 |
| Hva skulle vi gjort uten Åse Birgitte Skjærli (Nes V) og alle de andre 10 000 lokalpolitikerne våre? |
Ved lokalvalget om to måneder skal vi velge inn over 10 000 mennesker som skal styre våre 428 kommuner og 19 fylker de neste fire årene.
Disse menneskene skal ta lokalpolitiske beslutninger på vegne av oss velgere.
Det er slik vårt representative demokrati fungerer: Vi gir representantene legitimitet gjennom vår stemmeseddel, og de styrer på basis av vår tillit. Ved neste valg kan vi gi dem fornyet tillit eller trekke tilliten tilbake ved å stemme på andre.
I motsetning til rikspolitikken, består ikke folkevalgte lokalforsamlinger av mennesker som har politikken som jobb. Kommunestyrene og fylkestingene er tvert i mot amatørenes arena. Her er det stort sett bare ordføreren som har politikk som heltidsverv. De fleste er lokalpolitikere på fritiden sin.
Det kan reises mange kritiske spørsmål til fritidspolitikken. Blir de lokalpolitiske beslutningene gode nok når det er en haug med amatørpolitikere som fatter dem? Er det bare en håndfull erfarne politikere i hver kommune som reelt sett sitter med makten? Får kommunebyråkratene, med rådmannen i spiss, mer makt enn de har godt av?
Spørsmål som fortjener utdypning. Men det får bli en annen gang, for i dag vil jeg i stedet gi en uforbeholden hyllest til de som faktisk gidder holde på med politikk på fritiden sin. For det er også et demokratisk gode: Det gir liten avstand mellom velgere og politikere. En kommunestyrepolitiker er ikke noe opphøyd, han eller hun er en av oss.
Ca halvparten av kommunestyrerepresentantene skiftes ut ved hvert valg, det fører til at kommunestyret ikke stivner og blir en arena for husvarme folk som tenker likt. Friskt blod og nye tanker er en nødvendig betingelse for fornying. Møtegodtgjørelsen er beskjeden. Her er det ingen feite pensjonsordninger ala Stortinget. Drivkraften er ideell. Ønsker du å sitte i et kommunestyre i dag, så er hovedårsaken at du vil gjøre noe for lokalsamfunnet ditt uten å få betalt for det. I en tid der profesjonalisering og kommersialisering synes å bli stadig viktigere, representerer lokalpolitikken en fin motkraft.
Det er slik vårt representative demokrati fungerer: Vi gir representantene legitimitet gjennom vår stemmeseddel, og de styrer på basis av vår tillit. Ved neste valg kan vi gi dem fornyet tillit eller trekke tilliten tilbake ved å stemme på andre.
I motsetning til rikspolitikken, består ikke folkevalgte lokalforsamlinger av mennesker som har politikken som jobb. Kommunestyrene og fylkestingene er tvert i mot amatørenes arena. Her er det stort sett bare ordføreren som har politikk som heltidsverv. De fleste er lokalpolitikere på fritiden sin.
Det kan reises mange kritiske spørsmål til fritidspolitikken. Blir de lokalpolitiske beslutningene gode nok når det er en haug med amatørpolitikere som fatter dem? Er det bare en håndfull erfarne politikere i hver kommune som reelt sett sitter med makten? Får kommunebyråkratene, med rådmannen i spiss, mer makt enn de har godt av?
Spørsmål som fortjener utdypning. Men det får bli en annen gang, for i dag vil jeg i stedet gi en uforbeholden hyllest til de som faktisk gidder holde på med politikk på fritiden sin. For det er også et demokratisk gode: Det gir liten avstand mellom velgere og politikere. En kommunestyrepolitiker er ikke noe opphøyd, han eller hun er en av oss.
Ca halvparten av kommunestyrerepresentantene skiftes ut ved hvert valg, det fører til at kommunestyret ikke stivner og blir en arena for husvarme folk som tenker likt. Friskt blod og nye tanker er en nødvendig betingelse for fornying. Møtegodtgjørelsen er beskjeden. Her er det ingen feite pensjonsordninger ala Stortinget. Drivkraften er ideell. Ønsker du å sitte i et kommunestyre i dag, så er hovedårsaken at du vil gjøre noe for lokalsamfunnet ditt uten å få betalt for det. I en tid der profesjonalisering og kommersialisering synes å bli stadig viktigere, representerer lokalpolitikken en fin motkraft.
Til deg som snart går ut av lokalpolitikken nå, som i fire år har lest en haug
med lange saksdokumenter, vært på noen morsomme, men flest kjedelige og
innimellom altfor lange møter og brukt tid som du i stedet kunne brukt sammen
med barna dine, kjæresten din, vennene dine eller på deg selv: Takk for at du
gadd, og takk for den jobben du gjorde!
Til deg som står på en partiliste i år, og håper å bli valgt inn i kommunestyret fordi du ønsker påvirke utviklingen i din hjemkommune de neste fire årene, som har lyst til å lære, og som tar med deg noen nye ideer om hvordan ting bør gjøres: Takk for pågangsmot og for at du vil!
Til deg som går på nok en periode som lokalpolitiker, som tar med deg den politiske kunnskapen du har ervervet deg gjennom mange år, som representerer lokalpolitisk kontinuitet, som hjelper de nye med å forstå skrevne og uskrevne regler og koder, som påtar deg ansvar, i stedet for å fraskrive deg det: Takk for at du orker!
Og til deg som er sammen med en lokalpolitiker, har en pappa eller mamma, bestefar eller bestemor, venn eller kollega som er det, og som gjerne skulle brukt litt mer tid med han eller henne: Takk for din tålmodighet!
Uten deg stopper lokaldemokratiet vårt opp.
Omskrevet versjon av kommentar i Romerikes Blad 6. juli
Til deg som står på en partiliste i år, og håper å bli valgt inn i kommunestyret fordi du ønsker påvirke utviklingen i din hjemkommune de neste fire årene, som har lyst til å lære, og som tar med deg noen nye ideer om hvordan ting bør gjøres: Takk for pågangsmot og for at du vil!
Til deg som går på nok en periode som lokalpolitiker, som tar med deg den politiske kunnskapen du har ervervet deg gjennom mange år, som representerer lokalpolitisk kontinuitet, som hjelper de nye med å forstå skrevne og uskrevne regler og koder, som påtar deg ansvar, i stedet for å fraskrive deg det: Takk for at du orker!
Og til deg som er sammen med en lokalpolitiker, har en pappa eller mamma, bestefar eller bestemor, venn eller kollega som er det, og som gjerne skulle brukt litt mer tid med han eller henne: Takk for din tålmodighet!
Uten deg stopper lokaldemokratiet vårt opp.
Omskrevet versjon av kommentar i Romerikes Blad 6. juli
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar