Dette trekker i rød retning. Dessuten er den geografiske dimensjonen pro de rødgrønne og Ap. Ellers er det ikke noen spesielle forutsetninger som skulle forklare hvorfor Høyre er så svake og Ap så sterkt her. Høyre burde normalt trekke fordeler av at det er en stor by med mange høyt utdannede, men klarer det for tiden altså ikke.

Kom det noen signaler om mulige trendendringer i Trondheim ved stortingsvalget i høst? I grunn ikke. Ap gjorde nok et sterkt valg her og fikk hele 41,5 prosent, og det var ingen negativ Trondheims-effekt å spore. Nå bør en dog huske at Ap normalt og generelt sett gjør det svakere ved lokalvalg enn stortingsvalg. Det samme gjelder Frp, SV og KrF. Mens H, Sp og Rødt som regel gjør det relativt best ved lokalvalg. Dessuten stemmer velgere i heller liten grad på basis av lokale styringsforhold ved stortingsvalg. Vi må derfor ta høyde for at en mulig negativ ”vindusknusingeffekt” ikke er kommet til syne ennå.

Ap har falt mye de siste ukene, bl.a. som en konsekvens av biodieselavgift, sykelønnsdebatt og negative biografier. Når jeg bruker et snitt av de siste nasjonale målingene og regner om tallene til Trondheim på basis av valgstatistikk fra 2007 og 2009, kommer jeg ut med en prognose som tilsier at den borgerlige siden har om lag halvert det rødgrønne forspranget i byen. Det viser at de rødgrønne er klare favoritter til ny valgseier i 2011, men at valget kan bli langt jevnere enn hva det var i 2007.