Tillit

Tilliten til Stortinget er høy. Men synkende.

Tillit. Ett av få begrep som staves likt både forlengs og baklengs. Treffende nok. For tillit handler om noe som går begge veier: Toveis relasjon mellom mennesker. Møter jeg deg med tillit, så er det lettere for deg å gjengjelde tilliten. Møter jeg deg med mistenksomhet, så vil jeg trolig få mistenksomhet i retur. Et samfunn preget av tillit til hverandre og myndigheter er å foretrekke framfor et samfunn preget av mistenksomhet og myndighetsforakt. Men det fordrer at vi som enkeltindivider, og personer med tillitsverv, viser seg tilliten verdig.   


Dette er en bearbeidet versjon av andre analysebrev i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

Tillitsfulle nordmenn
Forskere over hele verden har målt tillit i mange år. Nordmenn kommer gjennomgående ut blant de mest tillitsfulle folkene i slike undersøkelser. Vi stoler generelt på hverandre og vi stoler på myndighetene.

Stortinget er blant de institusjonene som nordmenn har aller mest tillit til. Det er, bokstavelig talt, en tillitserklæring til våre politikere og hele vårt politiske system. Tilliten er tuftet på en tro på at politikerne stort sett vil befolkningen vel og evner å fatte beslutninger på vegne av velgerne som i hovedsak er gode.

Lav tillit hindrer myndighetsutøvelse
Tillit er hverken en naturgitt eller en statisk størrelse. Mange steder i verden har tilliten både til hverandre og til det politiske systemet, hatt en fallende kurve de siste årene. Økende mistro, politikerforakt og mer konflikter følger i kjølvannet. Fallende tillit skaper også økende problemer for myndighetsutøvelse. Det gir ikke minst problemer i krisesituasjoner der god håndtering og evne til rask gjennomføring avhenger nettopp av tillit fra folk.

Pandemien har vist oss hvor nøye dette henger sammen og hvor store forskjellene kan bli fra land til land avhengig av hvor stor tilliten er. Det er en generell tendens til at land der folk har høy tillit til myndighetene har kommet bedre ut av pandemien enn land med lav tillit.  
 
I desember gjennomførte Norstat en tillitsmåling med 1 000 respondenter. Spørsmålet lød:

På en skala fra 1 til 10, der 1 står for ingen tillit i det hele tatt og 10 står for full tillit, hvilken tillit har du til Stortinget som institusjon? 

Svarfordelingen ser du i tabellen under:

Høy tillit til Stortinget
To av tre svar ligger i sjiktet 5-8. Og det er dobbelt så mange som har full tillit (10) til Stortinget som ingen tillit (1). I sum tolker jeg svarene dithen at befolkningen har god tillit til Stortinget. Snittet ligger på 6,5.

Norstat og deres oppdragsgiver Vårt Land v/nyhetsredaktør Veslemøy Østrem har generøst gitt meg innsyn i bakgrunnstallene. Etter å ha studert disse, så finner jeg grunn til å konkludere med at det er relativt små tillitsforskjeller i sosiale bakgrunn å spore. Men kvinner har litt høyere tillit til Stortinget enn menn. Oslo-folk har høyest stortingstillit, mens folk i Nord-Norge gjennomgående har lavest tillit. 

Rødt og Frps velgere har, ikke helt overraskende lavest tillit. Mens MDGs velger troner, kanskje noe mer overraskende, på tillitstoppen. 

Skandalesaker

Metoo bidro til at en rekke saker med uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering kom fram på ulike områder av samfunnet. Politikken var intet unntak. Med Trond Giske og Kristian Tonning Riise som de to mest omtalte. De misbrukte sin makt grovt over tid. Giske stod på terskelen til å kunne bli partiets neste leder og mulig statsminister for Ap. Riise var en oppadstigende stjerne i Høyre. Begge forsvant ut av rikspolitikken. Tilliten var borte, deres handlinger ødela.  

Politikeres føring av reiseregninger er gått grundig igjennom via utmerket graving av Aftenposten. Hege Liadal og Mazyar Keshvari ble tatt for å ha levert falske reiseregninger for flere hundre tusen kroner. Keshvari ble dømt til 11 måneder i fengsel. Påtalemyndigheten har bedt om ni månder fengsel for Liadal, dommen er ikke avgjort. Begges politiske karrierer ble lagt i grus. Tilliten forsvant.     

Det har i fjor sommer og høst vært en serie med pendlerbolig-saker der det ble dokumentert at sentrale politikere har fått goder de ikke skulle hatt. Med Kjell Ingolf Ropstad og Eva Kristin Hansen som de mest profilerte eksemplene. Det fikk følger for Ropstads statsrådsliv og partilederverv. Det fikk også følger for Hansens tid som stortingspresident som ble av det sylkorte slaget. Stortingets administrasjon har også kommet dårlig ut av dette – både kontrollrutiner og informasjon har vært for dårlig.

På toppen har vi Per Sandbergs Iran-tur og avgang, Listhaugs Facebook-post og statsrådsfall, Wara-saken og ikke minst overskridelser i milliardklassen rundt stortingsgarasjene relativt friskt i minne. Det siste felte både daværende stortingspresident Olemic Thommessen og stortingsdirektør Ida Børresen.   

  

Gjenreise tillit?

Med dette bakteppet er det nesten utrolig at tilliten til Stortinget fortsatt er såpass høy som den er. Det tyder på at mange velgere også ser forbi slike saker og at tilliten bygger på en mer grunnleggende tiltro til selve systemet. Samtidig har tilliten ligget en del høyere før. Respons, som utfører tilsvarende målinger, målte så sent som i fjor sommer et klart høyere nivå (på opp mot 8,0). Og i en Norstat-måling for Aftenposten før jul, svarte to av tre at de hadde fått mindre tillit etter pendlerbolig-sakene. Det tyder på at velgerne også blir påvirket av slike saker – noe annet ville nesten vært skremmende.  

Den nye stortingspresidenten Masud Gharakhani har kalt det en tillitskrise. Det er å overdrive. For som vi nå har sett, så er fortsatt tilliten til Stortinget generelt sett god. Men at både han, og de 168 øvrige representantene som innehar landets viktigste tillitsverv, har en betydelig oppgave foran seg de kommende månedene og årene for å snu tendensen og gjenreise den tilliten som har gått tapt, er det liten tvil om.

    Tegning: Egil Nyhus


Klarer de det, så vil Norge fortsatt kunne være et tillitsbasert samfunn, der sterk tiltro til vår fremste politiske institusjon, Stortinget, er en hovedpilar. Klarer de det ikke, så vil det kunne skape rystelser i vårt politiske system, som på kort sikt vil kunne avtegne seg både i år, ved lokalvalget neste år og ved stortingsvalget 2025.              



Dette er en bearbeidet versjon av andre analysebrev i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

Ap, KrF, Sp og Rødt vektes feil vei?

Vi er nå i en fase der det vil komme flere nasjonale kommunemålinger. Ikke helt unaturlig siden vi nærmer oss et lokalvalg. Parallelt tas det også opp stortingsmålinger. Dette kan være noe forvirrende for leserne, så vi må forsøke holde tungen rett i munnen.

5. februar presenterte NRK tall fra Norstat som både inneholdt en stortingsmåling og en kommunemåling. Tallene så slik ut (stortingsmålingen nevnt først):

Ap   29,2     31,3
H     22,9     24,4
Sp    11,8     11,1
Frp   12,0      9,0
SV     7,8       5,2
KrF    3,4      4,8
V        2,6      2,8
MDG  3,2      4,6 
Rødt   4,8      3,3


Normalt sett står Ap, Frp, SV og KrF sterkere nasjonalt enn lokalt. Derfor stusser jeg over Aps og KrFs tall i målingen som er stikk motsatt av forventet. Partiene H, Sp, MDG, V og Rødt står derimot normalt sterkere lokalt enn nasjonalt. At både Sp og Rødt ligger lavere lokalt virker snålt. 

Hva kan disse overraskende differansene skyldes? Jeg har en mistanke om at vektingen spiller målerne et puss. Stortingstallene vektes opp mot siste stortingsvalg i 2017, mens kommunemålingen vektes mot kommunevalget 2015. Ap gjorde et svakt stortingsvalg og fikk bare 27 prosent, men et sterkt kommunevalg med 33 prosent. Det ligger her derfor en fare for at Ap vektes for mye opp når "råtallene" vektes mot 2015 og ikke 2017. Det samme gjelder KrF som også gjorde et bedre kommunevalg i 2015 enn stortingsvalg i 2017. For Sp og Rødt sin del er situasjonen den motsatte. De gjorde bedre stortingsvalg i 2017 enn lokalvalg i 2015. Her ligger det derfor en fare for at begge vektes for mye ned.

Man må ta hensyn til den reelle utviklingen i velgerpreferansene de siste tre årene. Ap og KrF ligger på et lavere nivå blant velgerne enn for tre år siden, mens Sp og Rødt har hatt en motsatt utvikling. Hvis ikke dette momentet hensyntas når man kommer fram til de endelige barometertallene, er det en risiko for at det vektes feil vei.

Denne blogger skal følge med på denne tematikken fram mot valget.


Vipps 92237487 hvis du vil støtte mitt arbeid, eller bruk konto nr  9710 16 46878      

Tar NRK revansje i kveld?

Jeg snakket med Dagbladets langt i fra ueffne journalist og blogger Astrid Meland om meningsmålinger og sprik i stad. Her kan du lese resultatet.

Måtte bare fyre opp mediekampen litt...

Både NRK/Synovate, TV2/Gallup og VG/Infact kommer nok til å kjøre valgdagsmålinger når stemmelokalene stenger kl 21 i kveld. Jeg kommer til å bruke mine metode, gjennomsnittet av de tre, og så får vi se hvem som treffer best....

Kan NRK ta revansje?

Jeg har satt sammen en litt morsom oversikt over målebyråenes treffsikkerhet ved valgene i 2005 og 2007 for Minerva. Den viser flere ting. Dels at både Gallup og MMI (nå Synovate) kan være godt fornøyd med hva de har prestert ved de to siste valgene. Men Gallup bommet totalt på den siste ordinære målingene før valget i 2005, og MMI laget en valgdagsmåling for NRK i 2005 som var rimelig på bærtur. Min kjepphest, å fokusere på gjennomsnittet av måligene, virker å være en meget god innfallsvinkel for å lese velgernes partifreferanser.

Dette er selvsagt ingen endelig dom over målebyråenes treffsikkerhet. Og god historikk er ingen garanti for at det samme vil gjenta seg i år. Selv holder jeg en liten knapp på at Norstat kan gi NRK en aldri så liten revansj for de sviende nederlagene som de/deres leverandører har gått på de siste årene. Men både Gallup og Synovate er sikkert sugne på å opprettholde den gode statistikken. Jeg synes imidlertid at Gallup for tiden har hatt en viss tendens til å ligge hakket litt for høyt på de rødgrønne. Men særlig ligger Gallup fryktelig høyt på Rødt og, TV2 lager stadige oppslag på at Rødt er inne med to mandater - noe som etter mitt skjønn er misvisende siden ikke en eneste lokalmåling i hverken Oslo eler Hordaland har vist det samme.

Også Synovate er jeg i år skaptisk til. De ligger eksepsjonelt høyt på SV (over 10 på siste måling) og er helt i utakt her mend andre målebyråer. Og de har ogsåe en tendens til å ligge fryktelig lavt på Frp.

Men vi får se. Hvem som vinner målekampen blir et ekstra spenningsmoment for oss (over gjennomsnittlig?) politiske interesserte.

Her ligger forøvrig grundig gjennomgang av valgdagsmålingenes historikk og metode - ført i pennen, eller rettere sagt tastaturet, av min tidligere foreleser, statsvitenskapsprofessor og Synovaterådgiver Ottar Hellevik.

Debatt om sprikende målinger på Her og nå

I går meldte NRK at Høyre ligger på stusselige 11,3 prosent. I dag kan VG meddele sine lesere at det slett ikke står så ille til med Høyre - partiet har et nivå på over 15 prosent.

Bl.a. dette skal jeg debattere med Jon Gelius på P1s Her og Nå kl 15.30.

Oppdatert: Klippet ligger her (klikk på sendingen 06.08. og lytt en drøy halvtime uti programmet). Her stiller jeg Gelius noen spørsmål vedrørende NRKs mangel på metodeopplysinger (feilmarginer, tidspunkt, telefonbruk og utvalgsstørrelse). På en ene side hevdet han at dette var "sludder og vås" fra min side. På den annen side så var det en "blemme" fra NRK. Tolk dette den som vil!

Oppdatert 2: NRK har nå faktisk lagt ut den bakgrunninfoen som jeg etterspurte. Bra! Se også Gelius sin begrunnelse i kommentarfeltet. Så kom det jammen noe konstruktivt ut av denne dagen....