Usikkerhet gjør strategi viktigere

- Vi vet at ministere kommer og går. Det gjør byråkratisk styringsansvar mer betydningsfullt, hevder professor Åge Johnsen.

På DFØ sin styringskonferanse 22. januar ønsket han å snu litt på den vanlige flisa om at jo mer usikkerhet, jo mindre nytte har vi av planlegging og strategi. 

- Valg er en god ting. Vi vet at politisk ledelse byttes ut av og til. Men uansett hvem som styrer, har vi et ansvar for å forvalte de ressursene som vi har. Offentlig strategi og forvaltningsansvar blir i slike situasjoner enda viktigere.

Samtidig kom han med en innrømmelse.
- Nå sikter jeg til strategi på virksomhetsnivå. Men jeg må ærlig innrømme at jeg vet ikke helt hvor grensen går mellom strategiarbeid og politikk. Den grensen der er uklar. Det finnes lite forskning om dette, så her bør det gjøres mer slik at vi kan trekke opp et skille mellom offentlig politikk og legitimt strategiarbeid.



Kortsiktighet i maktsentrum
Åge Johnsen, som er tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus og har strategisk ledelse som et spesialfelt, pekte også på ett av planleggingens paradokser.
- Man skulle tro at politikk skulle handle om det langsiktige. Men det ser snarere ut til å være slik at desto nærmere det politiske maktsentrum en kommer, desto mer kortsiktig blir man.

Johnsen ser dette som et moment som taler for godt offentlig strategiarbeid.
- Dette er et ytterligere argument for at strategi er viktig i offentlig sektor. Mange av de som formelt sett har ansvar for det langsiktige, de har ikke tid, interesse eller kompetanse. Ansvaret overlates dermed i praksis til den offentlige virksomhetsledelsen.

Raskere prosesser bedrer iverksettingen
Han trakk også fram et annet styringsparadoks.
- Hvis vi er veldig rasjonelle, og planlegger ned til minste detalj, vurderer nytte og kostnad, kalkulerer og står på, noe som tilsynelatende er veldig viktig og bra for strategiarbeidet, så kan det påvirke iverksettingen negativt fordi prosessen tar for lang tid og oppslutningen om den synker.

Strategiprofessoren slår derfor et slag for færre alternativ og raskere prosesser.
- Det kan være enklere å ha ett, eller noen få alternativ og så gå for dette, uten for lang saksbehandlingstid. For da øker vi sannsynligheten for at folk gir sin tilslutning og dermed reduseres usikkerheten i prosessen.  

Få andres blikk på styrke og svakheter!
- Gode strategier kjennetegnes av at man makter å tenke nytt om hva som er styrker og svakheter. Da bør man ikke bare fokusere på hva vi selv mener er styrker og svakheter, men få andres blikk på dette. Klarer man å identifisere de viktigste utfordringene og utforme gode måter å løse dem på, så er siste skritt å etablere en logisk struktur med diagnose og påfølgende tiltak som peker ut den retningen som utfordringen skal løses etter.
Johnsen støtter seg her på fagnestoren Richard Rumelt sin bok «Good strategy, bad strategy».

Han har en opplevelse av at det i norsk strategiarbeid er for mange dårlige strategier ute og går.   
- Dårlige strategier kjennetegnes av mange luftige ord og ønsker, men få tiltak. Min følelse er at mye av strategiarbeidet i offentlig sektor nettopp har mange formål og mål, men at det tar for lett på analyse og gjennomføring.