Speiling av folket

Det blir stor utskifting på stortingsbenkene Buskerud, Nordland og Finnmark til høsten.

 

Representantene som vi velger inn på Stortinget 13. september er våre stedfortredere. De skal ta viktige politiske avgjørelser de neste fire årene på vegne av oss. Stortingsrepresentantene bør derfor speile befolkningen både politisk og sosialt.

Hvor sterk gjenspeilingen bør være, er et tema for evig diskusjon der gjenspeilingsperspektiv står mot kompetanseperspektiv. Diskusjonen har sine klassiske røtter i motsetningen mellom bundet og ubundet mandat. «Kompetansetilhengere» framholder at våre fremste politikere bør være mer kompetente enn et tverrsnitt av befolkningen fordi de da vil være bedre i stand til fatte gode avgjørelser. Kjønn, alder, bosted, inntekt osv. er slik sett av underordnet betydning.


Dette er et utdrag fra analysebrev nr 7 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. I dagens utgave får du også innsikt i situasjonen i Nordland og Finnmark. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Identifikasjon
Gjenspeilingshensynet tilsier at de beste avgjørelsene fattes når det er god, sosial bredde i den folkevalgte forsamlingen. I tillegg er det et gode at vi velgere lettere kan identifisere oss med folkevalgte som ligner oss selv.

I mine analyser legger jeg mest vekt på partirepresentasjon. Fordi partiene spiller en nøkkelrolle i vårt representative demokrati. Men den sosiale gjenspeilingen er også et moment som vi bør ha med oss. Derfor har jeg sjekket alder, kjønn og bosted på de som i øyeblikket ligger an til å komme inn på Tinget til høsten. Tendensen synes å være stor grad av over-representasjon av middelaldrende, stor geografisk spredning og jevnere kjønnsfordeling.

Vi skal nå se litt nærmere på tre av valgkretsene der endringene ligger an til å bli ganske så store: Buskerud, Nordland og Finnmark. Jeg baserer mine utregninger i valgkretsene på gjennomsnitt av de siste nasjonale målingene, lokale målinger og valgstatistikk.             


Kvinnedobling i Buskerud
H 2, Ap 2 (-1), Sp 2 (+1), Frp 1 (-1) og SV 1u viser min Buskerud-beregning nå. Frp har i øyeblikket mer enn nok med å berge ett av sine to mandater i kretsen, partiet holder sistemandatet med H som nærmeste aspirant. Rødgrønn overvekt 5-4 her sist kan dermed økes til 5-3 (Buskerud mister ett mandat).

Martin Kolberg, Lise Christoffersen, Masud Gharahkhani (Ap), Trond Helleland, Kristin Ørmen Johnsen (H), Morten Wold, Jon Helgheim (Frp), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Arne Nævra (SV) har utgjort Buskerud-benken i inneværende periode. Fem av de ni ligger an til gjenvalg: Christoffersen, Gharahkhani, Helleland, Wold og Lundteigen. Det innebærer i så fall en gjenvalgsprosent på 56. Wold ligger mest utsatt til av disse pt. Det kan bli tre nye kvinner på benken: Sandra Bruflot (H), Sigrid Ilsøy (Sp) og Kathy Lie (SV). Bruflot er sikrest av disse, dernest Ilsøy, mens Lie ligger inne på utjevning.

Den store mannsovervekten på 7-2 kan dermed bli omvandlet til jevne 4-4. Snittalderen kan synke fra voksne 55 år til 52. Per Olaf Lundteigen blir etter alle solemerker eldst med sine 68 år, mens Sandra Bruflot trolig blir yngst med 30.

Antallet representanter med tilhørighet til Drammen ligger an til klart å gå ned fra 5 til 3.  

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 7 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. I dagens utgave får du også innsikt i situasjonen i Nordland og Finnmark. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Analyse av Buskerud valgkrets

Av og til ønsker lokale og regionale medier at jeg skal beregne parti- og mandattall for enkeltfylker.  Mange partier har nå gjennomført nominasjonene før stortingsvalget neste år, og hvilke folk som kommer inn og hvem som må ut fra Stortinget gjør at stoffet kan personifiseres - noe som ofte gjør tallene mer interessante å presentere. I uka som gikk laget jeg tall for Drammens Tidende. Disse ble publisert på lørdag. La oss først ta en titt på dem:        

Tallene er basert på gjennomsnittet av fire nasjonale meningsmålinger fra byråer Respons, Sentio, Gallup og Infact. Målingene er tatt opp i perioden 12.-29. november, og regnet om til Buskerud valgkrets v.h.a. en fylkesfaktor som baserer seg på valgstatistikk. Beregningen av utjevningsmandatet er mer usikker enn for de åtte distritsmandatene.

Ap tok fire mandater i 2009, mens H og Frp tok to hver. Sp fikk med seg utjevningsmandatet, noe som totalt sett ga de rødgrønne 5-4 i kretsen. Buskerud er en "vippekrets" som kan gå fra rødt til blått. Mine tall for øyeblikket indikerer borgerlig ledelse 6-3.

Innslagspunktet for et fast mandat i fylket ser ut til å ligge på i overkant av sju prosent. Ingen av småpartiene er i nærheten av dette nivået, så i øyeblikket er utjevningsmandatet det som SV, KrF, V og Sp eventuelt kan håpe på her. På de fleste av beregningene jeg har kjørt den siste tiden, kommer enten V eller Sp ut med utjevningen i fylket. På de aller siste tallene har jeg Venstre og førstekandidat Rebekka Borsch inne, mens Per Olaf Lundteigen (Sp) ryker.

Terskelen for to mandater i Buskerud ser ut til å være rundt 15 prosent, litt avhengig av stemmefordelingen på de øvrige partiene. Det er akkurat rundt dette nivået Frp ligger på nå, i følge mine tall. Ulf Erik Knudsen har takket nei til gjenvalg. Jørund Rytman ble lørdag nominert på topp. Han ser bankers ut. Morten Wold kapret annenplassen, antagelig den eneste (ex-)journalisten i landet med hjerte for Frp.. (det var en fleip som ikke er helt uten grobunn i virkeligheten). Ved inngangen til valgåret lukter det kampplass av Wold.

Klarer ikke Frp å forsvare to mandater, så vil den som blir størst av Høyre og Ap trolig få fire mandater. Høyre har nå et grep om teten, og holder sistemandatet i fylket - noe som i så fall gi både toppkandidat Trond Helleland, andrekandidat Anders Werp, tredjevalget Kristin Ørmen Johnsen og fjerdenominerte Christopher Wand stortingsplasser. Men Wand er helt avhengig av at Høyre holder sitt høye nivå hele veien inn.

Dette betyr at av Buskerud Aps fire frontfigurer i stortingssammenheng; Martin Kolberg, Lise Christoffersen, Torgeir Michaelsen og Laila Gustavsen, så ligger en av dem pt. tynt an. Fylkeslaget avholder sin nominasjon til helgen, og det blir meget interessant hvem av dem som må ta til takke med den usikre fjerdeplassen. Ikke minst på bakgrunn av avdekkingen av Kolbergs bruk/misbruk (stryk det som ikke passer) av sin maktposisjon.    

Summeres dette, så virker sju plasser rimelig sikre i mine øyne. Disse er Helleland, Werp og Ørmen Johnsen (alle H - trekløveret på bildet), de tre første hos Ap (som ikke er klare ennå) og Rytman (Frp). Sistemandatet ser ut til å bli en kamp mellom Wand, Wold og den fjerdenominerte på Aps liste. Jeg holder Wand litt foran  akkurat nå.  
   Frps opinionsnivå er et stort usikkerhetsmoment. Jeg viet derfor kronikkplassen i avisen dette temaet. Kronikken finner du under.           

Frp i trøbbel

Lenge har man kunnet regne to stortingsmandater som sikre for Frp i Buskerud. Nå er andreplassen høyst usikker.


Både ved valget i 2005 og i 2009 plukket Frp lett to mandater i Buskerud. Sist gang var partiet sågar i nærheten av tre mandater, men det holdt ikke hele veien inn for Ida Marie Holen som den gang stod på tredjeplass. Den som i dagens nominasjonsmøte i Frp sikrer seg andreplassen, enten det blir Morten Wold eller en annen, burde kunnet ta mål av stortingsdressen - hvis ting hadde vært noe i nærheten av det som har vært normalen for Frp de siste årene. Men noe har skjedd. For etter mine beregninger ligger partiet nå inne med kun ett mandat i Buskerud.

Vi må dog ta noen forbehold. For det hefter for tiden ekstremt stor usikkerhet til hva som er Frps reelle oppslutning. På onsdag presenterte VG en riksmåling, utført av Infact, som ga Frp kun 12,7 prosent. På torsdag publiserte NRK en måling, laget av Norstat, som ga Frp hele 21,6 prosent. Sentio utførte en Buskerud-måling for DT i september som viste 20 prosent til Frp og to sikre mandater. Noe av årsaken til disse store sprikene ligger i metodene byråene bruker. Noen legger lokalvalget 2011 til grunn når de «vekter» tallene, mens andre baserer seg på stortingsvalget i 2009. Frp gjorde et godt stortingsvalg og et elendig lokalvalg. De byråene som vekter mot 2011 ligger systematisk lavere på Frp enn byråene som vekter mot 2009. Sentio, som er DTs foretrukne byrå, er for tiden blant de som ligger aller høyest på Frp.

Jeg har valgt en mellomløsning og inkluderer både to byråer som vekter mot 2009 og to som vekter mot 2011 som bakgrunn for beregningene i dagens avis. Fordi det etter mitt skjønn finnes gode argumenter for begge metoder. Dette betyr at skulle «2009-byråene» ha rett, så ligger Frps nivå reelt sett trolig et stykke over de 14,6 prosentene jeg kom fram til. Og skulle «2011-byråene» ha rett, så er trolig tallet lavere. Sentios egne råtall for Buskerud (råtall er det folk faktisk har svart meningsmålerne, før tallene «veies»), basert på nasjonale målinger januar – november, gir Frp kun 11,2 prosent.

Min tolkning av råtallene er at de er et veldig dårlig tegn for Frp. Tall som bør gi generalsekretær Finn Egil Holm og andre tallknusere og strateger i partiet både en og to bekymringsrynker. Tallene gir oss også grunn til å spørre Sentio hvordan de begrunner at Frp-tallene veies så kraftig opp. Hvorfor tror de at det er omtrent dobbelt så mange Frp-ere som de som faktisk sier at vil stemme på Frp? Det hadde vært fint og fått et åpent svar på det her i avisen. Vi er, om ikke mange, så i alle fall noen som lurer på dette.

Skulle Frp være på vei ned mot en halvering av sitt 09-resultat, så snakker vi i Buskerud netto om 15 - 20 000 velgere som da enten allerede er borte eller er på vei bort fra Frp. Dette tilfører valgkampen en meget interessant dynamikk. For i så fall - hvor går alle disse velgerne? Mange har satt seg på gjerdet. Mange har allerede gått til Høyre. Eller de sier i alle fall at de vil stemme på Høyre. Kan noen av de andre partiene også plukke opp en del frafalne Frp-velgere? Særlig er disse velgerne en nøkkel for Ap. For også Ap ser ut til å lide store netto tap til Høyre. En god valgkamp kan sørge for at tapene til Høyre blir mindre enn det ser ut nå, men tap blir det etter alle solemerker. Det betyr at for å holde blokkbalansen noenlunde konstant, som er en helt nødvendig forutsetning hvis Stoltenberg og co skal lykkes med å ta en tredje valgseier, så må Ap kompensere ved å tiltrekke seg mange ex-Frp-velgere.

Får Ap 3 eller 4 mandater i Buskerud? Får Høyre 3 eller 4? Klarer Frp å berge sine 2 eller må de nøye seg med 1? Og går utjevningsmandatet til Sp eller Venstre? Det ser, rent matematisk, ut til å være hovedspørsmålene i Buskerud, i det valgåret vi nå snart går inn i. Det er ni måneder igjen, og alle som har vært borti et svangerskap vet at det er lang tid der mye kan skje. I politikken er det nærmest en evighet.


Men foreløpig er det tegn som tyder på at Frp er i trøbbel.

Buskerud Aps tre tøffe utfordringer

Jeg skriver om noen av utfordringene for Buskerud Ap i tiden framover i Drammens Tidende i dag:

Buskerud Aps tre tøffe utfordringer

Ap vant valget. Men i Buskerud er det mange skår i gleden. Utfordringene fram mot valgene i 2011 og 2013 står i kø.

Gjennom en sterk sluttmobilisering klarte Ap å hente de siste velgerne som var nødvendig for å berge fire mandater i Buskerud og dermed sikre Laila Gustavsen en plass på Stortinget. Ap lyktes med dette primært fordi partiet nøt godt av at det ble et ”trygghetsvalg” der regjeringsspørsmålet kom meget sterkt i forgrunnen. Bakgrunnsmateriale fra TV2s valgdagsundersøkelse viser at Ap særlig spiste velgere av lillesøster SV. Men også Venstre og KrF mistet en del velgere til landets største parti. I tillegg greide Ap å mobilisere mange av de usikre velgerne i sluttfasen.

Tilsynelatende bør det derfor nå bare være fryd og gammen blant Buskerud Aps medlemmer, tillitsvalgte og i partiorganene. Går man noe grundigere inn i materien, så er det imidlertid grunn til noen doser bekymring i fylkespartiet. For Ap-framgangen i Buskerud var bare på ni tideler, mens snittet for landet som helhet var 2,7 prosentpoeng. Faktisk er Buskerud, sammen med Sogn og Fjordane, den valgkretsen hvor Ap gikk aller minst fram. Buskerud, med sin høye industrialiseringsgrad, bør normalt sett være blant landets aller beste Ap-fylker. Fortsetter denne negative utviklingen, så vil Buskerud bare være et gjennomsnittfylke for Ap i 2013. I så måte har ikke Buskerud Ap så veldig god grunn til å slå seg på brystet. For valgkampen 09 gjorde åpenbart andre fylkeslag i partiet langt bedre.

Ap gjorde også et godt skolevalg på landsplan, selv om partiet fortsatt sliter langt mer med appellen blant skoleungdom enn blant de ”ordentlige” velgerne. I Buskerud gikk det imidlertid litt skeis - her måtte Ap nøye seg med 21,5 prosent. Det var en tilbakegang på hele 8,1 prosentpoeng sammenlignet med skolevalget i 2007, noe som Buskerud AUF umulig kan være særlig fornøyd med. Bedre skolering av skoledebattantene er en opplagt vei å gå inn mot skolevalget om to år.

SVs svake valg og Aps framgang, førte til at SV ofret finansministeren til Ap. Det betyr at det nå er enda klarere at SV og Sp vil ri sine hjertesektorer (SV: miljø og skole. Sp: Landbruk og distrikt) maksimalt i regjering framover, mens Ap strammer grepet om helheten. Dagens enorme offentlige motsykliske pengebruken i kjølvannet av finanskrisen, kan ikke videreføres inn i 2011. Derfor satte statsminister Jens Stoltenberg inn Sigbjørn Johnsen som finansminister slik at han, ala 90-tallet, kan ta i bruk alle sine pedagogiske evner og hele Hedmark-arsenalet av jovialitet for å forklare det norske folk at det nå må strammes inn. Men tross all mulig sjarm; innstramninger betyr kutt. Og kutt er aldri populært. Derfor kan det bli tøft både for Johnsen, finanskomiteleder Torgeir Michaelsen og hele Ap å stå i mot den negative vinkingen som dette fort kan komme til å få både i nasjonale og lokale medier.

Spørsmålet som kan reises er om Ap etter hvert må innse at et godt lokalvalg i 2011 må ofres i bytte mot et håp om at fruktene av disse innstramningene igjen kan gi dem gjenvalg ved stortingsvalget i 2013. I så fall spøker det for Martin Kolbergs nystartede prosjekt ”Blå byer blir rød” der Ap etter sigende skal sette diverse kluter inn på å ta Drammen fra Høyre. Det som likevel kan være håpet for Ap, er at velgerne velger å straffe de styrende lokalt for disse antatte innstramningene, i stedet for å straffe de som sitter med makten nasjonalt. Men dette håpet er i mine øyne lyseblått. Eller kanskje rettere sagt lyserødt.

Dermed kan noen av Buskerud Aps utfordringer, eller målsettinger om du heller vil, på kort sikt summeres i tre hovedpunkter:
1. Snu den relativt sett nedadgående utviklingen i retning av Buskerud som et gjennomsnittsfylke for Ap, slik at fire mandater på Tinget beholdes også etter 2013.
2. Gjenerobre de tapte skansene hos skoleungdom i Buskerud.
3. Nedkjempe godtgående Høyre og ta tilbake Drammen i 2011.

Moderne velgere må alle partier, også Ap, slåss hver eneste dag for å beholde tilliten fra. Derfor er ikke hviling på valglaurbærene 2009 noe særlig til Ap-alternativ. Tøffe utfordringer venter. Jeg tror det skal bli meget hardt for Buskerud Ap å nå disse tre målene. Men helt umulig er det ikke.

Buskerud-benken - en sosial elite!

Jeg hadde denne kronikken på trykk i Drammens Tidende i går:


Buskerud-benken – en sosial elite

Buskeruds velgere vil i denne stortingsperioden bli representert av en rekke middelaldrende menn med broilerbakgrunn. Gjør det noe?

Martin Kolberg: 60 år. Lier. Broiler. Ulf Erik Knudsen: 44 år. Drammen. Delvis broiler. Trond Helleland: 47 år. Drammen. Broiler. Lise Christoffersen: 54 år. Drammen. Delvis broiler. Jørund Rytman: 32 år. Drammen. Broiler. Torgeir Micaelsen: 30 år. Drammen. Broiler. Anders Werp: 47 år. Øvre Eiker. Rådgiver. Laila Gustavsen: 36 år. Kongsberg. Delvis broiler. Per Olaf Lundteigen. 56 år. Øvre Eiker. Bonde.

I denne rekkefølgen ble Buskeruds ni stortingsrepresentanter valgt inn. Finner du noen feil her? Vel, feil og feil – men her det i alle fall hele sju menn og kun to kvinner. Dermed drar Buskerud kvinneandelen på Tinget kraftig ned. Blant velgerne er som kjent drøyt halvparten kvinner. Torgeir Micaelsen ble, noe overraskende, valgt til leder av finanskomiteen. Han ser nok muligens like fullt på seg selv om ung og lovende fortsatt, og er med sine 30 år i alle fall den yngste på Buskerud-benken. Det betyr at velgergruppen mellom 18 og 30 år, som utgjør ca. 20 prosent av alle velgere, ikke har en eneste representant - når vi ser det i et aldersperspektiv. Martin Kolberg er med sine 60 år den eldste, hvilket betyr at velgere i 60+-kategorien, som utgjør opp i mot 30 prosent av alle velgere, slik sett er elendig representert.

Drammensdominansen er også tung. 24 prosent av Buskeruds befolkning er bosatt i Drammen, mens hele 56 prosent av stortingsrepresentantene er det samme. Med unntak av Øvre Eikers velgere, som må sies å ha fått meget god uttelling i form av to representanter, er distriktene svakt representert. Det er også grunn til å legge merke til at hele sju av representantene på benken har det jeg vil kalle broilerbakgrunn. Dvs. liten erfaring fra ordinært yrkesliv. En annet poeng er at benken er helt blendahvit. Ingen med minoritetsbakgrunn ble altså funnet verdig en plass på topp på partienes nominasjonslister.

Tendensen er dermed soleklar i retning av at Buskerud-representantene sosialt sett er skjevt sammensatt. De utgjør definitivt ikke noe sosialt speilbilde av velgerne. Kvinner, unge, eldre, distriktene og innvandrerne er alle betydelig underrepresentert. Er dette en svakhet ved demokratiet i Buskerud?

Noen vil svare et ubetinget ja. Fordi manglende sosial speiling skaper avstand i forholdet mellom velger og representant. Avstanden undergraver den folkelige legitimiteten som viktige beslutninger på Stortinget bør tuftes på. En annen betenkelig side er at hvis vi ønsker at stortingsrepresentantene skal speile folkemeningen, så må representantene også speile folkets sosiale sammensetning. Fordi sosial bakgrunn har betydning for de meninger og holdninger som alle mennesker har.

På den annen side så må også andre kvalifikasjoner enn sosial bakgrunn telle i nominasjonsprosessene. Kvalifikasjoner som for eksempel politisk kompetanse, medietekke, politisk erfaring og dyktighet. For en nominasjonsliste skal sørge for at partiet, og dermed partiets velgere, får de best kvalifiserte personene til å representere seg på Stortinget. Det betyr at noen ganger må man underordne sosiale bakgrunnshensyn til fordel for andre kvalifikasjoner. Det er rett og slett umulig å ivareta alle hensyn like godt siden de ofte kommer i strid med hverandre. Argumentasjon for sterkere vektlegging av sosiale bakgrunnsvariabler, reiser imidlertid også en del spørsmål som det kan være vel verdt å reflektere over. For hvor skal grensen, når det gjelder sosiale grupper, egentlig gå? Hvorfor er vi så opptatt av kvinneandeler, men lite opptatt av funksjonshemmede – bør ikke de også sikres rimelige ”kvoter”? Hva med mangelen på folk fra det private næringsliv? Ser man gruppevis på det, så er antallet grupper som er dårlig representert ut i fra befolkningssammensetningen, nærmest uendelig. Hva skal ligge til grunn når en skal bestemme hvilken gruppetilknyting som er viktig og hvilken som ikke er det?

De sosiale skjevhetene som Buskerud-benken representerer, er like fullt såpass store at det kan være vel verdt å ha dette langt fremme i hukommelsen når nominasjonslistene fram mot valget i 2013 skal settes opp.


Oppdatert: Drammens Tidende har lagt opp en link til denne bloggposten og bedt sine lesere debattere. En av leserne er "godt forsynt av denne Marthinsen og hans lite elegante analyser". Jaja..