Februar 2018: 91-78 borgerlig

Ap ville mistet åtte av sine "faste" stortingsmandater. Høyre ville vunnet sju nye disktriktsmandater hvis det var valg i dag.    


Når jeg legger gjennomsnittet av februarmålingene til grunn, kommer jeg ut med følgende partifordeling av mandater:

Legges KrFs, Vs, Høyres og Frps mandater sammen, har de 91 mandater inne mot 78 mandater for den rødgrønne opposisjonen. Regjeringpartiene H, Frp og V har 84 mandater og mangler dermed kun ett mandat på flertall. 

Dykker vi dypere ned i tallene, og ser på den fylkesvise partifordelingen, så ligger Ap an til  mandatminus i alle våre fire mest folkerike fylker: Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. I tillegg ryker Ap på mandattap i Buskerud, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark. Folk som Espen Bart Eide, Tuva Moflag, Masud Gharakani, Øystein Langholm Hansen, Ruth Grung, Kirsti Leitrø, Martin Henriksen og Ingalill Olsen ville dermed mistet sine faste, stortingsplasser. 

Borgerlig sving på +4

Derimot ville Høyres styrkede posisjon sendt Monica Gåsvatn (Østfold), Hårek Elvenes (Akershus), Anders Werp (Buskerud), Aleksander Stokkebø (Rogaland), Liv Kari Eskeland (Hordaland), Guro Gimse (Sør-Trøndelag) og Frank Bakke Jensen (Finnmark) inn på faste stortingsplasser for partiet. 

Frps Erlend Wiborg (Østfold), Kari Kjos (Akershus) og Hanne Dyveke Søttar (Nordland) ville røket ut, mens både MDG og Rødt kunne ha doblet sin "gruppe" fra en til to og fått inn hhv. Rasmus Hansson (Akershus) og Seher Aydar (Oslo) på Tinget. SVs bedrede stilling ville gitt både Mona Lill Fagerås (Nordland) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) faste plasser.  

Ser vi på blokkbalansen, så ville de borgerlige kommet styrket ut i seks fylker: Buskerud, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark. Mens de rødgrønne ville bedret mandatblansen i Akershus og Nordland. Totalt sett ville dette gitt en borgerlig "sving" på fire mandater. 

11-8 borgerlige utjevningsmandater

Hva med de 19 utjevningsmandatene? SV ville beholdt sine seks utjevningsmandater, men to av dem ville vært fra Rogaland og Hordaland, i stedet for Nordland og Troms. KrF ville mistet ett av sine utjevningsmandater (Sogn og Fjorane) og stått igjen med fire i Agder-fylkene, Telemark og Møre og Romsdal. 

Venstre ville fått fire, som ved valget, men tre av dem ville kommet i Sogn og Fjordane, Nordland og Troms, i stedet for Oppland, Vestfold og Nord-Trøndelag. Sp ville igjen fått ett utjevningsmandat, men denne gang i Vestfold i stedet for Hordaland. 

Høyre ville mistet ett av sine tre utjevningsmandater (Finnmark), og Ap og Frp ville fått hvert sitt utjevningsmandat fra hhv Oppland og Nord-Trøndelag. 

Borgerlig utjevningsovervekt 12-7 ved valget ville dermed blitt redusert til 11-8.       

Fordelingen av 150 distriktsmandater: 76-74 borgerlig (rødgrønn sving +9).

De rødgrønne utlignet nesten hele det borgerlige distriktsmandatforspranget, men det var ikke nok. Særlig var de borgerliges forsvar av Vestfold, Hedmark og Nordland viktig. 

Østfold: Østfold fulgte i stor grad landstendensen, men det er grunn til å merke seg at både SV og Rødt relativt sett gikk mer fram her, mens Venstres tilbakegang var mer markert. Mandatmessig gikk fordelingen av de 8 distriktsmandatene som ventet med Ap 3, H 2 (-1), Frp 2 og Sp 1 (+1). Frp tok sistemandatet med god klaring til Høyre som lå nærmest å ta det. Blokkmessig ble det borgerlige overtaket 5-3 fra 2013 utlignet til 4-4. 

Akershus: Venstres framgang her bryter med landstendensen, og det er primært sterke Høyre-kommuner som Asker, Bærum og Oppegård partiet kan takke for framgangen. Her kan taktisk stemmegivning ha spilt en rolle. Dette har sin motpost i at Høyre gikk mer markert tilbake både her og i fylket som helhet, men fortsatt er Akershus partiets sterkeste. Ap gikk noe mindre tilbake i Akershus enn i landet. Det bidro til å redde partiets 5. mandat i kretsen. Mandatfordelingen H 5 (-2), Ap 5, Frp 3, V 1, Sp 1 (+1), SV 1 (+1) var som ventet, med unntak av at MDG manglet drøyt 1300 stemmer på å utfordre Ap om sistemandatet. 11-5 borgerlig her i 2013 ble til 9-7 nå siden Sp og SV plukket opp de to mandatene som H mistet.

Oslo: Også her bryter Venstres framgang med landstendens, og vi ser noe av det samme mønsteret som i Akershus: Venstres framgang kommer primært i kretser der Høyre står sterkt som Ullern og Vestre Aker. Venstre gjorde det derfor bedre enn ventet og berget begge sine to mandater, mens Høyre falt noe mer i Oslo enn ellers i landet. Den historisk klart sterkeste Høyre-kretsen er nå helt nede på 7. plass når det gjelder oppslutning for partiet, slått av både Akershus, Vestfold, Hordaland, Vest-Ager, Rogaland og Buskerud. Ap gikk mindre tilbake i Oslo enn ellers, men det var ikke nok til å forhindre at man mistet et fast mandat. Ap manglet drøyt 9 000 stemmer på å beholde dette. Venstre tok sistemandatet. Rødt kom inn med solid margin og ble større enn MDG i hovedstaden. Mandatfordelingen ble Ap 5 (-1), H 5 (-1), Frp 2, V 2, SV 2 (+1), Rødt 1 (+1), MDG 1 og totalt 9-9 mellom blokkene, mot 10-8 borgerlig i 2013.

Hedmark: Ap blødde kraftig til Sp her, men også Høyre gikk mer tilbake i kretsen enn landet som helhet. Hedmark er likevel fortsatt Aps sterkeste krets, etterfulgt av Oppland og Nord-Trøndelag. Sp plukket opp det mandatet som Ap mistet, mens Frp klarte å holde på sitt faste mandat. Det ga fordelingen Ap 2 (-1), Sp 2 (+1), H 1, Frp 1 og status quo 4-2 rødgrønt og dermed ikke den svingen på +1 rødgrønt som ville oppstått om Frp ikke hadde lyktes med å holde på sitt mandat.

Oppland: Markant Sp-framgang og Ap-tilbakegang også her, men mer moderat enn i nabofylket. Dette ga et svært jevnt oppgjør mellom Ap og Sp om sistemandatet i kretsen der Sp dro det lengste strået med en margin på skarve 157 stemmer. Frp gikk kun marginalt tilbake og berget dermed sitt mandat, noe som var viktig for den borgerlige blokken. Mandatfordelingen Ap 2 (-1), Sp 2 (+1), H 1, Frp 1 var helt i tråd med forhåndsforventningen. Blokkene forble stabile på 3-2 rødgrønt.

Buskerud: Buskerud fulgte stort sett landstrenden. Men SV økte mer her og doblet nesten sin  oppslutning. Aps tilbakegang kunne ha satt tredjemandatet deres i fare, men partiet holdt unna med drøyt 2 000 stemmer ned til Høyre. Høyre måtte på sin side finne seg å miste ett mandat til Sp slik at mandatfordelingen ble Ap 3, H 2 (-1), Frp 2, Sp 1 (+1). Blokkstillingen ble endret fra 5-3 borgerlig til uavgjort 4-4. Dette var som ventet.

Vestfold: Høyre gjorde et meget godt valg i Vestfold, brøt landstrenden og gikk faktisk et par tideler fram. Det sikret dem 3 mandater og blokkerte dermed for den muligheten som Ap her hadde til å plusse med ett mandat. Det er særlig i de to byene sør i fylket; Sandefjord og Larvik, som Høyre gikk fram. Mandatfordelingen ble H 3 (+1), Ap 2, Frp 1 (-1) og dermed fortsatt 4-2 borgerlig.

Telemark: Enorm Sp-framgang her. Det ga dem, som ventet, ett mandat, på bekostning av Ap. Mandatfordelingen ble i tråd med forventningen: Ap 2 (-1), Sp 1 (+1), H 1, Frp 1. Sp tok sistemandatet, men hadde svært god margin ned til Høyre som lå nærmest. Derfor ble det igjen 3-2 rødgrønt.

Aust-Agder: Svakere rødgrønn sving her enn i de fleste andre fylker. Både Høyre og Frp gikk kun marginalt tilbake, og også KrF hadde mindre tilbakegang her enn landstrend. Derimot var Venstres tilbakegang mer markert. Dette ga mandatfordelingen Ap 1, H 1, Frp 1 og 2-1 borgerlig som var svært forutsigbart før valget.

Vest-Agder: Kun beskjeden bevegelse i rødgrønn retning også her. Og Høyre gik endog noe fram. Det er også viktig for KrF at tilbakegangen er svakere her, det sikret dem et fortsatt fast mandat. Mandatfordelingen ble den ventede H 2, Ap 1, Frp 1 og KrF 1 og dermed 4-1 borgerlig som sist.

Rogaland: Aps tilbakegang kun marginal her. Sps framgang langt mer moderat enn mange andre steder i landet. Rogaland særpreges også av at Frp hadde framgang. Valget ble et durabelig oppgjør mellom Ap og Høyre om sistemandatet, der Ap til slutt vant dette med 184 stemmers margin etter omtelling. Mandatfordelingen ble den ventede Ap 4 (+1), H 4, Frp 3, Sp 1 , KrF 1 (-1) og dermed en viss blokkforskyvning fra 9-4 borgerlig til 8-5.

Hordaland: De blå holdt skansen godt i kretsen. Frp holdt sitt 2013-nivå, og Høyre gikk bare litt tilbake. Også KrF og Venstre holdt sine mandater, men Venstre berget sistemandatet med tynn margin. Mandatfordelingen ble lik 2013 med H 5, Ap 4, Frp 2, Sp 1, KrF 1, SV 1 og V 1 og dermed også status quo 9-6 borgerlig.

Sogn og Fjordane: Også her holdt regjeringspartiene godt på oppslutningen, mens både V og KrF gikk markant tilbake. Ap holdt sitt mandat. Sp håpet å utfordre H om sistemandatet, men H berget dette med bra margin. Fordelingen ble dermed den ventede Sp 1, Ap 1, H 1 og status quo 2-1 rødgrønt.

Møre og Romsdal: Meget sterkt valg av Frp her med en framgang på over to prosentpoeng. Møre og Romsdal ble partiets klart beste fylke, etterfulgt av Rogaland og Troms. Likevel var det Høyre som, rent mandatmessig, hadde størst grunn til å juble fordi KrFs og Aps markerte tilbakegang her, gjorde at partiet fikk sistemandatet i kretsen "billig". Det ga mandatfordelingen H 3 (+1), Ap 2, Frp 2, Sp 1 og 5-3 borgerlig som sist.      

Sør-Trøndelag: Stort sett likt med landstendensen i Sør-Trøndelag. Jeg merker meg likevel at Rødt og MDG går mer fram her enn på landsbasis. Relativt lite spenning om mandatfordelingen, det endte som ventet med Ap 4, H 2, Frp 1 (-1), SV 1 (+1), Sp 1 og fra 5-4 til 6-3 rødgrønt. 

Nord-Trøndelag: Solid nedtur for Ap her, men uten at det fikk konsekvenser for deres mandatutelling. Eneste lille spenningsmomentet på forhånd var om Høyre ville klare å berge sistemandatet sitt. Det klarte man med bra margin, faktisk brøt partiet med landstrenden og gikk marginalt fram. Dette ga fordelingen Ap 2, Sp 1, H 1 og status quo 3-1 rødgrønt.

Nordland: Kolossal framgang for Sp, og tilsvarende massiv tilbakegang for Ap. Det ga et minus på hele to mandater for Ap, mens Sp på sin side kunne kapre to. Slike store mandatsvingninger er sjeldent å se. SV hadde en realistisk mulighet til å frata Frp sistemandatet, men SVs framgang var mindre i Nordland enn landssnittet, og de manglet drøyt 900 stemmer på å klare den oppgaven. Dermed ble det mandatfordelingen Ap 2 (-2), H 2, Frp 2, Sp 2 (+2) og status quo på 4-4.

Troms: Markant Sp-framgang og Ap-tilbakegang også her, selv om endringene var noe mer avdempede enn i Nordland. Høyre gjorde et ok valg, men som ventet var de ikke i nærheten av å beholde sitt andremandat, Sp plukket dette enkelt. SV var ikke håpløst langt bak å være med i kamp om sistemandatet i kretsen med Ap, men manglet 1000 stemmer. Fordelingen ble den forventede Ap 2, H 1 (-1), Frp 1, Sp 1 (+1) og en blokkendring fra 3-2 borgerlig til rødgrønt 3-2.  

Finnmark: Massiv Sp-framgang og Ap-tilbakegang også her. Men i tillegg var Høyres tilbakegang svært stor, noe som ga dem et mandattap. Derimot gjorde Frp et godt valg og gikk fram, mye takket være sterk oppslutning og klar framgang i Alta der sykehussaken kan ha spilt en rolle for stemmegivningen. Mandatfordelingen ble den ventede Ap 2, Frp 1, Sp 1 (+1) og dermed 3-1 rødgrønt.    

I tabellen nedenfor har jeg summert opp den fylkesvise mandatfordelingen. En s bak tallet indikerer at partiet tok sistemandatet, mens n viser det partet som var nærmest å ta sistemandatet.

Ser vi blokkmessig på det, så avviker denne fasiten på tre punkt fra min siste mandatprognose: Ap maktet ikke å plukke opp det mandatet Frp mistet i Vestfold. Og Frp klarte å forsvare sine utsatte mandater i Hedmark og Nordland. Dette ga 76-74 borgerlig totalt, i stedet for 77-73 rødgrønt som var prediksjonen. Totalaviket er altså beskjedent, men viktig nok siden alle tre endringer gikk i borgerlig retning.

Den rødgrønne mandatsvingen ble på +9. Fem av de nye rødgrønne mandatene kom i det sentrale Østlandsområdet. To kom i Nord-Norge. Mens Vestlandet og Trøndelag stod for en hver. Fem av disse skyldes Sps framvekst, mens SV hentet tre "friske" mandater for de rødgrønne. Ap klarte å hente et nytt mandat i Rogaland. De rødgrønne hentet altså inn det meste av det borgerlige mandatforspranget fra 2013, men totalt sett ble det likevel hakket for svakt.   

Aps tilbakegang er mest markant på Indre Østlandet og Nord-Norge. Dette faller sammen med at Sp vokser mest her. Men Sps framgang er bred, man går klart fram i samtlige fylker.  Også SVs framgang kommer på bred front.

Regjeringspartiene holdt nivået bra oppe mange steder, endog med en liten framgang i noen enkeltfylker, selv om landstrenden er ned målt mot det sterke blå 2013-valget. Særlig trer Sørlandet og Vestlandet fram som regioner der de blå stod i mot aller best.

Venstres urbane preg økte ved dette valget. Oslo og Akershus peker seg ut som partiets to klart beste fylker. KrF er trengt tilbake til sine kjerneområder på Sørlandet og Vestlandet. Men tilbakegangen er klar også på Vestlandet, mer marginal på Sørlandet. 

Jeg skal komme tilbake til fordelingen av utjevningsmandatene i neste analyse.   

Mandatstillingen

Vi er en drøy uke unna Stortingsvalget og tiden er inne for å gjøre noen nye og ferske vurderinger av mandatstillingen i valgretsene våre. Jeg legger til grunn et gjennomsnitt av de siste nasjonale målingene, de siste fylkesmålingene, samt valghistorikken og gjør vurderinger ut i fra dette.


I tabellen under er den mandatfordelingen som jeg anser som mest sannsynlig i dag i den enkelte krets tatt inn. Tallene i parantes markerer endringer målt mot utfallet i 2013. En liten s bak mandattallet antyder at partiet holder sistemandatet i kretsen, mens en liten n antyder hvilket parti som ligger nærmest til å plukke sistemandatet. Vurderingen gjelder kun fordelingen av de 150 distriksmandatene.

Ap ligger an til å tape mandat i Nordland, Telemark, Oppland, Oslo og Akershus. Mens de er inne med gevinst i Rogaland og Vestfold. Totalt sett betyr det 51 disktriktsmandater og et netto mandattap på 3. De holder sistemandatet i Hedmark, Vestfold, Rogaland og Sør-Trøndelag på mine tall. Sør-Trøndelag virker likevel rimelig safe, mens de i de øvrige tre kretsene ikke har betryggende marginer ned. Samtidig ligger de nært til å ta tilbake mandatet i Akershus og Oppland. Også i Østfold og Vest-Agder er det muligheter.

Høyre ser ut til å kunne tape mandat i Akershus (2), Østfold, Sogn og Fjordane og Troms. I så fall kommer Høyre inn på Stortinget med 42 distriktsmandater, og dermed et tap på 5 mandater sammenlignet med inneværende periode. Partiet ligger også utsatt til i Buskerud, Vest-Agder, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Mens Sogn og Fjordane og Akershus er de to kretsene hvor de ligger nærmest å kunne ta tilbake tapt mandatterreng. Også i Vestfold kan det være visse muligheter.

Frp ligger inne med tap både i Hedmark, Buskerud, Vestfold, Sør-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Mister partiet disse seks mandatene, så vil man komme inn med 23 distriktsmandater. Men partiet er ikke langt unna å forsvare Hedmark, Buskerud, Vestfold og Finnmark. Parallelt kjemper partiet en viktig kamp om å holde skansen i særlig Østfold, Akershus og Oppland. Frp er altså i match om sistemandatet en rekke steder, og utfallet kan få avgjørende betydning for totalstillingen.

Sp er fortsatt sterke og ser ut til å vinne mandater en rekke steder. Både Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Sogn og Fjordane, Nordland (+2), Troms og Finnmark er mandatgevinst innen rekkevidde. I så fall snakker vi 19 disktriktsmandater til Sp, en framgang på 11. De har ytterligere angrepsmuligheter i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, men de må se litt opp i Sogn og Fjordane.

KrF trøbler med å forsvare sitt andremandat i Rogaland. Også Møre og Romsdal er i faresonenen, men dette ser noe lysere ut. Det ser nå ut som KrF kan komme inn med i alt fire distriktsmandater, i så fall minus 1 sammenlignet med 2013-valget. Jeg ser ingen kretser der KrF er i posisjon til å plukke flere distriktsmandater enn sist.

SV fikk kun direkte mandat i Oslo og Hordaland forrige gang. Det ser lysere ut nå, og de ligger i tillegg inne i Akershus og Sør-Trøndelag. Dessuten er de i posisjon til å kunne ta ett nytt direkte
mandat i Oslo. Det mest trolig er at de får fem direkte mandater, en framgang på tre. Hverken Oslo eller Akershus er imidlertid særlig sikre stikk. Partiet lukter også på noe i Nordland og Troms, men trolig blir det for langt opp til direkte mandat her.

Venstre trøbler med å holde sitt andremandat i Oslo, mest trolig ryker det. Også mandatet i Hordaland er i faresonen, men kan fortsatt reddes, jeg har dem i tett kamp mot MDG der. Akershus har også vært litt utrygt, men ser lysere ut nå. Venstre ligger dermed an til to eller tre mandat, det er tilbake ett eller to. Jeg ser ikke hvor Venstre kan plukke noe nytt mandat.

MDG kom inn for første gang med en representant fra Oslo i 2013. Partiet ligger nå an til å kunne øke beholdningen med representanter også fra Akershus og Hordaland. I tillegg er de i nærheten av et mandat nr 2 fra Oslo. I øyeblikket holder jeg tre distriktsmandater som mest sannsynlig, ergo pluss to sammenlignet med inneværende periode. Faller de tilbake, så ryker imidlertid fort muligheten i Akershus og Hordaland, så partiet må holde koken hele veien inn for at det skal gå.

Rødt ser ut til å bli representert for aller først gang på Tinget med en representant fra Oslo (forløperen RV ble representert i 1993). Det er ikke utenkelig at de kan være i nærheten av et mandat nr 2 i Oslo, og Akershus er også en viss sjanse. Men det mest trolige er ett mandat.

Summerer vi dette, så får vi Ap 51 + Sp 19 + SV 5 + MDG 3 + R 1 = 79 rødgrønne mandater, mot H 42 + Frp 23 + KrF 4 + V 2= 71 borgerlige mandater. Det betyr enn rødgrønn "sving" på + 14 mandater.

88-81 rødgrønt
Holder 79-71 ledelse for de rødgrønne før fordelingen av de 19 utjevningsmandatene? Svaret er ja, så lenge Venstre er under sperregrensen. I øyeblikket er MDG like over og Venstre like under sperregrensen på 4 prosent på snittet av nasjonale målinger. Hvis det står seg på valgdagen, så blir fordelingen av utjevningsmandatene blokkmessig omtrent lik. Jeg får da 10 borgerlige utjevningsmandater og 9 rødgrønne og i så fall 88-81 rødgrønt totalt sett.

Også med et scnario der både MDG og Venstre er over sperregrensen, ser det ut til å gå rødgrønn vei, selv om det da vil bli noe jevnere. Jeg får da 12-7 i favør borgerlige utjevningsmandter og dermed 86-83 rødgrønt totalt. Ved begge tilfeller er imidlertid MDG på vippen mellom blokkene.

85-84 borgerlig med V over og MDG under
Hvis derimot Venstre karrer seg over, og MDG faller tilbake og ikke klarer sperren, så ligger det an til et drama av de helt sjeldne. Jeg kommer akkurat nå da ut med 85-84 borgerlig, men med hårfine marginer.

Kort oppsummert har de rødgrønne, slik jeg vurderer det, fortsatt et visst grep om dette. Stillingen er jevnere nå enn den var for noen uker siden, men de borgerlige er avhengig av ytterligere mobilisering for å komme skikkelig opp på siden og forbi.

MDG på vippen?
MDGs muligheter for å komme i en vippeposisjon er styrket, og jeg vurderer det som svært sannsynlig at de havner der hvis de bryter sperren, for da vil de få en stortingsgruppe på ca 7 representanter. Også med bare 3 distriktsmandater er vipp fullt mulig, men da er også andre scenarier realistiske.


Epilog:
Noen flere nasjonale målinger har nå begynt å vise borgerlige flertall. Men disse spriker. Nasjonale målinger er ofte ferskere enn lokale og fanger derfor kanskje de aller siste velgerbevegelsene best. Samtidig er nedbryting av nasjonale tall på fylker en mulig feilkilde fordi man da står i fare for ikke å få med seg lokale vinder og utslag. Et eksempel på dette er Sps frammarsj i Innlandet og Nord-Norge der lokale målinger viser sterkere Sp-vekst og flere mandater enn de nedbrutte nasjonale målingene tyder på.

Fasiten på hva som er riktig tolkning får vi først på valgdagen, men inntil videre velger jeg å se fylkesmålingene og de nasjonale målingene i sammenheng og tillegge begge omtrent lik verdi i vurderingsgrunnlaget.

En problematisk side ved fylkesmålingene er at en del fylker er dominert av Infact-målinger og disse avviker en del fra andre målinger pga. at Infact, som eneste byrå, vekter råtallene opp mot det gode rødgrønne lokalvalget i 2015, i stedet for det gode borgerlige Stortingsvalget i 2013. Leser man bare Infact, så peker alt i retning av en soleklar rødgrønn seier. Vi kan ikke utelukke at Infact kan være inne på noe, men de kan også være på bærtur. Jeg har valgt å tillegge Infact en viss vekt, ikke minst fordi de kan gi verdifull informasjon særlig i fylker som måles lite, men denne infoen bør etter mitt syn klart korrigeres og vurderes opp mot infoen fra andre byråer.
 

Får disse 169 menneskene stortingsplass?

9. september avholdes det stortingsvalg. Ofte får man inntrykk av at det kun er ett valg. Men i realiteten er det 19. For landet vårt er delt inn i 19 valgkretser. Derfor er stortingsvalget egentlig summen av 19 valg. Og derfor bør vi med jevne mellomrom fokusere på situasjonen i den enkelte valgkrets.

Like før jul gikk jeg igjennom situasjonen, med utgangspunkt i den tilgjengelige informasjonen da. Det har vært visse bevegelser i velgermassen siden den gang, og vi vet nå også bedre hvilke personer som er partienes toppkandidater i de ulike fylkene. Jeg skal nå derfor gå igjennom fylkessituasjonen på nytt, med utgangspunkt i de siste opinionstallene. Et gjennomsnitt av målingene til Ipsos 24.03, Gallup 8.04, Respons 12.04 og Infact 15.04. legges til grunn for vurderingene. Ipsos og Gallup vekter råtallene mot 2009-valget, Infact og Respons vekter mot 2011-valget.

Snittallene regnes om til tall i de ulike valgkretsene ut i fra fylkesfaktorer som primært baserer seg på valgstatistikk, men jeg ser også på de siste fylkesmålingene der vi har slik info. Ta gjerne også en titt på TV2-journalisten Kjetil Løset sine vurderinger og sammenlign med mine. Jeg minner også om at Oslo får 2 nye mandater og Akershus, Rogaland og Hordaland ett hver. Mens Hedmark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms mister hvert sitt mandat. Mine vurderinger av de 19 utjevningsmandatene er mer usikre enn for de 150 distriktsmandatene.



Østfold: Aps tre toppfolk Svein Roald Hansen, Irene Johansen og Stein Erik Lauvås ser fortsatt sikre ut. Det samme gjelder Høyres tre toppkandidater Ingjerd Schou, Bengt Wenstøb og Eirik Milde. Ulf Leirstein (Frp) er også sikkert inne.

Sist hadde jeg Erlend Wiborg (Frp) inne på det siste  distriktsmandatet i fylket. Der har jeg ham fortsatt, men marginen ned til Aps Wenche Olsen og Høyres Tone Anette Damsleth, er nå større. Derfor har jeg flyttet Wiborg fra Kampplass til Sikker.

Ergo ser mandatsituasjonen i Østfold i øyeblikket rimelig låst ut på Ap 3, H 3 og Frp 2. Alle småpartiene synes å ha for langt opp til å kunne blande seg inn i kampen, utjevningsmandatet er deres håp. Fortsatt har jeg Line Henriette Hjemdal (KrF) inne på utjevning. Østfold endte 5-4 i borgerlig favør i 2009. Nå er det 6-3 borgerlig.

Akershus: Aps fire frontfigurer Anniken Hutifeldt, Sverre Myrli, Marianne Aasen og Åsmund Aukrust er sikre. Med Høyres solide nivåer for tiden, ser det ut som Jan Tore Sanner, Sylvi Graham, Tone Trøen, Bente Mathiesen, Henrik Asheim, Nils Åge Jegstad og Mette Tønder alle kan ta plass på Akershusbenken 2013-17. Frps Kari Kjos og Hans Andreas Limi virker også trygge. Ikke fullt så trygg er Ib Thomsen (Frp), men han har litt margin ned nå. Jeg har også vondt for å se at Abid Raja (V) skal bomme på stortingsplassen.

Kampplassen innehar Bård Vegar Solhjell (SV) på mine tall for øyeblikket. Han holder såvidt sistemandatet, mens Gunvor Eldegard er skjøvet ut av Tinget og ned på utfordrerposisjon. Ap må sikre seg minst fem og helst seks mandater i Akershus skal håpet om å forsvare  det rødgrønne flertallet være reelt.

Skulle Solhjell miste disktriksmandatet, men SV holde seg over 4 prosent nasjonalt, så må Malin Stensønes (KrF) se opp for at Solhjell kan plukke det utjevningsmandatet hun i dag sitter på ut i fra mine tall.

Akershus endte 10-6 borgerlig i 2009. Nå er stillingen 12-5.

Oslo: Jens Stoltenberg, Hadia Tajik, Jonas Gahr Støre, Marianne Marthinsen og Jan Bøhler er sikkert inne for Ap. Ine Eriksen Søreide, Nikolai Astrup, Michael Tetschner, Kristin Vinje, Mudassar Kapur, Stefan Heggelund og Heidi Nordby Lunde er trygge for Høyre med dagens opinionsnivåer. Siv Jensen og Christian Tybring Gjedde virker greit inne for Frp. Trine Skei Grande har et sikkert mandat for Venstre. Og Heikki Holmås har SVs eneste sikre kort.

Da står vi igjen med to kampplasser. Jeg har Frode Helgerud (H) og Ola Elvestuen (V) inne på de to siste disktriksmandatene i Oslo nå. De utfordres av Marit Nybakk (Ap) og Bjørnar Moxnes (Rødt). Og jeg vil ikke  utelukke at MDGs Rasmus Hansson kan  komme til å melde seg på, selv om det i dag er et stykke fram.

Hans Olav Syversen (KrF) holder utjevningsmandatet på mine beregninger.

9-8 i borgerlig favør sist. Nå er det hele 13-6.

Hedmark: Situasjonen i Aps beste valgkrets ser rimelig oversiktelig ut. Aps topptrio Knut Storberget, Anette Trettebergstuen og Tone Merete Sønsterud virker trygge. Det samme gjør Gunnar Gundersen og Randi Krogstad (H), samt Tor Andre Johnsen (Frp).

Nærmest det siste distriktsmandatet ligger Trygve S. Vedum. Men han har i øyeblikket for langt opp til Sønsterud til at jeg vil karakterisere hennes plass som en kampplass. Skulle Vedums faste mandat ryke, så bør han ha gode muligheter på å plukke utjevningsmandatet. I så fall er det over og ut for Karin Andersen (SV).

6-2 rødgrønt i 2009. Nå har de borgerlige redusert forspranget til 4-3.

Oppland: Rigmor Aasrud og Tore Hagebakken (Ap) er fortsatt trygge. Det samme er er Olemic Thomessen (H). Jeg har også flyttet Frps Morten Ø. Johansen fra Kampplass til Sikker i tråd med mer positive målinger for hans parti.

Resten virker åpent. I øyeblikket har jeg Anne Wøien (Sp) og Jøran Lunde (H) inne på tynne marginer, mens min tidligere seminarelev Stine Renate Håheim (Ap) er ute.

Med Wøien inne på fast plass, så åpner det seg en god mulighet for Kjetil Kjenseth (V) til å komme inn på utjevning.

5-2 rødgrønt i 2009 har nå snudd til 4-3 borgerlig.    

Buskerud: Torgeir Michaelsens (Ap) margin ned er svekket, men jeg holder ham fortsatt som sikker i fylket, sammen med partikollegene Martin Kolberg og Lise Christoffersen. Høyre ser også ut til å tre sikre kort i Trond Helleland, Anders Werp og Kristin Ørmen Johansen. Jørund Rytman (Frp) er også trygt inne.

Sist hadde jeg også Christopher Wand inne for Høyre, men han er nå vippet ut av Morten Wold pga. Frps noe bedrede opinionsnivåer. For meg ser det i øyeblikket ut til kun å knytte seg spenning rundt dette siste distriktsmandatet i kretsen.

Utjevningsmandatet ser fortsatt ut til å bli et oppgjør mellom Rebekka Borsch (V) og Per Olaf Lundteingen (Sp). Borsch er inne på mine tall.

Buskerud endte 5-4 i rødgrønn favør i 2009. Nå har jeg 6-3 borgerlig.

Vestfold: Det ser stabilt ut i Vestfold med Dag Terje Andersen og Sonja Mandt inne for Ap. Svein Flåtten, Kårstein Eidem Løvås og Karen Anne Kjendlie inne for Høyre. Og Anders Anundsen inne for Frp.

Karen Anne Kjendlie innehar det siste faste mandatet i fylket på mine beregninger, men har foreløpig grei margin ned til Morten Stordalen (Frp) som ligger nærmest.

Jeg tror utjevningsmandatet vil stå mellom Inga Marte Thorkildsen og Anders Tyvand. Favør Thorkildsen nå.

Ap plukket tre i 2009 og bør greie noe tilsvarende igjen hvis den rødgrønne seieren 4-3 i fylket skal repeteres. Nå står det 4-3 borgerlig.

Telemark: Det virker låst i Telemark på Ap 2, H 2 og Frp 1 i Telemark. Nærmere bestemt Terje Aasland og Lene Vågslid (begge Ap), Torbjørn Røe Isaksen og Solveig Abrahamsen (begge H) og Bård Hoksrud (Frp).

Abrahamsen holder sistemandatet i fylket, men har god margin ned til Aps Christian Bjørnø. Men skulle Høyre falle og Ap stige inn mot valget, så kan det bli jevnt.

Geir Bekkevold (KrF) virker fortsatt å ha et bra grep om utjevningsmandatet.

3-3 ved forrige valg er nå blitt til borgerlig ledelse 4-2.

Aust-Agder: Freddy de Rutier (Ap) og Svein Harberg (H) er bankers.

Kampen om det siste, faste mandatet ser ut til å bli et rotterace mellom Ingebjørg Godskesen (Frp) og Arne Thomassen (H). Har Godskesen hårfint inne.

Kjell Ingolf Ropstad ligger fremdeles inne på utjevning.
                                                       
                                                         3-1 borgerlig nå -  som i 2009.

Vest-Agder: Vest-Agder-benken 2013-17 ser ut til å bli Kari Henriksen (Ap), Ingunn Foss og Norunn Benestad (H), Åse Michaelsen (Frp) og Hans Grøvan (KrF). Samt utjevningsmandatet Hans Antonsen (V).

Men skulle KrF falle noe, parallelt med at Ap stiger, så kan Odd Omland blande seg inn. Det er også flere om utjevningsbeinet enn Antonsen, bl.a. Alf Holmelid (SV).

Det ble borgerlig seier 4-2 i 2009. Nå er ledelsen økt til 5-1.  

 

Rogaland: Eirin Sund, Torstein Solberg og Hege Liadal ligger inne for Ap. Høyre ser ut til å ha sikre plasser i både Bent Høie, Siri Meling, Arve Kambe, Tina Bru og Sveinung Stensland. Frps Solveig Horne og Bente Thorsen er solid inne. Olaug Bollestad innehar Norges sikreste KrF-mandat.

De to siste faste plassene ligger an til å bli et oppgjør mellom seks kandidater. Jeg har nå Iselin Nybø (V) og Sissel Hegdal inne på disse to siste plassene. Men både Roy Steffensen (Frp) og Geir Toskedal (KrF) er i nærheten av stortingsplass. Og både Geir Pollestad (Sp) og Øystein Hansen (Ap) kan komme til å melde seg skikkelig på med noe vekst i valgkampen.

Det ser ut som Geir Pollestad og Hallgeir Langeland (SV) har de beste mulighetene på utjevningsmandatet i fylket. Foreløpig holder jeg en knapp på Pollestad.

8-5 borgerlig i 2009. Nå har jeg 10-4.

Hordaland: Per Rune Henriksen, Jette Christensen, Magne Rommetveit og Ruth Grung (alle Ap) vil komme til å få bruk for stortingsdresser og drakter. Det samme vil Erna Solberg, Øyvind Halleråker, Petter Frølich, Torill Eidsheim, Sigurd Hille, Ove Trellevik (alle Høyre). Skjønt for Solbergs del vil det vel fort kunne handle mer om regjeringsdrakt. Også Geirmund Hagesæther og Helge Andre Njåstad (Frp) ligger trygt inne. Et ras må til for å frata Terje Breivik (V) og Knut Arild Hareide (KrF) plass.

Da står jeg igjen med ett mandat. Her er nå Kjersti Toppe (Sp) såvidt inne, mens Erik Skutle (H) er hakk i hæl.

Audun Lysbakken (SV) har et stykke opp til fast mandat, men det åpner seg en bra mulighet for utjevning for ham hvis Toppe sikrer seg et distriktsmandat.

8-7 borgerlig i 2009 har nå blitt til 10-6.  

Sogn og Fjordane: Spenningen ser ut til å være lik null om tildelingen av de faste mandatene. Mye må skje hvis ikke Ingrid Heggø (Ap), Bjørn Lødemel (H) og Liv Signe Navarsete (Sp) skal få disse tre plassene.

Bjørn Erik Hollevik ligger nærmest, men har for langt frem.

Utjevningen virker å stå mellom Sveinung Rotevatn (V) og Trude Brosvik (KrF). Jeg har Rotevatn inne.

3-2 rødgrønt i 2009. Nå er stillingen 2-2.

 Møre og Romsdal: Seks mandater ser sikre ut med dagens opinion. Det gjelder Else May Botten og Fredrik Bjørdal (Ap), Helge Orten, Elisabeth Nørve og Arnulf Goksøyr (H), samt Harald T Nesvik (Frp).

Kampen står om de to siste plassene. I øyeblikket ligger Oscar Grimstad (Frp) og Rigmor A Eide (KrF) inne på disse to sistemandatene. Men Jenny Klinge (Sp) har kort vei opp til Eide. Og Tove Lise Torve (Ap) vil melde seg på hvis Ap stiger noe.

Skulle Klinge bomme på et distriktsmandat, så vil hun ligge godt an i kampen om utjevningsmandat.

                                                        5-4 borgerlig sist. Nå er det 6-3.

Sør-Trøndelag: Aps fire øverste Trond Giske, Eva Kristin Hansen, Jorodd Asphjell og Karianne Tung virker solide. Det samme virker Linda Helleland, Frank Jenssen og Torhild Aarbergsbotten (alle H). Per Sandberg (Frp) er også bankers.

Derimot er det helt åpent om det siste faste mandatet. Her er fire med og slåss: Heidi Greni (Sp), Sivert Bjørnstad (Frp), Snorre Valen (SV) og Marvin Wiseth (H). På dagens tall har jeg Greni inne med omtrent minste mulige margin. Bjørnstad ligger veldig nærme, og hverken Valen eller Wiseth har langt opp.

Utjevningsmandatet ser ut til å stå mellom Greni, Valen og Jon Gunnes (V). Siden Greni er inne på fast på disse prognosetallene, så gis Valen og Gunnes bedre utjevingssjanser. Jeg har Valen inne her nå.

6-4 rødgrønt i kretsen sist. Det samme er stillingen nå.

Nord-Trøndelag: Ingvild Kjerkol og Arild Stokkan Grande sikkert inne for Ap. Elin Agdestein det samme for Høyre.

Det har vært knyttet litt spenning til om Marit Arnstad (Sp) eller Robert Eriksson (Frp) skal plukke det siste mandatet. Arnstad virker nå å ha bra kontroll på dette.

Venstres Andre Skjelstad er inne på utjevning på mine beregninger.
                                                     
                                                       4-2 rødgrønt i 2009. Nå er ledelsen 3-2.

Nordland: Lisebeth Berg Hanssen, Eirik Sivertsen og Anna Ljunggren er greit inn for Ap. Odd Henriksen og Margunn Ebbesen det samme for Høyre. Kenneth Svendsen sikker for Frp.

To kampplasser gjenstår. I øyeblikket har jeg Jonny Finstad (H) og Jan Arild Ellingsen (Frp) på disse to siste plassene. Men både Janne Sjelmo Nordås (Sp), Kjell Juvik (Ap) og Astrid Tove Olsen Marius Jøsevold (SV) har ikke lenger opp enn at en stortingsplass kan være innen rekkevidde.

Nordås ligger inne med utjevningsmandatet.

6-4 rødgrønt ved forrige valg. Nå har de borgerlige snudd til 5-4-ledelse.

 Troms: Det ser ikke særlig spennende ut om  distriktsmandatene i Troms. Fordelingen Ap 2, H 2 og Frp 1 virker sikker, personifisert gjennom Martin Henriksen og Tove Karoline Knutsen (Ap), Elisabeth Aspaker og Kent Gudmundsen (H) og Øyvind Korsberg (Frp).

Gudmundsen innehar sistemandatet, men har god margin ned til Sigmund Steinnes (Ap).

Utjevningsmandatet ser ut til å primært stå mellom Torgeir Fylkesnes (SV) og Irene Dahl (V). Holder fortsatt en knapp på Fylkesnes.


4-3 til de rødgrønne sist. Nå er det uavgjort 3-3.

Finnmark: Helga Pedersen, Kåre Simensen (Ap) og Frank Bakke Jensen (H) er sikre.

Jan Henrik Fredriksen innehar sistemandatet på mine tall. Marginen ned til Høyres Laila Davidsen er ikke større enn jeg kategoriserer Fredriksens posisjon som en kampplass.

I likhet med Troms lukter det et oppgjør mellom SV og V om utjevningsmandatet. Jeg har Kirsti Bergstø (SV) inne.

3-2 rødgrønt som i 2009.



I sum gir dette 104 borgerlige mandater og 65 rødgrønne. 100 menn og 69 kvinner. 41 % kvinner vil i så fall (såvidt) være ny kvinnerekord.

Den nye mandatfordelingen 2013

I forbindelse med valgreformen som ble vedtatt i 2003, og først praktisert ved stortingsvalget 2005, ble det bestemt at hver valgkrets skulle ha et mandatantall ut i fra en arealfaktor på 1,8 poeng pr kvadratkilometer og 1 poeng pr innbygger. Antallet mandater skal justeres hvert 8. år i takt med befolkningsendringene. Siden det nå er gått to valg, så vil altså mandatantallet bli endret ved neste stortingsvalg i 2013.

Legges Statistisk sentralbyrå sine innbyggertall til grunn pr. 1.1. 2009, så ligger det nå an til denne mandatfordelingen i 2013 (+- er endringer fra dagens fordeling) :

Østfold 9
Akershus 17 +1
Oslo 18 +1
Hedmark 7 -1
Oppland 7
Buskerud 9
Vestfold 7
Telemark 6
Aust-Agder 4
Vest-Agder 6
Rogaland 14 +1
Hordaland 16 +1
Sogn og Fjordane 4 -1
Møre og Romsdal 9
Sør-Trøndelag 10
Nord-Trøndelag 5 -1
Nordland 10
Troms 6 -1
Finnmark 5


Vi ser altså at folkefattige fylker som Troms, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Hedmark ligger an til å tape ett mandat hver, mens folkerike fylker som Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland ligger an til å plusse på mandatbeholdningen. Dette betyr at valget i 2013 kommer til å ha noe mindre innbakte geografiske skjevheter enn valget i 2009. Det er gunstig for partier som står sterkt i de folkerike strøkene (Høyre og Venstre), og ugunstig for partier som står sterkt i de folkefattige (Sp og Ap). Men det er like fullt kun snakk om justeringer, og så lenge arealfaktoren på 1,8 beholdes så vil ordningen aldri bli proporsjonal - slik den etter mitt skjønn burde være.

Hvordan ville denne fordelingen påvirket høstens valg?

Vel, ser vi først på Akershus, så ville et ekstra mandat der medført at Sps Dagfinn Sundsbø kunne tatt plass på Akershusbenken. Sundsbø ble altså et offer for sitt eget partis politikk - med en mer proporsjonal ordning ville han i dag vært stortingsrepresentant. I Oslo kan Rødts Erling Folkvord ergre seg over at denne fordelingen ikke gjaldt nå. I Rogaland er det KrFs Kjell Arvid Svendsen som kan irritere seg en smule. Mens i Hordaland så ville Lars Sponheim (V) beholdt sitt stortingsete, i stedet for å ende opp i Norsk Tipping.

Av de som har grunn til å være sjeleglade for at mandatene blir justert hvert åttende år og ikke hvert fjerde, må være Tor Bremer i Sogn og Fjordane. Hans andreplass på Aps liste ville da ikke holdt til plass. Også Høyres Elisabeth Aspaker i Troms og Gunnar Gundersen i Hedmark, samt Lars Peder Brekk (Sp) i Nord-Trøndelag, ville ikke ha kapret faste mandater i sine respektive fylker. Alle de tre siste hadde imidlertid hatt gode muligheter på utjevningsmandat i stedet. I så fall ville det ha blitt Lars Myraune (H, Nord-T), Irene Lange Nordahl (Troms, Sp) og Karin Andersen (SV) som måtte ha bitt i det sure gresset.

Hva vil skje fram mot 2013? Jeg synes det spøker litt for Nordland sitt 10. mandat. Etter mine beregninger, så er det Oslo som ligger nærmest å plukke et nytt mandat. Valgkretsen trenger en befolkningsvekst på om lag 17 000, forutsatt at Nordland holder seg på stedet hvil, for at skal bli en mandatforskyvning fra Nordland til Oslo. Det er 1.1.2012 som vil gjelde for beregning, og det er grunn til å tro at Oslo kanskje vil ha så mange som 30 000 flere innbyggere enn i dag på det tidspunktet.

Også Akershus er i nærheten av å plukke et nytt mandat, men jeg tror det blir litt for langt fram - her trengs det ca 30 000 nye innbyggere for å plusse på med et mandat.