Vi er nå i en fase der det vil komme flere nasjonale kommunemålinger. Ikke helt unaturlig siden vi nærmer oss et lokalvalg. Parallelt tas det også opp stortingsmålinger. Dette kan være noe forvirrende for leserne, så vi må forsøke holde tungen rett i munnen.
5. februar presenterte NRK tall fra Norstat som både inneholdt en stortingsmåling og en kommunemåling. Tallene så slik ut (stortingsmålingen nevnt først):
Ap 29,2 31,3
H 22,9 24,4
Sp 11,8 11,1
Frp 12,0 9,0
SV 7,8 5,2
KrF 3,4 4,8
V 2,6 2,8
MDG 3,2 4,6
Rødt 4,8 3,3
Normalt sett står Ap, Frp, SV og KrF sterkere nasjonalt enn lokalt. Derfor stusser jeg over Aps og KrFs tall i målingen som er stikk motsatt av forventet. Partiene H, Sp, MDG, V og Rødt står derimot normalt sterkere lokalt enn nasjonalt. At både Sp og Rødt ligger lavere lokalt virker snålt.
Hva kan disse overraskende differansene skyldes? Jeg har en mistanke om at vektingen spiller målerne et puss. Stortingstallene vektes opp mot siste stortingsvalg i 2017, mens kommunemålingen vektes mot kommunevalget 2015. Ap gjorde et svakt stortingsvalg og fikk bare 27 prosent, men et sterkt kommunevalg med 33 prosent. Det ligger her derfor en fare for at Ap vektes for mye opp når "råtallene" vektes mot 2015 og ikke 2017. Det samme gjelder KrF som også gjorde et bedre kommunevalg i 2015 enn stortingsvalg i 2017. For Sp og Rødt sin del er situasjonen den motsatte. De gjorde bedre stortingsvalg i 2017 enn lokalvalg i 2015. Her ligger det derfor en fare for at begge vektes for mye ned.
Man må ta hensyn til den reelle utviklingen i velgerpreferansene de siste tre årene. Ap og KrF ligger på et lavere nivå blant velgerne enn for tre år siden, mens Sp og Rødt har hatt en motsatt utvikling. Hvis ikke dette momentet hensyntas når man kommer fram til de endelige barometertallene, er det en risiko for at det vektes feil vei.
Denne blogger skal følge med på denne tematikken fram mot valget.
Vipps 92237487 hvis du vil støtte mitt arbeid, eller bruk konto nr 9710 16 46878
Skjønner ikke logikken her. Hensikten med vekting er vel kun å sikre at man har et representativt utvalg. Dvs. dersom "for få" (<33 %) svarer at de stemte for eksempel Ap i 2015, må Ap vektes opp.
SvarSlettMen hvis man i et slikt tilfelle også spurte om hva utvalget stemte i 2017, ville man (logisk sett) også måtte vekte råtallene opp. Fordi også her ville Ap-velgerne (logisk sett) være underrepresentert.
Det er ikke gitt at et parti fortsetter å være et bedre "kommuneparti", fordi det har vært det før. Rødt har for eksempel blitt å regne med blant stortingspartiene siden 2017, mens det tidligere ble ansett å være uten sjanser på riksplan. Derfor er det ikke gitt at Rødt anno 2019 nødvendigvis står sterkere lokalt. Dette handler vel også om hvor mange kommuner de stiller lister i, mandatsjanser lokalt etc.
B. Haarberg.
Ja, hensikten med vekting er å komme nærmere representativt utvalg enn det råtallene gjør. Så er spørsmålet om det bør vektes mot 2017 eller 2015. Her er det argumenter for begge varianter, men uansett metode man velger, så bør man være klar over at velgernes preferanser endrer seg om det er snakk om kommune eller storting.
SvarSlettOg det kan hende at f eks Ap og KrF plutselig nå står sterkere lokalt enn nasjonalt, men historikken tilsier altså det motsatte. Det kan også være at Sp nå plutselig står sterkere nasjonalt enn lokalt, men all erfaring tilsier det motsatte.
Når det gjelder Rødt, så kan du ha et poeng vedr. at folk oppfatter at de nå er blitt en størrelse å regne med også nasjonalt, endog med reelle muligheter for å bryte sperregrensen, og dermed er en stortingsstemme ikke "bortkastet".
Inntil videre er jeg imidlertid skeptisk til tall som bryter såpass markant med det vi vet fra tidligere, og synes det er grunn til å rette et kritisk søkelys som metoden som benyttes.