Blått grep om hovedstaden

For et par måneder siden analyserte jeg valgsituasjonen i Oslo inn mot lokalvalget neste år. 17. desember kommenterte jeg den siste lokalmålingen for hovedstaden.

For å nå et bredere publikum, er det noen ganger viktig også å formulere noen brukbare kronikker til bruk i de tradisjonelle mediene. Aftenposten Aften, som forøvrig er den eneste reelle lokalavisen for hele Oslo by, trykker i dag min analyse: 

Blått grep om Oslo


De røde har en lang vei å gå for å overta makten i 2011.

Arbeiderpartiets iherdige Martin Kolberg har dratt i gang prosjektet "Blå byer bli røde". Målet er å kopiere rødgrønn valgsuksess i Trondheim og frata høyresiden hegemoniet i storbyer som Oslo, Bergen og Stavanger. For øyeblikket ser det imidlertid tungt ut å male disse byene røde.

Ved valget i 2007 ble det lenge snakket om at Oslo kom til å bli intenst spennende. Ja, selv valgnatten holdt kommentatorer og eksperter lenge på den tesen, til tross for at tall etter tall som kom inn viste noe helt annet. Fordi det ble aldri spennende i Oslo. SV ødela all spenning ved sin kollaps. En SV-halvering fra 2003 var langt mer enn Aps framgang klarte å kompensere for. Dermed ble det et relativt solid borgerlig flertall i bystyret på 32-27 og fire nye år med H+Frp i byråd. Aftenpostens Aftenutgave presenterte 17. desember en Respons-måling som viser små forskyvninger mellom blokkene, til tross for at over to år er gått. De borgerlige ville, med de tallene som der framkom, endog økt til 33-26.

Jeg har sett på tallene fra høstens stortingsvalg. Her gjorde Ap et bortimot maxvalg i Oslo og fikk 35 prosent. Men selv ikke det ville holdt til rød seier - det hadde blitt 30-29 i borgerlig favør hvis vi overfører stemmefordelingen ved stortingsvalget og tenker at det ville blitt utfallet også ved valget i 2011. Her må vi dog huske at lokalvalg og stortingsvalg ikke fullt ut er sammenlignbare. Av den enkle årsak at noen partier står sterkere lokalt enn nasjonalt og omvendt. I Oslo står Rødt, Høyre og SV sterkere ved lokalvalg enn nasjonale valg. Mens Ap, KrF, Frp, Sp og til dels Venstre gjør det best ved stortingsvalg. Totalt sett gir disse tallene uansett en sterk indikasjon på at det er meget vanskelig for de røde å overta makten i Oslo.

Samtidig er det noen momenter som egentlig burde tale for de røde neste gang. Populære Erling Lae (H) er ute av lokalpolitikken og er erstattet av langt mer ukjente Stian Berger Røsland - en fyr som sett utenfra synes å mangle den brede appellen og heller være av noe mer klassisk Høyre-støpning. Nå gjenstår det å se hvilken byrådslederkandidat som Ap stiller opp med. Det borgerlige styret kan også bli rammet av styringsslitasje. Ulike typer av skandaler, som Holmenkollen, er ei heller bra for de borgerlige - selv om dette nok er glemt av velgerne om to år. I tillegg er det også et håp om at de røde klarer å samle seg og få med seg LO på lasset slik at de utgjør en samlet opposisjon.

Noen velgerstrukturer er også til rød fordel. Ikke minst den økende innvandrerandelen i Oslo. Lokalvalgsundersøkelsen 2007, i regi av forskerne Tor Bjørklund og Jo Saglie, dokumenterte at hele 54 prosent av ikke-vestlige innvandrere stemte Ap i 2007, mens 20 prosent stemte SV. Innvandrere stemmer altså dobbelt så rødt som andre velgere. Men valgdeltakelsen var elendig i denne gruppen – kun 30 prosent deltok. De røde har her dermed et meget stort ubrukt potensial. Et potensial som de nok er klar over, men som det ser vanskelig ut for dem å klare å hente ut. Jeg ser i alle fall ingen ting som tyder på at valgdeltakelsen kommer til å bli noe særlig høyere i denne gruppen i 2011.

De borgerlige har også noen gode kort på hånda. For den rødgrønne regjeringen nasjonalt kommer trolig til å legge fram et statsbudsjett for 2011 der det må kuttes. Dagens enorme motsykliske offentlige pengebruk kan ikke videreføres. Dette vil nok skape en del støy, for kutt er aldri populært, og således neppe gi de rødgrønne særlig god pr i media. Bruker velgerne stemmeseddelen sin som protest mot regjeringen i 2011, så vil derfor håpet om å farge Oslo rødt henge i en enda tynnere tråd. Det blir derfor et nøkkelspørsmål om de velgerne som stemmer ut i fra protestmotiv, velger å bruke stemmeseddelen som protest ift. de styrende nasjonalt eller lokalt. Disse antatte protesteffektene kan komme til å utligne hverandre. Dessuten bør vi huske at også de borgerlige har et par velgerstrukturelle utviklingstrekk på sin side. Velgernes sterke inntektsvekst er en fordel for særlig Høyre, men også Venstre. Det samme gjelder økningen i andelen med høy utdanning. Jo flere høyt utdannede velgere med høy inntekt det finnes, jo bedre forutsetninger får Høyre.

Kan noen andre partier overraske og endog havne på vippen mellom blokkene? Det ser ikke slik ut. Senterpartiet håper, men partiet sliter og sliter med å gjøre seg særlig relevant i hovedstaden. Jeg vil også holde døren litt på gløtt for De Grønne og Oslo Byaksjon. De Grønne kan ha en viss sjanse hvis det er en grønn velgerbølge i emning som SV og Venstre ikke klarer å plukke opp. Mens Erling Fossen og co har en ørliten sjanse hvis de klarer å markere seg med saker og politikk som favner noe bredere enn de mest ihuga urbanistene i sentrum.

I sum synes jeg mye peker i retning av status quo i Oslo. Altså fortsatt borgerlig flertall. To år er imidlertid noe bortimot en evighet i politikk og veldig mye kan skje.