Datalagringsdirektivet er en het politisk potet. Ap er for, Høyre og Frp er splittet og resten er i mot. Hva Høyre og Frp foretar seg, blir derfor helt avgjørende for utfallet. Høyres ledelse driver for tiden et ekkelt taskenspill i denne saken.
Saken har også engasjert mange bloggere. Mitt inntrykk er at de aller fleste er negative. Men nei-bloggerne virker ikke å være særlig representative. For i den norske befolkningen synes det å være en positiv stemning, skal vi tro den målingen som Synovate nylig har gjort for Minerva.
Her svarer 51 prosent at de er for og 31 prosent at de er mot direktivet. Mens 18 prosent ikke har gjort seg opp en mening. Fjernes vet ikke-gruppen, er det et klart 62-38 flertall.
Vi kan godt diskutere spørsmålsstillingen. Den lyder:
EU har innført et datalagringsdirektiv som påbyr automatisk lagring av data knyttet til bruk av internett, e-post og telefon. Politiet og sikkerhetstjenesten kan få tilgang til disse dataene. Er du for eller imot at dette datalagringsdirektivet også skal gjelde i Norge?
Er den tendsiøs og ledende slik at den trekker folk i retning av "for" direktivet? I mine øyne ser den OK ut, selv om det kan innvendes at data er et noe mildt og upresist begrep for lokasjonsdata.
Vi skal også være varsom med å overtolke enkeltmålinger, jeg ønsker alltid har flere målinger som eventuelt kan bekrefte stemninger. Men foreløpig er det kun denne vi kan forholde oss til.
Argumentene for direktivet ligger uansett fast:
- Norge kan havne bakpå i kriminalitetsbekjempelse
- Nei til direktivet kan sette EØS i fare.
- Norge bør harmonisere regelverket med andre land
I mot dette står primært personvernhensynet. Muligheten for å lagre all e-postkontakt, telefonsamtaler og internettbruk av mennesker som ikke er mistenkt for noe som helst, bryter rett og slett med et sentralt rettsstatsprinsipp.
Nestleder i Ap, Helga Pedersen, har stemplet partier som er i mot direktivet for useriøse og uansvarlige. Hvilket i så fall betyr at hennes parti sitter i regjering med uansvarlige partier. Det må da være en uholdbar situasjon?
Inntill videre tyder det i alle fall på at Pedersen har en stor del av folket på sin side i selve saken.
Det er en interessant faktor som jeg er usikker på effekten av, men målingen ble tatt opp i perioden 20.-23. april. 20. april sendte NRK Brennpunkt sitt program om overgrep mot barn på nettet
SvarSlettI programmet fortalte John Ståle Stamnes i Kripos fortalte om at de var sjanseløse i kampen mot overgripere dersom ikke datalagringsdirektivet ble innført.
Ellers er jeg ikke veldig overrasket over resultatet. Men det kunne vært morsomt å vite hvor mange av respondentene som kjente til datalagringsdirektivet :-)
Eg trur spørsmålet rett og slett er for vanskeleg å ta stilling til for folk flest. For å kunna svara på dette må ein få ei betre forklaring, eller kanskje ei enkel samanlikning: Ville du ha noko i mot at postmannen noterte ned når du sende eit brev, kven du sende det til osv.
SvarSlettKnut: Tipper at de færreste av respondentene fulgte med på Brennpunkt den aktuelle dagen.
SvarSlettSvein (fint navn!): Var ikke også EU-saken for vansekelig for "folk flest" å ta stilling til...?
Virker som den foklaringen du der trekker opp kunne blitt veldig ledende i retning "mot" direktivet...
Hm. Hvordan begrunner du det, når Brennpunkt har ca. 500 000 sere?
SvarSlettSyntes i alle fall spørsmålet burde kommunisere at data skal lagres -fordi- politi skal få tilgang.
SvarSlettKnut: Seertall gjelder vel folk helt ned til 12 år? I så fall er "seeruniverset" på ca 4 mill. Gitt at 500 000 av dem har sett Brennpunkt den dagen, så betyr det at 12,5 prosent har sett programmet.
SvarSlettSynovate spurte 1000 personer. Med samme forholdstall, så har da 125 av respondtene sett programmet. Så kan vi diskutere om 125 av 1000 er mange eller få. Men mer interessant er hvor mange av disse seerne som evt. lar seg påvirke av programmet i en bestemt dld-retning. Hvis vi sier ti prosent, så tror jeg at jeg tar i. Da er vi nede i 12-13 personer.
Dog; her er det noen innslag av gjetning..
Ja, og det er litt snodig korleis du vel å tilleggja gjettinga di vekt her, er det ikkje?
SvarSlettMen de såkalte "argumentene for direktivet" som "ligger fast" er jo snarere løst funderte påstander. Det er en kjensgjerning at det er lett å omgå DLD, slik at "seriøse" terrorister (som jo strengt tatt er den egentlige målgruppen) ikke blir bekymret. Ingen tror vel seriøst at EU vil si opp EØS-avtalen på bakgrunn av et direktiv som EU-landene selv somler fælt med å innføre, og som tyske domstoler har store problemer med. Og det at Norge "bør" harmonisere regelverket med andre land er jo også høyst omstridt - mange mener jo at Norge snarere bør ha en løsere tilknytning til EU for å kunne bestemme mer selv og ikke harmonisere så mye hele tida... :-)
SvarSlettI tillegg til personvern som argument imot direktivet peker journalister for retten til anonyme kilder og forsvaret på at dataene som lagres kan være kritiske for rikets sikkerhet (særlig lokasjonsdata på viktige politiske og militære personer).
SvarSlett