På selveste juleborddagen til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) var Cecilie Staude og jeg invitert for å snakke en times tid om sosiale medier og bruken av disse. Vi lot oss ikke be to ganger, og har brukt store deler av denne uken på å sy sammen et opplegg som vi mente ville være relevant for alle som jobber der. Ombudet hadde flyttet til nye og fine lokaler siden sist jeg var der, og man har byttet frontfigur - og sikkert en del andre mennesker, men jeg kjente også igjen noen fjes.
For første gang opplevde jeg å bli døvetolket under et foredrag. Og jeg kan ikke bli annet enn imponert over tolker som klarer å høre etter hva vi sier og samtidig formidle alt via tegn. Joda, jeg vet at dette er jobben deres. Men likevel!
Tanken bak et slik samarbeid som jeg har inngått med Staude, er å trekke veksler på hverandres kompetanse, lære av hverandre og gjøre produktet bedre for tilhørerne enn hva vi klarer hver for oss. Det er arbeidskrevende fordi det fordres at man enes sånn noenlunde om hva man skal si, og det er avgjørende at begge føler et "eierskap" som er såpass sterkt, at man kan stå inne for alt som blir formidlet.
Vi valgte å dele vår presentasjon inn i to bolker; først en generell del og deretter en mer skreddersydd del. Energiske Cecilie pratet nok hakket mer enn meg på den generelle biten, mens jeg muligens tok mitt monn igjen på den andre delen. I del 1 hadde vi tre hovedpoeng. For det første å vise at sosiale medier har blitt viktigere kanaler for flere og flere mennesker de senere årene både hva gjelder nettverksbygging, kunnskapsinnhenting, underholdning og hjelp. Dernest pekte vi på at informasjonsinnhenting og deltakelse er to av de aller fremste funksjonene som sosiale medier har.
I tillegg trakk vi opp fire kriterier som vi mener er grunnleggende for å få det bra til i slike medier:
1) Dialog - evne å ha gode samtaler med de som er vennene, følgerne eller leserne dine.
2) Unik - få fram noe av det som er spesielt med personen eller bedriften/organisasjonen.
3) Verdi - at tilstedeværelsen oppleves som verdifull både av deg selv og av de som følger deg fordi man gjensidig tilfører hverandre noe.
4) Forankring - at det i hele organisasjonen vokser fram en erkjennelse av at det er en god ide å være til stede i sosiale medier.
Jeg trakk fram Venstres twitterbruk som et godt eksempel på dialog. Og etter gode innspill fra Ingeborg Volan og Bente Kalsnes i Facebook-gruppen Sosiale medier i offentlig sektor (Takk!), så pekte jeg på Språkrådets Svadagenerator som utmerket eksempel på hvordan man kan få fram noe av det unike ved organet og deres arbeid (språket/klart språk) på en god og også humoristisk måte.
Cecilie valgte å løfte fram Kongsvinger kommune sin nettside som et godt eksempel på verdiskapning, og holdt deretter fram at arbeidsplasser der man stenger for bruk av sosiale medier er eksempler der forankringen mangler og der gammeldagse holdninger råder.
Hvordan kan ombudet bruke sosiale medier til å videreutvikle det arbeidet som man i dag bedriver? Det var et hovedspørsmål som jeg mente var viktig å besvare i del 2. For å skaffe meg en oversikt over hvor "Ombudslandet ligger" i dag ligger, så fant jeg en omdømmeundersøkelse fra i fjor der LDO kom ut omtrent i midt på treet av de offentlige virksomhetene.
Det foreligger også en fersk evaluering/NOU (Skjeie-utvalget) av ombudets virksomhet der det bl.a. framholdes noen forbedringsområder. Her pekes det på noen skjevheter (som stor overvekt av henvendelser fra folk fra Oslo/Østlandet med høy utdanning og i ledende stillinger), som i sum tyder på at LDO bør gjøre sitt tilbud mer kjent i bredere lag av befolkningen. Kan sosiale medier bidra til dette? Ja, mener vi. Ikke minst er Facebook en type kanal hvor store deler av befolkningen er tilstede på og derfor viktig at også LDO er, slik at man i større grad kan gjøre sitt tilbud og sin kompetanse kjent.
LDO har tre hovedroller:
Pådriver - for likestilling (hva nå enn det er..) og mot diskriminering i samfunnet.
Håndhever - påse at lover og regler på disse områdene følges.
Rådgiver - sørge for et lavterskeltilbud til mennesker som kanskje ikke orker ta rundene i rettssystemet.
Når nå LDO skal meisle ut en strategi for hvordan man skal opptre bl.a. i sosiale medier, så er mitt innspill at man søker etter å utvikle disse rollene (bli en bedre pådriver, håndhever og rådgiver) og at man søker å møte de utfordringene som Skjeie-utvalget peker på. Hvis man i tillegg kan enes om noen mål med sin tilstedeværelse i sosiale medier og kanskje bygge på fire av de rådene/kriteriene som vi nevnte, så er noe av grunnlaget lagt for å ta i bruk de fantastiske hjelpemidlene som slike medier kan være på sitt beste, på en god måte.
Vi har denne uken også foretatt en liten evaluering av hvordan LDO opptrer i sosiale medier i dag. Primært for å skaffe oss en oversikt over hvor deres potensiale ligger. To ting slår oss: Ombudet er gode til dele informasjon og veldig bra på å besvare henvendelser på Facebook, men generelt svakere på å skape engasjement og invitere og delta i samtaler. En av våre oppfordringer var derfor at man søker mer deltakelse på de ulike arenaene.
En oppfordring som det synes som om LDO tok på strak arm.
I alle fall var det inspirerende å se at de på Twitter, bare få timer etter at vi hadde forlatt lokalene, deltok i dialoger med opptil flere folk i en grad som jeg aldri tidligere har sett fra den kanten. Dialoger som også var til inspirasjon for andre.
Bør ombudet blogge? Det er et godt spørsmål. Pr i dag gjør LDO ikke det. Vi mener at de i alle fall bør vurdere det. Gitt de mulighetene som dette kan gi hva gjelder å kunne utdype synspunkter, informere, lære og delta på andre bloggarenaer. Når det gjelder deltakelse, pekte vi på at å vise seg fram og kommunisere på et mangfold av arenaer med folk med ulike ståsteder, kan være en god ide. Enten det nå er blant SV-folkene som står bak gode Maddam, eller Norges beste tidsskrift på nett; høyreorienterte Minerva, eller andre. Da kan man både lære mer selv og nå mennesker som man kanskje ellers ikke kommuniserer med.
Hverken Cecilie Staude eller jeg er euforister hva gjelder sosiale medier. Slike medier er slett ikke bare gull, grønne skoger og full jubalong. For det er åpenbare fallgruber, gråsoner og utfordringer knyttet ved tilstedeværelse. Elementer som det er viktig at det tenkes igjennom før man gir seg i kast på de forskjellige arenaene. Dessverre fikk jeg ikke tid til å gå igjennom alle de seks punktene jeg hadde plukket fram, men jeg kan nevne dem kort nå her i stedet:
1) Offentlig vs privat: Grensene mellom å være en offentlig person og en privatperson glir over i hverandre, og det er vanskelig å trekke skarpe skiller.
2) Hurtighet: Deler man noe man angrer på, så kan dette være spredd for alle vinger på kort tid og bidra til å ødelegge både egne muligheter og skade både eget og arbeidsgivers omdømme.
3) Muntlig vs skriftlig: Skriftspråket har en innbakt muntlighet i seg som både kan være givende og krevende på en gang. Hvor langt bør et ombud gå i muntliggjøringen?
4) Redaktøransvar: Et ansvar som alle med Fb-profiler og blogger har fått. Tar vi det?
5) Personvern: Folk som f.eks henvender seg til et Diskrimineringsombud kan komme med opplysninger som bryter med personvernet. Hvor går grensene?
6) Saksbehandling: Kan LDO bedrive saksbehandling på nett? Har man noen policy?
Vi rundet av med å summere opp i fire hovedpunkter: Sosiale medier har blitt viktigere og kommer trolig til å bli enda viktigere i tiden som kommer. Det betyr at det å erverve seg sosial kunnskap er noe som også blir viktigere for stadig flere mennesker i ulike sektorer. Vi tror at dialog, unik, verdi og forankring er elementer som ligger i bunn for god bruk av sosiale medier. Vår vurdering er at LDO har bra kompetanse på sosiale medier i sin organisasjon, men at det også er mye mer å hente.
Og hvem vet - kanskje kan noen av våre innspill bidra til at LDO forløser mer av sitt potensial?
De som er interessert, kan nedenfor kikke litt på de slidene vi brukte som underlagsmateriell til vår seanse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar