Analyse av Buskerud valgkrets

Av og til ønsker lokale og regionale medier at jeg skal beregne parti- og mandattall for enkeltfylker.  Mange partier har nå gjennomført nominasjonene før stortingsvalget neste år, og hvilke folk som kommer inn og hvem som må ut fra Stortinget gjør at stoffet kan personifiseres - noe som ofte gjør tallene mer interessante å presentere. I uka som gikk laget jeg tall for Drammens Tidende. Disse ble publisert på lørdag. La oss først ta en titt på dem:        

Tallene er basert på gjennomsnittet av fire nasjonale meningsmålinger fra byråer Respons, Sentio, Gallup og Infact. Målingene er tatt opp i perioden 12.-29. november, og regnet om til Buskerud valgkrets v.h.a. en fylkesfaktor som baserer seg på valgstatistikk. Beregningen av utjevningsmandatet er mer usikker enn for de åtte distritsmandatene.

Ap tok fire mandater i 2009, mens H og Frp tok to hver. Sp fikk med seg utjevningsmandatet, noe som totalt sett ga de rødgrønne 5-4 i kretsen. Buskerud er en "vippekrets" som kan gå fra rødt til blått. Mine tall for øyeblikket indikerer borgerlig ledelse 6-3.

Innslagspunktet for et fast mandat i fylket ser ut til å ligge på i overkant av sju prosent. Ingen av småpartiene er i nærheten av dette nivået, så i øyeblikket er utjevningsmandatet det som SV, KrF, V og Sp eventuelt kan håpe på her. På de fleste av beregningene jeg har kjørt den siste tiden, kommer enten V eller Sp ut med utjevningen i fylket. På de aller siste tallene har jeg Venstre og førstekandidat Rebekka Borsch inne, mens Per Olaf Lundteigen (Sp) ryker.

Terskelen for to mandater i Buskerud ser ut til å være rundt 15 prosent, litt avhengig av stemmefordelingen på de øvrige partiene. Det er akkurat rundt dette nivået Frp ligger på nå, i følge mine tall. Ulf Erik Knudsen har takket nei til gjenvalg. Jørund Rytman ble lørdag nominert på topp. Han ser bankers ut. Morten Wold kapret annenplassen, antagelig den eneste (ex-)journalisten i landet med hjerte for Frp.. (det var en fleip som ikke er helt uten grobunn i virkeligheten). Ved inngangen til valgåret lukter det kampplass av Wold.

Klarer ikke Frp å forsvare to mandater, så vil den som blir størst av Høyre og Ap trolig få fire mandater. Høyre har nå et grep om teten, og holder sistemandatet i fylket - noe som i så fall gi både toppkandidat Trond Helleland, andrekandidat Anders Werp, tredjevalget Kristin Ørmen Johnsen og fjerdenominerte Christopher Wand stortingsplasser. Men Wand er helt avhengig av at Høyre holder sitt høye nivå hele veien inn.

Dette betyr at av Buskerud Aps fire frontfigurer i stortingssammenheng; Martin Kolberg, Lise Christoffersen, Torgeir Michaelsen og Laila Gustavsen, så ligger en av dem pt. tynt an. Fylkeslaget avholder sin nominasjon til helgen, og det blir meget interessant hvem av dem som må ta til takke med den usikre fjerdeplassen. Ikke minst på bakgrunn av avdekkingen av Kolbergs bruk/misbruk (stryk det som ikke passer) av sin maktposisjon.    

Summeres dette, så virker sju plasser rimelig sikre i mine øyne. Disse er Helleland, Werp og Ørmen Johnsen (alle H - trekløveret på bildet), de tre første hos Ap (som ikke er klare ennå) og Rytman (Frp). Sistemandatet ser ut til å bli en kamp mellom Wand, Wold og den fjerdenominerte på Aps liste. Jeg holder Wand litt foran  akkurat nå.  
   Frps opinionsnivå er et stort usikkerhetsmoment. Jeg viet derfor kronikkplassen i avisen dette temaet. Kronikken finner du under.           

Frp i trøbbel

Lenge har man kunnet regne to stortingsmandater som sikre for Frp i Buskerud. Nå er andreplassen høyst usikker.


Både ved valget i 2005 og i 2009 plukket Frp lett to mandater i Buskerud. Sist gang var partiet sågar i nærheten av tre mandater, men det holdt ikke hele veien inn for Ida Marie Holen som den gang stod på tredjeplass. Den som i dagens nominasjonsmøte i Frp sikrer seg andreplassen, enten det blir Morten Wold eller en annen, burde kunnet ta mål av stortingsdressen - hvis ting hadde vært noe i nærheten av det som har vært normalen for Frp de siste årene. Men noe har skjedd. For etter mine beregninger ligger partiet nå inne med kun ett mandat i Buskerud.

Vi må dog ta noen forbehold. For det hefter for tiden ekstremt stor usikkerhet til hva som er Frps reelle oppslutning. På onsdag presenterte VG en riksmåling, utført av Infact, som ga Frp kun 12,7 prosent. På torsdag publiserte NRK en måling, laget av Norstat, som ga Frp hele 21,6 prosent. Sentio utførte en Buskerud-måling for DT i september som viste 20 prosent til Frp og to sikre mandater. Noe av årsaken til disse store sprikene ligger i metodene byråene bruker. Noen legger lokalvalget 2011 til grunn når de «vekter» tallene, mens andre baserer seg på stortingsvalget i 2009. Frp gjorde et godt stortingsvalg og et elendig lokalvalg. De byråene som vekter mot 2011 ligger systematisk lavere på Frp enn byråene som vekter mot 2009. Sentio, som er DTs foretrukne byrå, er for tiden blant de som ligger aller høyest på Frp.

Jeg har valgt en mellomløsning og inkluderer både to byråer som vekter mot 2009 og to som vekter mot 2011 som bakgrunn for beregningene i dagens avis. Fordi det etter mitt skjønn finnes gode argumenter for begge metoder. Dette betyr at skulle «2009-byråene» ha rett, så ligger Frps nivå reelt sett trolig et stykke over de 14,6 prosentene jeg kom fram til. Og skulle «2011-byråene» ha rett, så er trolig tallet lavere. Sentios egne råtall for Buskerud (råtall er det folk faktisk har svart meningsmålerne, før tallene «veies»), basert på nasjonale målinger januar – november, gir Frp kun 11,2 prosent.

Min tolkning av råtallene er at de er et veldig dårlig tegn for Frp. Tall som bør gi generalsekretær Finn Egil Holm og andre tallknusere og strateger i partiet både en og to bekymringsrynker. Tallene gir oss også grunn til å spørre Sentio hvordan de begrunner at Frp-tallene veies så kraftig opp. Hvorfor tror de at det er omtrent dobbelt så mange Frp-ere som de som faktisk sier at vil stemme på Frp? Det hadde vært fint og fått et åpent svar på det her i avisen. Vi er, om ikke mange, så i alle fall noen som lurer på dette.

Skulle Frp være på vei ned mot en halvering av sitt 09-resultat, så snakker vi i Buskerud netto om 15 - 20 000 velgere som da enten allerede er borte eller er på vei bort fra Frp. Dette tilfører valgkampen en meget interessant dynamikk. For i så fall - hvor går alle disse velgerne? Mange har satt seg på gjerdet. Mange har allerede gått til Høyre. Eller de sier i alle fall at de vil stemme på Høyre. Kan noen av de andre partiene også plukke opp en del frafalne Frp-velgere? Særlig er disse velgerne en nøkkel for Ap. For også Ap ser ut til å lide store netto tap til Høyre. En god valgkamp kan sørge for at tapene til Høyre blir mindre enn det ser ut nå, men tap blir det etter alle solemerker. Det betyr at for å holde blokkbalansen noenlunde konstant, som er en helt nødvendig forutsetning hvis Stoltenberg og co skal lykkes med å ta en tredje valgseier, så må Ap kompensere ved å tiltrekke seg mange ex-Frp-velgere.

Får Ap 3 eller 4 mandater i Buskerud? Får Høyre 3 eller 4? Klarer Frp å berge sine 2 eller må de nøye seg med 1? Og går utjevningsmandatet til Sp eller Venstre? Det ser, rent matematisk, ut til å være hovedspørsmålene i Buskerud, i det valgåret vi nå snart går inn i. Det er ni måneder igjen, og alle som har vært borti et svangerskap vet at det er lang tid der mye kan skje. I politikken er det nærmest en evighet.


Men foreløpig er det tegn som tyder på at Frp er i trøbbel.

Nye Buskerud-tall: 6-3 til de blå

Drammens Tidende ba meg lage en prognose på partioppslutning i fylket. Denne ble publisert på lørdag. Vi skal se på tallene, men først en aldri så liten oppfriskning av historikken. I 2005 hadde de rødgrønne maks uttelling i fylket. Til tross for en 50-50 fordeling i stemmer mellom rød og blå blokk, så kapret de rødgrønne hele seks av ni mandater.

Dette var en av årsakene til at jeg før stortingsvalget i fjor høst blinket ut Buskerud som et nøkkelfylke for de borgerlige hvis de skulle ha håp om å få et nytt flertall på Stortinget og dermed regjeringsmakt. Fasiten ble at Høyre tok et mandat fra SV i Buskerud, slik at de rødgrønnes forsprang skrumpet inn til 5-4. Det var ikke nok for å skape et nytt flertall - bl.a. fordi det til tross for massivt blått stemmeovertak i Vestfold fremdeles ble 4-3 til de rødgrønne i mandater.

Så til tallene. Jeg har basert meg på en kombinasjon av gjennomsnittet av åtte ulike byråer omregnet til Buskerud-tall via en fylkesfaktor som primært er lagd ut i fra statistikk fra 09-valget (men også fra valg tilbake til 1997). Mine Buskerud-tall ser nå slik ut (endring fra 09-valget i parentes):

Rødt 0,6 (-)
SV 4,8 (+0,2)
Ap 31,0 (-6,1)
Sp 5,1 (-0,9)
KrF 2,9 (-0,3)
V 2,9 (-0,1)
H 26,7 (+7,3)
Frp 25,7 (+0,6)
Andre0,4 (-0,4)

Omsatt i mandater, ser det nå slik i følge mine beregninger:
Ap 3 (-1)
Sp 0 (-1)
H 3 (+1)
Frp 3 (+1)

Frps tredje mandat er et utjevningsmandat. Minner om at beregningen av dette er beheftet med stor usikkerhet. Vi ser like fullt at Buskerud nå er helblått med en mandatovervekt på hele 6-3. Dermed er situasjonen fra 05-valget snudd på hodet. Det viser også hvor viktig valgkretsen er - hele tre mandater er i spill mellom blokkene. Både Per Olaf Lundteigen (Sps utjevningsmandat) og Laila Gustavsen (Aps 4. kandidat) bør prise seg lykkelige over at valget ikke er nå - da ville stortingsplassene deres ha røket.

Jeg skrev også en analyse av Høyres situasjon i DT på lørdag. Selv om dette da blir en lang post til blogg å være, så statser jeg på at du tåler det. Limer den derfor inn under.


Høyre surfer

Velgere etterspør et alternativ til de rødgrønne og flokker seg nå rundt Høyre.

Høyres vekst det siste året er oppsiktsvekkende. Fra nivåer på rundt 13 prosent for ett år siden, er partiet blitt nesten dobbelt så stort. Gjennomsnittet av de siste ti målingene viser 24 prosent. Omregnet til Buskerud-tall snakker vi nå om et fylkesnivå på 27 prosent. Det lukter det litt Willoch og 80-tall av. Et slikt valgresultat ville gitt Høyre hele tre stortingsmandater fra Buskerud.

Veksten er så formidabel på kort tid at den er vanskelig å forklare. Men samtidig er denne Høyre-bølgen en god illustrasjon på hvor stort velgerpotensial partiet har når de først får ballen til å rulle i riktig retning. Og Høyre har fått ballen til å rulle fordi de har vært gode. Gode på å få fram sin egen politikk på en saklig måte. Enda viktigere er det at deres konkurrenter på velgermarkedet sliter. Frp er langt tammere enn hva vi har vært vant til fra den kanten. Venstre og KrF har begge store problemer. I tillegg har Ap skyflet mange velgere rett i fanget på Høyre etter valget - som et produkt av en rekke dårlige saker; biodiesel, strømkrise, lokalsykehus, sykelønn m.m. Det aller viktigste er imidlertid at flere og flere velgere ønsker seg et reelt alternativ til det sittende rødgrønne styret. Høyre synes nå å være deres beste håp hva gjelder å få stablet et alternativ på beina nasjonalt.

Lokalt i Buskerud viser Høyre fram sin styringsevne hver eneste dag. Kommunevalget i 2007 ga Høyre et godt grunnlag for styringsmakt i en rekke sentrale kommuner. Resultater langt oppe på 30-tallet i både Drammen, Øvre Eiker og Røyken, og endog opp mot 40 prosent i Lier, medførte at partiet har kunnet veksle om velgernes stemmer til makt, posisjoner og innflytelse i en slik grad at Ap nå står og dirrer av lyst til å vippe Høyre av maktpinnen neste år. Slår den nåværende nasjonale trenden igjennom også lokalt i 2011, så ligger Høyre an til å gjøre det enda bedre i disse blå kommunene enn sist. Det er dårlig nytt for Ap. Trolig er Nedre Eiker Aps beste mulighet i det ”blå beltet” for å skape et nytt og rødere flertall. Skjønt her har jo ex-Frp-er Kaare Fredriksen nylig sørget for et nytt flertall allerede ved å melde seg inn i Ap og dermed svikte de velgere som stemte Frp i 2007.

Intet tre vokser som kjent inn i himmelen. Ei heller Høyres. Selv om det ser lyst ut for dem nå, så er ikke timingen for en toppform all verdens god. Det er over ett år igjen til valget, og det er grunn til å spørre om Høyre er i altfor tidlig form. Jeg er av den oppfatning at partiet på kort sikt kan være i ferd med å stange hodet i taket på rundt 25 prosent nasjonalt. Antagelig er Høyre bortimot fullt mobilisert nå, mens flere andre partier har vesentlig mer å gå på. Slik sett er det grunn til å tro at Norges nest eldste parti får det tøft med å holde disse skansene i tiden framover. På den annen side kan det heller ikke utelukkes at både Ap og Frp kan miste flere velgere. I motsetning til Ap og Frp, så gjør Høyre tradisjonelt sett sterkere lokalvalg enn stortingsvalg. Dette kan i sum tale for at mitt tips om stagnasjon ikke går inn og at Høyre-veksten i stedet vil videreføres ytterligere.

Høyre samles denne helgen til landsmøte. Et landsmøte som bør ha de aller beste forutsetninger for å kunne bli avholdt i en positiv stemning. Mange av de mest spennende politiske debattene i Norge foregår nå i Høyre. Både hva gjelder arbeid, familiepolitikk og forholdet offentlig-privat klarer partiet for tiden å sette agendaen. I tillegg har partiet beholdt sin høye velgertroverdighet på sine gamle favoritter skatt og skole.

I skjæringspunktet mellom det liberale og det konservative utvikler Høyre den politikken som gjør partiet unikt. Det er her Høyre er på sitt beste. Høyres verste og mest reaksjonære ansikt kommer tydeligst til uttrykk når partiet glemmer Edmund Burkes tese om ”å forandre for å bevare” og i stedet søker å bevare kun for å bevare. Framleggelsen av partiets alternative statsbudsjett for 2010 var et eksempel på det siste. Høyres alternativ bestod i å flytte på promiller av den rødgrønne regjeringens opplegg. Det er skrøpelig til alternativ! Lokalt er måten Høyre fratok Dammens velgere muligheten til å være innovative neste år og prøve ut framtidens valgsystem; e-valget, blant de verste eksemplene på hvordan Høyre noen ganger beveger seg baklengs inn i framtiden.

Skal Høyre holde sine nyvunne velgerskanser, er nok bevegelse forlengs å anbefale.

Buskerud Aps tre tøffe utfordringer

Jeg skriver om noen av utfordringene for Buskerud Ap i tiden framover i Drammens Tidende i dag:

Buskerud Aps tre tøffe utfordringer

Ap vant valget. Men i Buskerud er det mange skår i gleden. Utfordringene fram mot valgene i 2011 og 2013 står i kø.

Gjennom en sterk sluttmobilisering klarte Ap å hente de siste velgerne som var nødvendig for å berge fire mandater i Buskerud og dermed sikre Laila Gustavsen en plass på Stortinget. Ap lyktes med dette primært fordi partiet nøt godt av at det ble et ”trygghetsvalg” der regjeringsspørsmålet kom meget sterkt i forgrunnen. Bakgrunnsmateriale fra TV2s valgdagsundersøkelse viser at Ap særlig spiste velgere av lillesøster SV. Men også Venstre og KrF mistet en del velgere til landets største parti. I tillegg greide Ap å mobilisere mange av de usikre velgerne i sluttfasen.

Tilsynelatende bør det derfor nå bare være fryd og gammen blant Buskerud Aps medlemmer, tillitsvalgte og i partiorganene. Går man noe grundigere inn i materien, så er det imidlertid grunn til noen doser bekymring i fylkespartiet. For Ap-framgangen i Buskerud var bare på ni tideler, mens snittet for landet som helhet var 2,7 prosentpoeng. Faktisk er Buskerud, sammen med Sogn og Fjordane, den valgkretsen hvor Ap gikk aller minst fram. Buskerud, med sin høye industrialiseringsgrad, bør normalt sett være blant landets aller beste Ap-fylker. Fortsetter denne negative utviklingen, så vil Buskerud bare være et gjennomsnittfylke for Ap i 2013. I så måte har ikke Buskerud Ap så veldig god grunn til å slå seg på brystet. For valgkampen 09 gjorde åpenbart andre fylkeslag i partiet langt bedre.

Ap gjorde også et godt skolevalg på landsplan, selv om partiet fortsatt sliter langt mer med appellen blant skoleungdom enn blant de ”ordentlige” velgerne. I Buskerud gikk det imidlertid litt skeis - her måtte Ap nøye seg med 21,5 prosent. Det var en tilbakegang på hele 8,1 prosentpoeng sammenlignet med skolevalget i 2007, noe som Buskerud AUF umulig kan være særlig fornøyd med. Bedre skolering av skoledebattantene er en opplagt vei å gå inn mot skolevalget om to år.

SVs svake valg og Aps framgang, førte til at SV ofret finansministeren til Ap. Det betyr at det nå er enda klarere at SV og Sp vil ri sine hjertesektorer (SV: miljø og skole. Sp: Landbruk og distrikt) maksimalt i regjering framover, mens Ap strammer grepet om helheten. Dagens enorme offentlige motsykliske pengebruken i kjølvannet av finanskrisen, kan ikke videreføres inn i 2011. Derfor satte statsminister Jens Stoltenberg inn Sigbjørn Johnsen som finansminister slik at han, ala 90-tallet, kan ta i bruk alle sine pedagogiske evner og hele Hedmark-arsenalet av jovialitet for å forklare det norske folk at det nå må strammes inn. Men tross all mulig sjarm; innstramninger betyr kutt. Og kutt er aldri populært. Derfor kan det bli tøft både for Johnsen, finanskomiteleder Torgeir Michaelsen og hele Ap å stå i mot den negative vinkingen som dette fort kan komme til å få både i nasjonale og lokale medier.

Spørsmålet som kan reises er om Ap etter hvert må innse at et godt lokalvalg i 2011 må ofres i bytte mot et håp om at fruktene av disse innstramningene igjen kan gi dem gjenvalg ved stortingsvalget i 2013. I så fall spøker det for Martin Kolbergs nystartede prosjekt ”Blå byer blir rød” der Ap etter sigende skal sette diverse kluter inn på å ta Drammen fra Høyre. Det som likevel kan være håpet for Ap, er at velgerne velger å straffe de styrende lokalt for disse antatte innstramningene, i stedet for å straffe de som sitter med makten nasjonalt. Men dette håpet er i mine øyne lyseblått. Eller kanskje rettere sagt lyserødt.

Dermed kan noen av Buskerud Aps utfordringer, eller målsettinger om du heller vil, på kort sikt summeres i tre hovedpunkter:
1. Snu den relativt sett nedadgående utviklingen i retning av Buskerud som et gjennomsnittsfylke for Ap, slik at fire mandater på Tinget beholdes også etter 2013.
2. Gjenerobre de tapte skansene hos skoleungdom i Buskerud.
3. Nedkjempe godtgående Høyre og ta tilbake Drammen i 2011.

Moderne velgere må alle partier, også Ap, slåss hver eneste dag for å beholde tilliten fra. Derfor er ikke hviling på valglaurbærene 2009 noe særlig til Ap-alternativ. Tøffe utfordringer venter. Jeg tror det skal bli meget hardt for Buskerud Ap å nå disse tre målene. Men helt umulig er det ikke.

Analyse Buskerud

Drammens Tidende publiserer i dag min siste valgprognose for Buskerud. Prognosen er basert på gjennomsnittet av de ti siste målingene nasjonalt (t.o.m. 11.08.), omregnet til Buskerud-forhold ut i fra valgstatistikk. Tallene mine ser nå slik ut (endring fra valget 05 i parentes):

Rødt 0,9 (+0,2)
SV 5,4. (-1,8).1 utjevningsmandat.
Ap 36,2. (-0,1). 4 mandater.
Sp 5,6. (-0,8). O mandat (-1).
KrF 3,7 (+0,1)
V 4,3 (-0,7).
H 14,7 (-0,4). 1 mandat
Frp 28,8 (4,7). 3 mandater (+1).
Andre 0,5 (-0,1)

Disse tallene vil trolig gi denne mandatrekkefølgen i Buskerud:

1. Martin Kolberg, Ap, 60 år, Lier
2. Ulf Erik Knudsen, Frp, 44 år, Drammen
3. Lise Christoffersen, Ap, 54 år, Drammen
4. Trond Helleland, H, 47 år, Drammen
5. Jørund Rytman, Frp, 33 år, Drammen
6. Torgeir Michaelsen, Ap, 30 år, Drammen
7. Ida Marie Holen, Frp, 50 år, Ål
8. Laila Gustavsen, Ap, 35 år, Kongsberg
9. Magnar Bergo, SV, 60 år, Drammen

I følge mine beregniner er dette den rangerte rekkefølgen av utfordrerne til det siste direkte mandatet i Buskerud:

1. Anders B Werp, H, 47 år, Øvre Eiker. Mangler 0,8 pp el. ca 1100 stemmer
2. Per Olaf Lundteigen, Sp, 56 år, Øvre Eiker. Mangler 1,7 pp el. ca 2 300 stemmer
3. Magnar Bergo, SV, 60 år, Drammen. Mangler 1,9 pp el.ca 2 600 stemmer
4. Ulla Nordgarden, V, 35 år, Drammen. Mangler 3,0 pp el. ca 4200 stemmer
5. Eva Høili, KrF, 54 år, Røyken. Mangler 3,6 pp el. ca 4 800 stemmer


Min analyse av situasjonen i Buskerud, som også står på trykk i DT i dag:

Frp har festet grepet

Frp framstår som den klare vinneren på vår ferske valgprognose. Partiet vant nok en gang kampen om sommeragendaen. Holder det helt inn?

Frp har gått massivt fram siden valget i 2005. Mens alle andre partier står på stedet hvil eller går tilbake. Dette er i hovedtrekk situasjonen drøye fire uker før vi skal velge et nytt storting. I Buskerud vil dette kunne gi Frp historiske tre mandater. Vår prognose, som baserer seg på et gjennomsnitt av de ti siste nasjonale meningsmålingene, omregnet til Buskerud-tall på basis av valgstatistikk, indikerer at Frp kan lukte på den ”magiske” 30 prosentgrensen med fullklaff i valgkampen. Partiet ligger nå på sitt høyeste inngangsnivå til en valgkamp noensinne. Sommerens ”kulturkamp”, med kulturelitister ala den papirkulekastende Erik Fosnes Hansen i front, bidro til å fyre opp elitist vs. folk-flest dimensjonen, noe som er utmerket for Frp. At partiet atter en gang har framvist glitrende egenskaper i øvelsen å skaffe seg en rekke gode medieoppslag i agurktiden, mens andre partier har ferie, hjelper også godt på oppslutningen.

Tusenkronersspørsmålet nå er om dette holder hele veien inn til 14. september for Frp. Eller har partiet rett og slett funnet toppformen for tidlig? Svaret avhenger av hvilke saker som vil dominere i de høyinteressante politiske ukene som ligger foran oss. Foreløpig er mitt tips at skole, eldreomsorg og sysselsetting vil bli mest sentralt. Dette høres egentlig ut som et drømmeopplegg for Ap som har meget høyt troverdighet i velgernes øyne på alle disse områdene. Men mye av Frps framgang de seneste årene er knyttet til en stadig økende velgertillit på det viktige området eldreomsorg. Særlig har Frps oppsving på dette feltet vært ødeleggende for Høyre og KrF. Frp har dratt med seg en rekke velgere på borgelig side som setter eldreomsorg høyt. Derfor er Frp faktisk nå i ferd med å utfordre Ap som ”sakseier” på dette feltet.

Samtidig er det grunn til å tro at også andre saker vil blande seg inn. Selv har jeg en formening om at både innvandring og miljø vil være temaer som vil presse seg fram og kanskje komme høyere opp enn hva som har vært vanlig de siste årene. Skulle innvandring få en sentral plass de kommende ukene, så vil det være gull verdt for Frp. Oljekatastrofen utenfor Langesund har på sin side aktualisert miljøsaken. Koblingen til det meget betente spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen kom raskt opp. I utgangspunktet burde dette være SVs vinnersak. Men den rødgrønne regjeringen spriker i alle mulige retninger her, og Sps partileder Liv Signe Navarsete gikk nylig ut i TV2 og sa at den rødgrønne ”løsningen” høyst sannsynlig ville bli utsettelse i fire nye år. Dermed tok hun ned SVs store markeringssak, varig vern, på en oppsiktsvekkende måte.

Skulle SV ”gå på en 05”, valgkampen da alt gikk på tverke for dem og hvor Ap og Sp avlyste SVs politikk på område etter område, så spøker det også for Magnar Bergos representasjon fra Buskerud. Foreløpig ligger han inne på et ujevningsmandat. Men beregningene her er kompliserte saker, og man kan ikke utelukke at andre vil kunne blande seg i kampen om dette mandatet. Prognosen antyder at Per Olaf Lundteigen (Sp) blir sittende igjen med svarteper. Han er imidlertid noe nærmere mandat nå enn sist, og kan ikke avskrives. Fortsatt er imidlertid Høyres Anders Werp hovedutfordren til Laila Gustavsen om det siste direkte mandatet. Han er dog avhengig av et løft på minst ett prosentpoeng for at det skal gå. Høyres problemer, i skyggen av Frp, rammer Werp direkte. Høyre burde greit tatt hjem to mandater i Buskerud, hadde det vært noe greie på oppslutningen om partiet.

Venstres og Drammens Ulla Nordgarden har fortsatt en bratt bakke å gå mot Tinget. Sommeren har vært svakt nedadgående for hennes parti, og hun trenger nå en kraftfull mobilisering inn mot valget for å kapre et historisk Venstre-mandat i Buskerud. Potensialet er der, men spørsmålet er om Nordgarden og Venstre klarer å hente det ut. Enda tyngre ser det ut for KrF og Eva Høili. Hun må nok en gang notere et stusselig resultat helt nede på tre-tallet, hvilket betyr at hun må doble oppslutningen skal det gå hennes vei.

De neste ukene vil m.a.o. avgjøre den videre politiske karrieren for mange i Buskeruds politiske elite. Men mye viktigere; valget vil avgjøre hvilken politisk retning landet skal styres i de kommende fire årene.


Oppdatert: De aller ferskeste målingene fra i dag og i går, kan indikere at Høyre er på litt frammarsj, mens både Ap og Frp avmattes noe. Skulle dette bildet manifestere seg også de nærmeste dagene, så vil bildet se lysere ut for Werp. Mens Laila Gustavsen kan begynne å skjelve litt i buksene. Eller skjørtet..eller hva hun nå bruker...

Analyse Buskerud

Jeg har laget en analyse av valget i Buskerud som Drammens Tidende trykker i dag. Da neppe mine rundt 100 (?) blogglesere har denne avisen, så legger jeg den også ut her. Som en service. Alt for dere... :-)

Buskerud kan avgjøre valget

Buskerud er et nøkkelfylke ved høstens valg. Skal de borgerlige vinne, så bør de kapre flere mandater enn sist her.
I 2005 stemte 49,9 prosent av Buskeruds velgere på ett av de tre rødgrønne partiene Ap, SV eller Sp. 48,7 prosent valgte å putte en stemmeseddel for FrP, Høyre, Venstre eller KrF i valgurnen. Det var således tilnærmet dødt løp mellom blokkene.

Skjev fordeling
Da ble det vel også helt jevnt i antallet mandater? Nei, slett ikke. Valgordningen slo ut slik at de rødgrønne kapret hele seks mandater, mens de borgerlige måtte nøye seg med skarve tre. De rødgrønne hadde veldig tur med marginene i Buskerud. Høstens valg blir derfor en kamp for de rødgrønne for å forsøke å forsvare mandatskansene mot angrep. Mulighetene for forskyvinger i borgerlig retning er store. Derfor er Buskerud et nøkkelfylke. For hvis det skal bli et nytt flertall på Stortinget, så er de borgerlige avhengige av å plukke flere mandater enn sist i valgkretser som Buskerud.

Ap beholder fire?
I 2005 kapret Aps fjerdenominerte, Torgeir Michaelsen, det siste, faste mandatet i Buskerud med fattige 600 stemmers margin. Siden den gang har han rykket opp en plass internt i Ap og overlatt den utsatte fjerdeplassen til statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kan hun greie å gjenta bedriften? Legger vi et gjennomsnitt av de siste meningsmålingene til grunn, så er svaret ja. Men hun er avhengig av at Ap opprettholder sitt nåværende høye nivå helt inn.

Ut med Lundteigen?
Verre ser det ut for SV og Sp. SV tok et fast mandat sist, men SVs svake oppslutning fører til at Magnar Bergo ikke lenger ligger inne med et slikt mandat. Han har imidlertid en bra sjanse til å komme seg inn ”bakveien” i kraft av utjevningsmandatet. Et mandat som han i så fall vil ta fra Sps Per Olaf Lundteigen. Jeg synes at det ser meget mørkt ut for Lundteigen. 14. september kan velgerne i Buskerud komme til å sette et punktum for hans politiske karriere.

Både Høyre og FrP har gode sjanser til å ta ett mandat mer enn sist i Buskerud. Ida Marie Holen (FrP) og Anders B Werp (H) har reelle sjanser til å bli stortingsrepresentanter etter valget. På mine prognoser ligger for øyeblikket Werp inne, mens Hole er hårfint ute. Skulle Werp greie å ta Høyres andre mandat, parallelt med at Holen lykkes i å vippe ut Laila Gustavsen, så vil Buskeruds mandatsammensetning skifte fra 6-3 i rødgrønn favør, til 5-4 i borgerlig.

Buskerud nærmest landsgjennomsnittet
Sør-Trøndelag er det fylket som er nærmest landsgjennomsnittet, har NRKs alltid like valgtilstedeværende Geir Helljesen sagt under hver eneste valgnatt så lenge jeg kan huske. Men Sør-Trøndelag er ikke like representativt lenger. Ved valget i 2005 var det i stedet stemmefordelingen i Buskerud som lå nærmest landsgjennomsnittet. Buskerud utgjør således noe i nærheten av et valg-Norge i miniatyr. Likevel er det noen klare kjennetegn i hvordan velgerne fordeler sine stemmer også her. Først og fremst er Buskerud et godt fylke for Norges tre største partier Høyre, FrP og Ap. Derimot sliter særlig KrF, men også SV, med oppslutningen i fylket. Velgermassens totalt sett relativt lave utdanningsnivå i Buskerud, gagner FrP og Ap. Forholdsvis høy andel industriarbeidere er også en fordel for de to partiene, og da spesielt Ap. Den relativt høye andelen ansatte sysselsatte i privat sektor er en fordel for Høyre og FrP.

For KrFs vedkommende er det et problem at Buskerud-velgerne, i overveiende grad, har en sekulær profil og i liten grad motiverer sin stemmegivning på basis av motkultur (alkoholmåtehold/avholdsbevegelse og religion).

Drammen-effekt?
Høyre-styrte Drammen har virkelig fått en ansiktsløfting de siste årene. Byen har til og med fått prisen for beste byutvikling i hele Europa noe Høyre høstet stor gevinst av under lokalvalget i 2007 hvor partiet oppnådde hele 35,8 prosent av stemmene i Drammen. Spørsmålet er om Høyre kan dra med seg denne positive lokale effekten inn i dette stortingsvalget. Jeg tror det ikke. Fordi lokale forhold som regel ikke spiller noen særlig rolle i stemmegivningen ved riksvalg. Det er nok helt andre ting som Buskeruds velgere vil vektlegge. Men man kan heller ikke helt utelukke at elementet vil kunne spille en viss rolle for noen velgere. Det kan i så fall være nok til å berge to mandater for Høyre. Kanskje er det i så fall nettopp de stemmene som kan vippe det i borgerlig favør på valgnatten?

Det ligger uansett an til et meget spennende valg, ikke minst i Buskerud.