Svak borgerlig budsjetthistorikk

 I fem av sju budsjetthøster under Solberg-regjeringen har den borgerlige blokken mistet oppslutning. Gjentar historien seg?   

Stortingsvalget 2013 var sjeldent ujevnt til norske valg å være. De borgerlige vant en klar seier med 54 prosent av stemmene og kapret 96 mandater. Den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen av Ap, Sp og SV ble feid ut av kontorene etter åtte sammenhengende år. Inn kom regjeringen Solberg bestående av H og Frp, støttet av KrF og V.

Høyre gikk litt fram etter valget, slik valgvinnere ofte gjør («bandwagon-efffekt»). Frp gikk tilbake, mens KrF og V lå stabilt. I sum ble det en liten tilbakegang for regjeringsblokken sett under ett fra september til desember 2013, men på et stabilt høyt nivå. Det er begrenset hvilket preg en ny regjering får satt på sitt første budsjett da mye av grunnlaget er lagt av den forrige regjeringen. Men H+Frp-regjeringen rakk å gjøre klare skatte- og avgiftslettelser, der fjerningen av arveavgiften kanskje er det som huskes best.

Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 28/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg alle funn fra min gjennomgang av Solberg-regjeringens budsjetthistorikk 2013-20.

Budsjettfiaskoen høsten 2014
Høsten 2014 ble Solberg-regjeringens første store prøve der man skulle legge fram sitt første «ordentlige» statsbudsjett og stake ut den blå kursen. Velgermessig strøk man på prøven med glans. Netto forlot hele 200 000 velgere regjeringspartiene denne høsten. Store lettelser i formueskatten, kombinert med velferdsskutt som redusert barnetillegg for uføre og lavere engangsstønad til enslige forsørgere, ga opposisjonen en lett match til å tegne bilde av en kald regjering som tar fra fattige og gir til rike.

Budsjettforslaget fikk også sterk juling fra samarbeidspartnerne KrF og Venstre. Tonen i forhandlingene mellom særlig Frp og V var skarp, og det ble selvforskyldt skapt et inntrykk av borgerlig krise og kaos. Åpne forhandlinger på Stortinget framstod nok også mer rotete for velgerne etter åtte år med rødgrønt flertallsstyre. Det ble til slutt enighet om noe mindre skattelettelser og mer beskjedne velferdskutt, men utad ble enigheten overskygget av plastposeavgiften som man tydde til for å skape inndekning. Dermed ble heller ikke budsjettenigheten noe positivt vendepunkt for regjeringen. Tvert i mot så trolig mange blå velgere rødt over at en, i deres øyne, tullete avgift, ble innført. H og Frp klarte, noe tabloid sagt, dermed å svi av mye av sin velgerkapital på plastposer og kutt i småbarnstillegget for uføre. Dette må ergre strategene i begge partier, i den grad det finnes slike.

Flyktningekrisen 2015 ga trendendring
En sak overskygget budsjettet høsten 2015: Flyktningekrisen. Det kom rundt en million migranter og flyktninger til Europa dette året. Mange fra Afghanistan, Irak og Eritrea kom sjøveien over Middelhavet i overfylte båter. Over 30 000 kom til Norge, klar rekord hva gjelder slike ankomster, brorparten kom høsten 2015. Oppmerksomheten i opinionen dreiet fra dugnad og fokus på at vi må hjelpe mennesker i nød om sommeren, til håndtering, antall og kostnader utover høsten og vinteren. Det ble økende etterspørsel etter restriktive løsninger, og Frp gjorde et opinionshopp på ca. fem prosentpoeng. Den restriktive håndteringen av flyktningekrisen 2015/16 ga et trendskifte i opinionen som i sin tur skapte grunnlag for at de fire borgerlige partiene kunne gjenskape sitt flertall i 2017.    

Det drøyde til desember 2016 før de fire borgerlige partiene kom fram til enighet om budsjettet 2017. Særlig Venstre var svært misfornøyd med miljøprofilen, der «det grønne skatteskiftet» var et kjernepunkt som medførte brudd i forhandlingene en stund. Ellers var kanskje økningen av forsvarsbudsjettet ett av de mest framtredende trekkene. Oppslutningen om regjeringspartiene dalte noe, men ikke så mye som i 2014. Budsjetthøsten ble likevel den tredje med fallende oppslutning om regjeringen i deres første stortingsperiode.  

 

Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 28/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg alle funn fra min gjennomgang av Solberg-regjeringens budsjetthistorikk 2013-20.