Ap, KrF, Sp og Rødt vektes feil vei?

Vi er nå i en fase der det vil komme flere nasjonale kommunemålinger. Ikke helt unaturlig siden vi nærmer oss et lokalvalg. Parallelt tas det også opp stortingsmålinger. Dette kan være noe forvirrende for leserne, så vi må forsøke holde tungen rett i munnen.

5. februar presenterte NRK tall fra Norstat som både inneholdt en stortingsmåling og en kommunemåling. Tallene så slik ut (stortingsmålingen nevnt først):

Ap   29,2     31,3
H     22,9     24,4
Sp    11,8     11,1
Frp   12,0      9,0
SV     7,8       5,2
KrF    3,4      4,8
V        2,6      2,8
MDG  3,2      4,6 
Rødt   4,8      3,3


Normalt sett står Ap, Frp, SV og KrF sterkere nasjonalt enn lokalt. Derfor stusser jeg over Aps og KrFs tall i målingen som er stikk motsatt av forventet. Partiene H, Sp, MDG, V og Rødt står derimot normalt sterkere lokalt enn nasjonalt. At både Sp og Rødt ligger lavere lokalt virker snålt. 

Hva kan disse overraskende differansene skyldes? Jeg har en mistanke om at vektingen spiller målerne et puss. Stortingstallene vektes opp mot siste stortingsvalg i 2017, mens kommunemålingen vektes mot kommunevalget 2015. Ap gjorde et svakt stortingsvalg og fikk bare 27 prosent, men et sterkt kommunevalg med 33 prosent. Det ligger her derfor en fare for at Ap vektes for mye opp når "råtallene" vektes mot 2015 og ikke 2017. Det samme gjelder KrF som også gjorde et bedre kommunevalg i 2015 enn stortingsvalg i 2017. For Sp og Rødt sin del er situasjonen den motsatte. De gjorde bedre stortingsvalg i 2017 enn lokalvalg i 2015. Her ligger det derfor en fare for at begge vektes for mye ned.

Man må ta hensyn til den reelle utviklingen i velgerpreferansene de siste tre årene. Ap og KrF ligger på et lavere nivå blant velgerne enn for tre år siden, mens Sp og Rødt har hatt en motsatt utvikling. Hvis ikke dette momentet hensyntas når man kommer fram til de endelige barometertallene, er det en risiko for at det vektes feil vei.

Denne blogger skal følge med på denne tematikken fram mot valget.


Vipps 92237487 hvis du vil støtte mitt arbeid, eller bruk konto nr  9710 16 46878      

Tillit til tall?

Norstat, Norfakta, Respons, Sentio, Opinion, Ipsos, Gallup og Infact måler velgernes politiske preferanser i Norge. Byråene bruker ulike metoder for å komme fram til tallene som mediene presenterer. Mediene vinkler tallene de betaler for, ut i fra hva de mener er journalistisk mest interessant. Mediemangfold er bra, men ulike målinger og vinkler kan skape forvirring hvis et parti en dag «fosser fram», mens samme parti neste dag «stuper».

Det vil øke på med lokale målinger fram mot høstens valg. Forrige uke presenterte Romerikes Blad en måling i min hjemkommune Ullensaker som bygde på at 456 ullsokninger, deriblant meg selv, 9. januar svarte Infact sin telefonrobot. Infacts automatiske oppringninger er faglig omstridt fordi det øker sjansen for at folk lar vær å svare når man hører at det ikke er et menneske i andre enden av røret. Fordelen er at det er kostnadseffektivt for leverandøren. Hvor mange Infact ringte for å få 456 svar vet vi ikke. Trolig flere tusen. Lav respons er et økende bransjeproblem. Det skaper fare for skjevhet i utvalget, skjevheter som byråene må forsøke korrigere. Det er også omstridt at intervjuene blir gjort på kun en dag, normalt sprer byråene sine intervju over flere dager for å sikre at ikke en tilfeldig dagsstrømning gjør uforholdsmessig stort utslag. 

9. januar slet Infact med å få tak i Frp-respondenter i Ullensaker. Frps «råtall» (andel respondenter som svarte Frp) ble derfor svært lavt. Det kan være to årsaker til det: Enten at velgerne faktisk har flyktet fra Frp, eller at utvalget ikke er helt representativt. Infact vektet råtallet opp slik at barometertallet ble 22 prosent. Det er likevel tilbake nesten åtte prosentpoeng sammenlignet med valget i 2015 og gir dekning for RB-overskriften «Frp går på en smell». Men med under 500 spurte, bør vi lesere huske at feilmarginen er stor; +- 4 prosentpoeng for Frps vedkommende. Barometertallet 22 betyr at iflg. Infacts undersøkelse, så kan man med 95 prosent (konfidensintervall) sannsynlighet fastslå at Frps oppslutning i Ullensaker lå mellom 18 og 26 prosent denne dagen. Er reell oppslutning 26 prosent, så er det et ok nivå og ikke «smell» fordi partiet da trolig fortsatt er størst på borgerlig side og med gode sjanser for at Tom Staahle beholder ordførerkjedet. Ned mot 18 prosent vil derimot være en «kjempesmell». Vi må også huske at alle målinger kun er øyeblikksbilder, preferansene allerede i dag kan ha endret seg.

Målerne har ikke alltid den beste lokalkunnskapen. På Infacts barometer ble f eks «Andre» målt til 4,7 prosent og gitt to mandater som havnet på vippen mellom blokkene. Hvem «Andre» er, er uspesifisert. Kanskje er det «Alternativ Ullensakerliste» som ikke stiller i år.

Skal tallene være mer opplysende enn forvirrende, bør byråene være åpne om hvilke metoder de bruker. Journalistene bør skaffe seg et minimum av tallforståelse, være edruelige i framstillingen og unngå de verste tabloide grepene. Leserne bør være kritiske, oppsøke flere kilder og forstå at alle målinger inneholder usikkerhet. Klarer byråer og medier å formidle nødvendig åpenheten og leserne å være kritiske, så er målinger et gode i vårt demokrati. De gir oss ny informasjon og er en fin anledning for deg som velger til å gi uttrykk for ditt politiske syn utenom valgene.

Det kan være verdt å tenke over neste gang en måler ringer og du er i ferd med å slenge på.    


Kommentaren stod på trykk i Romerikes Blad 21. januar 2019