Emil Andre Erstad: - Retten til liv bør inn i Grunnloven!

Finalekandidat nr. to i kåringen av "Norges beste politiske blogg 2010"; KrFUs Emil Andre Erstad, tar i dette intervjuet bl.a. et oppgjør med verdisynet til sitt gamle parti, Senterpartiet. 


- Jeg blogger fordi jeg liker å skrive og har et behov for å ytre mine meninger, sånn sett er blogging på nettet en fin arena. Jeg prøver å gjøre politikk til en enkel greie for folk og prøver å komme med gode og velargumenterte refleksjoner på samfunnet. Derfor tror jeg man bør klikke seg innom bloggen min.

Hva synes du om bloggene til dine finalemotstandere; Onar Åm og Per Aage Pleym Christensen?
- Jeg leser dem med jevne mellomrom, selv om vi har et ulikt syn i en del politiske spørsmål. Jeg stiller meg kanskje mer i sentrum av norsk politikk, mens jeg oppfatter dem som mer høyreorienterte i sin politiske oppfatning. Men det er to veldig dyktige politiske bloggere jeg konkurrerer mot, og jeg forstår derfor at konkurransen er hard.

Nevn tre av de bloggene du har mest sans for.
- Som politisk blogger har Sondre Olsen lenge vært et forbilde for meg. Han skriver på en god og engasjerendende måte og setter fokus på de sakene som også opptar meg. For eksempel rus, fattigdom, menneskeverd, nestekjærlighet, verdier og annet. Han har også vært flink til å variere stoffet sitt mellom politikk, teologi og uviktige ting som engelsk fotball. En meget bra blogger!

Jeg vil også trekke frem skolebyråd i Bergen, Filip Rygg , som har blogget godt og mye om skolepolitikk i tiden etter at han ble byråd. Selv om jeg ikke gjør det selv, så har jeg sansen for bloggere som fokuserer på et spesislt tema eller område i politikken, som for eksempel skolepolitikk. Her kommer Rygg med gode refleksjoner og fletter inn andre politiske emner som er relatert til skolepolitikk, blant annet rus og fattigdom. Kunne kanskje vært hyppigere frekvens på bloggen.

Den siste bloggen jeg vil nevne er Peter Walseth og hans kones blogg som er både god politisk, underholdende og saklig. Mens Peter blogger om politikk, mens konen skriver pjatt. Det gir bloggen en interessant variasjon og jeg kan virkelig anbefale folk om å klikke seg innom. Dessuten blogger de ofte.

Hvilken politisk sak brenner du mest for?
- Menneskeverdet. Enkelt og greit fordi det er så viktig for måten vi mennesker behandler hverandre på. Nesten alle politiske ideologier bygger på et visst menneskesyn og definerer dermed hva som er menneskeverd. I samfunnet vårt ser vi nå en slags gradering av menneskeverdet som skaper sortering av mennesker. For eksempel er barn med Downs syndrom i liten grad ønsket av samfunnet vårt i dag.

Konsekvensen av det du her sier, er at du vil endre abortloven. Hvordan ser du for deg at utformingen av denne burde være?
- Jeg mener vi bør grunnlovsfeste retten til liv for alle, fordi alle mennesker har et ukrenkelig menneskeverd. Derfor ønsker jeg et lovverk som gir styrket rettsvern til ufødt liv. Retten til selvbestemt abort må erstattes av en rett til liv for alle mennesker fra unnfangelsen av. Er det ikke ironisk å tenke på at ørne-egg er fredet av staten, mens barn i mors liv ikke er det?
Skal vi om noen år ønske at vi kan kvitte oss med barn som har dysleksi, diabetes eller andre medfødte handikap? Jeg brenner for at alle mennesker, uansett hudfarge, legning, handikap, alder, kjønn, skal ha like stor verdi - ikke bare i teorien, men også i praksis.
Menneskeverdet er også viktig i fattigdoms-, rus-, innvandrings- og verdipolitikk. Derfor er dette det området innen politikken jeg er mest opptatt av. Jeg ønsker at vi som politikere kan ha større drømmer enn billig sprit og billig bensin.


Hvorfor ble du aktiv i KrF?
- Jeg var først aktiv i Senterpartiet. Men jeg innså etterhvert at jeg og Sp ikke delte det grunnleggende synet i en del verdispørsmål og andre viktige spørsmål. For eksempel synet på menneskeverdet. KrF appelerte mye mer til meg fordi partiet blant annet fronter kampen for menneskeverdet og har en grunnholdning om at nestekjærligheten skal være det som gjennomsyrer all politikk. Dessuten er jeg kristen og har hele tiden identifisert meg mer med KrF enn de andre partiene når det gjelder hvilke verdier vi må fokusere på. Jeg mener at et samfunn bygd på kristen etikk og de kristne verdiene er til det beste for fellesskapet, selvfølgelig med fokus på en stor personlig frihet for enkeltindividet.

Konkret hvor er det Sp svikter når det gjelder menneskeverdet?
- For det første vil ikke Sp grunnlovsfeste retten til liv. Det vil KrF. Men Senterpartiet sitter også i en regjering som tillater og bevilger penger til aborter av over 85 prosent av barna som foreldrene får vite har Downs syndrom. Det er et fokus på å sortere bort det som er "annerledes" og avvikende. Nå som man kan kontrollere avkommet i mye større grad enn før, er det lett å stille seg spørsmålet: ”Selv om jeg ønsker barn, vil jeg da – når jeg kan slippe – ha et funksjonshemmet eller ”annerledes” barn?”
I KrF mener vi alle er like mye verdt, uansett om man er annerledes eller funksjonshemmet. Fordi at KrF fronter denne kampen - noe Sp ikke gjør - valgte jeg KrF.

KrF sliter for tiden meget tungt. Hva tror du er hovedårsaken(e) til det?
- Det er ikke til å stikke under en stol at KrF sliter om dagen. Det fins mange sammensatte grunner til at partiet er havnet i en slik situasjon som i dag. Jeg tror ikke det er bekjennelsesparagrafen som er årsaken til den dårlige oppslutningen. Derimot tror jeg det er KrFs kommunikasjon med velgerne som har slått feil, og at mange har misforstått vår gode politikk på veldig mange områder. Det fins nemlig mange verdibevisste velgere rundt om i landet vårt og KrF har en utfordring i å kommunisere riktig med disse. Men med 40 000 medlemmer er det klart det fins ulike meninger om ett og annet innad i partiet også, og jeg har stor tro på at vi kan finne felles løsninger på de utfordringene som eksisterer i dag. Da vil vi i KrF kunne jobbe i samme retning og slik kan vi styrke partiet frem mot neste valg. Men jeg presiserer viktigheten av at fløyene i KrF må bli flinkere til å inngå kompromiss med hverandre, ellers vil de rive partiet vårt i stykker. KrFs fremtid ligger verken til høyre eller venstre, men selvsagt i sentrum.

Hvor er det KrF har sviktet når det gjelder kommunikasjonen (siden velgerne "har misforstått")?
- Et generelt eksempel er jo dette med å hele tiden fokusere på hva KrF "er i mot". Nei til ny ekteskapslov, nei til abort, nei til ditt og nei til datt. Et slikt negativt fokus fremstår nok ikke så veldig forlokkende på velgerne. Mange kan også oppfatte KrF som et nisjeparti for kristne på grunn av mye snakk om Israel og ekteskapslov. Jeg mener vi bør ha fokus på disse sakene (Israel, ekteskapsloven, osv.) men vi trenger ikke nødvendigvis nevne disse sakene i hvert eneste medieutspill vi har. Det er kanskje vanskelig for velgerne å vite hvilken annen god politikk som skjuler seg bak Israel- og ekteskapslovfasaden.

Ser du for deg at KrF bør endre politikk på noen felt - i så fall hvor?
- KrF har god politikk. Som nevnt ovenfor tror jeg utfordringen til KrF ligger i hvordan den gode politikken til KrF kommuniseres til velgerne.

Hvem av dagens politikere har du mest sans for?
- Jeg har virkelig sansen for Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som sitter på Stortinget og representerer Aust-Agder. I tillegg er han leder i KrFU. Godt jobbet for en som er så ung.

Hva er det som gjør Ropstad god?
- Han har evnen til å kommunisere KrF-politikk som begrunnes både fra et allmenetisk- og kristent perspektiv. Derfor fremstår han som samlende, og han er spiselig for bredere lag av folket enn bare de mest ihuga benkesliterne på bedehusene. Han er en drivende dyktig politiker som appellerer både til ungdom og eldre mennesker. En god leder for KrF om noen år.

Ropstad har, etter hva jeg har forstått, åpnet for at KrF bør kunne samarbeide med Ap i regjeringsspørsmålet. Er du enig i at KrF bør søke mot Ap?
- Til tross for dagens dystre situasjon er jeg overbevist om at KrFs fremtid ligger i sentrum av norsk politikk.


Erstad slåss mot to liberalister i finalen. Det kan være en fordel for ham at "liberalistfansen" deler sine stemmer på to stykker. Han leder i alle fall avstemningen sålangt. Men husk at konkurransen varer i hele mars.

Vil du se Erstad som vinner? Stem på ham i høyrefeltet! Synes du Erstad ikke fortjener slik heder, eller gjorde han seg bort i dette intervjuet? Stem på en av de andre to kandidatene!

Norges beste politiske blogger

Jeg har to ganger det siste året, satt opp en liste med ti gode politiske blogger for nettstedet Kommentar.no. Men nå er det på tide å få avgjort dette en gang for alle! (eller nei, det er jo helt ikke sant, for også bloggkvalitet endrer seg over tid). For nå skal vi i fellesskap kåre Norges beste politiske blogg. Først skal vi komme fram til en liste på 20 stykker å velge mellom. Deretter skal det stemmes.

Jeg bruker min moderatorrett til å plukke ut ti av de det skal stemmes over, og så kommer dere med forslag til de ti neste (ikke lov å foreslå seg selv!). Deretter legger jeg ut alle 20 til avstemning. Man burde kanskje skille mellom de uavhengige bloggerne og de med partitilknytning, men jeg velger å kjøre alle sammen denne gang.

Først mine (urangerte) ti:

Knut Johannessen (Voxpopuli).

Kjetil Løset

Fredrik Mellem

Filip Rygg

Onar Åm (onarki)

Jan Arild Snoen

Heidi Nordby Lunde (vampus)

Audun Lysbakken

Astrid Meland

Paul Chaffey

Så er det også et definisjonsspørsmål hva som er en blogg og hva som er et..hm..nettsted. Ta f.eks. document.no. Er det en blogg? Eller liberaleren.no?

Men fremfor alt - hvilke blogger er det som åpenbart mangler på min liste og som bør med i denne avstemningen?? Jeg gir frist på en uke med å komme med gode forslag.

Dette er stillingen for KrF

Gitt at avstemningen her er representativ (hvilket neppe er noen riktig forutsetning), så vil hele 43 prosent av leserne av denne bloggen stemme på KrF (men det er fortsatt en stemmedag igjen...kom igjen da..er det virkelig ikke flere Frp-, Ap- og Sp-folk her...?).

Til ære for alle disse KrF-ere (og alle andre interesserte), har jeg nå gått igjennom situasjonen for partiet slik det ser ut akkurat nå, 19. april.

Gjennomsnittet av de siste ti nasjonale målingene viser 6,2 prosent for KrF. Det er 0,6 prosentpoeng under valgresultatet i 2005. I følge mine beregninger ligger partiet an til å kapre ni mandater, to mindre enn sist.

I følge de estimatene over fylkesvise variasjoner som jeg har utarbeidet, så ser de ulike valgkretsene nå slik ut for KrF:

Oslo: 3,3 prosent. 1 utjevningsmandat. Jeg har Hans Olav Syversen inne på utjevningsmandatet. Han trenger om lag sju tideler til for å ta det sistemandatet som Aps Tajik akkurat nå ligger inne med. Det er mulig, men jeg tror i skrivende stund ikke at det kommer til å gå.

Akershus: 3,4 prosent. 1 utjevning. +1. Har laget tre Akershus-prognoser for Romerikes Blad siden desember i fjor. På alle disse har Knut Arild Hareide ligget inne med utjevningsmandatet. Han ligger fortsatt inne med dette og mangler nå ett prosenpoeng eller ca 3000 stemmer på å plukke det siste, faste mandatet som Frps Tone Iren Liljeroth for øyeblikket ligger inne med. Tror at ujevning går veien (men tøff kamp mot Sps Dagfinn Sundsbø her), men ikke et fast mandat.

Østfold: 6,3 prosent. -1 mandat. Har til nå produsert to prognoser for avisen Smaalenene (skal lage en ny en om to uker). På begge disse har KrF blitt stående uten representasjon. I så fall ryker Line Holten Hjemdal ut av Tinget. Det er fortsatt stillingen. Men det skal ikke så store stemmeforskyvninger til i KrFs retning før hun er inne. Jeg tror at hun nå mangler 0,8 prosentpoeng, eller snaut 1200 stemmer. Skulle det ryke, så har hun gode muligheter på utjevningsmandatet. Men for øyeblikket holder jeg SVs May Hansen som knepen favoritt til å ta dette.

Hedmark: 2,6 prosent. Arne Dagfinn Øynes ser ut til å kjempe en helt håpløs kamp om et mandat i Norges svakeste KrF-fylke.

Oppland: 3,6 prosent. Synes det ser nesten like håpløst ut for Hilde Ekeberg. Kan selvsagt håpe på et utjevningsmandat, men både Venstre og Høyre ligger foreløpig langt foran i denne køen.

Buskerud: 3,7 prosent. Fryktelig tungt også for Eva Høili. Må nesten doble oppslutningen for å ta det siste, faste mandatet. SV eller Sp tar trolig utjevningsmandatet. Følg mine Buskerud-analyser i Drammens Tidende, og/eller heng med videre på denne bloggen.

Vestfold: 5,4 prosent. Da er situasjonen langt lysere for Inger Lise Hansen. Men pr. i dag har hun langt opp til det siste, faste mandatet som Frps Morten Stordalen i følge mine beregninger ligger inne med. Har imidlertid en bra sjanse på utjevning, men må antagelig kjempe med SVs Inga Marte Thorkildsen og Venstres Kåre Pettersen om dette. Akkurat nå ligger Pettersen hårfint inne.

Telemark: 7,2 prosent. Geir Bekkevold har antagelig for langt opp til fast mandat. Men har en OK mulighet på utjevning. Det forutsetter dog at Høyres (og min Minerva-redaktør) Torbjørn Røe Isaksen tar et fast. For akkurat nå blokkerer Isaksen utjevningen for Bekkevold.

Aust-Agder: 12,2 prosent. 1 utjevningsmandat. Kjell Ingolf Ropstad ligger inne med et relativt trygt utjevningsmandat, i den grad den type mandater kan karakteriseres som trygge. Han har også en bra mulighet på et fast, men tror at han vil trenge rundt 14 prosent for å ta det. Gitt at mitt estimat er korrekt, så mangler han ca 2 prosentpoeng eller snaut 1 100 stemmer på å frata FrPs Åshild Haugland det mandatet som hun nå innehar.

Vest-Agder: 18,7 prosent. 1 mandat. Dagrun Eriksen ligger trygt inne i KrFs beste fylke.

Rogaland: 11,7 prosent. 1 mandat. -1. Dagfinn Høybråten er bankers. Kjell Arvid Svendsen kjemper en utrolig jevn kamp både om et mulig fast mandat og utjevningsmandatet i fylket. Jeg har ham akkurat nå rett utenfor begge disse, men her er det bare ørsmå forskyvninger som skal til før han er inne.

Hordaland: 8,2 prosent. 1 mandat. -1. Laila Dåvøy klart inne. Filip Rygg mangler 1,2 prosentpoeng, eller ca 3000 stemmer, for å plukke det siste, faste mandatet som Frps Torkil Åmland akkurat nå innehar. Rygg har også en sjanse på å forsvare det utjevningsmandatet som partiet tok sist. Men da tror jeg han er avhengig av at Sp plukker et fast mandat i fylket. For akkurat nå blokkerer Kjersti Toppe denne "bakvei-muligheten" for ham.

Sogn og Fjordane: 8,2 prosent. Ser altfor tøft ut for Trude Brosvik, både med tanke på fast mandat og utjevning. SV eller Venstre kommer trolig til å ta utjevningsmandatet i Sogn og Fjordane.

Møre og Romsdal: 10,3 prosent. Rigmor Andersen Eide sikkert inne. To mandater virker for tungt, slik det ser ut nå - i så fall må nok Steinar Reiten belage seg på et liv utenfor Stortinget.

Sør-Trøndelag: 4,2 prosent. 1 utjevningsmandat. Øyvind Håbrekke virker å ha for langt opp til fast mandat. Men ser ikke helt hvem som skal frata ham utjevningsmandatet.

Nord-Trøndelag: 4,2 prosent. Sorry, men dette tror jeg slett ikke går, Bjørg Tørresdal. Hadde du holdt deg i Rogaland, så hadde du hatt en god sjanse. Har fryktelig langt opp til både fast mandat og ujevning.

Nordland: 3,9 prosent. 1 utjevningsmandat. Ser ut som Jan Sahl må peile seg inn på utjevningsmandatet nok en gang. Det ser forholdsvis lovende ut - igjen. Fast mandat virker pt for tøft.

Troms: 4,7 prosent. Jeg lager prognoser for Harstad Tidende hver måned. Og KrF har foreløpig ikke vært i nærheten av noe som kan lukte av mandat i Troms. Mariam Holter Rapp må nok derfor satse på andre inntekter enn stortingslønn.

Finnmark: 4,2 prosent. Otto Strand er langt unna plass på Finnmark-benken.


Konklusjon: KrF virker, som i 2005, å være trengt helt tilbake til sine kjerneområder på Sør- og Vestlandet. Kun i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal ligger partiet an til å plukke faste mandater. Partiet reddes av utjevningsordningen, som ser ut til å kunne gi partiet fem-seks mandater til slik at KrF-gjengen på Tinget kan komme seg opp i tosifret antall.