Flere forhåndsstemmer

                  

Sp er skarpe blant valgdagsvelgerne. MDG, SV og R gjør det bedre blant forhåndsstemmerne.  


I går startet forhåndsstemmegivningen for nordmenn i utlandet, samt for velgere innenlands som ikke kan stemme i den vanlige forhåndsperioden. Den ordinære forhåndsstemmegivningen starter 10.august og varer til og med 10. september. Ordningen har røtter helt tilbake til 1892. Intensjonen med ordningen er at de som ikke kan, eller ikke ønsker, å stemme på selve valgdagen, skal ha en mulighet for å avgi sin stemme i forkant.

     Tegning. Egil Nyhus
  

Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Øker seks prosentpoeng ved hvert valg
Det har med tiden blitt enklere å stemme på forhånd. Og det har vært et økende ønske fra velgerne om å avlegge stemmen på forhånd. Derfor har andelen forhåndsstemmer vært klart stigende ved de senere valgene. Andelen har økt med seks prosentpoeng ved hvert eneste valg f.o.m 2005, slik grafen under viser. I 2017 stemte 36 prosent av velgerne på forhånd.  

40-50 prosent i år?
Denne klare utviklingen kan indikere at andelen forhåndsstemmer vil øke ytterligere i år og havne over 40 prosent for første gang. Med tanke på pandemi-situasjon der mange kan være skeptiske til å oppsøke et folkerikt stemmelokale valgdagen, så er en hypotese at forhåndsstemmegivningen vil bli enda større i år – kanskje helt opp mot 50 prosent. På den annen side vil mange være fullvaksinerte når vi kommer til valgdagen, og mange higer etter felleskapsopplevelser som et valg kan sies være. Dessuten vil det måtte komme til et punkt der forhåndsandelen når et tak. Dette kan i sum trekke i motsatt retning. Likevel er det nok god grunn til å tro at det er mer sannsynlig at forhåndsstemmingen vil ligge høyere i år enn sist. 

Forhånd vs. valgdag
Er det noen forskjeller mellom partiene på hvordan de gjør det i forhåndsstemmegivningen sammenlignet med valgtingsstemmene? Spørsmålet er såpass interessant å finne svar på at jeg gikk igjennom de fire siste stortingsvalgene på jakt etter slike ulikheter. I tabellen på neste side har jeg samlet den infoen som jeg fant. Her ser du differansene i prosentpoeng mellom forhånd og valgting for de ulike partiene. Pluss-tegn indikerer at partiet har gjort det bedre på forhåndsstemmegivningen. Minustegn innebærer at partiet har gjort det best blant valgtingsstemmene.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
2005		+3,6	-2,0	-1,6		+0,7	-0,5	+1,1	-2,4	+0,5
2009	+0,2	+1,5	-1,0	-1,9		+0,6	+0,7	- 2,1	+1,3	+0,9
2013	+0,4	+0,3	-1,8	-2,3	+0,9	-0,6	-0,3	+2,5	+0,4	+0,4
2017	+0,9	+0,3	+0,5	-2,4	+1,3	-0,4	-0,4	+0,4	+0,2	+0,5

Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Sp er valgdagspartiet
En klar tendens er at Sp konsekvent gjør det klart best blant velgere som stemmer på selve valgdagen. Et annet trekk er at R, SV, MDG og Andre systematisk har oppnådd høyere andel forhåndsstemmer enn valgtingstemmer. For Ap, KrF, V, H og Frp har det svingt mer fra valg til valg. Men et hovedmønster blant dem er at de partiene som er i dytten i valgkampinnspurten, gjør det bedre blant valgtingsstemmene enn forhåndsstemmene. Og omvendt for partiene som har en fallende valgkampkurve. Ap og Frp leverte f. eks. en god innspurt i 2005 – det ga dem begge en sterkere andel av valgtingsstemmene. Mens det var motsatt for dem begge i 2017. Slik sett kan man si at forhåndsstemmene i noen grad bidrar til å redusere opinionssvingningene.

Små forskjeller
Et annet hovedmønster er at det generelt ikke er veldig store forskjeller mellom forhåndstemmernes og valgtingsvelgerne preferanser. Selv om de ovennevnte ulikhetene er interessante, så ser det i hovedsak ut til at forhåndsstemmegivningen gir en god pekepinn på hvordan valget vil gå. Og jo høyere andelen forhåndsstemmer er, jo bedre kan pekepinnen bli.

Tallknuserrus
Medier kan etter avtale med Valgdirektoratet, få tilgang til resultatene av forhåndsstemmene kl. 19.30 på valgkvelden, slik at de kan forberede sine sendinger og være klar til å formidle forhåndsresultatene når valglokalene stenger kl. 21. Men ingen får publisere noe før kl. 21, så den halvannen timen der forhåndsstemmene er klare, men ingen valgtingsstemmer, er et eldorado for tallknusere. Jeg har selv hatt det privilegium å få tilgang til dette materialet i kraft av å analysere for NRK Østlandssendingens seere ved de siste valgene. Og har følt på en herlig rus i dette tidsvinduet. Fordi kombinasjon av at den sitrende valgspenningen får sin utløsning litt på forhånd, å sitte med unikt materiale rett foran seg og kjølig skulle vurdere hva forhåndstallene i seg selv forteller oss og hva de evt. kan si om de valgtingstallene som kommer litt senere på kvelden, er ganske uslåelig i min verden.     

Skulle f. eks. Jan Bøhler ved årets valg oppleve at Oslo Sp kun får tre prosent av forhåndsstemmene, noe som isolert sett ikke vil holde til Stortingsplass, så vil min vurdering kunne være at det likevel kan holde for ham fordi det, på bakgrunn av valghistorikken, er grunn til å tro at Oslo Sp da kan få fire prosent eller mer av valgtingsstemmene.        

 Tjener R, SV, MDG og Andre på økt forhåndsstemmegivning?
Hvis vi antar at historien om at R, SV, MDG og Andre gjør det skarpere blant forhåndsstemmerne gjentar seg i år, og vi legger til hypotesen om at forhåndsstemmegivningen generelt vil øke, kan vi dermed slutte at disse partiene vil nyte fordeler av det? Både ja og nei. I utgangspunktet spiller det ingen rolle når velgeren avgir sin stemme for selve sluttresultatet. Så lenge partiet klarer å mobilisere sine velgere, så er det av underordnet betydning om velgeren stemmer før eller på selve valgdagen. Men jo høyere andelen forhåndsstemmer blir, jo viktigere blir det likevel å gjøre det bra her. I tillegg kommer det momentet at en stemme før valget er tryggere enn på selve valgdagen fordi noen kan falle fra, selv om dette ikke akkurat utgjør noen stor velgergruppe. 

Viderefører Sp sin tendens om markant færre forhåndsstemmer, så vil Ap, H og Frp ha muligheter for å hente tilbake en del velgere som de er antatt å miste til Sp ved dette valget helt til det siste. For blokkutfallet er de velgerne som står mellom H/Frp og Sp av særlig interesse. Her ligger det en kime av håp for de borgerlige som de nok vil klamre seg til hele veien inn.   
     
Sluttmobilisering mindre viktig?
En stadig økende andel forhåndsstemmer vil redusere betydningen av sluttmobiliseringen noe. Fordi det rett og slett er færre velgere å mobilisere. Samtidig bør vi huske at hovedtyngden av de som stemmer på forhånd, gjør det de to siste ukene før valget. Og ofte er det jo slik at de som stemmer på forhånd i større grad har en mer bestemt oppfatning av hvilket parti de vil stemme på, mens de mest usikre gjerne venter til siste slutt før de bestemmer seg. Så en god sluttmobilisering vil uansett fortsatt være viktig for sluttresultatet.

Valgkampen 2025 begynner snart
Økende andel forhåndsstemmer forsterker poenget om at det i dag ikke holder å drive valgkamp et par-tre uker før valget for partier og politikere som ønsker å oppnå velgernes tillit. For den tilliten er noe de må slåss for hver eneste dag. Valgdagen 13. september i år kulminerer egentlig (minst) fire års valgkamp.

14. september 2021 starter valgkampen inn mot Stortingsvalget 2025.



Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.