Høyre favoritt i 16 storkommuner. Ap i 13. Bygdeliste i 1. Og MDG på vippen i 8?

Jeg holder Høyre nå som favoritt til å få topposisjonen i 16 av de 30 største kommunene våre etter valget. Mens Ap har et tak på 13 av dem. Bygdelister i Porsgrunn og på Hamar kan komme til å spille en viktig rolle. Det kanskje aller mest interessante er imidlertid at MDG fort kan komme på vippen i sju-åtte storkommuner.  

Det er nå under tre måneder igjen til høstens kommunevalg. Og det kommer stadig mer informasjon om velgerpreferansene i mange av kommunene våre, mens andre kommuner fortsatt ikke er målt. Jeg gjorde en vurdering av situasjonen for en måned siden i de 20 største kommunene. Nå har jeg utvidet analysen til å omfatte de 30 største, og vurderingen er oppdatert med den siste opinionsutviklingen.

Oslo: Sentio/Klassekampens måling, tatt opp tidlig i juni, viste 32-27 rødgrønt (inkl MDG). Respons/Aftenposten fra forrige uke, ga 30-29 borgerlig. Den målingen indikerte klart Ap-fall og Høyre-vekst. Også NRKs nedbrutte nasjonale tall gir borgerlig ledelse; 30-29. Siste TV2-prognose, basert på nasjonale tall, var 31-28 borgerlig. Mine egne prognosetall, basert både på lokale og nasjonale målinger, samt siste valg, viser nå 30-29 rødgrønt. Min vurdering er at det nå er svært jevnt i hovedstaden. Høyre var neppe særlig lei seg for at Ap ønsker innføre eiendomsskatt, for her får de en god mobiliseringssak i valgkampen servert. Jeg heller fortsatt svakt til rødgrønn seier og maktskifte og Raymond Johansen som ny byrådsleder, men dette var klarere for et par måneder siden.

Harald Schjelderups samarbeidsevner avgjør?

Bergen: Infact/Bergensavisen hadde 35-32 rødgrønt (inkl MDG) på sin måling tatt opp 8. juni. Målingen var bekymringsfull for Høyres del, med lav lojalitet og høyt velgertap til Ap. Høyre og de borgerlige har nærmest gjort sitt ytterste for å servere valget til opposisjonen gjennom smått utrolig intern uro. Respons-målingen fra mai viste et klart høyere Høyre-nivå, men likevel 34-33 rødgrønt. Mine tall viser nå også 34-33 rødgrønt, mens TV2 hadde borgerlig flertall på sine prognosetall. Den aller ferskeste målingen av Respons/BT fra forrige uke gir hele 36-31 i rødgrønn favør, men det positive for Høyre er at Drevland-saken ikke ser ut til å ha rammet partiet ytterligere. Når det roer seg mer ned, så har Høyre et potensial til å øke. Med den infoen som pr nå foreligger, er det i mine øyne ca 50-50 om det blir rødgrønt flertall i Bergen, med MDG på vippen, eller borgerlig flertall, med KrF på vippen. Foreløpig uvisst hva både MDG og KrF evt. vil gjøre i en slik situasjon. Et syltynt tips på maktskifte og Harald Schjelderup (Ap) som ny byrådsleder, siden han trolig kan samarbeide med begge, mens dagens byrådsleder Martin Smith-Sivertsen trolig vil ha tyngre for å få til allianse med MDG.

Trondheim: I likhet med Oslo, har Ap falt markant også her på fersk Respons/Adressa-måling. Men det rødgrønne flertallet er ikke truet, det er fortsatt massive 43-24 i favør av dagens styrende rødgrønne blokk (inkl KrF). Så dette ligger åpenbart an til å bli fire år til med Rita Ottervik (Ap) som ordfører og kanskje Hilde Opoku (MDG) som varaordfører, MDG vokser sterkt i storbyene og er nå målt til hele ni prosent i Trondheim og åtte i Oslo.

Stavanger: Ikke noen ny info herfra. Siste lokalmåling fra mars viste 38-29 borgerlig. Og jeg har også klart klart borgerlig flertall på mine prognosetall, men alle fire partiene H+Frp+KrF+V må til. Noe usikkert hva Frp gjør her, men fire år til med Christine Sagen Helgø (H) er fremdeles det klart mest trolige.  

Bærum: Fersk Infact-måling herfra i helgen viste Høyre på litt lavere nivå enn Sentio-målingen fra februar. Uansett tar Lisbeth Hammer Krogh (H) og co dette greit i havn i Høyre-bastionen. Interessant at MDG måles til sju prosent også her.

Kristiansand: Respons-målingen fra mars for Fædrelandsvennen viste 32-21 borgerlig. Det borgerlige flertallet virker stabilt her, og Aps eneste mulighet ligger trolig i å lokke KrF over på sin side, f.eks med en ordførerpost, for å få til maktskifte. Høyres ordførerkandidat Harald Furre gjelder som klar favoritt til å overta partikollega Arvid Grundekjøn sitt ordførerkjede.

Fredrikstad: Infact-målingen fra april er fortsatt det siste lokale herfra. Den ga 48 % til Ap og 30-23 rødgrønt mandatflertall. Jeg har 29-24 på mine tall nå. Jon-Ivar Nygård (Ap) fortsatt klar favoritt til å ta dette hjem.

Sandnes: Mars-målingen av Respons for Aftenbladet viste 28-21 borgerlig. Men siden Ap+SV+Sp+Frp+PP har et noe uortodoks samarbeid her, så blir det misvisende å tenke tradisjonelle blokker. Samarbeidsalliansen har 28 mandater mandater inne på målingen, og komfortabelt flertall. I så fall kan Stanley Wirak (Ap) plusse på fire år til som ordfører. H+KrF+V sin mulighet ligger i å få Frp over, eller støtte seg på Sp+MDG. Det meste tyder pr nå på at Frp avgjør igjen i Sandnes.

Tromsø: 27-16 i rødgrønn favør på Infact/Nordlys-målingen medio juni. Høyre har ikke hentet seg inn etter etter tumultene og Høyre-nedturen i kjølvannet av at den populære ordføreren Jens Johan Hjort foretok en overraskende manøver og trakk seg etter nominasjonsstrid. Høyre måles dog konsekvent lavest av Infact av byråene for tiden, så nivået kan være noe bedre enn den målingen viste. Men alle piler peker pr i dag i retning maktskifte. Jarle Aarbakke (Ap) som ny ordfører og Kristin Røynmo (Ap) som ny byrådsleder i parlamentarisk styrte Tromsø, er brukbare tips - men vervene blir selvsagt gjenstand for forhandlinger etter valget.

Drammen: 31-18 borgerlig er siste lokalmåling fra mars herfra. Det borgerlige flertallet virker stabilt, og Tore Opdal Hansen er fortsatt klokkeklar favoritt til å plusse på med ytterligere fire år i ordførerstolen.

Asker: Det rene Høyre-flertallet borte på Infact-målingen sist helg. Men likevel 29-18 borgerlig. Jeg har Høyre noe høyere enn Infact, og enda større borgerlig ledelse. Virker opplagt at Lene Conradi (H) får fire år til.

Sarpsborg: 27-16 rødgrønt på Infact-målingen i april. Lite spenning om utfallet her. Dette tar Sindre Martinsen Evje (Ap) og co greit.


Skien: Venstre havnet på vippen etter forrige valg og valgte samarbeid med de rødgrønne   AP+SV+Sp i bytte mot varaordførerposten. Foreløpig ingen lokalmålinger i år, men jeg har fortsatt tynt rødgrønt flertall (uten MDG) på mine tall. Hedda Foss Five (Ap, bildet) og co kan dog gjøre lurt i å ha god dialog med MDG for marginen ned er ikke større enn at et en utvidelse av styringsgrunnlaget i den retningen kan bli en nødvendighet.

Skedsmo: Også her har Venstre varaordføreren og et samarbeid med de rødgrønne. Den første lokalmålingen er rett rundt hjørnet. Mens vi venter på den, viser mine prognosetall nå 24 av 47 mandater og dermed hårfint flertall for den styrende Ap+SV+Sp+V-blokken. Venstre kan bli tungen på vektskålen igjen, og velger nok atter en gang rødgrønt. Men også her kan MDG melde seg på i en mulig vippeposisjon. Ole Jakob Flæten (Ap) fortsatt favoritt til å få fire år til som ordfører.

Bodø: En borgerlig koalisjon av H+Frp+KrF+V, støttet av Sp, styrer Bodø. Denne konstellasjonen får 20 av 39 mandater på forrige ukes Infact-måling og dermed knapt flertall. MDG er også her oppe og lukter på en vippeposisjon. Helt åpent i Bodø, jeg har tidligere hellet svakt i retning maktskifte og Ida Maria Pinnerød (Ap) som ny ordfører - men har nå bikket svakt i favør av fire nye år for Ole Henrik Hjartøy (H).

Ålesund: Høyre styrer, støttet av Frp, Venstre og Tverrpolitisk liste. Ingen målinger herfra i år, jeg har fortsatt 25 (av 49) mandater til H+Frp+V på mine tall. Ap må klare å samle alle de andre, inkl KrF, til et alternativ hvis de skal ha reelt håp om maktskifte. Øystein Tvedt (H) er favoritt til å etterfølge Bjørn Tømmerdal som ordfører.

Sandefjord: Høyre manglet to mandater på rent flertall her sist. Bjørn Ole Gleditch (H) er ordfører, støttet av Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Byen er ikke målt siden forrige valg, mine tall viser nå 23 (av i alt 39) mandater til H+Frp+KrF og greit flertall. Dette bør Gleditch ta.  

Arendal: Bred borgerlig allianse, som også inkluderer Sp, styrer Arendal. Forrige måling er fra september i fjor. Mine tall viser relativt klart borgerlig overtak. Høyres nye ordførerkandidat, Geir Fredrik Sissner, har fremdeles et favorittstempel.

Larvik: Styringskonstellasjonen ligner Skien og Skedsmo, med Ap i front, Venstre med varaordføreren, og støtte av SV og Sp. Høyre underpresterte her sist pga mye indre uro. Lokalmålingen av Infact medio juni viser at Høyre har frisknet til i Larvik, noe som har medført at balansen er forrykket i borgerlig retning. Opposisjonspartiene H+Frp+KrF har 18 av 35 mandater inne og knapt flertall. Larvik Venstres frontfigur, Hallstein Bast, opplyser på min Facebook-side at Venstre kan samarbeide i begge retninger i år. Jeg har tidligere hatt Rune Høiseth (Ap) som knapp favoritt til å plusse på med fire år til, men basert på siste info heller jeg nå i viss favør av Bjarne Steen (H).

Karmøy: Høyre-styrt kommune, støttet av Frp og KrF. Ingen målinger her siden forrige valg, jeg har 28 av 45 mandater til H+Frp+KrF og komfortabelt flertall. Opposisjonens mulighet ligger trolig i å tilby KrF og Leif Mavlin Knutsen en ordførerpost, ala 2007-2011. Aase Simonsen (H) ligger fremdeles klart best an til å forsvare ordførervervet.

Tønsberg: Borgerlig kommune. Petter Berg (H) ordfører, med Frp og KrF som alliansepartnere. De tre partiene plukket 21 av 39 mandater ved 2011-valget. Lokalmålingen fra mars viste kun 17 mandater og flertallet borte. Men med Venstre, så var det knappe 20-19 til de borgerlige. Jeg har et noe klarere borgerlig overtak på mine tall; 22-17, men Berg kan måtte utvide grunnlaget i retning f.eks V for å beholde makten. Får et relativt klart tips av meg.   

Haugesund: Også her Høyre-ordfører, Petter Steen jr, støttet av Frp og KrF. Siste måling her fra februar i år viste 24 (av i alt 49) mandater til de tre styringspartiene og dermed flertallet borte. Jeg har dem noe høyere, 26, og tror de tre har en bra sjanse til å beholde flertallet. Steen har frasagt seg gjenvalg, noe som kan redusere sjansen deres noe, men den nye toppkandidaten Jarle Utne-Reitan gjelder likevel som favoritt.
  

Porsgrunn: Øystein Kåre Beyer (Ap) ordfører, med litt uortoks støtte av KrF, H og Frp. Han har nå frasagt seg gjenvalg, så Ap stiller med den tidligere statssekretæren Robin Kåss som toppkandidat. By- og Nærmiljøpartiet fikk 18 prosent av stemmene her sist og stiller på nytt, noe som gjør Porsgrunns politiske landskap mindre forutsigbart og vrient å predikere. Ingen målinger i år. Ap blir trolig klart største parti, og Kåss bør ha en bra sjanse til å føre Ap-tradisjonen videre i byen.    

Lørenskog: Både de røde (Ap+SV) og de borgerlige (H+Frp+KrF+V) fikk 23 mandater sist. Lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" kom på vippen med sitt ene mandat og valgte Ap-samarbeid, noe som ga ordfører Åge Tovan (Ap) makten i fire nye år. Han har frasagt seg gjenvalg, noe som kan være en fordel for Høyre og deres frontkandidat Turid Kristensen. Den første målingen siden valget er ventet denne uken. Mine prognosetall viser at begge blokkene må belage seg på samarbeid med MDG og/eller LIH for å skape flertall. Jeg holder Ragnhild Bergheim (Ap) som tynn favoritt om ordførervervet, men dette er åpent.

Ringsaker: Eneste lille spenningsmomentet her er om Ap får rent flertall eller ikke. På lokalmålingen i februar fikk Ap 58 prosent. Jeg har partiet litt lavere, men likevel rent flertall. Anita Ihle Steen har sittet åtte år som ordfører. Det blir minst fire til.

Willy Kvilten stiller ukumulert

Ullensaker:  Enorm Frp-oppslutning i flyplasskommunen de siste valgene med 41 prosent i 2007 og 36 prosent i 2011. Den populære Frp-ordføreren Harald Espelund (Frp) har frasagt seg gjenvalg, noe som isloert sett kan bety en nedgang på rundt ti prosentpoeng for Frp pga tapt ordførereffekt. Dette bør gi særlig Høyre og Ap mulighet for bedre valg. Høyre har glemt å kumulere sine fem toppkandidater her, noe som gir velgerne all makt mht. sammensetning av partiets nye kommunestyregruppe. Frp har basert sitt styre på samarbeid med Høyre, KrF og til dels Venstre. En lokalmåling viste tilnærmet dødt løp mellom blokkene. Jeg har nå 23 av 45 mandater til H+Frp+KrF+V. Går Venstre inn for et samarbeid andre veien, så kan det ligge en åpning for Aps nye frontkandidat Janka Holstad og maktskifte. Både MDG og den nye Bygdelisten kan også komme til å spille en rolle. Men jeg holder det pr i dag for mest sannsynlig at det borgerlige flertallet holder, og et svakt tips i retning Willy Kvilten (H) som ny ordfører, forutsatt at KrF og V støtter ham, og ikke Tom Staahle (Frp), i eventuelle ettervalgsforhandlinger.

Moss: Høyre doblet nesten sin oppslutning her sist og fikk 38 prosent. Tage Pettersen (H) er populær ordfører, støttet av Frp, KrF og V. Foreløpig ingen lokale tall å støtte oss på, men jeg har 21 (av 39) mandater inne til den borgerlige styringsblokken på mine tall og dermed flertall. Pettersen bør kunne få fire år til som ordfører.    

Halden: Høyre-styrt kommune med Thor Edquist som ordfører, støttet av KrF, V, Sp, PP og MDG. Men MDG ble fristilt i 2013. Denne konstellasjonen har ikke flertall på den ferske lokalmålingen her. Regnes Frp inn, så er det imidlertid borgerlig flertall. KrF+V+Sp+PP holder neppe som grunnlag for Edquist og co slik det ligger an nå. De må trolig gjenoppta samarbeidet med MDG eller orientere seg i retning Frp for å etablere flertall i kommende periode. Ap-topp Kirsti Myrli kan ikke avskrives, men jeg holder pr i dag en knapp på at Edquist får fire år til.   

Gjøvik: Tradisjonelt rødgrønt samarbeid her med Bjørn Iddberg (Ap) som ordfører, støttet av SV og Sp. Ingen målinger herfra i år, jeg har 25 (av 43) mandater inne for de rødgrønne og dermed solid flertall på mine prognosetall. Kan ikke tenke meg annet enn at ordføreren heter Iddberg også etter høstens valg.

Hamar: Morten Aspeli (Ap) ordfører på Hamar, støttet av SV, Sp, KrF og PP. Flertallet deres er borte på siste måling her. Hamar virker i øyeblikket dønn åpen, og By- og Bygdelistas oppslutning er ikke så lett å måle. Einar Busterud (bildet) har gjort comeback, og det kan gi BBL vind nok i seilene til at han tar tilbake ordførermakten han mistet i 2011. Et svakt tips fra meg på ham som ny ordfører.      

Borgerlig valgseier i Danmark?

Lars Løkke Rasmussen (V). Taper valget,
vinner regjeringsmakten?

Valgdag i Danmark i dag. De borgerlige har et lite overtak.

Nå er den korte, danske valgkampen slutt og tiden er inne for at velgerne skal få si sitt.

I starten av valgkampen gikk jeg igjennom partiene og stillingen på målingene. Har valgkampen beveget opinionen?

I tabellen nedenfor har jeg sammenlignet tre dager; en dag i starten av valgkampen, en omtrent på midten og en mot slutten.

Det første som slår meg når jeg studerer tallene, er hvor stabilt opinionsmønsteret er. Valgkampen har forløpt uten store hendelser av noe slag, og velgerne sier omtrent det samme til målebyråene nå som for et par uker siden.

To små tendenser
Det er dog antydning til to små tendenser; på venstresiden har Sosialdemokratene falt et drøyt prosentpoeng, omtrent det samme som det nye partiet Alternativet har steget. På høyresiden har Dansk Folkeparti falt nesten ett prosentpoeng, omtrent det samme som Liberal Allianse har steget. I sum er blokkstillingen dønn stabil på 50,5 - 49,5 i borgerlig favør.      

Når jeg regner om prosent til mandater får jeg 88 borgerlige og 87 rødgrønne. Da er de fire mandatene fra hhv Grønland og Færøyene holdt utenom. Dette er valgkretser som ikke måles, og derfor må vi basere forhåndsprediksjon herfra på antagelser. Det er dog ventet at utfallet på Grønland vil bli 2-0 til røde og 1-1 på Færøyene. I så fall blir det totalt sett 90-89 til de røde. Men 1-1 også på Grønland kan ikke utelukkes.    

Alternativet overmålt og Venstre undermålt?
Valget ser altså ut til å bli ekstremt jevnt, hva usikre velgere bestemmer seg for i dag, vil avgjøre. Jeg heller dog i mot at det ikke vil bli fullt så jevnt som det nå ser ut og tror det blir borgerlig valgseier, av to hovedårsaker: Venstre har trolig den største stemmereserven. I dag kan spørsmålet om regjeringsmakt bli avgjørende for at en del gjerdesittere, når det kommer til stykket, tross alt vender seg til det største opposisjonspartiet som beste garantist for å få et styringsdyktig alternativ til dagens sosialdemokratisk ledede regjering på beina. Husk også at Venstre ble kraftig undermålt ved forrige valg.

Jeg er dernest usikker på om Alternativet virkelig vil få 5 prosent av stemmene slik de i dag ligger an til. De har en del unge og usikre velgere blant sympatisørene sine, og det er ikke gitt at de faktisk vil gå å stemme på et nytt parti valgdagen. Oddsen på Venstre-leder Lars Løkke  Rasmussen er noe fallende hos bookmakerne og er nå nede i sjiktet 1,6-1,7 mot 2,2-2,3 for statsminster Helle Thorning Schmidt. Ofte gir bettingmarkedet en meget god pekepinn på resultatet.    

Tips: 91-88 borgerlig
Basert på situasjonen på målingene og antagelsen om en liten borgerlig bris på valgdagen, så ser mitt forhåndstips slik ut. Her har jeg også sammenlignet et eventuelt slikt valgutfall med valget i 2011.

I prosenter får jeg 52-48 til borgerlig blokk. Når jeg regner om til mandater, blir utfallet 91-88 i borgerlig favør. I så fall blir det maktskifte med Lars Løkke Rasmussen som ny statsminister.

Partimessig ser valget ut til å få fire vinnere: Alternativet, Dansk Folkeparti, Liberal Allianse og Enhetslisten. Og fire tapere: Sosialistisk Folkeparti, Radikale Venstre, Venstre og Konservative.

Godt valg, Danmark!

   

Tynt borgerlig flertall i Danmark

To uker før valget i Danmark er det tilnærmet dødt løp mellom blokkene.

Statsminister Helle Thorning-Schmidt (Soc) har skrevet ut nyvalg i Danmark. Valgdagen er 18. juni. Våre nordiske naboer i sør praktiserer en form for oppløsningsrett der statsministeren fritt kan skrive ut et slikt nyvalg, men valget må senest avholdes fire år etter siste valg.

Dette åpner for taktiske vurderinger fra statsminsterens side om hvilket tidspunkt som er gunstigst for å vinne gjenvalg. Siden den røde blokken vant et marginalt flertall ved forrige valg, og også regjeringsmakten, har opposisjonsblokken hatt et klart flertall inne på det aller meste av målinger i inneværende valgperiode. Men opinionsutviklingen denne våren har vært positiv sett med regjeringens øyne; de har knappet innpå det borgerlige forspranget. Derfor var det ikke overraskende at Thorning-Schmidt tok sjansen på nyvalg nå.

179 medlemmer skal velges inn i Folketinget, inklusive to fra Færøyene og to fra Grønland. 135 mandater fordeles etter forholdstallsprinisppet og modifisert St. Lague beregningsmetode, med 1,4 som første delingstall (slik vi har også her i landet) i ti valgkretser.

I tillegg har Danmark 40 utjevningsmandater. For å være med i kampen om utjevningsmandatene, må partiet oppnå minst to prosent av stemmene. Sperregrensen er altså lavere enn i Norge (fire prosent), noe som bedrer den proporsjonale sammenhengen mellom avgitte stemmer og mandater.

Danske velgere har i hovedsak ti partier å stemme på:

Socialdemokratene: De hadde, i likhet med søsterpartiene i Norge og Sverige, sin storhetstid på 50- og 60-tallet. Men dominerte aldri så mye som i nabolandene. Har ligget rundt 25 prosent de seneste årene. Dannet regjering etter valget i 2011, sammen med Sosialistisk Folkeparti og Radikale Venstre.

Venstre: Liberal-konservativt parti, med røttene i bondebevegelsen. Vært det klart største partiet på borgerlig side de siste 20 årene, og har gjennom store deler av 2000-tallet vært Danmarks største parti med 25-30 prosent oppslutning. Dominerende styringsparti i denne perioden, men sliter mer nå, og ligger for tiden rundt 20 prosent.

Dansk Folkeparti: Danmarks høyrepopulistiske parti, dannet i 1995, med utbrytere fra Fremskrittspartiet. DF har rendyrket sin innvandringsmotstand mer enn Frp her hjemme. Har stort sett ligget på mellom 10 og 15 prosent ved valgene, men har vært Danmarks største parti på flere enkeltmålinger både i fjor og i år. Ligger nå rundt 18 prosent.

Enhedslisten: Folketingets mest venstreorienterte parti. Har røttene i kommunisme, sosialisme og fagbevegelse. Ønsker friere innvandring og økt skatt, men har de senere årene også profilert seg som et grønt parti. Stort sett ligget mellom 2 og 3 prosent ved valg, men fikk et markant oppsving ved siste valg til nesten 7 prosent. Ligger i dag på 8-9 prosent på målingene.

Sosialistisk Folkeparti: SVs søsterparti. Høydepunkt på 80-tallet med 11-15 prosent oppslutning. Falt tilbake til 6-9 prosent deretter, men med et sporadisk hopp til 13 ved 2007-valget. Ligger nå på 6-tallet. Var med i regjeringen, men brøt ut i 2014 fordi de var uenige i salget av aksjene i energiselskapet DONG til amerikanske Goldman Sachs. Fungerer som et støtteparti til Soc+RV-regjeringen.

Radikale Venstre: Sosialliberalt parti og Venstres søsterparti. Men i motsetning til Venstre her hjemme, så valgte RV å inngå et regjeringssamarbeid med venstresiden etter forrige valg. Sitter forsatt i regjering. Lå stort sett i sjiktet 7-8 prosent på 50- og 60-tallet, fikk et markant løft mot slutten av 60- og utover 70-tallet og oppnådde 11-15%. Falt deretter tilbake og har stort sett ligget på 5-6 prosent de siste 30 årene, men så 9-tallet i 2005 og ved siste valg. Stort målesprik pt, måles til alt fra 4 til 7 prosent.

Det konservative Folkeparti: Partiet som tradisjonelt har stått Høyre nærmest. Har en lang partihistorie, oppslutningen lå jevnt i sjiktet 17-21 prosent fram til 70-tallet, da partiet stupte helt ned mot 5-tallet i 1975. Fikk et oppsving mot slutten av 70-, utover 80-, og starten av 90-tallet, for en stor del under ledelse av Poul Schluter. Falt tilbake til 8-10 prosent en periode, før de nådde et foreløpig bunnpunkt på 5 prosent ved siste valg.

Liberal Allianse: Ble dannet av utbrytere fra Radikale Venstre og Det konservative Folkepartiet i 2007. Fikk 3 prosent i 2007 og 5 prosent i 2011. Ønsker mindre skatt og byråkrati og mer personlig frihet. Måles til mellom 6 og 8 prosent nå.

Kristendemokratene: KrFs søsterparti har aldri maktet etablere seg som et betydningsfullt parti i det danske politiske landskapet. Ble stiftet i 1970 og har stort sett ligget på 2-valget i de fleste valg, med et toppunkt i 1975 da de fikk drøyt 5 prosent. Har havnet under sperregrensen ved de tre siste valgene og måles nå til under 1 prosent.

Alternativet: Flunkende nytt parti, stiftet i 2013. Har en grønn profil og ønsker både sosial, økonomisk og kulturell omstilling - basert på kollektiv samhandling. De fleste målinger viser at de ligger på 3-tallet.


Når jeg sammenholder snittet av målingene publisert 4. - 5. juni og sammenligner det med valgresultatet for fire år siden, så ser opinionsituasjonen og utviklingen slik ut:

Det ligger altså an til noen markante velgerbevegelser. Valget ser ut til å få to store seierherrer: Dansk Folkeparti og nystartede Alternativet. Mens også Enhetslisten, Liberal Alliance og Socialdemokratene vil være fornøyd med en framgang noe tilsvarende det de ligger an til nå. Valgets store tapere ser ut til å bli Radikale Venstre, Venstre og SF.

Går vi fra partiperspektivet og over i blokkperspektivet, så er det et visst grunnlag for å regne de fem partiene Enhetslisten, Sosialistisk Folkeparti, Socialdemokratene, Radikale Venstre og Alternativet inn i en rød(grønn) blokk. Disse har nå til sammen en oppslutning på 49,2 prosent, mens den borgerlige blokken av Liberal Allianse, Konservative, Krisendemokratene, Venstre og Dansk Folkeparti har 50,8 prosent på mine tall. Det er altså et knapt borgerlig flertall.

Et usikkerhetsmoment her er Radikale Venstre. Skulle de få et så elendig valgresultat som det ligger an til, så er det ikke gitt at de vil fortsette i regjering med Socialdemokratene. Legg merke til at også ex-regjeringspartner SF ser ut til å bli straffet kraftig for regjeringsdeltakelsen. I så fall føyer dette seg inn i et vanlig mønster som vi ser i en rekke land; regjeringspartier går som regel tilbake.

90-89 borgerlig
Både Alternativet og Konservative virker å ha såpass med margin ned til sperregrensen, at det synes rimelig sikkert at de vil klare den. Derimot virker Kristendemokratene sjanseløse på å komme seg opp på to prosent, ergo kan ikke den borgerlige blokken regne med at deres stemmer blir omsatt til mandater. I så måte har de røde en fordel av at blokken deres (trolig) vil bestå av fem Folketingspartier mot fire (trolige) for den borgerlige siden.

Jeg får 90-89 i borgerlig favør når jeg regner om partienes oppslutning til mandater. I så fall blir det maktskifte i Danmark. Jeg tror Socialdemokratene bør kunne mobilisere ytterligere i de siste to ukene, men jeg har en mistanke om at de andre partiene på rød i sum kan falle noe tilbake. Husk også at ved forrige valg ble Venstre klart undermålt. 

Et tynt tips på borgerlig seier er min vurdering akkurat nå.

 

Prognose i de 20 største kommunene: Ap - Høyre 10-10

Det ligger fortsatt an til en viss maktforskyvning i Aps retning ved høstens valg. Men Høyre har bedret sine muligheter til å holde stillingen i storkommunene.

For en drøy måned siden gikk jeg gjennom stillingen i våre 20 største kommuner, basert på tilgjengelig informasjon om målinger og samarbeidskonstellasjoner. Siden den gang har det kommet til noen flere nasjonale og lokale målinger, tiden er derfor inne for å se om dette endrer noe på det fundamentale bildet. Sitter du på faktainformasjon om nye potensielle samarbeidskonstellasjoner eller annet interessant i en eller flere av disse kommunene, så ikke nøl med å ta kontakt.

Oslo: TV2s siste prognose, basert på en nasjonal kommunemåling, viste 31 borgerlige mandater og 28 rødgrønne (medregnet MDG). Brytes NRKs siste nasjonale kommunemåling ned på Oslo-nivå, så er tallene 30-29 i borgerlig favør. Siste lokale måling, tatt opp 9.-15. april, viste derimot 33-26 i rødgrønn favør. Mine tall, som bygger både på siste valg, lokale og nasjonale målinger, viser nå 31-28 rødgrønt. Det har tetnet seg til i hovedstaden den siste måneden, min vurdering er fortsatt at maktskifte, gitt at MDG støtter venstresiden og Raymond Johansen (Ap), er litt mer sannsynlig enn fire nye borgerlige år. Men favorittstempelet er svakere nå, og de borgerlige har trolig fortsatt en litt større stemmereserve. Mobiliseringsevnen i sluttfasen blir helt avgjørende i hovedstaden.    

Bergen: Byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H) har de siste dagene jobbet på spreng for å få på plass en avtale med KrF for å sikre en samlet borgerlig front inn mot valget. Men KrF har sagt nei til dette, dermed er det et åpent spørsmål hva partiet vil gjøre hvis de kommer i en eventuell vippeposisjon. Siste lokalmåling viste 34-33 rødgrønt her (inkl MDG). Både TV2 og jeg har nå derimot borgerlig flertall på våre tall. Min vurdering er at det i øyeblikket lukter KrF på vippen i Bergen. I så fall vil ettervalgsforhandlingene bli høyinteressante. Men valgresultatet er åpent, og et utfall der enten de rødgrønne har flertall eller der H+Frp+V får flertall, er også tenkbare. Harald Schjeldrup står klar til å overta byrådsmakten hvis det borgerlige samarbeidet ryker eller den rødgrønne siden, inkl MDG, vinner flertall. Tynt tips til Smith-Sviertsen foreløpig fra min side    

Trondheim: Intet nytt å berette om herfra. Fortsatt massivt rødgrønt flertall og etter alle solemerker fire nye år med Rita Ottervik.

Stavanger: Byen rammes nå av økende ledighet, og ordfører Christine Sagen Helgø (H) kaller 28 andre ordførere i regionen inn til krisemøte 3. juni. som følge av at oljejobbene forsvinner. En eventuell forverring av situasjonen inn mot valget kan gi to tenkbare effekter: Enten at velgerne samler seg bak det store styringspartiet Høyre. Eller at de søker mot opposisjonspartier. Ofte gir kriser et styringstillegg, så sant de styrende ikke tillegges skylden for krisen. Siste lokalmåling viser 38-29 borgerlig. Fortsatt klart borgerlig flertall på mine prognosetall. Men H+KrF+V har ikke flertall alene. Det betyr at hvis Frp gjør alvor av "truslene" om å inngå samarbeid med Ap, så ligger det fremdeles en åpning for Cecilie Bjelland (Ap) til å få til et maktskifte. Men jeg holder Sagen Helgø fortsatt som favoritt.    

Bærum: Høyre har, i lys av den nasjonale framgangen, trolig styrket sine sjanser til å beholde sitt rene flertall her. Lisbeth Hammer Krogh (H) og co drar uansett dette lett i havn.

Kristiansand: Ingen nye lokalmålinger her. Det borgerlige flertallet virker stabilt. Ap må forsøke lokke KrF over for å få til maktskifte, men det skal nok mye til at det skjer. Høyres ordførerkandidat Harald Furre ligger godt an til å overta partikollega Arvid Grundekjøn sitt ordførerkjede.  

Fredrikstad: Ap har redusert sine sjanser til å få rent flertall, men lite eller ingen ting tyder på borgerlig maktovertakelse. Jon-Ivar Nygård (Ap) og co er fortsatt solide favoritter til å ta dette greit hjem.

Sandnes: "SopIHop-alliansen", som noen politiske motstandere omtaler Ap+SV+Sp+Frp+Pensjonistpartiet-samarbeidet som, har fortsatt flertallet inne på mine tall. Holder denne konstellasjonen sammen, så har Ap-ordfører Stanley Wirak gode muligheter for fire nye år. H+KrF+V virker å ha for langt opp til at rent flertall er mulig, men klarer de å få med seg Sp og evt. MDG, så ligger det en mulighet. Frp avgjør igjen i Sandnes, er imidlertid mitt tips pt.

Tromsø: Ingen nye lokalmålinger etter tumultene og Høyre-nedturen i kjølvannet av at den populære ordføreren Jens Johan Hjort foretok en overraskende manøver og trakk seg etter nominasjonsstrid. En viss normalisering av tallene ligger i kortene nå som ting lagt seg. Jeg har fortsatt rødgrønt flertall på mine tall, i så fall blir det maktskifte i Nordens Paris. Jarle Aarbakke (Ap) er den mest trolige nye ordføreren, med partikollega Kristin Røynmo som sannsynlig ny byrådsleder i parlamentarisk styrte Tromsø.

Drammen: Det borgerlige flertallet virker stabilt, og Høyre kan ikke avskrives mht. å kunne gjenskape sitt rene flertall her fra 2011. Tore Opdal Hansen soleklar favoritt til å plusse på med ytterligere fire år i ordførerstolen.

Asker: Høyre har økt sin sjanse til å forsvare sitt rene flertall. Lene Conradi (H) får fire år til.

Sarpsborg: Eneste spenningsmoment her er om Ap får rent flertall eller ikke. De ligger og vipper rundt 50% på mine tall. Uansett blir det fire år til med Sindre Martinsen Evje som ordfører.

Skien: Venstre havnet på vippen etter forrige valg og valgte samarbeid med de rødgrønne   AP+SV+Sp i bytte mot varaordførerposten. Denne koalisjonen har fortsatt et hårfint flertall (28 av i alt 55 mandater) inne på mine tall nå. Men her skal det ikke store forskyvninger til før de vil trenge i alle fall et annet parti til for å sikre flertallet, f .eks MDG. Fire år til med Hedda Foss Five (Ap) som ordfører er imidlertid mitt tips i dag.

Skedsmo: Også her har Venstre varaordføreren og et samarbeid med de rødgrønne. Vi venter fortsatt på den første lokalmålingen for denne flis- og fotballkommunen på Nedre Romerike. Men mine prognosteall viser nå 25 (av i alt 47) mandater og flertall inne for Ap+SV+Sp+V-blokken. Venstre ser ut til å bli tungen på vektskålen igjen, og velger vel atter en gang rødgrønt? Hvis ja, ligger det an til fire år til med Ole Jakob Flæten (Ap) som ordfører.

Bodø: En borgerlig koalisjon av H+Frp+KrF+V, også støttet av Sp, styrer Bodø. Jeg har nå MDG på vippen i Bodø med sitt ene mandat. Åpent, men et tynt tips på maktskifte og Ida Maria Pinnerød (Ap) som ny ordfører.

Ålesund: Høyre styrer, støttet av Frp, Venstre og Tverrpolitisk liste. Jeg har 25 (av 49) mandater til H+Frp+V nå. Ap må klare å samle alle de andre, inkl KrF, til et alternativ hvis de skal ha reelt håp om maktskifte. Øystein Tvedt (H) er favoritt til å etterfølge Bjørn Tømmerdal som ordfører.

Sandefjord: Høyre manglet to mandater på rent flertall her sist. Bjørn Ole Gleditch (H) er ordfører, støttet av Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Gleditch og Høyre tung favoritt til å beholde makten. Fortsatt ingen lokale målinger å støtte oss på. 

Arendal: Bred borgerlige allianse, som også inkluderer Sp, styrer Arendal. Siste lokalmåling viste markant H-fall og Ap- vekst, men fortsatt borgerlig flertall. Mine tall viser et klarere borgerlig overtak nå. Ap avhengig av at noen av sentrumspartiene vil bytte side for å få til maktskifte. Høyre nye ordførerkandidat, Geir Fredrik Sissner, får et greit favorittstempel.

Larvik: Høyre underpresterte her sist pga mye indre uro. Styringskonstellasjonen ligner Skien og Skedsmo, med Ap i front, Venstre med varaordføreren, støtte av SV og Sp. Larvik er dessverre  ikke målt på fire år, men jeg tror en normalsering med tanke på Høyre oppslutning ligger i kortene. Jeg har Venstre på vippen nok en gang på mine prognosetall. Så med mindre partiet vil bytte side, så ligger Rune Høiseth (Ap) best an til å plusse på med fire år til som ordfører i denne håndballkommunen.

Karmøy: Høyre-styrt kommune, støttet av Frp og KrF. Disse tre partiene fikk to av tre stemmer sist, og ligger an til komfortabelt flertall igjen. Opposisjonens mulighet ligger trolig i å tilby KrF og Leif Mavlin Knutsen en ordførerpost, ala 2007-2011. Med mindre det skjer, så ligger Aase Simonsen (H) best an til å forsvare ordførervervet. Ingen lokalmålinger her.


Ap-Høyre 10-10Når jeg summerer opp stillingen i våre 20 største kommuner, så kommer jeg fram til at Ap har et grep i ti av dem, mens Høyre har taket på de ti andre. Dette vil i så fall innebære en viss maktforskyvning i Aps retning sammenlignet med inneværende periode hvor 13 av kommunene er Høyre-styrt.  

Et annet interessant trekk er evnen til å inngå samarbeid på tvers av blokkene. Både i Skien, Skedsmo og Larvik har Ap klart å få til et samarbeid med Venstre. I Sandnes samarbeider Ap endog med Frp. Uten Aps gode evne til å inngå slike blokkoverskridende allianser lokalt, ville partiet nærmest vært ribbet for toppmakt i storkommunene i inneværende periode.

Vil dagens rikspolitiske situasjon, med tett samarbeid mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF, slå mer inn også i lokalpolitikken? Jeg tror ikke det. Tvert i mot så ligger det en mulighet for at et KrF+Ap-samarbeid i Bergen og Frp+Ap-samarbeid i Stavanger, kan sørge for at Ap får topposisjonen i samtlige fire storbyer. Dette gjenstår dog å se.

Høyres hovedoppgave inn mot valget blir trolig å forsøke komme så nært status quo som mulig. Ap har fortsatt muligheten til å ta over flere av storkommunene, men sjansen er noe redusert.

Evnen til å mobilisere i de kommende tre og en halv månedene blir avgjørende.

   

MDG, og antagelig Ap, ligger an til å vinne valget. Men er Høyres nivå 24 eller 30?

Miljøpartiet De Grønne ser ut til å bli den største valgvinneren ved høstens valg. Også Ap ligger fortsatt an til å gjøre det bra. Men det hefter stor usikkerhet rundt både Aps og Høyres nivå.

Essensen i høstens lokalvalg er de 428 kommunevalgene og 18 fylkestingsvalgene. Jeg skal komme grundig tilbake til dem her på bloggen min framover, men i dag skal oppmerksomheten rettes mot det nasjonale perspektivet.

Foreløpig er det fire byråer som utfører nasjonale kommunemålinger for sine fire respektive oppdragsgivere: Infact for VG, TNS Gallup for TV2, Norstat for NRK og Respons for Aftenposten.
Gallup og Norstat har utført slike målinger noenlunde jevnlig, Infact og Respons mer sporadisk. Jeg regner med at disse nasjonale lokalmålingene kommer tettere etterhvert som vi nærmer oss valgdagen. Normalt kommer de særlig tett i uka før St.Hans og de fire siste ukene før valget.

Nedenfor har jeg grafisk sammenstilt gjennomsnittet av de nasjonale kommunemålingene for våre to desidert største partier for tiden: Ap og Høyre. Som vi ser, viser Ap en fallende tendens. Høyre ser ut til å nærme seg Aps nivå.  

Men når jeg sammenligner disse tallene for det nasjonale nivået, med de mange lokale målingene som finnes - og regner om dem til antatt nasjonalt nivå, så får jeg dette ikke helt til å henge sammen. For lokalmålingene indikerer at Ap ligger klart høyere enn de ovennevnte nasjonale tallene viser; rundt 37-38 prosent. Og Høyre ligger lavere; rundt 24-25 prosent.

Det er to mulige forklaringer på dette store gapet, slik jeg ser det:

1. De lokale målingene henger etter i tid.
2. Høyre kan være målt litt høyt og Ap litt lavt på de siste målingene, men begge innenfor feilmarginene.

Hvis disse forklaringene har noe for seg, så virker en tilnærming mellom de lokale og de nasjonale målingene framover mest sannsynlig. Kanskje ligger "sannheten" for øyeblikket derfor et sted i mellom. Mer om det straks. Men først; la oss gå over til småpartiene. Disse partienes snittutvikling på de nasjonale kommunemålingene har vært som følger:









 
Både Frp, Sp, SV og MDG viser en svakt positiv tendens i år, mens KrF og Venstre beveger seg sidelengs. Gjør jeg samme regneøvelse her og sammenholder disse nasjonale tallene opp mot de omregnede lokale tallene, så viser tallmaterialet langt mer harmoni mellom nivåene enn for de to store partiene.

Hvordan ser opinionsbildet ut sammenlignet med valgresultatet i 2011? Siden usikkerheten rundt særlig Høyre og Ap nivå pt er så stor, har jeg i sammenligningen valgt å legge både snittet av dagens nasjonale mai-tall og de omregnede lokale tallene til grunn. Rett og slett fordi jeg tror dette gir det beste bilde nå. Da kommer jeg ut med følgende nivåer:







Stemmer dette noenlunde, så er det kun MDG og Ap som nå går inn i sommeren og fram mot sluttspurten til valget, med realistisk tro på å gjøre det markert bedre enn ved forrige lokalvalg. For resten av de etablerte partiene så vil månedene, ukene og dagene framover, sånn rent velgermessig sett, trolig handle mest om hvordan de kan komme opp på omtrent samme nivå som sist.

Erfaringsmessig vil andelen velgere som svarer "Andre partier" også øke noe mot valget, enten det dreier seg om lokale lister, Pensjonistpartiet, De Kristine, Piratpartiet eller andre minipartier. Særlig de to siste blir det interessant å følge. Kan Piratpartiet følge opp det gode skolevalget i 2013? Og kan De Kristne gjøre ytterligere innhugg i KrFs velgermasse i Bibelbeltet på Sør- og Vestlandet? Det er to spennende spørsmål i så måte.

Summa summarum: Kraften i MDGs frammarsj blir, etter mitt skjønn, det aller mest interessante ved årets valg. Det er sjelden at et nytt parti klarer å etablere seg i vårt politiske landskap og endog bli en maktfaktor, vi må tilbake til Frps gjennombrudd i 1973 og oppturen mot slutten av 80-tallet, for å finne en god parallell. For øvrig ligger det ikke an de helt store bevegelsene, selv om graden av Aps antatte vekst er et interessant trekk.

Det rikspolitiske hovedtrekker er at regjeringspartiene Høyre og Frp, og de to "støttepartiene" KrF og Venstre, ligger an til å tape noe oppslutning, mens opposisjonspartiene totalt sett synes å få framgang. Men det forventede borgerlige tapet trenger ikke bli så stort som det kunne se ut for et par måneder siden. Og kan de nærme seg status quo, så vil det være en seier for det blå regjeringsprosjektet.

Mobiliseringsevnen i valgkampen vil avgjøre.

                 


   

Ap favoritt i ti fylker

Det er lokalvalg til høsten, og de fleste assosierer nok det med kommunevalg. Men det skal også være fylkestingvalg der representanter skal velges inn i våre 18 fylkesting for de neste fire årene. Fylkestingene har primært videregående skoler som sin styringsoppgave, men også kultur og samferdsel er budsjettområder.

La oss ta en titt på hvordan situasjonen er i fylkene med fylkesting nå (Oslo holdes utenfor). Mine vurderinger gjøres på bakgrunn av siste valg, den informasjonen jeg har tilgjengelig om samarbeidskonstellasjoner (takknemlig for innspill hvis du sitter på annen info her som kan klargjøre og opplyse), dagens nasjonale målinger og fylkesmålinger der de finnes.  

Østfold: Ap og fylkesordfører Ole Haabeth styrer fylket, med støtte fra SV, Sp og KrF. Haabeth går for gjenvalg, og jeg ser pr i dag ingen reell blå trussel så lenge Ap klarer holde koalisjonen sammen. Lukter mao. fire nye røde(grønnegule) år her.

Akershus: Helblått flertall av Høyre og Frp her sist. Også Venstre og KrF inngår i det borgerlige samarbeidet. Nils Aage Jegstad (H) gjenvalgt som fylkesordfører, men han ble valgt inn som stortingsrepresentant i 2013 og ga fra seg kjedet til partikollega Anette Solli. Det helblå flertallet er nå borte, og en fylkesmåling i februar viste tilnærmet løp mellom blokkene. Ap viser nå fallende tendens på landsplan, og jeg tror de borgerlige har en noe større stemmereserve - noe som gjør at fortsatt borgerlig flertall virker mest sannsynlig. Ap og frontkandidat Tonje Brenna er dog ikke helt ute av det, og et scenario med MDG på vippen er ikke helt urealistisk. Men Solli er favoritt her i mine øyne.         

Hedmark: Det var et "klassisk" rødgrønt samarbeid av Ap, SV og Sp  i parlamentarisk styrte Hedmark 2007-11, men SV har trukket seg ut, så nå er det bare Ap+Sp igjen. Njål Føsker ble valgt som fylkesrådsleder i 2011, men trakk seg året etter pga. "pengegarantisaken". Per-Gunnar Sveen overtok den politisk topposisjonen og satser på gjenvalg. Gitt at Ap og Sp holder sammen, ser jeg pr i dag ingen som kan utfordre ham. Ap bør endog ha en viss sjanse på å få rent flertall, men sammen med Sp går det uansett greit.

Oppland: Ap, SV, Sp og KrF inngår i posisjonssamarbeidet i Oppland. Gro Lundby (Ap) har sittet som fylkesordfører i fire år, men frasier seg gjenvalg. Even Aleksander Hagen er ny frontkandidat for Ap, og det er vanskelig å se hvordan noen kan stoppe 26-åringen i å bli ny fylkesordfører i ett av Norges rødeste fylker. I likhet med Hedmark er Ap oppe og lukter på rent flertall her.

Buskerud: Det ble maktskifte i Buskerud sist, med Morten Eriksrød (H) som ny fylkesordfører. Også Frp og KrF inngår i posisjonssamarbeidet, mens V og Sp var med på valgteknisk samarbeid. Rune Kjølstad har tatt over som frontkandidat for Høyre. Det er et helt åpent spørsmål om han får overta etter Eriksrød eller om Roger Ryberg (Ap) kan ta tilbake posisjonen han mistet i 2011. Dette vil avhenge av valgresultat og ettervalgsforhandlingene, for i Buskerud blir det hverken helblått eller rødt. H+Frp+KrF ser nå ut til å miste flertallet de vant i 2011. Trolig må de derfor ha med ett eller to partier til; Venstre og Sp eller MDG. Men alle disse kan også tenkes samarbeide mot venstre, så utfallet er uforutsigbart. Kjølstad får et tynt tips av meg pt.  

Vestfold:  23-16 i borgerlig favør her ved valget i 2011. Høyres Per-Eivind Johansen har sittet som fylkesordfører, støttet av Frp, V og KrF. Det borgerlige flertallet er noe redusert, men holder konstellasjonen sammen så blir det høyst sannsynlig fire år med Johansens etterfølger i Høyre, Rune Hogsnes, bak fylkesspakene, i den grad det heter det, i Vestfold.

Telemark: Sp inngikk i et borgerlig samarbeid 2007-11, men byttet side etter valget i 2011 mot at Ap ga fylkesordførerposten til Terje Riis-Johansen. Ap ser ut til å styrke sin posisjon her, som andre steder, men ligger ikke an til rent rødt flertall med SV. Ergo lukter det vippen på Sp igjen. Så blir spørsmålet om Ap, med rundt 40 prosent av stemmene bak seg, vil synes det er like ok at et parti med rundt 8 prosent har toppvervet. Jeg heller til ja, og i så fall må Aps toppkandidat Sven Tore Løksild nøye seg med et varaordførerverv.

Aust-Agder: En form for regnbue-styre i Aust-Agder, med Bjørgulv Lund (H) som fylkesordfører. Han tar ikke gjenvalg, Høyres nye topp heter Torunn Ostad. Slik jeg leser det politiske landskapet i fylket, og de siste opinionsbevegelsene nasjonalt, så bør hun kunne klare å overta ordførerkjedet fra partikollegaen. Selv om en fylkesmåling i mars viste hårfint rødgrønt flertall. Status quo er mitt tips her.

Vest-Agder: Terje Damman (H) overtok fylkesordførervervet etter KrFs Thore Westmoen etter valget i 2011, også her basert på en slags regnbueallianse. Det borgerlige flertallet er massivt, dog noe mindre enn sist. Så med mindre KrF inngår et samarbeid med Ap, f.eks. om de blir tilbudt ordførervervet, så tyder det meste pr i dag på fire år til med Damman.  

Rogaland: KrF og V var en del av Aps maktgrunnlag 2007-2011, men byttet side etter valget - noe som medførte at Janne Johnsen (H) etterfulgte Tom Tvedt (Ap) som fylkesordfører. Alle indikatorer peker i retning av nytt borgerlig flertall her, men ikke helblått. KrF trolig i vippeposisjon, så Johnsen og co må gjøre sine hoser gule for å sikre fire år til.

Hordaland: Tom-Christer Nilsen (H) etterfulgte Torill Nyborg (KrF) som fylkesordfører, etter at Høyre og Frp, etter KrFs oppfatning, gikk bak ryggen på dem og inngikk avtale med Venstre. Samarbeidspartiene Høyre, Venstre og Frp har et hårfint flertall 29-28 i dagens fylkesting. Siste fylkesmåling her, for et par måneder siden, viste at dette flertallet nå er borte. Synes det lukter KrF og/eller MDG på vippen i øyeblikket, og ettervalgsforhandlingene vil dermed avgjøre. Åpent mellom Nilsen og og Ap-topp Anne Gine Hestetun om fylkesordførervervet. Et mulig utfall er også at Ap tilbyr KrF og Pål Kårbø ordførervervet, i bytte mot politisk samarbeid til venstre.  

Sogn og Fjordane: 23-16 i rødgrønn mandatfavør her sist. Ap hårfint større enn Sp i sistnevntes aller best fylke, og Åshild Kjelsnes (Ap) sikret seg fylkesordførervervet etter Nils Sandal (Sp). Også KrF og SV inngår i det rødgrønne samarbeidet. Ingen ting tyder på maktskifte her, Kjelsnes er favoritt.  

Møre og Romsdal: Sunnmørslista ble tungen på vektskålen sist og valgte et samarbeid til venstre. Også Venstre inngår i maktgrunnlaget til fylkesordfører Jon Aasen og Ap. Mars-målingen viste at posisjonspartiene i sum har styrket sin stilling. Greier Aasen og co å holde konstellasjonen sammen, så bør det kunne bli fire nye år.       

Sør-Trøndelag: Tore O Sandvik (Ap) har sittet som fylkesordfører i 12 år, og satser på fire år til. SV og Sp har inngått i maktgrunnlaget hele tiden, men det ble utvidet med Rødt og KrF etter 2011. Ap ligger an til et resultat godt oppe på 40-tallet her. Partiet får ikke rent flertall, men det rødgrønne flertallet er ikke truet og et mirakel må til om ikke fylkesordføreren heter Sandvik også etter 14 september.

Nord-Trøndelag: En allianse av Ap, Høyre og KrF styrer. Denne konstellasjonen høres noe rar ut, men i fylkesparlamentarisk sammenheng er den ikke så rar. Mer om det om litt. Ap er dominerende parti, og Ingvild Kjerkol ble valgt som fylkesrådsleder. Men hun kom inn på Stortinget i 2013 og overlot plassen til Anne Marit Mevassvik. Mevassvik stiller som toppkandidat ved årets valg. Ap er ikke sjanseløse på rent flertall, men jeg tror det blir litt for tøft. Lite tyder uansett på at partiet mister fylkesrådslederposisjon i Nord-Trøndelag, med mindre Høyre bryter.

Nordland: Parlamentarisme i Nordland og Troms også. I Nordland var det også den blokkoverskridende Ap+H+KrF-varianten som dannet makttrekløveret, med Ap som dominerende parti. Odd Eriksen satt som fylkesrådsleder i seks år, men trakk seg i 2013 i kjølvannet av "griseprat-saken" og maktkamp internt. Tomas Norvoll overtok hans verv og er også frontkandidat ved valget. Høyre forsvant ut av "treparts"samarbeidet, så nå er det Ap+KrF, støttet av Sp og SV som styrer. Denne konstellasjonen ligger an til å beholde flertallet, så fortsatt Ap-styre med Norvoll virker mest logisk her.

Troms: I Troms gjelder det å følge med i svingene for å klare henge med på de politiske krumspringene. I utgangspunktet var det en koalisjon av, ja nettopp.., Ap, H og KrF som utgjorde maktgrunnlaget for Pia Svensgaard sitt fylkesrådslederskap. Men mot slutten av 2013 trakk Høyre seg fra samarbeidet fordi de ikke ville støtte budsjettet, noe som medførte at flertallet var borte. Svensgaard valgte da å gå av, og sonderingene munnet ut i en samarbeidsavtale mellom H, Frp, V, Sp og Kystpartiet - med Line Fusdahl (H) som ny fylkesrådsleder. Mine tall viser at denne konstellasjonen ligger an til å miste sitt flertall. I så fall må de enten prøve utvide grunnlaget med f.eks. KrF og/el MDG (hvis de kommer inn), eller så må Aps nye topp, Cecilie Myrseth, prøve å etablere en styringsdyktig konstellasjon ved f.eks å få Sp over på rødgrønn side. Dette ser temmelig åpent ut. Men et tynt tips fra meg på maktskifte.

Finnmark: Runar Sjåstad (Ap) har sittet som fylkesordfører siden 2007 og ønsker seg fire år til. Ap fikk nærmere 40 prosent her sist, og er i posisjon til å plusse på med ytterligere noen prosentpoeng. Det vil neppe holde til rent flertall, men sammen med SV er et rødt flertall innen rekkevidde. Muligens må de ha med seg ett parti til, trolig Sp. Sjåstad klar favoritt.


Summerer jeg opp her, så ligger Ap an til å forsvare sin topposisjon i samtlige ni fylker de i dag har dette vervet: Østfold, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. De har også ok muligheter til å overta i Telemark, Buskerud, Troms og Hordaland, men her er det åpent.

I de øvrige fem fylkene Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland holder jeg Høyre som favoritt til å forsvare sin frontposisjon.

Totalt sett ingen store endringer i den fylkeskommunale maktstrukturen altså, men den antatte Ap-brisen vil kunne endre noe i to-tre av fylkene.                 

          

Akershus: Rødt på Romerike. Blått i Vest og Follo.

NRK Østlandssendingen har spurt om jeg vil analysere årets lokalvalg for deres lyttere, seere og lesere i Oslo og Akershus. En forespørsel jeg takket ja til med glede, jeg elsker jo dette! :-)

Som en aldri så liten feiring, har jeg sett på hva som er ståa i Akershus sine 22 kommuner, drøyt fire måneder igjen til valget.



Romerike 
Ap ble sittende igjen med 11 ordførerkjeder i regionens 14 kommuner. Kun i Hurdal (V), Ullensaker (Frp) og Enebakk (H), fikk andre partier topposisjonen. Dette skyldes to forhold:
1) Ap står sterkt på Romerike som produkt av velgernes sosiale bakgrunn (mange med lav/middels utdanning og inntekt) og partiet gjorde et meget godt valg i regionen i 2011.
2) Ap vant, mens H tapte ettervalgsforhandlingene. Sentrumspartiene på vippen valgte Ap flere steder.

La oss starte med de 11 kommunene der Ap har makten i dag. Kan de forsvare stillingen alle steder?

Lørenskog: Jevnt her sist. Både de røde (Ap+SV) og de borgerlige (H+Frp+KrF+V) fikk 23 mandater. Lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" kom på vippen med sitt ene mandat og valgte Ap-samarbeid, noe som ga ordfører Åge Tovan makten i fire nye år. Han har frasagt seg gjenvalg, noe som kan være en fordel for Høyre og deres frontkandidat Turid Kristensen. Ap har likevel et visst favorittstempel her. I så fall blir Ragnhild Bergheim ny ordfører.

Skedsmo: Ap-styre i 105 sammenhengende år. Ap har lykkes med bred alliansebygging inn mot sentrum her, og både Sp, V og KrF inngår som del av maktgrunnlaget. Et historisk maktskifte er trolig avhengig av at KrF/V velger et samarbeid i retning Høyre. I øyeblikket lukter det fire nye år for Ole Jakob Flætten (Ap).

Nittedal: Høyre gjorde et brakvalg her sist med 32 prosent. Men likevel lyktes Ap med å overta makten fordi de, i likhet med Skedsmo Ap, fikk til å bygge allianse inn mot sentrum. Både Sp, KrF og Venstre inngår i ordfører Hilde Thorkildsens maktgrunnlag. Venstre er store her (10 prosent) og har varaordføreren. Høyre er trolig avhengig av å få dem med seg for å ta tilbake makten.  

Rælingen: Ap fikk smått utrolige 55 prosent her sist og rent flertall i kommunestyret. Den populære ordføreren Øyvind Sand er lysten på å styre kommunen i fire år til, og mye tyder pr i dag på at han kan få det til.

Fet: Tett her sist med 14 mandater til posisjonspartiene Ap, SV og Sp, mot 13 mandater til opposisjonen H, Frp og V. Ordfører John Harry Skoglund stiller på nytt som Aps toppkandidat, og med god Ap-riksvind i ryggen er mulighetene bra for gjenvalg, slik jeg vurderer det. Men de borgerlige er ikke ute av det og et spenningsmoment er om MDG kan bli store nok til å komme i vippeposisjon her.

Aurskog-Høland: Sp og KrF brøt sitt samarbeid med Ap etter valget i 2011. Men Ap søkte og vant i stedet støtte hos Frp. En blokkoverskridende allianse av Ap+SV+Frp sikret dermed Jan Mærli (Ap) ordførerklubba. Mærli stiller ikke opp i år, og samarbeidskonstellasjonene er noe uklare. Dette kan gi åpninger i flere retninger, så dette er en kommune der det kan bli maktskifte. Men skulle Ap få noe rundt 40 prosent, slik mine prognosetall nå tyder på, så er det et godt forhandlingsgrunnlag for Aps nye toppkandidat Roger Evjen.

Sørum: Allianse av Ap, SV og Sp i posisjon. KrF var også med, men har gått ut. Ordfører Are Tomasgaard fikk jobb som LO-sekretær i 2013 og overlot kjedet til Mona Mangen. Hun er Aps toppkandidat ved årets valg. Sørum er en sterk Ap-kommune, og hvis den rødgrønne alliansen videreføres, er sjansene etter min vurdering gode for fire nye år.      

Eidsvoll: Rødgrønn koalisjon av Ap, SV og Sp ga Einar Madsen ordførervervet med liten margin. Koalisjonen sprakk i 2012, så Ap har hatt et vekslende samarbeid med både Frp, H, KrF og bygdelisten. Madsen er på nytt Aps frontkandidat og bør ha bra sjanser til fire år til. Men situasjonen er uklar, og ettervalgsforhandlinger vil avgjøre.

Nes: I utgangspunktet en konstellasjon av Ap, SV og Sp som styrte kommunen. Men Sp brøt tidlig i perioden dette samarbeidet, og har i stedet inngått budsjettsamarbeid med de borgerlige. Dermed har det vært den spesielle situasjon at ordfører Oddmar Blekkerud (Ap) har måttet styre på grunnlag av borgerlige budsjetter. Ap vraket sin ordfører som toppkandidat, og topper i stedet med Grete Irene Sjøli - som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Men Ap ligger ikke an til å få styrke nok til å få flertall sammen med SV. Holder dagens "opposisjonspartier" sammen, så kan det i stedet bli maktskifte. Både Merethe von der Fehr (H) og Vivian Wahl (Sp) er i så fall aktuelle ordførere.

Nannestad: Ap har ordføreren Anne Ragni Amundsen, støttet av Sp, KrF og V. I likhet med Blekkerud i Nes, ble Amundsen vraket i nominasjonsprosessen. Klarer Ap å beholde sin brede plattform, så har partiets nye frontkandidat Hans Thue bra muligheter for å overta klubba. Venstre er sterke i Nannestad (9 prosent sist), og en spekulasjon fra min side er at Karl Henrik Laache kan, ved en mulig vippeposisjon, bli tilbudt en ordfører eller varaordførerposisjon i bytte mot støtte til høyresiden. Hans Holmgrunn (H) er også aktuell som nye ordfører hvis Ap-styret ryker.

Gjerdrum: 13-12 i borgerlig favør her sist. Men Frp valgte å gå inn i et samarbeid med Ap, i bytte mot varaordførervervet, og sørget dermed for å frata Høyre makten i kommunen. Også KrF, Sp og SV er med i posisjonen i Gjerdrum. Ap ligger an til et bedre valg her nå enn sist, men fortsatt Ap-styre henger på at de klarer videreføre en bred allianse. Dette ser nokså åpent ut, men en liten knapp på fire nye år med Anders Østensen (Ap).            

Summerer jeg opp, så virker Aps maktposisjon tryggest i Rælingen. Også i Sørum, Skedsmo Lørenskog og Fet ligger det akkurat nå an til å gå partiets vei. Holder også en knapp på fortsatt Ap-styre i Eidsvoll, Aurskog-Høland, Nittedal og Gjerdrum. Mens Nannestad og Nes virker åpne.
Foreløpig er det dessverre ingen lokale målinger å basere vurderingene på, så grunnlaget er forrige valg og utviklingen på de nasjonale målingene.

La oss så titte på de tre Romerikes-kommunene hvor Ap pr i dag ikke sitter med ordføreren:

Hurdal: Den populære ordføreren Runar Bålsrud (V) går for fire år til. Styrer på basis av en regnbuekoalisjon der alle kommunestyrets seks representerte partier inngår. Ap har varaordføreren. Blir trolig en match mellom Venstre og Ap om å bli største parti. Jeg tror Ap må bli en del større enn Venstre for at Bålsruds posisjon skal trues. Mitt tips i dag er fortsatt Venstre-styre.

Ullensaker: Massiv Frp-oppslutning i flyplasskommunen sist med 36 %. Og "borgermester" Harald Espelund (Frp) beholdt ordførervervet med god margin. Han har frasagt seg gjenvalg, Tom Staahle har overtatt topposisjonen i partiet. En lokalmåling viste tilnærmet dødt løp mellom blokkene. Frp og Høyre har vært bra på å bygge gode relasjoner til KrF og Venstre, noe som kan komme godt til nytte ved dette valget. Holder denne konstellasjonen sammen, så holder jeg en knapp på fortsatt borgerlig flertall. Hvis det blir borgerlig flertall og KrF+V+H blir større enn Frp, så er det en mulighet for at Høyres frontkandidat Willy Kvilten kan ende som ordfører. Men Ap har for første gang på lenge en reell mulighet for å få til et maktskifte, også de med ny frontkandidat i Janka Holstad. SV og Rødt stiller felleliste her - uten at jeg tror det vil virke særlig inn. Den nye Bygdelisten, med utspring i at Petter Stensby (Frp) ble vraket i nominasjonsprosessen, er også et lite usikkerhetsmoment mht utfall.  

Enebakk: Helblått flertall her sist. Høyre Tonje Olsen fikk ordførervervet. Også KrF er en del av maktgrunnlaget. H+Frp+KrF bør ha muligheter til å gjenskape sitt flertall, men det skal ikke så mye samlet nedgang til før de er avhengig av Venstre. Ap står ikke så sterkt her, men bør kunne bli største parti. Sp er på tosifret, og kan bli en maktfaktor hvis det borgerlige flertallet ryker.

Kort oppsummert så holder jeg status quo som mest sannsynlig utfall i alle disse tre kommunene. Men Ap er ikke ute av det noen steder.


Follo 
Regionen består av seks kommuner (sju hvis vi regner med Enebakk, det er litt tvil om Enebakk hører hjemme på Romerike eller Follo). Regionen er blåere enn Romerike. I fire av kommunene (Vestby, Ski, Frogn og Oppegård) er det Høyre som har ordføreren.

Vestby: Høyre ble klart største parti i 2011 med 38 prosent. Ordfører John Ødbehr har styrt på basis av støtte fra Frp, KrF og Venstre. Han går for fire år til, men det har vært en del misnøye internt under hans ledelse, noe som foreløpig har kuliminert med at flere har brutt ut av partiet og dannet en Bygdeliste. Vi bør også se opp for MDG her. Partiet fikk nesten fire prosent i Vestby ved stortingsvalget for to år siden, og kan, med en viss vekst, komme til å få inn et par representanter i kommunestyret. I sum virker det åpent i Vestby, turbulensen i Høyre vil trolig svekke dem. Skulle det borgerlige flertallet ryke, så kan en allianse av Ap+MDG+SV+Sp+Bygdelisten åpne for Aps Tom Ludvigsen.

Ski: Også i Ski ble Høyre kommunens største parti med 35 prosent. Ordfører Anne Kristine Linnestad styrer på grunnlag av støtte fra Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Denne konstellasjonen har en ok mulighet til å beholde flertallet, men marginen ned er ikke større enn at flertallet kan glippe. Aps frontkandidat Tuva Moflag er dermed slett ikke ute av dette, men jeg holder foreløpig en knapp på fortsatt Høyre-styre.

Frogn: Høyre størst også her. Venstre er også sterke i Frogn (16 prosent sist). Ordfører Thore Vestby (H) beholdt makten og har støttet seg på både Frp og Ap. Vestby har frasagt seg gjenvalg, og Odd Slåke skal forsøke videreføre Høyre-kjedet. En viss svekkelse av Høyre og styrking av Ap kan gi jevnt løp om å bli størst, noe som ble bekreftet av siste lokalmåling. Skulle Ap bli større, så kan det skape en dynamikk som ender med maktskifte. Et usikkerhetsmoment er hvordan sentrumspartiene vil stille seg. Frogn er i tillegg nok en kommune der MDG kan komme til å gjøre det bra. Høyre har et lite favorittstempel, men her kan mye skje.

Oppegård: Rent Høyre-flertall her sist og Ildri Løvaas beholdt ordførervervet med god margin. Jeg tviler på om Høyre kan klare å gjenta den bedriften, men uansett er dette partiets klart sterkeste kort i regionen og noe annet enn fire nye år med Høyre-styre vil være overraskende, selv om Løvaas har sagt nei til gjenvalg og er erstattet av Thomas Sjøvold.

Summert opp er Høyre klare favoritter i Oppegård, og partiet har ok muligheter til å forsvare makten i Ski, Vestby og Frogn. Men i alle de tre sistnevnte kommunene er utfallet slett ikke gitt.

Ås: Johan Alnes (Ap) beholdt ordførervervet, til tross for "bare" 30 prosent og en liten tilbakegang for hans parti sist. Sp fikk varaordføreren. I tillegg har SV, Venstre og Frp vært en del av maktgrunnlaget. Alnes ønsker ikke fortsette, og etter et usedvanlig jevnt oppgjør i nominasjonsprosessen, ble Ola Nordal partiets nye toppkandidat. MDG kan gjøre vei i vellinga her, og valget ser høyst åpent ut med tanke på maktutfall. Men jeg holder en knapp på Nordal.

Nesodden: Omtrent dødt løp mellom Høyre og Ap om å bli størst. SV sterke her (17 prosent sist). Og MDG forventes gjøre et brakvalg, en lokalmåling ga dem nylig 12 prosent. Jeg synes det lukter MDG på vippen, og velger de samarbeid med Ap, så blir det i så fall fire år til med Nina Sandberg (Ap) som ordfører.

Ap kan altså ikke føle seg trygg noen av de to kommunene de har makten i Follo, men jeg holder det pr i dag som mest sannsynlig at de beholder posisjonen. Men de kan måtte samarbeide tett med nykommeren MDG for å få det til.


Vest
Ikke så mye annet å si om denne regionen enn at den er blå så langt øyet kan se.

Asker
Rent H-flertall her sist. Partiet kan gjenskape dette ved årets valg, men sikrer seg uansett støtte fra Frp eller et mellomparti hvis de skulle miste. Lene Conradi får fire nye ordførerår.

Bærum
Også her rent H-flertall ved 2011-valget. Siste lokalmåling viser at Høyre er i posisjon til å kunne gjenta bedriften. Og skulle det ryke, så vil Bærum H uansett kunne skaffe støtte fra ett annet borgerlig parti. Lisbeth Hammer Krog får fire år til.


Summerer vi opp totalinntrykket fra Akershus, så er Ap favoritt til å beholde maktposisjonen sin mange steder på Romerike. Mens Høyre har et grep i Vest og Follo. Noen av kommunene er imidlertid mer åpne, og MDGs framvekst kan også komme til å spille en vipperolle noen steder.

Ap og MDG ligger i øyeblikket an til å gjøre et bedre valg enn i 2011, mens Høyre og Frp ligger noe dårligere an enn sist. Den forventede Ap-frammarsjen kan styrke partiets ettervalgssituasjon. Samtidig kan det også gi en motmobiliseringseffekt på borgerlig side - et åpent og avgjørende maktspørsmål er hvordan partier som Venstre og KrF, og til dels Sp, vil stille seg. Velgerbevegelsene de kommende fire månedene kan også endre bildet.

Jeg ser fram til å jobbe mer med dette framover!

Kjenner du godt til forholdene i en eller flere av disse kommunene? Forhold som kan få betydning for valgutfall og samarbeid mellom partiene? Da vil jeg gjerne ha innspill, f.eks i kommentarfeltet, slik at jeg kan rette opp unøyaktigheter, tilføye ting og gjøre en bedre jobb som analytiker!

 

Hvordan vinne valg?

Tidligere kommunikasjonsstrateg i Ap, Tarjei Skirbekk, har skrevet 300 sider om hvordan man vinner valg. Sider som kan være vel anvendt tidsbruk hvis du er valgnerd og/eller interessert i kommunikasjon.

Boken er delt inn i fire bolker. Første del handler om Planlegging. P=1/2 J skriver han. Det er ingen matematisk formel, men en antydning om at planlegging er halve jobben. Vi lever i en tid der teknologi, sosioøkonomiske endringer og individualisering er sterke drivkrefter og der globalisering og økt migrasjon endrer samfunnet i retning av mer kompleksitet og heterogenitet. Å forstå den tiden og de endringer vi lever i, er avgjørende hvis partier skal klare utvikle politikk og kommunikasjon som er relevant. Å gjøre gode og grundige analyser av hvem velgerne er, hva de er opptatt av, og kunne bruke denne kunnskapen, er essensielt.

Det er ikke alltid at velgerne forlater partiene, det er ofte snarere partiene som forlater velgerne, hevder han, og peker på Ap i 2001 (24 %), Høyre i 2005 (14%) og SV (4%) i 2009 som gode (eller skal vi heller si dårlige) eksempler på akkurat det. Samtidig gir sosiale medier og store data et grunnlag for kunnskapsinnhenting som vi ikke har sett før. En viktig utfordring for partiene er imidlertid å kunne bruke den enorme muligheten til noe hensiktsmessig. Det fordrer at du har mennesker med teknologisk spisskompetanse, en kompetanse de færreste partier i dag besitter internt, og noe som de i så fall må skaffe seg utenfra. Her er manglende ressurser et problem.

Bolk to dreier seg om Posisjonering. Hvordan skal partiet organisere seg, hvordan skal det fremstå, hvilke ord og bilder skal man bruke? Forholdet mellom sakseierskap og saksbredde er viktig. I 2001 kjørte f.eks Høyre bevisst fram skatt og skole som sine to hovedsaker. Strategien bunnet i to årsaker: Dels fordi partiet visste at dette var svært viktige enkeltsaker for velgerne og fordi partiet har høy tillit i disse spørsmålene. På samme måte som Frp har "eiet" innvandring, Ap har eiet eldreomsorg og sysselsetting, SV har eiet miljø osv. Men sakseierskap er aldri en konstante størrelse fordi velgerholdninger endrer seg. Dette betyr at partier med smal saksprofil er svært sårbare for velgersvingninger, mens partier med saksbredde og troverdighet i et bredere spekter av saker, står seg bedre. Både Høyre og Ap har profitert på stor saksbredde de senere årene.    

Er språket virkelig så viktig? Det spørsmålet stiller Skirbekk seg i boka, og han svarer ja, det er veldig viktig. Skal du treffe med politisk retorikk, så må språket appellere til menneskers sunne fornuft. Det mottakeren oppfatter, utgjør mottakerens virkelighet. Partiene bruker mye tid på å finne de rette begrepene når de skal formidle et budskap. Hvilke ord skal brukes de 7-8 sekundene en politiker har til rådighet i et nyhetsinnslag? Mange politikere reiser rundt med talepunkter, påpeker Skirbekk. Talepunkter er et oppsett med 3-7 kulepunkter, i prioritert rekkefølge, som man gjentar, nesten uavhengig av hva det spørres om. Spørsmålet her er om nye medier, der ting legges ut uredigert, er i ferd med å "ødelegge" denne strategien fordi talepunktene blir parodiske. Eksemplet med Siv Jensen nedenfor illustrerer det..



Tredje hovedkapittel handler om Operativ kommunikasjon. Her berøres ny teknologi og det nye medielandskapet. Hvordan håndtere at valgkampene blir mer fragmentert, med stadig flere kommunikasjonsarenaer? Etter Skirbekks oppfatning har de som jobber med medier og mediehåndtering, tre hovedoppgaver:

1) Påvirke mediedekningen slik at den handler om spørsmål partiet vil den skal handle om
2) Maksimere positiv oppmerksomhet for eget parti
3) Minimere negativ omtale.

Partiene har nå både tradisjonelle medier og egne kanaler (nettsider, e-post, sosiale medier) å løse disse oppgavene i. Journalister mister sin monopolmakt på politisk premisslegging. Likevel mener forfatteren at tradisjonelle medier vil være viktige kanaler for politisk kommunikasjon også i årene framover. De som behersker mediesamspillet, vil skaffe seg bedre forutsetninger for å vinne valget. Når det gjelder sosiale medier, så tror Skirbekk at Instagram, Youtube og Snapchat blir viktigere kanaler i årene som kommer.

Den siste biten dreier seg om Handling. Valg avgjøres ikke de siste ukene før valget, men over flere år. Tillit og troverdighet bygges opp over tid. Skal et parti framstå troverdig i den siste fasen, så må grunnlaget være lagt i tiden før. Kampanjer og partier er to kontrastfylte størrelser. Kampanjer er raske, partier er trege. Derfor mener Skirbekk at timing spiller en avgjørende rolle. Man bør spørre hvorfor noe skal gjøres, og om den valgte metoden er den som fungerer best. Dette bør fortløpende følges og måles.

Et poeng som forfatteren også drøfter, er hvorvidt negative kampanjer fungerer. Ved negative kampanjer er målet å svekke omdømme, troverdighet og tillit til et annet parti eller politiker. Ønsket er å demobilisere andre partiers velgere eller tiltrekke seg flytvelgerne. Skirbekk mener alle driver med dette i større eller mindre grad. Fordi det virker. Derfor vil vi også se dette i framtiden.

Han lister opp noen "huskeregler" for å vinne valg som "Tydelige og enkle budskap, emosjonell fortelling, ha en dreiebok, sett opp aktivitetshjul, bygg en åpen organisasjonskultur, si nei til ideer som ikke er relevante, valg handler om framtid og ikke fortid og lytt!" Fire "case" trekkes fram som gode på hvordan partier, gjennom sterk politisk kommunikasjon og strategi, har vunnet valg: Høyres reise fra katastrofe i 2005 til seier i 2013, Aps håndtering av finanskrisen og seier i 2009, Danske Venstre seier i 2001 og svenske Moderaternas seiere i 2006 og 2010.

Innvendinger
Jeg leste boken med stor interesse, dels fordi både valg og kommunikasjon opptar meg stort. Og jeg tror boka kan appellere sterkt til "sånne som meg". Men vi er nok ikke så mange, og jeg tviler på om denne boka har en form og et innhold som gjør at den når noe særlig ut over denne kretsen. Når det er sagt, så vil jeg legge til at det er glitrende at Skirbekk, som har jobbet i "felt" i mange år, har tatt seg tid til å systematisere sine tanker i bokform.
- Jeg skrev en bok som jeg selv savnet da jeg jobbet med dette, sa han til meg (se video nedenfor) da jeg spurte om drivkraften hans for å skrive.
La oss håpe det kommer flere slike bøker om moderne politisk kommunikasjon i årene som kommer, vi trenger mer kunnskap her.

La meg også formidle noen ankepunkt mot boken (poeng som kanskje andre kan ta tak i og utvikle tanker rundt i senere bøker?). For det første så synes jeg perspektivet som Skirbekk har, er litt for preget av at han har jobbet i Norges største parti (dette perspektivet er dog forståelig). Det er forskjell på om du er et stort parti eller et lite parti (av typen SV, KrF osv) mht. hvordan valgstrategi bør legges. Jeg synes dette skillet kommer for dårlig fram. Et annet element, som er noe underkommunisert i boka, er at vi har et flerpartisystem her i landet. Eksempler og paralleller til USA og Obama og Clinton osv. som Skirbekk trekker opp, er ikke irrelevante, men bør ses i lys av at USA har et helt annet politisk (toparti)system.

Forlag og forfatter hadde stått seg på å skrelle vekk en del selvfølgeligheter av typen "et budskap selger ikke seg selv", "det er velgerne som avgjør valg" og "valg er forskjellige og partier er forskjellige". Jeg hadde også gjerne sett mer praksis og noe mindre teori. Skirbekk sitter på unik praktisk kunnskap som det hadde vært spennende å få et dypere og mer konkret innblikk i. Hvordan Ap klarte å snu en negativ velgerstemning i 2008 til noe positivt den høsten og fram mot valget neste år og sikre gjenvalg, var meget godt gjort - nesten en bragd. Hva gjorde de? Hvordan jobbet de sammen? Hvilke vurderinger ble foretatt? Skirbekk gir oss små glimt her, men dette "caset" er så fascinerende at jeg gjerne ville hatt mer.      

Et lite hjertesukk til slutt: Det blir mye strategi, hva som er smart/ikke smart, image, branding, dreiebok, kampanjer, spinn osv. La oss ikke glemme menneskene, det bankende hjertet og idealismen som ofte er kjernen i hvorfor folk gidder involvere seg i politikk og holde på med dette. Vi skal ha et lokalvalg til høsten der over 10 000 kvinner og menn skal velges inn i kommunestyrer og fylkesting over det ganske land. For de fleste vil valgkampen og valget ikke handle om hva slags "brand" de har, men hvordan de skal løse kommunens utfordringer til det beste for innbyggerne.    

Disse innvendingene bør imidlertid ikke forhindre deg i å være nysgjerrig på, og kanskje endog lese, boken til Skirbekk. For det er en bra bok.