Den "nye" regjeringen

Regjerinskabalen ble omsider klar i dag. Ut ryker to SV-statsråder; fornyingsminister Heidi Grande Røys og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Røys har vært fullstendig anonym, mens Solhjell med brukbart hell de siste par årene har forsøkt å redde de stumpene som "superminister" Øystein Djupedal etterlot seg da han fikk fyken for et par år siden. Solhjell blir ny parlamentarisk leder i stedet, hvilket kan ses som et tegn på at Kristin Halvorsen ønsker å bygge ham opp som SVs neste partileder. Et lederskifte som jeg tipper kommer etter valget i 2011. Det synes nå å stå mellom ham og Audun Lysbakken, som skal bekle posten som likestillingsminister. Selv holder jeg en knapp på Lysbakken fordi formatet hans virker noe større. Og SV vil kunne trenge en venstreradikal type i sjefsposisjonen nå, etter litt vel mange år med regjeringsinitiert høyredreining.

P.g.a. SVs svake valgresulatet så mister partiet en ministerpost og blir stående igjen med fire. SV fikk valget mellom å beholde Kunnskap eller Finans og valgte Kunnskap. Det var et fornuftig valg. Men det er snodig at det har tatt Kristin Halvorsen og SV fire år å forstå at finansministerposten bidrar til at SV spises levende. Fordi det gjør SV grått og kjedelig - som en slags kopi av Ap. Og det bør ikke SV være. SV må nå prøve å vinne tilbake velgertroverdighet på nøkkelsakene sine; skole, miljø og til dels likestilling. Derfor vil det bli mye klarere etter statsrådsskiftene at SV nå ønsker å gå "back to basic" og ri sine kjernesektorer.

Et annet parti som fortsetter å ri sektorer er Sp. Ikke helt overraskende. For Sp har alltid vært et sektorparti. Partiet kom seg i mål med et anstendig valgresultatet, men lave 6-tall er i grunn ikke så mye å juble over. Partiet ønsket åpenbart sterkt å beholde Samferdsel, Landbruk og Kommunal. I tillegg får Riis-Johansen fortsette med Olje da Ap tydeligvis ikke er så interessert i denne lenger. Navarsete bytter imidlertid post med Kleppa, slik at partilederen nå også skaffer seg eraring fra Kommunal. Dette kan imidlertid bli en krevende stilling all den tid regjeringen nok er nødt til å levere noen kommunekutt i budsjettet for 2011. Derfor tror jeg ikke dette var så taktisk lurt av Navarsete, hun kan fort komme i skuddlinjen for å forsvare disse kuttene fram mot lokalvalget.

En annen som må forsøke å foklare og forsvare seg mot angrep på strammere budsjetter er Sigbjørn Johnsen. Jens Stoltenberg hadde nok i det lengste håpet at Kristin Halvorsen skulle fortsette med Finans slik at SV måtte ta i mot den støyten som må komme. I stedet blir han altså tvunget til å kjøre en retrolinje og hente inn en fyr som de fleste anså som politiske avdanket. Nå er riktignok Sigbjørn Johnsen, med sitt vesen, som skapt til å gi "folket" gode pedegogiske forklaringer på hvorfor vi må stramme inn litt på livreima. Men dette trekket nører også opp under kritikken mot Stoltenberg. En kritikk som handler om at Prosjektet hans mangler - det eneste som gjelder er "stø kurs" og styring, styring og atter styring. Er det slike politikere vi vil ha?

Grete Faremo som ny forsvarsminister bekrefter "retro-perspektivet". Hun fikk sparken under Jagland, men er altså tilbake 13 år etter. Bl.a. fordi forsvarsposten ble ledig etter at Bjarne Håkon "har mistet piffen" Hansen noe overraskende forsvant ut. For meg er det en stor overraskelse at tidl. forsvarsminister Anne Grete Strøm- Erichsen blir overført til det tunge helsedepartementet. Hun har gjort en OK figur både som byrådsleder i Bergen og forsvarsminister. Men heller ikke noe mer. Derfor er dette etter mitt skjønn en klar svekkelse av regjeringen.

Ut med Sylvia Brustad som næringsminister og inn med Trond Giske er derimot en klar styrking av den posten. Giske er fortsatt svært sugen på jobben til Stoltenberg om noen år, men får nok trolig en litt for formiddabel motstander i Jonas Gahr Støre.

Det kom et par relativt nye og ukjente navn opp av hatten i dag også. Tidl. Gran-ordfører og statssektretær i helsedepartementet, Rigmor Aasrud, tar over Fornying etter Grande Røys. Hun kommer trolig til å bli minst like anonym som Grande Røys (i den grad det er mulig). Mens Hanne Bjurstrøms skal bekle Arbeidsdepartementet. Her tar Stoltenberg en sjanse. Bjurstrøm har tilnærmet null politisk erfaring. Både Aasrud og Bjurstrøm kommer åpenbart inn på på kvinnekvoten.

Hjulvispen fra Finnmark, Karl Eirik Schjøtt Pedersen blir ny såkalt samordningsminister. At regjeringen har funnet det for godt å opprette en egen ministerpost for dette virker overbyråkratisk. Men etter fire år med rødgrønt sprik i alle mulige retninger, så er det mulig at noe mer samarordning er på sin plass. Likevel burde samordningspostene finans og statsminister+SMK normalt sett være tilstrekkelig samordning.

Ser vi partivis og velgertaktisk på det, så synes jeg SV kommer ut svakt i pluss. Ap ansvar som helhets- og styringsparti forsterkes - noe som kan slå begge veier mot valgene i 2011 og 2013. Mens Sp går svakt i minus fordi partilderen trolig vil måtte forsvare noen tunge kommunekutt de nærmeste årene.