Statsminister Helle Thorning-Schmidt (Soc) har skrevet ut nyvalg i Danmark. Valgdagen er 18. juni. Våre nordiske naboer i sør praktiserer en form for oppløsningsrett der statsministeren fritt kan skrive ut et slikt nyvalg, men valget må senest avholdes fire år etter siste valg.
Dette åpner for taktiske vurderinger fra statsminsterens side om hvilket tidspunkt som er gunstigst for å vinne gjenvalg. Siden den røde blokken vant et marginalt flertall ved forrige valg, og også regjeringsmakten, har opposisjonsblokken hatt et klart flertall inne på det aller meste av målinger i inneværende valgperiode. Men opinionsutviklingen denne våren har vært positiv sett med regjeringens øyne; de har knappet innpå det borgerlige forspranget. Derfor var det ikke overraskende at Thorning-Schmidt tok sjansen på nyvalg nå.
179 medlemmer skal velges inn i Folketinget, inklusive to fra Færøyene og to fra Grønland. 135 mandater fordeles etter forholdstallsprinisppet og modifisert St. Lague beregningsmetode, med 1,4 som første delingstall (slik vi har også her i landet) i ti valgkretser.
I tillegg har Danmark 40 utjevningsmandater. For å være med i kampen om utjevningsmandatene, må partiet oppnå minst to prosent av stemmene. Sperregrensen er altså lavere enn i Norge (fire prosent), noe som bedrer den proporsjonale sammenhengen mellom avgitte stemmer og mandater.
Danske velgere har i hovedsak ti partier å stemme på:
Socialdemokratene: De hadde, i likhet med søsterpartiene i Norge og Sverige, sin storhetstid på 50- og 60-tallet. Men dominerte aldri så mye som i nabolandene. Har ligget rundt 25 prosent de seneste årene. Dannet regjering etter valget i 2011, sammen med Sosialistisk Folkeparti og Radikale Venstre.
Venstre: Liberal-konservativt parti, med røttene i bondebevegelsen. Vært det klart største partiet på borgerlig side de siste 20 årene, og har gjennom store deler av 2000-tallet vært Danmarks største parti med 25-30 prosent oppslutning. Dominerende styringsparti i denne perioden, men sliter mer nå, og ligger for tiden rundt 20 prosent.
Dansk Folkeparti: Danmarks høyrepopulistiske parti, dannet i 1995, med utbrytere fra Fremskrittspartiet. DF har rendyrket sin innvandringsmotstand mer enn Frp her hjemme. Har stort sett ligget på mellom 10 og 15 prosent ved valgene, men har vært Danmarks største parti på flere enkeltmålinger både i fjor og i år. Ligger nå rundt 18 prosent.
Enhedslisten: Folketingets mest venstreorienterte parti. Har røttene i kommunisme, sosialisme og fagbevegelse. Ønsker friere innvandring og økt skatt, men har de senere årene også profilert seg som et grønt parti. Stort sett ligget mellom 2 og 3 prosent ved valg, men fikk et markant oppsving ved siste valg til nesten 7 prosent. Ligger i dag på 8-9 prosent på målingene.
Sosialistisk Folkeparti: SVs søsterparti. Høydepunkt på 80-tallet med 11-15 prosent oppslutning. Falt tilbake til 6-9 prosent deretter, men med et sporadisk hopp til 13 ved 2007-valget. Ligger nå på 6-tallet. Var med i regjeringen, men brøt ut i 2014 fordi de var uenige i salget av aksjene i energiselskapet DONG til amerikanske Goldman Sachs. Fungerer som et støtteparti til Soc+RV-regjeringen.
Radikale Venstre: Sosialliberalt parti og Venstres søsterparti. Men i motsetning til Venstre her hjemme, så valgte RV å inngå et regjeringssamarbeid med venstresiden etter forrige valg. Sitter forsatt i regjering. Lå stort sett i sjiktet 7-8 prosent på 50- og 60-tallet, fikk et markant løft mot slutten av 60- og utover 70-tallet og oppnådde 11-15%. Falt deretter tilbake og har stort sett ligget på 5-6 prosent de siste 30 årene, men så 9-tallet i 2005 og ved siste valg. Stort målesprik pt, måles til alt fra 4 til 7 prosent.
Det konservative Folkeparti: Partiet som tradisjonelt har stått Høyre nærmest. Har en lang partihistorie, oppslutningen lå jevnt i sjiktet 17-21 prosent fram til 70-tallet, da partiet stupte helt ned mot 5-tallet i 1975. Fikk et oppsving mot slutten av 70-, utover 80-, og starten av 90-tallet, for en stor del under ledelse av Poul Schluter. Falt tilbake til 8-10 prosent en periode, før de nådde et foreløpig bunnpunkt på 5 prosent ved siste valg.
Liberal Allianse: Ble dannet av utbrytere fra Radikale Venstre og Det konservative Folkepartiet i 2007. Fikk 3 prosent i 2007 og 5 prosent i 2011. Ønsker mindre skatt og byråkrati og mer personlig frihet. Måles til mellom 6 og 8 prosent nå.
Kristendemokratene: KrFs søsterparti har aldri maktet etablere seg som et betydningsfullt parti i det danske politiske landskapet. Ble stiftet i 1970 og har stort sett ligget på 2-valget i de fleste valg, med et toppunkt i 1975 da de fikk drøyt 5 prosent. Har havnet under sperregrensen ved de tre siste valgene og måles nå til under 1 prosent.
Alternativet: Flunkende nytt parti, stiftet i 2013. Har en grønn profil og ønsker både sosial, økonomisk og kulturell omstilling - basert på kollektiv samhandling. De fleste målinger viser at de ligger på 3-tallet.
Når jeg sammenholder snittet av målingene publisert 4. - 5. juni og sammenligner det med valgresultatet for fire år siden, så ser opinionsituasjonen og utviklingen slik ut:
Det ligger altså an til noen markante velgerbevegelser. Valget ser ut til å få to store seierherrer: Dansk Folkeparti og nystartede Alternativet. Mens også Enhetslisten, Liberal Alliance og Socialdemokratene vil være fornøyd med en framgang noe tilsvarende det de ligger an til nå. Valgets store tapere ser ut til å bli Radikale Venstre, Venstre og SF.
Går vi fra partiperspektivet og over i blokkperspektivet, så er det et visst grunnlag for å regne de fem partiene Enhetslisten, Sosialistisk Folkeparti, Socialdemokratene, Radikale Venstre og Alternativet inn i en rød(grønn) blokk. Disse har nå til sammen en oppslutning på 49,2 prosent, mens den borgerlige blokken av Liberal Allianse, Konservative, Krisendemokratene, Venstre og Dansk Folkeparti har 50,8 prosent på mine tall. Det er altså et knapt borgerlig flertall.
Et usikkerhetsmoment her er Radikale Venstre. Skulle de få et så elendig valgresultat som det ligger an til, så er det ikke gitt at de vil fortsette i regjering med Socialdemokratene. Legg merke til at også ex-regjeringspartner SF ser ut til å bli straffet kraftig for regjeringsdeltakelsen. I så fall føyer dette seg inn i et vanlig mønster som vi ser i en rekke land; regjeringspartier går som regel tilbake.
90-89 borgerlig
Både Alternativet og Konservative virker å ha såpass med margin ned til sperregrensen, at det synes rimelig sikkert at de vil klare den. Derimot virker Kristendemokratene sjanseløse på å komme seg opp på to prosent, ergo kan ikke den borgerlige blokken regne med at deres stemmer blir omsatt til mandater. I så måte har de røde en fordel av at blokken deres (trolig) vil bestå av fem Folketingspartier mot fire (trolige) for den borgerlige siden.
Jeg får 90-89 i borgerlig favør når jeg regner om partienes oppslutning til mandater. I så fall blir det maktskifte i Danmark. Jeg tror Socialdemokratene bør kunne mobilisere ytterligere i de siste to ukene, men jeg har en mistanke om at de andre partiene på rød i sum kan falle noe tilbake. Husk også at ved forrige valg ble Venstre klart undermålt.
Et tynt tips på borgerlig seier er min vurdering akkurat nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar