mandag 5. desember 2011

Partier i sosiale medier: Sosialistisk Venstreparti

SV noterte 4,1 prosent ved kommunevalget i høst og gjorde med det sitt svakeste lokalvalg siden 1971. Velgerne har flyktet i hopetall siden partiet valgte å delta i en rødgrønn allianse og gå i regjering med Ap og Sp. Flere internt i partiet uttrykker nå misnøye med partiets regjeringsdeltakelse, og Kristin Halvorsen har bedt partiet velge ny leder i en tid der partiet står på randen av sperregrensen.

SV er et parti som man tror vil kunne ha bra dreis på bruken av sosiale medier bl.a fordi det har mange unge i sin midte. Betegnende nok står ledervalget mellom to personer i 30-årene. Slår disse forventningene til? Ifølge Nettavisen, og journalist Pål Nisja Wilhelmsens gjennomgang i sommer, så er svaret ja. Han skriver at SV er "gode på alle områder og svært profesjonelle" og gir partiet terningkast 6. La meg gå denne konklusjonen nærmere etter i sømmene på Twitter, Facebook og partiets nettside.


Manglende dialog på Twitter
 

SVAbout @SVparti

 
SV opprettet sin partikonto @SVparti 7. januar 2009. Venstre og Ap var foran dem i løypa. På disse snart tre årene har det kommet 1503 tweets fra SVs partikontor. Det er en frekvens på rundt 500 i året, eller 1-2 hver dag. Det er et stykke bak Ap og Venstre, men mer enn de øvrige partiene. 2522 stykker har i skrivende stund valgt å følge SV på Twitter. Også her er man bak Venstre og Ap, men foran resten.

Skuer vi bak disse kvantitative tallene, og ser på innholdet i kvitringen, så er det to ting som er slående. For det første er SV flinke til å variere mellom ulike typer informasjon som arrangementer, hendelser,  partistandpunkt, bilder og utspill fra både stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer. Dette gjør at hypingen av egen nettside ikke blir så voldsom sammenlignet med andre partier på Twitter. Partiet forkorter lenker, bruker hashtags og benevner andre, i all hovedsak SV-folk, med deres brukernavn på en måte som er god. Men kan man ikke av og til også nevne andre? Selv om de skulle tilhøre andre partier eller være partiuavhengige. Et parti har ikke noe å tape på å være litt rausere på Twitter, tvert i mot.



For det andre er det påfallende få samtaler som @SVparti deltar i. Jeg måtte scrolle meg gjennom 127 tweets før jeg, i starten av september, fant siste gang en melding fra partiet var en respons på en annen kvitrer. Dette sier noe om at ei heller SV er særlig interessert i å prate med oss andre (minst) kvarte million twitterbrukere.



Det står på ressurser og ikke på vilje, var essensen i Senterpartiets avtroppende kommunikasjonssjef Torvild Sveen sine twitterkommentarer til min analyse av partiet. En analyse som bl.a. konkluderte med lite samtalepreget kommunikasjon i sosiale medier fra partiets side.

Det samme kan sikkert også SV si. Og ressurser er viktig. De partiene som har ressurser til å ansette en eller flere på heltid/deltid med hovedansvar for sosiale medier, bør ha en fordel. Samtidig handler det ikke bare om ressurser, men også om vilje, evne og kunnskap. Mye kan bedres med relativt få, men viktige grep. Både SV, KrF og Sp kan jo ta en titt på hva @venstre gjør på Twitter. Det partiet har ikke mer ressurser, tvert i mot, men har like fullt en twitterkonto som fungerer klart bedre.

Av de fire små partiene, så vurderer jeg altså Venstres konto som den klart beste. Deretter holder jeg SV foran KrF. Mens Sp må ta til takke med sisteplassen.


Lysbakken favoriseres på Facebook
Det første som møter meg når jeg tar turen innom SVs Facebookside, er dette:


Melde meg på SVs nyhetsbrev?? Den framskutte informeringen om nyhetsbrevet signaliserer at dette brevet er det mest spennende partiet har å by Facebook-folket på. Det er et svært snålt signal, og meget merkelig valg av fronting. For hovedgrunnen til at jeg, og trolig de fleste med meg, går inn på partiets Facebookside er slett ikke at vi ønsker å fylle inn vår mailadresse for å få tilsendt et brev en gang i uken. Derimot vil jeg se hva partiet legger ut av informasjon om sin virksomhet, og jeg vil se hva folk som er innom siden er opptatt av. For å finne ut det, så må jeg klikke meg videre og inn på Veggen.

Hos de andre tre partiene som jeg har sjekket ut til nå, så har det vært en valgmulighet om man vil se informasjon som er lagt ut av partiet eller av de brukerne som er innom. Men hos SV finner jeg ingen slik "knapp" (eller er jeg blind?). Det betyr i så fall at all informasjon som legges ut på partiets vegg, utelukkende er initiert av SVs administratorer. Dermed kan vi ikke initiere noe som helst selv, kun klikke på "Like" eller kommentere de oppdateringene som partiet legger ut. Jeg har for eksempel lyst til å legge ut denne analysen på SVs vegg, og dermed kanskje bidra til en debatt om hvordan partiet bruker sosiale medier - men det kan jeg ikke se at jeg har mulighet for å gjøre. Kanskje har partiet vært utsatt for "spamming", eller kanskje det ligger andre vurderinger bak dette, men det gjør informasjonsflyten veldig ensidig.

SVs Facebook-side blir hyppig oppdatert. I likhet med de andre partiene som er sjekket ut til nå, så er også SVs informasjon dominert av hva ulike framtredende representanter av partiet kommer med av utspill. SV deltar noen ganger i kommentarfeltene. Det er bra, men deltakelsen er likevel relativt beskjeden, med stort sett meget korte svar, de få gangene man svarer. Og hvorfor deltar nesten aldri partiets representanter, som informasjonen ofte er knyttet til, selv i kommentarfeltene? Et hederlig unntak her er Karin Andersen.

SV varierer bruken av virkemidler. Statusoppdateringer på Veggen er hovedaktiviteten, men også bilder, videoer og spørsmål blir tatt i bruk. Partiet fyller således sin side med mye innhold som mange av de 6058 "Likerne" og andre som er innom, trolig vil finne relevant. Når partiet nå står midt i en kamp om ledervervet, så slår det meg imidlertid at fordelingen av informasjon med hhv. Audun Lysbakken og Heikki Holmås som frontfigurer, er svært skjev. Jeg foretok en opptelling den siste måneden, og Lysbakken har hele 22 oppslag på Veggen, mens utfordrer Holmås kun har to. I tillegg har de et par felles oppslag ifm. lederkampen. Trolig er det naturlig at Lysbakken har flest oppslag siden han er nestleder, statsråd og blogger oftere. Men 22-2 - er ikke det å favorisere veldig? Dette er en undring som også har slått en av sidens brukere (se under) og som han stiller et betimelig spørsmål om - uten å få svar..  

         

God nettside med mangler
SV har en bra nettside. De har den beste nyhetsstrømmen av de partiene jeg har sjekket ut foreløpig med bl.a. signerte artikler, bra frekvens og fine muligheter for saksfordypning i andre lenker for de av leserne som ønsker det. Nyhetsartikler på en partiside kan aldri bli kritiske ala avisartikler. Men likevel tror jeg det ville løst opp litt i den rene propagandaen som slike nyheter generelt framstår som, hvis  "journalistene" av og til stiller noen spørsmål til politikerne. Jeg synes også at kun en hovedsak på forsiden er i snaueste laget. I arkivet ligger sakene datomessig litt hulter til bulter. Og hvorfor er det ingen kommentarfunksjon til artiklene?


Særlig to ting fanger min interesse på forsiden. Det første er en boble der det står "snakk med oss" oppe i høyre hjørne. Så bra, tenker jeg. Partiet har altså forstått at det bør tilrettelegges for innspill på nettsiden. Klikker man seg inn der, så kommer overskriftene "SV-bloggen, Bli nettaktivist og Snakk med oss" opp. SV-bloggen er en side med lenker til 20 blogger. Ni av partiets elleve stortingsrepresentanter blogger og to av partiets fire statsråder. Hallgeir Langelands er, av en eller annen grunn, den eneste av stortingsbloggerne som ikke inngår i "SV-bloggen". Jeg går ikke inn i kvaliteten i innholdet på disse, men registrerer her, som for de øvrige partier, at både frekvens og engasjement er ujevnt besatt. "Bli nettaktivist" er en slags oppskrift på hvordan de ivrigste SV-folkene kan bruke sosiale medier til å skape en positiv stemning rundt partiet. Disse rådene sier en del om hvordan man tenker, så jeg limer dem inn under.


Flere slett ikke ueffne råd i moderne valgkamp her. Men igjen slår det meg; blir hypen av seg selv, partiet og "vi er best" for stor? Blir denne "få så mange som mulig til å digge oss og elske oss ved å formidle hvor gode vi er"-holdningen i overkant? Jeg tror det. Et generelt trekk, som slett ikke bare gjelder SV, er mangelen på raushet og ydmykhet overfor andre. I stedet for "Legg ut gode sitater fra SV-politikere", så kunne det stå: "Legg ut gode sitater fra SV-politikere, andre meningsfeller og av og til politiske motstandere".

Når jeg klikker videre på "Snakk med oss", så spretter dette opp:



Dette har jeg sans for! Bobler som viser lenker til de plattformene som de ulike sosiale medie-plattformene som SV-representantene på ulike nivåer kan nås på. Men bør snakkeboblene kun gå i retning politikernes munn? Noe av hovedpoenget her, også visuelt, er vel å formidle at vi andre skal kunne snakke til og med politikerne? Ikke bare at politikerne skal snakke.

Øverst på siden heter det at "Vi i SV er tilgjengelig for alle. Dessverre rekker vi aldri å banke på dører og være til stede overalt, men vi håper dere bruker muligheten til å komme i kontakt med oss her. Dere kan følge med på bloggene våre, Facebook eller på Twitter, eller sende en e-post til politikerne våre". Men jeg finner ikke e-post-adressene der.. SV bør ikke glemme at halve Norge tross alt ikke er på Facebook. Og for mange er mail fremdeles en viktig kommunikasjonsmåte.
     
Det andre jeg legger særlig merke til er "knappen" Delta. Går man inn der, så dukker bl.a. denne roperten opp. Den skal illustrere at vi kan gi partiet beskjed om våre synspunkt på saker. Fint, tenker jeg igjen - nok et eksempel på at SV har skjønt dette med å invitere folk inn. Går man videre inn, så er det listet opp fire saker der SV ønsker folks synspunkter. Og mange har ytret seg, kommentarene ligger synlige under sakene (de som ikke vil at det skal være synlig, kan sende mail). Bra tiltak. Det er bare en hake her; sakene er jo ikke oppdatert på 2-3 år! Det blir ikke helt det samme å spille inn gode forslag til statsbudsjettet for 2010.. Fristen gikk visst også ut 21. februar 2008.. Dette er altså eksempel på en side der noen lyse hoder har tenkt noe smart, men der gjennomføringen ikke står i stil med den gode ideen. På tide å fjerne denne siden, eller blåse nytt liv i den, SV!

Ujevne SV
Et par konkluderende sluttpoenger til slutt. Og her, Nettavisen, vil det slett ikke stå at "SV er gode på alle områder". For ut i fra de kriterier som er trukket opp, og de vurderinger som jeg her har gjort knyttet opp mot disse, så er det god grunn til å holde fram at SV tvert i mot er svært ujevne i sosiale medier.

SVs nettside har elementer i seg som flere andre partier har mye å lære av. Nyhetsstrømmen er god, og tanken om tilretteleggingen for innspill er ellers åpenbart grunnleggende. Bra! Men utførelsen på dette siste punktet står ikke helt i stil med den gode intensjonen. På Twitter virker det derimot som partiet helt har glemt at det å prate med folk er noe av det mest elementære i medier som det tross alt er en grunn for at vi kaller sosiale. Facebooksiden er meget god på informasjon, svakere på dialog.

Totalt sett rangerer jeg SV bak Venstre, men foran KrF og Sp i sosiale medier.  

6 kommentarer:

  1. Bunnsolid analyse Svein Tore, har fortalt studentene mine her på BI at denne analysen - og alle de andre - må leses fra A til Å. Her er det mye å lære for fremdidens kommunikatører. Tillater meg også å lenke til min analyse av Lysbakken og Holmås, kan jo hende noen av "dine" kan være interessert også i den (-:

    http://ceciliestaude.no/2011/12/partiledere-i-sosiale-medier-audun-lysbakken-og-heikki-holmas-sv/

    SvarSlett
  2. Du verden, det var en flott anbefaling å få! Håper at studentene dine kan plukke opp et og annet her. Jeg lærer en hel del selv også underveis i disse analysene, når sant skal sies.

    SvarSlett
  3. Skal prøve å ikkje vere SVar i denne kommentaren :-)

    Eg blir litt forundra over at du er negativ til at SV tar mot besøkande på fjesboka si med å spørre etter e-postadressa. Alle erfaring frå USA - der dei framleis ligg framfor oss på ein del ting - er at trass i twitter, facebook, tumblr etc etc så er e-post framleis den kommunikasjonsforma som når breiast og i størst grad mobiliserer veljarar (det veit vi vel berre indirekte gjennom at vi veit at e-post utløyser fleire gåver enn anna elektronisk kommunikasjon i USA -skulle sjølvsagt hatt ein referanse her).

    Så aksepterer eg argumentet om at det kanskje ikkje er å ta facebook sin eigenart på alvor, men det er vel ikkje målet med propaganda og kommunikasjon?

    SvarSlett
  4. Jeg stusser også over at e-mailadressen etterspørres på Facebook - med det mål å sende ut nyhetsbrev. Facebook skal være en plattform for samtale og diskusjon mellom parti og velgere (og velgere imellom) ikke en arena for promotering av upersonlig enveiskommunikasjon. I så måte mener jeg spørsmål om leseren ønsker nyhetsbrev heller bør ligge på hjemmesiden (noe den også gjør).

    Jeg meldte meg forøvrig nettopp nå på tjenesten, via Facebook. Var nysgjerrig på responsen. Her synes jeg SV gjør en blunder i forhold til brukeropplevelse. SV gir meg ingen personlig bekreftelse på at jeg er påmeldt nyhetsbrevet på nettstedet (bare at epost-adressen min er lagt til i listen inne på Facebook) En slik tilbakemelding inspirerer ikke til videre engasjement. Hvorfor ikke bruke anledningen til å mobilisere velgerne på en eller annen måte...

    Når det er sagt, er enig med deg Pål, et av de mest effektive virkemidlene i Obamakampanjen var nettopp bruken av e-post. Men her hjemme, i den norske valgkampen later det til å være bare noen få av partiene som har benyttet seg av det (AP og H ..?) Men det vi ofte ser er e-poster overlesset med ren promo-informasjon (som vi også får andre steder)ofte også helt upersonlige. En slik strategi tror jeg ikke noe på, lurere er å fokusere på svært få saker, kanskje også lenke til videosnutter og eksklusive saker på hjemmesiden. Jeg har også tro på personaliserte avsendere og mer engasjerende innhold i selve e-posten. God dag!

    SvarSlett
  5. Mail er fortsatt en viktig kommunikasjonsform! Og det er ikke muligheten for å melde seg på et nyhetsbrev jeg reagerer på. Men primært plasseringen av denne. Når man går inn på et partis Facebook-side, så synes jeg det blir skivebom å bli presentert for et nyhetsbrev som hovedsak og desidert største blikkfang. Hvorfor kommer man ikke inn på SVs vegg med en gang? Så kan heller nyhetsbrev være noe som kan klikke seg inn på etterpå (Selv om jo det greieste, når man er inne på Fb, er å sende en melding der og ikke logge seg inn på mailen først).

    Som jeg er inne på ifm. gjennomgangen av nettsiden, og apropos mail, så er det forøvrig snodig at ikke representantenes mailadresser finnes under "Snakk med oss".

    SvarSlett
  6. Samd i at det er litt snodig, og noko vi må gjere noko med.

    Eg er og samd i at nyheitsbreva frå SV kan gjerast betre og meir kommunikative. Det oppfattar eg er sjølve hovudvurderingsgrunnlaget i heile denne analyseserien dokker har. Der har nok alle politiske parti mykje å gå på enno. Samstundes er eg forundra over kor lite vekt både partia og kommunikasjonsanalysar legg på e-post.

    SvarSlett