Høyre favoritt i 16 storkommuner. Ap i 13. Bygdeliste i 1. Og MDG på vippen i 8?

Jeg holder Høyre nå som favoritt til å få topposisjonen i 16 av de 30 største kommunene våre etter valget. Mens Ap har et tak på 13 av dem. Bygdelister i Porsgrunn og på Hamar kan komme til å spille en viktig rolle. Det kanskje aller mest interessante er imidlertid at MDG fort kan komme på vippen i sju-åtte storkommuner.  

Det er nå under tre måneder igjen til høstens kommunevalg. Og det kommer stadig mer informasjon om velgerpreferansene i mange av kommunene våre, mens andre kommuner fortsatt ikke er målt. Jeg gjorde en vurdering av situasjonen for en måned siden i de 20 største kommunene. Nå har jeg utvidet analysen til å omfatte de 30 største, og vurderingen er oppdatert med den siste opinionsutviklingen.

Oslo: Sentio/Klassekampens måling, tatt opp tidlig i juni, viste 32-27 rødgrønt (inkl MDG). Respons/Aftenposten fra forrige uke, ga 30-29 borgerlig. Den målingen indikerte klart Ap-fall og Høyre-vekst. Også NRKs nedbrutte nasjonale tall gir borgerlig ledelse; 30-29. Siste TV2-prognose, basert på nasjonale tall, var 31-28 borgerlig. Mine egne prognosetall, basert både på lokale og nasjonale målinger, samt siste valg, viser nå 30-29 rødgrønt. Min vurdering er at det nå er svært jevnt i hovedstaden. Høyre var neppe særlig lei seg for at Ap ønsker innføre eiendomsskatt, for her får de en god mobiliseringssak i valgkampen servert. Jeg heller fortsatt svakt til rødgrønn seier og maktskifte og Raymond Johansen som ny byrådsleder, men dette var klarere for et par måneder siden.

Harald Schjelderups samarbeidsevner avgjør?

Bergen: Infact/Bergensavisen hadde 35-32 rødgrønt (inkl MDG) på sin måling tatt opp 8. juni. Målingen var bekymringsfull for Høyres del, med lav lojalitet og høyt velgertap til Ap. Høyre og de borgerlige har nærmest gjort sitt ytterste for å servere valget til opposisjonen gjennom smått utrolig intern uro. Respons-målingen fra mai viste et klart høyere Høyre-nivå, men likevel 34-33 rødgrønt. Mine tall viser nå også 34-33 rødgrønt, mens TV2 hadde borgerlig flertall på sine prognosetall. Den aller ferskeste målingen av Respons/BT fra forrige uke gir hele 36-31 i rødgrønn favør, men det positive for Høyre er at Drevland-saken ikke ser ut til å ha rammet partiet ytterligere. Når det roer seg mer ned, så har Høyre et potensial til å øke. Med den infoen som pr nå foreligger, er det i mine øyne ca 50-50 om det blir rødgrønt flertall i Bergen, med MDG på vippen, eller borgerlig flertall, med KrF på vippen. Foreløpig uvisst hva både MDG og KrF evt. vil gjøre i en slik situasjon. Et syltynt tips på maktskifte og Harald Schjelderup (Ap) som ny byrådsleder, siden han trolig kan samarbeide med begge, mens dagens byrådsleder Martin Smith-Sivertsen trolig vil ha tyngre for å få til allianse med MDG.

Trondheim: I likhet med Oslo, har Ap falt markant også her på fersk Respons/Adressa-måling. Men det rødgrønne flertallet er ikke truet, det er fortsatt massive 43-24 i favør av dagens styrende rødgrønne blokk (inkl KrF). Så dette ligger åpenbart an til å bli fire år til med Rita Ottervik (Ap) som ordfører og kanskje Hilde Opoku (MDG) som varaordfører, MDG vokser sterkt i storbyene og er nå målt til hele ni prosent i Trondheim og åtte i Oslo.

Stavanger: Ikke noen ny info herfra. Siste lokalmåling fra mars viste 38-29 borgerlig. Og jeg har også klart klart borgerlig flertall på mine prognosetall, men alle fire partiene H+Frp+KrF+V må til. Noe usikkert hva Frp gjør her, men fire år til med Christine Sagen Helgø (H) er fremdeles det klart mest trolige.  

Bærum: Fersk Infact-måling herfra i helgen viste Høyre på litt lavere nivå enn Sentio-målingen fra februar. Uansett tar Lisbeth Hammer Krogh (H) og co dette greit i havn i Høyre-bastionen. Interessant at MDG måles til sju prosent også her.

Kristiansand: Respons-målingen fra mars for Fædrelandsvennen viste 32-21 borgerlig. Det borgerlige flertallet virker stabilt her, og Aps eneste mulighet ligger trolig i å lokke KrF over på sin side, f.eks med en ordførerpost, for å få til maktskifte. Høyres ordførerkandidat Harald Furre gjelder som klar favoritt til å overta partikollega Arvid Grundekjøn sitt ordførerkjede.

Fredrikstad: Infact-målingen fra april er fortsatt det siste lokale herfra. Den ga 48 % til Ap og 30-23 rødgrønt mandatflertall. Jeg har 29-24 på mine tall nå. Jon-Ivar Nygård (Ap) fortsatt klar favoritt til å ta dette hjem.

Sandnes: Mars-målingen av Respons for Aftenbladet viste 28-21 borgerlig. Men siden Ap+SV+Sp+Frp+PP har et noe uortodoks samarbeid her, så blir det misvisende å tenke tradisjonelle blokker. Samarbeidsalliansen har 28 mandater mandater inne på målingen, og komfortabelt flertall. I så fall kan Stanley Wirak (Ap) plusse på fire år til som ordfører. H+KrF+V sin mulighet ligger i å få Frp over, eller støtte seg på Sp+MDG. Det meste tyder pr nå på at Frp avgjør igjen i Sandnes.

Tromsø: 27-16 i rødgrønn favør på Infact/Nordlys-målingen medio juni. Høyre har ikke hentet seg inn etter etter tumultene og Høyre-nedturen i kjølvannet av at den populære ordføreren Jens Johan Hjort foretok en overraskende manøver og trakk seg etter nominasjonsstrid. Høyre måles dog konsekvent lavest av Infact av byråene for tiden, så nivået kan være noe bedre enn den målingen viste. Men alle piler peker pr i dag i retning maktskifte. Jarle Aarbakke (Ap) som ny ordfører og Kristin Røynmo (Ap) som ny byrådsleder i parlamentarisk styrte Tromsø, er brukbare tips - men vervene blir selvsagt gjenstand for forhandlinger etter valget.

Drammen: 31-18 borgerlig er siste lokalmåling fra mars herfra. Det borgerlige flertallet virker stabilt, og Tore Opdal Hansen er fortsatt klokkeklar favoritt til å plusse på med ytterligere fire år i ordførerstolen.

Asker: Det rene Høyre-flertallet borte på Infact-målingen sist helg. Men likevel 29-18 borgerlig. Jeg har Høyre noe høyere enn Infact, og enda større borgerlig ledelse. Virker opplagt at Lene Conradi (H) får fire år til.

Sarpsborg: 27-16 rødgrønt på Infact-målingen i april. Lite spenning om utfallet her. Dette tar Sindre Martinsen Evje (Ap) og co greit.


Skien: Venstre havnet på vippen etter forrige valg og valgte samarbeid med de rødgrønne   AP+SV+Sp i bytte mot varaordførerposten. Foreløpig ingen lokalmålinger i år, men jeg har fortsatt tynt rødgrønt flertall (uten MDG) på mine tall. Hedda Foss Five (Ap, bildet) og co kan dog gjøre lurt i å ha god dialog med MDG for marginen ned er ikke større enn at et en utvidelse av styringsgrunnlaget i den retningen kan bli en nødvendighet.

Skedsmo: Også her har Venstre varaordføreren og et samarbeid med de rødgrønne. Den første lokalmålingen er rett rundt hjørnet. Mens vi venter på den, viser mine prognosetall nå 24 av 47 mandater og dermed hårfint flertall for den styrende Ap+SV+Sp+V-blokken. Venstre kan bli tungen på vektskålen igjen, og velger nok atter en gang rødgrønt. Men også her kan MDG melde seg på i en mulig vippeposisjon. Ole Jakob Flæten (Ap) fortsatt favoritt til å få fire år til som ordfører.

Bodø: En borgerlig koalisjon av H+Frp+KrF+V, støttet av Sp, styrer Bodø. Denne konstellasjonen får 20 av 39 mandater på forrige ukes Infact-måling og dermed knapt flertall. MDG er også her oppe og lukter på en vippeposisjon. Helt åpent i Bodø, jeg har tidligere hellet svakt i retning maktskifte og Ida Maria Pinnerød (Ap) som ny ordfører - men har nå bikket svakt i favør av fire nye år for Ole Henrik Hjartøy (H).

Ålesund: Høyre styrer, støttet av Frp, Venstre og Tverrpolitisk liste. Ingen målinger herfra i år, jeg har fortsatt 25 (av 49) mandater til H+Frp+V på mine tall. Ap må klare å samle alle de andre, inkl KrF, til et alternativ hvis de skal ha reelt håp om maktskifte. Øystein Tvedt (H) er favoritt til å etterfølge Bjørn Tømmerdal som ordfører.

Sandefjord: Høyre manglet to mandater på rent flertall her sist. Bjørn Ole Gleditch (H) er ordfører, støttet av Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Byen er ikke målt siden forrige valg, mine tall viser nå 23 (av i alt 39) mandater til H+Frp+KrF og greit flertall. Dette bør Gleditch ta.  

Arendal: Bred borgerlig allianse, som også inkluderer Sp, styrer Arendal. Forrige måling er fra september i fjor. Mine tall viser relativt klart borgerlig overtak. Høyres nye ordførerkandidat, Geir Fredrik Sissner, har fremdeles et favorittstempel.

Larvik: Styringskonstellasjonen ligner Skien og Skedsmo, med Ap i front, Venstre med varaordføreren, og støtte av SV og Sp. Høyre underpresterte her sist pga mye indre uro. Lokalmålingen av Infact medio juni viser at Høyre har frisknet til i Larvik, noe som har medført at balansen er forrykket i borgerlig retning. Opposisjonspartiene H+Frp+KrF har 18 av 35 mandater inne og knapt flertall. Larvik Venstres frontfigur, Hallstein Bast, opplyser på min Facebook-side at Venstre kan samarbeide i begge retninger i år. Jeg har tidligere hatt Rune Høiseth (Ap) som knapp favoritt til å plusse på med fire år til, men basert på siste info heller jeg nå i viss favør av Bjarne Steen (H).

Karmøy: Høyre-styrt kommune, støttet av Frp og KrF. Ingen målinger her siden forrige valg, jeg har 28 av 45 mandater til H+Frp+KrF og komfortabelt flertall. Opposisjonens mulighet ligger trolig i å tilby KrF og Leif Mavlin Knutsen en ordførerpost, ala 2007-2011. Aase Simonsen (H) ligger fremdeles klart best an til å forsvare ordførervervet.

Tønsberg: Borgerlig kommune. Petter Berg (H) ordfører, med Frp og KrF som alliansepartnere. De tre partiene plukket 21 av 39 mandater ved 2011-valget. Lokalmålingen fra mars viste kun 17 mandater og flertallet borte. Men med Venstre, så var det knappe 20-19 til de borgerlige. Jeg har et noe klarere borgerlig overtak på mine tall; 22-17, men Berg kan måtte utvide grunnlaget i retning f.eks V for å beholde makten. Får et relativt klart tips av meg.   

Haugesund: Også her Høyre-ordfører, Petter Steen jr, støttet av Frp og KrF. Siste måling her fra februar i år viste 24 (av i alt 49) mandater til de tre styringspartiene og dermed flertallet borte. Jeg har dem noe høyere, 26, og tror de tre har en bra sjanse til å beholde flertallet. Steen har frasagt seg gjenvalg, noe som kan redusere sjansen deres noe, men den nye toppkandidaten Jarle Utne-Reitan gjelder likevel som favoritt.
  

Porsgrunn: Øystein Kåre Beyer (Ap) ordfører, med litt uortoks støtte av KrF, H og Frp. Han har nå frasagt seg gjenvalg, så Ap stiller med den tidligere statssekretæren Robin Kåss som toppkandidat. By- og Nærmiljøpartiet fikk 18 prosent av stemmene her sist og stiller på nytt, noe som gjør Porsgrunns politiske landskap mindre forutsigbart og vrient å predikere. Ingen målinger i år. Ap blir trolig klart største parti, og Kåss bør ha en bra sjanse til å føre Ap-tradisjonen videre i byen.    

Lørenskog: Både de røde (Ap+SV) og de borgerlige (H+Frp+KrF+V) fikk 23 mandater sist. Lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" kom på vippen med sitt ene mandat og valgte Ap-samarbeid, noe som ga ordfører Åge Tovan (Ap) makten i fire nye år. Han har frasagt seg gjenvalg, noe som kan være en fordel for Høyre og deres frontkandidat Turid Kristensen. Den første målingen siden valget er ventet denne uken. Mine prognosetall viser at begge blokkene må belage seg på samarbeid med MDG og/eller LIH for å skape flertall. Jeg holder Ragnhild Bergheim (Ap) som tynn favoritt om ordførervervet, men dette er åpent.

Ringsaker: Eneste lille spenningsmomentet her er om Ap får rent flertall eller ikke. På lokalmålingen i februar fikk Ap 58 prosent. Jeg har partiet litt lavere, men likevel rent flertall. Anita Ihle Steen har sittet åtte år som ordfører. Det blir minst fire til.

Willy Kvilten stiller ukumulert

Ullensaker:  Enorm Frp-oppslutning i flyplasskommunen de siste valgene med 41 prosent i 2007 og 36 prosent i 2011. Den populære Frp-ordføreren Harald Espelund (Frp) har frasagt seg gjenvalg, noe som isloert sett kan bety en nedgang på rundt ti prosentpoeng for Frp pga tapt ordførereffekt. Dette bør gi særlig Høyre og Ap mulighet for bedre valg. Høyre har glemt å kumulere sine fem toppkandidater her, noe som gir velgerne all makt mht. sammensetning av partiets nye kommunestyregruppe. Frp har basert sitt styre på samarbeid med Høyre, KrF og til dels Venstre. En lokalmåling viste tilnærmet dødt løp mellom blokkene. Jeg har nå 23 av 45 mandater til H+Frp+KrF+V. Går Venstre inn for et samarbeid andre veien, så kan det ligge en åpning for Aps nye frontkandidat Janka Holstad og maktskifte. Både MDG og den nye Bygdelisten kan også komme til å spille en rolle. Men jeg holder det pr i dag for mest sannsynlig at det borgerlige flertallet holder, og et svakt tips i retning Willy Kvilten (H) som ny ordfører, forutsatt at KrF og V støtter ham, og ikke Tom Staahle (Frp), i eventuelle ettervalgsforhandlinger.

Moss: Høyre doblet nesten sin oppslutning her sist og fikk 38 prosent. Tage Pettersen (H) er populær ordfører, støttet av Frp, KrF og V. Foreløpig ingen lokale tall å støtte oss på, men jeg har 21 (av 39) mandater inne til den borgerlige styringsblokken på mine tall og dermed flertall. Pettersen bør kunne få fire år til som ordfører.    

Halden: Høyre-styrt kommune med Thor Edquist som ordfører, støttet av KrF, V, Sp, PP og MDG. Men MDG ble fristilt i 2013. Denne konstellasjonen har ikke flertall på den ferske lokalmålingen her. Regnes Frp inn, så er det imidlertid borgerlig flertall. KrF+V+Sp+PP holder neppe som grunnlag for Edquist og co slik det ligger an nå. De må trolig gjenoppta samarbeidet med MDG eller orientere seg i retning Frp for å etablere flertall i kommende periode. Ap-topp Kirsti Myrli kan ikke avskrives, men jeg holder pr i dag en knapp på at Edquist får fire år til.   

Gjøvik: Tradisjonelt rødgrønt samarbeid her med Bjørn Iddberg (Ap) som ordfører, støttet av SV og Sp. Ingen målinger herfra i år, jeg har 25 (av 43) mandater inne for de rødgrønne og dermed solid flertall på mine prognosetall. Kan ikke tenke meg annet enn at ordføreren heter Iddberg også etter høstens valg.

Hamar: Morten Aspeli (Ap) ordfører på Hamar, støttet av SV, Sp, KrF og PP. Flertallet deres er borte på siste måling her. Hamar virker i øyeblikket dønn åpen, og By- og Bygdelistas oppslutning er ikke så lett å måle. Einar Busterud (bildet) har gjort comeback, og det kan gi BBL vind nok i seilene til at han tar tilbake ordførermakten han mistet i 2011. Et svakt tips fra meg på ham som ny ordfører.      

Foredrag om velgertrender for Østfold Høyre

I dag har jeg avlagt Moss og stilige Refsnes Gods et besøk for å foredra på Østfold Høyres evalueringskonferanse. Fylkesleder Tage Pettersen la listen noe høyt for meg da han i sin introduksjon bemerket at de tidligere har pleid å bruke valgforskernestor Henry Valen på tilsvarende arrangementer. Men her var det like fullt lite annet å gjøre enn å forsøke å hoppe etter Valen.

Velgertrender før, under og etter valget 2009 og fram mot kommunevalget i 2011, var hovedtemaet som jeg ble bedt om å belyse. Jeg innledet med å vise fram noen søyler som summerte opp partienes utvikling fra januar i fjor og fram i mot valget. Bakteppet var finanskriseffekten som slo ut for fullt høsten 2008 hvor Frp ramlet fra nivåer helt opp mot 30 og ned til 22-23 i desmber. Ap steg fra under 30 sommeren 2008 og opp til ca 34, mens Høyre steg fra rundt 13-14 og opp til 17. Deretter slo bl.a. hijabdebatten til med full styrke, noe som bidro til å sende Frp opp igjen til 26-27 senvinteren og våren 2009. Både Høyre og Ap falt noe tilbake.

Så fulgte en lang periode der velgerpreferansene lå overraskende stabile, før valgkampens siste fire uker der velgerbevegelsene igjen tiltok styrke. Høyre og Ap steg, mens både Frp, Venstre og KrF ramlet inn mot det som bel selve valgresultatet. Stemmefordelingen ga en mandatfordeling i 86-83  favør de rødgrønne, til tross for at de fire opposisjonspartiene økte sin stemmeovervekt fra ca 20 000 til 50 000 stemmer. Valgsystemet konstruerte således et rødrønt flertall.

Jeg nøyde meg med å peke på tre hovedtrekk ved selve valget:

1) Regjeringen ble gjenvalgt som første regjering siden 1993.
Aps sluttmobilisering og Venstres fall under sperregrensen bidro i sum til et fortsatt rødrgønt mandatflertall. SV lekket kraftig til Ap. Ap dro også fordeler av at det ble et "trygghetsvalg" der hva velgerne visste hva de hadde, men ikke hva de ville få ved et borgerlig flertall. I tillegg nøt Ap godt av den sterkt økende pengebruken, som et produkt av den motsykliske og finanskriseinitierte finanspolitikken.

2) Sentrum ble sterkt svekket.
Her problematiserte jeg bruken av begrepet sentrum på partiene KrF, Sp og Venstre fordi disse partiene, ikke er sentrumspartier i de sakene som betyr mest for dem (hhv verdi, familie, EU, distrikt og miljø). Men like fullt; "sentrum" oppnådde samlet sett sin laveste stemmeandel noensinne. Både Venstre og KrF tapte på regjeringsspørsmålet og at de ble litt uinteressante mellom blokkene.

3) H + Frp fikk for første gang i historien over 40 prosent. Her pekte jeg på et par årsaksfaktorer. For det første at det lå en viss grad av protestelement mot den rødgrønne regjeringen som førte til at en del velgere søkte til de to partiene som utgjør den klareste opposisjonen. Dessuten at både Frp og Høyre nøt godt av sentrums problemer.

I tillegg trakk jeg fram at regjeringsspørsmålet ble veldig sentralt, noe som trolig både Ap og Høyre denne gang profiterte på. Av konkrete politiske saker, så viser Synovate-tall at velgerne har lagt mest vekt på skole (bra for "sakseierne" Ap og H) og dernest miljø. Når det gjelder miljø så er det et paradoks at "milljøpartiene" SV og V gikk tilbake til tross for at miljøsaken var viktigere enn på lenge i en valgkamp. Det siste viser imidlertid også at velgere ikke nødvendigvis legger mye vekt på enkeltsaker og temaer, men tar sitt valg ut i fra en mer helthetlig vurdering.

I en Høyre-forsamling fant jeg det mest naturlig å snakke mest om det partiet som opptar dem mest, nemlig Høyre. Hvorfor klarte Høyre denne gang å løfte seg fra 13-tallet og opp på 17 ved valget og dermed bryte en negativ trend ved stortingsvalgkamper? Her vektla jeg tre hovedpunkter som i sum  bidrar til å kaste et lys over dette:

1) Høyre var bra + Agendaklaff
Man gikk fra en situasjon med "krise-Høyre" på sommeren til "comeback-Høyre" som et produkt bl.a. av at Høyre på mange måter ble en del borgerlig orienterte velgere beste "regjeringshåp" hva gjaldt å få stablet et regjeringsalternativ på beina. Høyre framstod konstruktive ("vi har alle dører åpne"), mens de andre, speiselt KrF og Venstre framstod litt som sabotører ("vi nekter Frp"..). Dette, koblet sammen med skole og trygghet, gjorde at Høyre fikk agendaen litt på sin side.

I tilleg gjorde partiets representanter stort en ryddig og bra jobb. På spørsmål fra meg, så var det tydelig at egenevalueringen konkluderte med at Erna Solbergs innsats var det avgjørende. Dette tonet jeg noe ned, det er lite i norsk valgforskning som tyder på at personeffekter har noe særlig å si. Velgere stemmer i overveiende grad på partier, ikke personer. Samtidig som jeg pekte på at Solbergs gode TV-innsats spesielt i startfasen, bidro til å bygge opp bildet fra krise til coemback, noe som selvsagt ikke var noen ulempe.

2) Konkurrentene slet
a) Frp trøbletPartiet ble til dels mediekjørt ganske hardt på en del sammenhenger i politikken sin - et kjør som partiet ikke taklet på beste måte. Frp er klart best i angrep. Finanskrisen og sterkt økende offentlig pengebruk fratok Frp også "raushetskortet" (dvs. mulighten til å framstå som et raust parti som har ekstra med penger til gode formål, mens de andre partiene framstår gnieraktige). Partiet fikk ei heller opp sitt beste politiske kort i velgersammenheng; innvandring i noe særlig grad i valgkampen.

b) Venstre og KrF lekket til H 
Statsministerbildet bidro til å forsterke inntrykket av at Høyre var den drivende kraften hva gjaldt å få til et regjeringsskifte. KrF fikk ikke opp sin beste sak; familiepolitikken. En del velgere gikk nok også tilbake til Høyre etter å ha stemt taktisk på Venstre sist (for å dra partiet over sperregrensen).


Etter å ha snakket om nasjonale faktorer, kom jeg etter hvert også inn på noen lokale (Østfold)forhold. Selve valgresultatet i Østfold var, gitt det nasjonale nivået som de ulike partiene til slutt havnet på, omtrent som forventet. Imidlertid er det grunn til å peke på at Frp hadde en viss tilbakegang i fylket (mens de gikk noe fram i omtrent hele resten av landet). Særlig slet partiet med tilbakegang i det viktige Fredrikstad-området, noe som kan tyde på at enkelte spesielle lokale elementer har slått inn.

Hva gjelder Østfold Høyre sin oppslutning, så var den på det jevne (14,8:17,2 = fylkesfaktor 0,86) relativt sett sammenlignet med foregående valg. Det var ørlite bedre enn 05-valget (faktor 0,84), men noe dårligere enn 01-valget (faktor 0,92).

Hva er så årsakene til at Østfold Høyre alltid gjør det dårligere enn landsgjennomsnittet?
Fra salen ble det spilt inn at generelt lavt utdanningsnivå og mange arbeidere er to hovedårsaker - noe jeg var helt enig i. Dessuten føyde jeg til at inntektsnivået blant velgerne i Østfold ligger noe lavere enn i et gjennomsnittsfylke. Dette er sosiale strukturer som nok vil ligge fast i mange år framover, og som fører til at Østfold Høyre også i framtiden vil slite tungt med å komme seg opp på nasjonalt snittnviå.

Hva gjelder mandatfordelingen i Østfold, så ble den 5-4 i borgerlig favør - akkurat som ved valget i 2005. Spenningsmomentet i fylket stod om de to siste faste mandatene, samt utjevningsmandatet. Ap hadde på forhånd tre sikre, Frp to og Høyre ett. Hovedspørsmålene var om Ap kunne klare å kapre ett mandat til, om SV kunne beholde sitt ene, Frp sine tre og KrF sitt utjevningsmandat. Fasiten ble at Ap maktet jobben med å plukke fire, men det gikk på bekostning av SV som mistet ett. KrF beholdt sitt utjevningsmandat, mens Høyre og Tage Pettersen var 0,9 prosentpoeng unna (ca 1200 stemmer) fra å ta et mandat fra Frp.

Så pekte jeg på utviklingen etter valget og fram til i dag. Her dro jeg fram tre hovedpunkter
- Ap har falt
- Høyre har steget
- Sentrum fortsetter å slite
Her kan det nå være grunnlag for å påstå at Norge har gått inn i en fase der et nytt politisk landskap åpner seg. Samtidig er jeg skeptisk til å avskrive sentrum som en viktig faktor også i framtiden. Sentrumspartiene kan komme tilbake.

Hvorfor har Høyre fortsatt å stige? Fem årsaker ble trukket opp fra min side:
a) Valgvinnere får gjerne et ettervalgsløft (bandwagon-effekt)
b) Ap har trolig lekket noen velgere direkte til H (pga mange dårlige saker for regjeringen; Bjarne Håkon Hanssen, biografier, biodiesel, sykelønn)
c) Høyre har fortsatt å være bra - bl.a. fått inn noen nye og dyktige folk i stortingsgruppen (som Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup)
d) Frp har vært tamme - brukt lang tid på å få konstituert stortingsgruppen sin.
e) KrF og Venstre har fortsatt å slite

Basert på snittet av de seks målingene som til nå er publisert i februar, laget jeg denne landsprognosen pr 13.02.:
SV 6,5
Ap 32,6
Sp 5
KrF 4,6
V 3,9
H 22,1
Frp 22,3

Mandatsimulering gir da denne fordelingen:

SV 12 -1
Ap 58 - 6
Sp 9
KrF 8 -2
V 2
H 39 +8
Frp 40 -1

Dette innebærer et borgerlig flertall på 90-79. Men så handler det da om å være best når det gjelder og best når det ikke gjelder...

Med partienes fylkesfaktorer for Østfold lik valgresultatet, så ville Østfold-resulatet sett slik ut:

SV 4,5 + 0,1
Ap 36,2 -3,1
Sp 4,0 - 0,9
KrF 4,9 -0,9
V 2,5
H 19,0 +4,2
Frp 25,4 - 0,7

Min mandatberegning viser at Ap ville beholdt sine fire mandater med meget tynn margin. Partiet er ved rundt 36 prosent nede på vippepunktet mellom tre og fire mandater i fylket. Frp er med sine drøyt 25 prosent akkurat på vippepunktet mellom to og tre mandater - min beregning viser at det akkurat ikke ville holdt til tre. Høyre har med 19 prseont to mandater greit inne, mens SV kunne kommet til å frata KrF sitt utjevningsmandat (her må det føyes til at forhåndsestimering av utjevningsmandat er en meget usikker øvelse).

I sum ville det altså, paradoksalt nok, kunne gitt en mandatforskyvning i rødgrønn retning (5-4) fordi de rødgrønne ville hatt "stang inn". Samtidig illustrerer dette også at Østfold, akkurat pr nå, ligger helt i vannskorpa til å kunne bikke helt over til 6-3 i borgerlig favør (gitt at Frp plukker tre, Høyre to og KrF ett). En forskjell på to mandater mellom blokkene kan avgjøre et jevnt nasjonalt valg.

Under dette punktet pekte jeg også på de mandatmessige fylkesendringene som det ligger an til i 2013 da dette skal justeres i takt med befolkningsutviklingen.  Østfold kommer til å ligge på status quo med sine ni mandater.

Avslutningsvis prøvde jeg også å se litt inn i glasskulen fram mot lokalvalget neste år. Her dro jeg opp fem elementer som kan bli avgjørende:

1. Regjeringen må kutte i pengebruken. Det kan føre til
- mer protest blant velgerne som burde gavne største opposisjonspartiene Frp og Høyre
- det kan også gi Frp tilbake "raushetskortet"

2. Høyre har den force at de kan drive den mest konsistente opposisjonspolitikken fra høyre. Fordi Frp tidvis må angripe regjeringen fra venstre (ikke minst hva gjelder velferdspolitikk)

3. Hvor viktig blir det nasjonale aspektet? Vil velgerne bruke stemmeseddelen sin til å straffe regjeringspartiene slik at lokalvalget blir en en form for folkeavstemning over regjeringen?

4. Valgvinden blåser vesentelig mer ulikt ved lokalvalg enn stortingsvalg. Men en trend ved 03-valget var at styrende lokalt ("ordførerpartiene") ble straffet, mens de i 07 snarere ble belønnet av velgerne (ordfører-effekt).

5. Lokale medier spiller, naturlig nok, en mye viktigere rolle. Lokalavisen er den viktigste infokanalen for velgere flest ifm et kommunevalg.

Høyres vinnerscenario vil være at
- velgerkonkurrentene fortsetter å slite
- regjeringen blir mer upoplær
- styring, skatt og skole slir sentralt
- H framstår i valgkampen enten som den styrende drivkraften i mange kommuner eller som det viktigste mulige styringsalternativet på opposisjonssiden.
Går alt dette inn, så er ikke et nivå helt opp i mot 30 prosent umulig.

Taperscenarioet vil være:
- Høyre blir svakere innad
- Frp fram på protest, ny petropop, innvandring og eldreomsorg
- Venstre og KrF revitalieres
- Ny krise e.l. gir regjeringen et nytt løft

Inntreffer alt dette, så mener jeg at Høyres bunnivå i lokalvalgssammenheng er ned mot 15 prosent.

Det mest realisteiske er selvsagt at partiet havner et eller annet sted i mellom disse "ekstremscenarioene".

Hvor går de langsiktige velgerstrukturene? Hva gjelder Høyre, så går noen strukturer pro partiet og andre kontra.
Pro-H er:
- Inntektsveksten blant velgerne
- Urbaniseringen
- Liberaliseringen og sekulariseringen
- Utdanningsveksten

Kontra H går:
- Økningen i andelen ikke-vestlige innvandrere (mange her stemmer rødt)
- Flere ansatte i offentlig sektor
- Flere eldre (H sliter med å få godt grep om eldre velgere)

Jeg rundet av med å trekke fram fire konkluderende poenger:
* Høyre gjorde et OK 09-valg (men slett ikke glitrende)
* Høyre løftet seg pga egen dyktighet, andres problemer og brukbar klaff med agendaen
* Østfold Høyre gjorde, relativt sett, et middels valg. Var nær to mandater, men det holdt ikke helt.
* Gjenvalget av Stoltenberg-regjeringen gir H gode muligheter både i 2011 og 2013.

Ferske Østfold-tall

Smaalenene publiserte min siste valgprognose for Østfold på onsdag. Her er tallene:

Rødt 0,7
SV 5,5. 1 utjevningsmandat.
Ap 35,8. 4 mandater. +1
Sp 4,2
KrF 6,1. -1.
V 3,0
H 11,5. 1 mandat.
Frp 31,9. 3 mandater.
Andre 1,3

Velgerbevegelsene er meget små sammenlignet med foregående måned. Frp holder sitt høye nivå, og kan fortsatt true Ap om å bli fylkets største parti. Høyre har stadig meget svake tall, men synes å ha stanset den nedgangstrenden de har vært inne i helt siden nyttår. Det er noe bortimot et topartisystem i Østfold; Ap og Frp deler nesten fylket mellom seg. Det blir så godt som bare smuler igjen til de andre.

De sju første mandatene ser fortsatt trygge ut. Aps Wenche Olsen ligger inne på siste mandat, det vil i så fall være en økning på ett mandat fra 05-valget. Østfold er ett av få fylker hvor de rødgrønne har angrepsmuligheter. Olsen har dog nå noe mindre margin ned til Frps Erlend Wiborg. Blir det fortsatt nedgang for Ap, parallelt med oppgang for Frp, så vil det bli et rotterace om dette sistemandatet. Også KrFs Hjemdal kan melde seg på i kampen. Men hun har fortsatt noe vei å gå. Både SVs May Hansen og Høyres Tage Pettersen er ei heller helt ute av det, men pt. er de et godt stykke unna.

Etter mine bergegninger ligger først og fremst SV og KrF an til å kjempe om utjevningsmandatet i Østfold. Fremdeles ligger SV-Hansen inne med dette, men SV skal ikke falle mye før KrFs Holten Hjemdal tar tilbake det mandat som hun akkurat nå ligger an til miste.

http://rpc.twingly.com/

Situasjonen i Østfold

Min oppdragsgiver på Østfold-prognoser, Smaalenene, publiserte mandag mine siste tall for fylket. De valgte, som seg hør og bør for en lokalavis, å kjøre en lokal vinkling på KrFs og Askims Line Henriette Holten Hjemdal.

Hennes skjebne er meget spennende i Østfold. Hun tok et utjevningsmandat sist, men ligger pt. i følge mine beregninger ute nå.

Her er tallene:

Rødt 0,7 +0,1
SV 5,5 -1,7 1 utj.mandat (May Hansen)
Ap 36,3 +0,6 4 mandater +1(Svein Roald Hansen, Irene Johansen, Tor Erik Forsberg, Wenche Olsen)
Sp 4,0 -0,9
KrF 6,3 -0,6 -1
V 3,2 -1,0
H 11,3 -0,6 1 mandat (Ingjerd Schou)
Frp 31,7 +4,8 3 mandater (Ulf Leirstein, Jon Gåsvatn, Vigdis Giltun)
Andre 1,2 -0,6


Østfold er ett av få fylker hvor de rødgrønne har angrepsmuligheter når det gjelder å kapre flere mandater enn sist. Slik det ser akkurat nå, så kniper Ap det siste mandatet i Østfold, på bekostning av SV. Men SV tar utjevningsmandatet fra KrF slik at det vipper fra 5-4 i borgerlig favør til 5-4 i rødgrønn. Haldens og Aps fjerdenominerte, Wenche Olsen, skal dog føle seg alt annet enn trygg på stortingsplass. For både Frps Erlend Wiborg, KrFs Hjemdal, SVs Hansen og Høyres Tage Pettersen har reelle muligheter til å vippe henne ut.

Østfold kjennetegnes spesielt av FrPs og Aps sterke stilling. Akkurat som i Troms, så ligger det an til at disse to partiene tar med seg mesteparten av stortingspotten. Fylkets bosettingsmønster, verken for tettbygd eller grisgrendt og mange mindre byer, har vist seg å passe FrP godt – det ser vi også i andre fylker, som f.eks Vestfold. Fylkets mange velgere med lav utdanning, er også en sosial bakgrunnsvariabel om passer partiet meget bra.

Aps høye oppslutning i Østfold har lange, historiske tradisjoner og kan relateres til den høye industrialiseringsgraden i fylket. Fortsatt er dette et element som spiller en rolle. Både SV, Venstre og Høyre sliter med oppslutningen i Østfold sammenlignet med landsgjennomsnittet.