- Samfunnet må tåle at det finnes noe kriminialitet. Jeg vil ikke ha et overvåkingssamfunn der alt er trygt, sier kommunalråd i Trondheim, Merethe Ranum.
Merethe Ranum er en av Høyres mest profilerte datalagringsdirektivmotstandere (puh..langt ord!). Og det er vanskelig å la vær å komme inn på temaet når jeg møter henne. Ikke prøver jeg heller. For direktivet er en meget interessant politisk sak.
I morgen skal det avgjøres hva Høyre går for. Partiet er splittet. Får partiledelsen det som den vil, så skyves beslutningen fram til langt utpå høsten. Får direktivmotstanderne det som de vil, så vil det fattes et vedtak mot direktivet søndag.
- Jeg er spent på utfallet. Partiledelsen er for direktivet, og noen kan komme til å stemme i lojalitet til ledelsen, sier Ranum.
- Hvilket samfunn vil vi ha?
Hun har, som advokat (bl.a. politiadvokat) en ekstra interesse for saken. En sak som befinner seg i skjæringspunktet mellom juss og politikk.
- Direktivet handler om hvilket samfunn vi ønsker oss. Vil vi ha et samfunn der overvåking av alle enkeltmennesker skal være det grunnleggende? Eller vil vi ha et samunn hvor vi setter klare grenser for hvor langt det kan gripes inn i privatlivene våre? Jeg ønsker meg det siste, og derfor er jeg i mot datalagringsdirektivet.
Ser du ingen fordeler med direktivet? Politiet er jo klart for?
- Politiet er alltid for det som gir dem mer makt. Samtidig ser jeg at kan være et poeng at direktivet kan gi politiet mer informasjon. Informasjon som de kan benytte til å bekjempe kriminalitet. Derfor er jeg også litt oppgitt over direktivdebatten. Den er for polarisert. Begge sider burde kunne innrømme at motparten har poenger.
Ingen frihavn
Enkelte hevder at Norge vil kunne bli en frihavn for kriminelle hvis vi ikke innfører dette. Hva synes du om det?
- Det er et eksempel på polarisering som jeg ikke synes noe om. Det er bare tull. Kriminalitet kan utmerket godt bekjempes via nasjonal lovgivning. Det vet alle - også de som hevder dette.
Hva hvis Høyre, med knapt flertall, vedtar å gå inn for direktivet. Vil du kunne argumentere for dette i debatter?
- Da vil jeg vise til begrunnelsen for vedtaket og si at dette er Høyres politikk. Og at jeg argumenterte for et annet syn, men tapte kampen.
Er det problematisk å eventuelt måtte argumentere for noe du er i mot?
- Advokater har god trening i slikt, så det ser jeg ikke på som noe problem. Slik må det være i politikk. Noen saker vinner man, andre taper man. Men jeg håper at jeg er med på å vinne denne, føyer hun til.
- Ap appellerer til følelser
Jeg vil ikke bare snakke med Ranum om direktiver. For siden hun er nestleder i Trondheim Høyres kommunestyregruppe og kommunalråd, så er jeg nysgjerrig på hvordan hun ser på utsiktene til å slå sprekker i den rødgrønne bastionen Trondheim ved neste års kommunevalg. Ranum er sjenerøs i omtalen av sin politiske hovedmotstander.
- Ap har blitt så store i Trondheim fordi de har vært gode. De er særlig bra på å appellere til folks følelser.
Og dere er dårlige og kalde?
- Vi har i alle fall ikke vært dyktige nok. Den store framgangen på 90-tallet under Marvin Wiseth og Anne Kathrine Slungård ble nok dessverre en sovepute. Vi har bl.a. ikke vært gode nok til å rekruttere og bygge profiler.
Valgfrihet
Hvordan skal dere snu den røde trenden i Trondheim?
- Vi må vise fram forskjellene mellom oss og de rødgrønne bedre. Og vi må bygge opp et enda bedre team av folk, gjerne med helt forskjellige egenskaper.
Hva er de viktigste politiske forskjellene?
- Valgfrihet i f.eks. helsepolitikken. Vi har ingen ideologisk aversjon mot private løsninger og brukervalg, slik de rødgrønne har. Det gir bedre fleksibilitet og et bedre tilbud til de eldre når de i større grad kan velge selv.
I tillegg trekker hun fram kunnskap og barnevern som sentrale saker der Høyre og opposisjonen står for en helt annen kurs enn dagens styre.
- Godt borgerlig forhold
Men kan Venstre, KrF, Høyre og Frp klare å samle seg om et alternativ inn mot valget neste år?
- Ja, det har jeg stor tro på. Vi har et godt forhold oss i mellom - både politisk og personlig. Venstre og Frp har et mye bedre forhold i Trondheim enn f.eks. på nasjonalt plan.
Likevel innrømmer hun at det finnes en del motsetninger på borgerlig side som vil bli utfordrende i eventuelle koalisjonsforhandlinger hvis de skulle vinne valget.
- Særlig hva gjelder pengebruk oppfattet jeg at det er et stykke mellom Frp og oss i Høyre. De er veldig glade i å bruke penger til diverse gode formål. Også på kulturfronten er forskjellene betydelige.
Kan det blokkere et samarbeid?
- Det tror jeg ikke. Begge sider kommer trolig til å vise den vilje som er nødvendig for å få på plass en plattform som alle kan stå inne for.
Så gjenstår det å se hva som skjer både med datalagringsdirektivet og den politiske makten i Trondheim. Mitt tips er at partiledelsen får det som den vil i direktivspørsmålet. Og at de rødgrønne blir redusert, men beholder makten i Trondheim etter 2011-valget. I så fall begge deler til Ranums skuffelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar