I valget mellom et valgsystem hvor man ikke løser anonymitetsproblematikken på et skikkelig vis og å få være tidlig ute med noe nytt, valgte Drammen riktig. Valg over internett må ikke innføres før man har en fullstendig sikker måte å garantere at den som stemmer er den eneste som vet hva som ble stemt. Å tillate å stemme en gang til er på langt nær tilfredsstillende.
Det var i Drammen at noen nylig forsøkte å kjøpe stemmer. At Drammen har lært av historien virker betryggende.
At noen forsøkte å kjøpe stemmer i Drammen sist, viser at dette er fullt mulig også innenfor dagens system. Vi får altså aldri et 100 prosent vanntett system. Men vi må tilstrebe å få et system som er så godt som mulig og i pakt med dagens samfunn. For å utvikle det, er vi avhengig av noen tør å teste ut og gå foran. Er viljen til stede, så er jeg overbevist om at det går an å utvikle gode praktiske løsninger på de utfordringer som det innebærer. Når man får det til i Estland, så kan burde da vi kunne klare å få det til her også. Skal man hele tiden vente og vente, så skjer det ingen ting og systemet stivner i formen.
Drammen hadde her en kjempemulighet til å være i front, men valgte å kaste bort sjansen. Forstå det den som kan.
At noen forsøkte å kjøpe stemmer, viser at noen kan ønske å gjøre det i dagens Norge. Det er en ørliten forskjell på å forsøke og å lykkes. Hvis noen får det til ved at det er en svakhet i vårt system, slike svakheter det fx. ble påpekt av valgobservatører (om jeg ikke husker feil var de fra Hviterussland), bør vi tette systemet. Annet er å være naive.
Å benytte seg av internettvalg er å slå dørene på vidt gap. At noen kan ønske å ta en sjanse med integriteten av valgsystemet vårt, bare for å "modernisere" det, det er det jeg ikke kan forstå.
Hvordan vet du at folk ikke lykkes med å kjøpe stemmer i dagens system? Jeg kan f.eks. betale deg 100 kr for at du skal stemme Ap ved neste valg. Ingen får greie på det hvis vi bare holder tett om det.
Vårt valgsystem er overmodent for modernisering. På så mange forskjellige vis.Mulighet for e-valg er helt åpenbart ett av dem. Om 20 år kommer vi til å le av at alle måtte gå i et valglokale og putte papir i en urne for å bruke stemmeretten sin.
Innføring av e-valg handler kun om vilje. Er viljen til stede, er teknologien kommet så langt nå at det vil finnes gode løsninger som ivaretar også anonymiteten.
Det kan godt være folk lykkes med å betale for at noen sier at de skal stemme på et bestemt vis. Du kan jo forsøke med å betale meg :-) Det er imidlertid feil spørsmål. Det riktige er - hvordan kan du vite at du får det du betaler for? Når jeg legger en stemmeseddel i urnen som du ikke har sett, som ingen andre har sett, som ikke er merket på noe vis slik at du teoretisk kunne lett gjennom bunken for å sjekke, ja da kan du ha kjøpt katta i sekken.
Hvis denne transaksjonen derimot fant sted 5 minutter før avstemningens slutt, du står og ser over min skulder mens jeg avgir stemmen hjemme hos deg på internett, hvordan kan da noe tenkelig system kunne forhindre at du får vite at du har fått varen du kjøpte.
Det er ikke viljen din til å betale som er problemet, det er evnen din til å vite om du får noe igjen for pengene. Hvis ikke dette løses, vil vi kanskje om 20 år se tilbake på den æraen hvor vi hadde hemmelig valg med et nostalgisk blikk. Ikke alt som ser ut som moderne er reelle fremskritt.
Professor Eivind Smith har laget en grundig betenkning om eValg. Denne konkluderer med at forsøksordningen er i strid med valgloven. Jeg blir ikke overrasket hvis Krd nå må ta dette inn over seg og stanser hele prosjektet.
I valget mellom et valgsystem hvor man ikke løser anonymitetsproblematikken på et skikkelig vis og å få være tidlig ute med noe nytt, valgte Drammen riktig. Valg over internett må ikke innføres før man har en fullstendig sikker måte å garantere at den som stemmer er den eneste som vet hva som ble stemt. Å tillate å stemme en gang til er på langt nær tilfredsstillende.
SvarSlettDet var i Drammen at noen nylig forsøkte å kjøpe stemmer. At Drammen har lært av historien virker betryggende.
At noen forsøkte å kjøpe stemmer i Drammen sist, viser at dette er fullt mulig også innenfor dagens system. Vi får altså aldri et 100 prosent vanntett system. Men vi må tilstrebe å få et system som er så godt som mulig og i pakt med dagens samfunn. For å utvikle det, er vi avhengig av noen tør å teste ut og gå foran. Er viljen til stede, så er jeg overbevist om at det går an å utvikle gode praktiske løsninger på de utfordringer som det innebærer. Når man får det til i Estland, så kan burde da vi kunne klare å få det til her også.
SvarSlettSkal man hele tiden vente og vente, så skjer det ingen ting og systemet stivner i formen.
Drammen hadde her en kjempemulighet til å være i front, men valgte å kaste bort sjansen. Forstå det den som kan.
At noen forsøkte å kjøpe stemmer, viser at noen kan ønske å gjøre det i dagens Norge. Det er en ørliten forskjell på å forsøke og å lykkes. Hvis noen får det til ved at det er en svakhet i vårt system, slike svakheter det fx. ble påpekt av valgobservatører (om jeg ikke husker feil var de fra Hviterussland), bør vi tette systemet. Annet er å være naive.
SvarSlettÅ benytte seg av internettvalg er å slå dørene på vidt gap. At noen kan ønske å ta en sjanse med integriteten av valgsystemet vårt, bare for å "modernisere" det, det er det jeg ikke kan forstå.
Hvordan vet du at folk ikke lykkes med å kjøpe stemmer i dagens system? Jeg kan f.eks. betale deg 100 kr for at du skal stemme Ap ved neste valg. Ingen får greie på det hvis vi bare holder tett om det.
SvarSlettVårt valgsystem er overmodent for modernisering. På så mange forskjellige vis.Mulighet for e-valg er helt åpenbart ett av dem. Om 20 år kommer vi til å le av at alle måtte gå i et valglokale og putte papir i en urne for å bruke stemmeretten sin.
Innføring av e-valg handler kun om vilje. Er viljen til stede, er teknologien kommet så langt nå at det vil finnes gode løsninger som ivaretar også anonymiteten.
Det kan godt være folk lykkes med å betale for at noen sier at de skal stemme på et bestemt vis. Du kan jo forsøke med å betale meg :-) Det er imidlertid feil spørsmål. Det riktige er - hvordan kan du vite at du får det du betaler for? Når jeg legger en stemmeseddel i urnen som du ikke har sett, som ingen andre har sett, som ikke er merket på noe vis slik at du teoretisk kunne lett gjennom bunken for å sjekke, ja da kan du ha kjøpt katta i sekken.
SvarSlettHvis denne transaksjonen derimot fant sted 5 minutter før avstemningens slutt, du står og ser over min skulder mens jeg avgir stemmen hjemme hos deg på internett, hvordan kan da noe tenkelig system kunne forhindre at du får vite at du har fått varen du kjøpte.
Det er ikke viljen din til å betale som er problemet, det er evnen din til å vite om du får noe igjen for pengene. Hvis ikke dette løses, vil vi kanskje om 20 år se tilbake på den æraen hvor vi hadde hemmelig valg med et nostalgisk blikk. Ikke alt som ser ut som moderne er reelle fremskritt.
Professor Eivind Smith har laget en grundig betenkning om eValg. Denne konkluderer med at forsøksordningen er i strid med valgloven. Jeg blir ikke overrasket hvis Krd nå må ta dette inn over seg og stanser hele prosjektet.
SvarSlett