Borgerlig ledelse 101 - 67

Juni er på hell, og jeg har de tallene jeg trenger for å summere opp opinionsutviklingen i årets seks første måneder. Mine gjennomsnittstall bygger på målinger utført av Infact, Respons, Gallup og Ipsos/MMI. De to første vekter råtallene opp mot valget i 2011, de to siste vekter mot 2009. Snittuviklingen framgår av tabellen under.

Høyre har vært landets største parti i hele år. Ap har nærmet seg noe, men snittallene deres er fortsatt under 30, og Ap ligger pt. 3,6 prosentpoeng bak Høyre. Frp er et mellomstort parti på rundt 14 prosent.

Vi har fire "sperregrensepartier" som ligger i sjiktet 4-5 prosent. Mens de to småpartiene Rødt og Miljøpartiet De Grønne slåss om å være størst av partiene som i dag ikke er representert på Stortinget. MDG får i juni sin høyeste snittoppslutning i år med 1,9.

Når jeg kjører mandatsimuleringer med disse snittallene som utgangspunkt, blir stortingssammensetningen seende slik ut:

Stabilitet er det begrepet som beskriver disse tallene best. Utslagene fra måned til måned er små.

For første gang har jeg MDG inne med et mandat - fra Oslo. Det kommer nå også lokalmålinger som bekrefter partiets realistiske muligheter her. Og man kan heller ikke helt utelukke at partiet kan melde seg på i kampen om et mandat i Akershus, selv om det fortsatt er et stykke fram.

Høyre og Frp har til sammen 85 mandater inne på juni-tallene, noe som er et hårfint flertall. Jeg har liten tro på at de "blåblå" kan klare det på valdagen, selv om man ikke bør utelukke det.

Blokkonstallasjonene rødgrønt vs. borgerlig er sammenstilt i grafene under.



Junitallene gir 101 borgerlige mandater, mot 67 for den den rødgrønne siden. De borgerlige har ligget inne med 100 eller flere mandater i hele år.

Den borgerlige ledelsen er altså stabilt stor, og de rødgrønne må gjøre en oppsiktsvekkende innhenting i de drøye to månedene som ligger foran oss, skal årets stortingsvalg bli jevnt.