Slik kan valgdeltakelsen økes

Tidligere denne måneden hadde jeg denne kronikken på trykk i Stavanger Aftenblad:

Hjemmesitterpartiet dominerer totalt ved lokalvalg. Hva kan vi gjøre med det?

I 2007 fant bare 62 prosent av de stemmeberettigede i Rogaland det bryet verdt å avlegge stemmelokalene et besøk for å si sin mening om hvem som burde styre i kommunene. Og kun 58 prosent avla stemme ved fylkestingsvalget. I fjor høst møtte derimot 77 prosent av de stemmeberettigede rogalendingene opp for å stemme ved stortingsvalget. Riksvalg engasjerer altså i langt større grad enn lokalvalg. På landsbasis har særlig har Ap og Frp en stor utfordring hva gjelder å få mobilisert sine velgere. For de partivise stemmetallene over tid, tyder på at en rekke velgere som stemmer enten på Ap eller Frp ved stortingsvalg, sitter hjemme når det er lokalvalg.


Den svake valgdeltakelsen indikerer at mange velgere oppfatter at lokalvalget ikke er viktig nok. Årsakene til det kan være mange: Partiene og de lokale kandidatene er grå og kjedelige, de lokale sakene er for små, de politiske forskjellene kommer for lite fram, lokale medier gjør en for dårlig jobb og kommunene har for lite makt. Bare for å nevne et lite årsaksutvalg.


Tendensen til svak deltakelse ved lokalvalg er skremmende. Fordi det er et symptom på at noe er galt ved lokaldemokratiet vårt. Frie valg er selve hovedkjennetegnet på et moderne og representativt demokrati. Lokalvalgene skal gi kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter den nødvendige legitimitet til å styre på vegne av folket. Jo færre velgere som deltar, jo mer svekkes denne legitimiteten. Det er selve grunnplanken i vårt demokratiske og politiske system det handler om.


Derfor bør vi diskutere hvordan vi kan vekke engasjementet til live. I så måte er det vel verdt å se nærmere på følgende:

Felles valgdag

Ordningen med å slå sammen lokal- og riksvalg praktiseres med hell bl.a. i Sverige. Betydningen av valgdagen oppgraderes dermed fordi det blir viktigere å avlegge stemme. Lokalvalgene vil på denne måten få drahjelp fra riksvalgene og gevinsten vil være en markert høyere deltakelse. I tillegg vil vi redusere administrasjonskostnadene og partiene får færre valgkamper å konsentrere sin innstas om. Faren er at det lokalpolitiske aspektet vil drukne i enda større grad enn i dag. Dessuten kan fire år mellom hvert valg være lang tid å vente for at velgerne skal få sagt sitt. Nedkorting til tre års valgperiode er en mulighet som kan vurderes.


E-valg

Å gi alle velgere en mulighet til å stemme elektronisk, tror jeg er noe som vil tvinge seg fram. For det er viktig å ha et valgsystem som er i pakt med samfunnet rundt. Ikke minst vil en slik stemmekanal kunne trigge unge velgerne – en gruppe som i dag har en lav deltakelse. E-valg vil også gjøre det enklere for alle, ikke minst for syke, funksjonshemmede og utenlandsboere, å ta i bruk stemmeretten sin. Neste år får innbyggerne i ti kommuner anledning til å teste ut hvordan e-valg kan fungere. Deriblant Sandnes. Jeg synes så mange som mulig i disse kommunene bør benytte muligheten til å påvirke hvordan e-framtiden vil se ut her i landet på valgfronten. Ikke minst fordi det er viktig å gjøre denne nyordningen så sikker som mulig slik at det grunnleggende fundamentet om hemmelige valg ikke svekkes. En kombinasjon av kryptering av stemmen og at velgeren får mulighet til å endre sin stemme, vil kunne møte denne utfordringen.


Økt makt til kommunene

Politikken må i sterkere grad tilbake i kommunen. Det betyr at rikspolitikerne oftere må klare å holde fingrene sine unna. Konkret betyr det bl.a. at rammeoverføringer må trenge flere øremerkede tilskudd til side. Kommunene bør få mer anledning til å bestemme over sine inntekter og utgifter. I dag er både inntekts- og utgiftssiden i for stor grad bundet opp slik at det blir lite å prioritere mellom. For eksempel er skattedebatten så godt som regulert ut av kommunene siden alle kommuner har den samme satsen på inntektsskatt. Den politiske styringen blir således innsnevret, og en del velgere kan, til dels med rette, hevde at det er et fett hvem som styrer.


Klarere forskjeller

Klare alternativer og politiske motsetninger virker mobiliserende på velgerne. Ergo bør de politiske forskjellene komme sterkere fram. Konfliktlinjene må vekkes til live, og tydeligere politiske blokker bør tre fram også lokalt. Bedre samsvar mellom politiske samarbeidskonstellasjoner på riksplan og lokalplan er viktige bidrag i så måte. I dag er det ofte høyst uklart hvilke samarbeidskonstellasjoner en får etter valgene. Hestehandling, gjerne på tvers av blokkene, avgjør (for) mye. En overgang fra formannskapsmodell til parlamentarisme, slik Oslo og Bergen har innført og som Trondheim og Stavanger vurderer å innføre, er en mulig vei å gå for store kommuner. Men uansett styringsmodell, liten eller stor kommune, så bør det være mulig for alle å konkretisere de politiske forskjellene bedre enn i dag.


Bedre lokale medier

Er vi gode nok? Det spørsmålet må Stavanger Aftenblad, NRK Rogaland og deres konkurrenter stille seg. Svaret må nesten bli nei. I denne forlengelsen dukker således flere spørsmål som bør besvares opp: Klarer vi å formidle de viktige sakene på en god måte? Greier vi å grave dem fram? Slipper vi ulike politiske syn godt nok til? Utvikling generelt handler om å evaluere og bli bedre på det en allerede er god på og bli mindre svak på de dårligste områdene. Medieutvikling er ikke noe unntak. Fra valgforskning vet vi at mange velgere skaffer seg informasjon via media. Derfor er den jobben som media gjør, meget viktig også i et deltakelsesperspektiv.

Det kan hende at også helt andre elementer bør diskuteres. Men det avgjørende er at vi diskuterer dette temaet. For sviktende valgdeltakelse er for alvorlig til å forbigås i stillhet

Lav valgdeltakelse

I en kronikk i Adresseavisen i går bekymret jeg meg over sviktende deltakelse ved lokalvalg. Og jeg pekte på reformer som å slå sammen lokal- og riksvalg og innføre e-valg som bidrag å øke deltakelsen. Dessuten vil bedre lokale medier, klarere skillelinjer og mer kommunemakt virke stimulerende.

Hva synes du - er det grunn til bekymring? Og hvis ja, er mine forslag veien å gå eller er det andre veier som er mer farbare?

Nye Buskerud-tall: 6-3 til de blå

Drammens Tidende ba meg lage en prognose på partioppslutning i fylket. Denne ble publisert på lørdag. Vi skal se på tallene, men først en aldri så liten oppfriskning av historikken. I 2005 hadde de rødgrønne maks uttelling i fylket. Til tross for en 50-50 fordeling i stemmer mellom rød og blå blokk, så kapret de rødgrønne hele seks av ni mandater.

Dette var en av årsakene til at jeg før stortingsvalget i fjor høst blinket ut Buskerud som et nøkkelfylke for de borgerlige hvis de skulle ha håp om å få et nytt flertall på Stortinget og dermed regjeringsmakt. Fasiten ble at Høyre tok et mandat fra SV i Buskerud, slik at de rødgrønnes forsprang skrumpet inn til 5-4. Det var ikke nok for å skape et nytt flertall - bl.a. fordi det til tross for massivt blått stemmeovertak i Vestfold fremdeles ble 4-3 til de rødgrønne i mandater.

Så til tallene. Jeg har basert meg på en kombinasjon av gjennomsnittet av åtte ulike byråer omregnet til Buskerud-tall via en fylkesfaktor som primært er lagd ut i fra statistikk fra 09-valget (men også fra valg tilbake til 1997). Mine Buskerud-tall ser nå slik ut (endring fra 09-valget i parentes):

Rødt 0,6 (-)
SV 4,8 (+0,2)
Ap 31,0 (-6,1)
Sp 5,1 (-0,9)
KrF 2,9 (-0,3)
V 2,9 (-0,1)
H 26,7 (+7,3)
Frp 25,7 (+0,6)
Andre0,4 (-0,4)

Omsatt i mandater, ser det nå slik i følge mine beregninger:
Ap 3 (-1)
Sp 0 (-1)
H 3 (+1)
Frp 3 (+1)

Frps tredje mandat er et utjevningsmandat. Minner om at beregningen av dette er beheftet med stor usikkerhet. Vi ser like fullt at Buskerud nå er helblått med en mandatovervekt på hele 6-3. Dermed er situasjonen fra 05-valget snudd på hodet. Det viser også hvor viktig valgkretsen er - hele tre mandater er i spill mellom blokkene. Både Per Olaf Lundteigen (Sps utjevningsmandat) og Laila Gustavsen (Aps 4. kandidat) bør prise seg lykkelige over at valget ikke er nå - da ville stortingsplassene deres ha røket.

Jeg skrev også en analyse av Høyres situasjon i DT på lørdag. Selv om dette da blir en lang post til blogg å være, så statser jeg på at du tåler det. Limer den derfor inn under.


Høyre surfer

Velgere etterspør et alternativ til de rødgrønne og flokker seg nå rundt Høyre.

Høyres vekst det siste året er oppsiktsvekkende. Fra nivåer på rundt 13 prosent for ett år siden, er partiet blitt nesten dobbelt så stort. Gjennomsnittet av de siste ti målingene viser 24 prosent. Omregnet til Buskerud-tall snakker vi nå om et fylkesnivå på 27 prosent. Det lukter det litt Willoch og 80-tall av. Et slikt valgresultat ville gitt Høyre hele tre stortingsmandater fra Buskerud.

Veksten er så formidabel på kort tid at den er vanskelig å forklare. Men samtidig er denne Høyre-bølgen en god illustrasjon på hvor stort velgerpotensial partiet har når de først får ballen til å rulle i riktig retning. Og Høyre har fått ballen til å rulle fordi de har vært gode. Gode på å få fram sin egen politikk på en saklig måte. Enda viktigere er det at deres konkurrenter på velgermarkedet sliter. Frp er langt tammere enn hva vi har vært vant til fra den kanten. Venstre og KrF har begge store problemer. I tillegg har Ap skyflet mange velgere rett i fanget på Høyre etter valget - som et produkt av en rekke dårlige saker; biodiesel, strømkrise, lokalsykehus, sykelønn m.m. Det aller viktigste er imidlertid at flere og flere velgere ønsker seg et reelt alternativ til det sittende rødgrønne styret. Høyre synes nå å være deres beste håp hva gjelder å få stablet et alternativ på beina nasjonalt.

Lokalt i Buskerud viser Høyre fram sin styringsevne hver eneste dag. Kommunevalget i 2007 ga Høyre et godt grunnlag for styringsmakt i en rekke sentrale kommuner. Resultater langt oppe på 30-tallet i både Drammen, Øvre Eiker og Røyken, og endog opp mot 40 prosent i Lier, medførte at partiet har kunnet veksle om velgernes stemmer til makt, posisjoner og innflytelse i en slik grad at Ap nå står og dirrer av lyst til å vippe Høyre av maktpinnen neste år. Slår den nåværende nasjonale trenden igjennom også lokalt i 2011, så ligger Høyre an til å gjøre det enda bedre i disse blå kommunene enn sist. Det er dårlig nytt for Ap. Trolig er Nedre Eiker Aps beste mulighet i det ”blå beltet” for å skape et nytt og rødere flertall. Skjønt her har jo ex-Frp-er Kaare Fredriksen nylig sørget for et nytt flertall allerede ved å melde seg inn i Ap og dermed svikte de velgere som stemte Frp i 2007.

Intet tre vokser som kjent inn i himmelen. Ei heller Høyres. Selv om det ser lyst ut for dem nå, så er ikke timingen for en toppform all verdens god. Det er over ett år igjen til valget, og det er grunn til å spørre om Høyre er i altfor tidlig form. Jeg er av den oppfatning at partiet på kort sikt kan være i ferd med å stange hodet i taket på rundt 25 prosent nasjonalt. Antagelig er Høyre bortimot fullt mobilisert nå, mens flere andre partier har vesentlig mer å gå på. Slik sett er det grunn til å tro at Norges nest eldste parti får det tøft med å holde disse skansene i tiden framover. På den annen side kan det heller ikke utelukkes at både Ap og Frp kan miste flere velgere. I motsetning til Ap og Frp, så gjør Høyre tradisjonelt sett sterkere lokalvalg enn stortingsvalg. Dette kan i sum tale for at mitt tips om stagnasjon ikke går inn og at Høyre-veksten i stedet vil videreføres ytterligere.

Høyre samles denne helgen til landsmøte. Et landsmøte som bør ha de aller beste forutsetninger for å kunne bli avholdt i en positiv stemning. Mange av de mest spennende politiske debattene i Norge foregår nå i Høyre. Både hva gjelder arbeid, familiepolitikk og forholdet offentlig-privat klarer partiet for tiden å sette agendaen. I tillegg har partiet beholdt sin høye velgertroverdighet på sine gamle favoritter skatt og skole.

I skjæringspunktet mellom det liberale og det konservative utvikler Høyre den politikken som gjør partiet unikt. Det er her Høyre er på sitt beste. Høyres verste og mest reaksjonære ansikt kommer tydeligst til uttrykk når partiet glemmer Edmund Burkes tese om ”å forandre for å bevare” og i stedet søker å bevare kun for å bevare. Framleggelsen av partiets alternative statsbudsjett for 2010 var et eksempel på det siste. Høyres alternativ bestod i å flytte på promiller av den rødgrønne regjeringens opplegg. Det er skrøpelig til alternativ! Lokalt er måten Høyre fratok Dammens velgere muligheten til å være innovative neste år og prøve ut framtidens valgsystem; e-valget, blant de verste eksemplene på hvordan Høyre noen ganger beveger seg baklengs inn i framtiden.

Skal Høyre holde sine nyvunne velgerskanser, er nok bevegelse forlengs å anbefale.

Drammen kastet bort e-sjansen

Drammen hadde en historisk sjanse til å vise Norge og verden e-valgveien neste år. De valgte å kaste den bort. Det er pinglete!

Jeg trodde det politiske miljøet i Drammen var mer innovativt enn som så...

Er e-valg framtiden?

Drammens Tidende har vært så vennlige å stille kronikkspalten sin til min disposisjon i dag, og jeg kvitterte med dette:


Er e-valg framtiden?


Ved kommunevalget neste år kan Drammens velgere avlegge sin stemme hjemme via internett. Elektroniske valg har både gode og utfordrende sider.


Nylig ble det klart at Drammen er en av elleve forsøkskommuner som skal teste ut elektroniske valg ved neste års lokalvalg. Dette forsøket skal deretter evalueres av forskere for å vurdere om stemmegivning på nett kan bli en permanent ordning i hele landet ved alle valg. Det finnes flere gode grunner for å innføre muligheten til å kunne stemme på nett.


Først og fremst er det et godt argument at vi ved å gjøre det enklere å stemme, trolig vil bidra til å snu den negative trenden hva gjelder valgdeltakelsen. For her har pilene pekt i feil retning over lengre tid. Særlig er valgdeltakelsen bekymringsfullt lav ved lokalvalg; bare drøyt halvparten av norske velgere har brukt stemmeretten sin ved de siste valgene. Lav deltakelse bidrar til å undergrave den folkelige legitimiteten som den politiske styringen er tuftet på. Det er således et demokratisk problem. Ikke minst unge velgerne har i for liten grad deltatt. Muligheten for nettstemmegivning vil åpenbart gjøre det lettere å nå denne gruppen.


Ett annet, viktig poeng er at folk som har vanskelig for å ta seg til valglokalene, for eksempel eldre, syke, bevegelseshemmede og utenlandsboende, vil via e-valg ha langt lettere for å kunne ta i bruk sin demokratiske rettighet. Dessuten er det sentralt at stemmegivningen er i pakt med samfunnsutviklingen. Da trengs det av og til fornyelse slik at systemet ikke stivner i formen. Internett er åpenbart en del av denne samfunnsutviklingen. I tillegg ligger det trolig, på sikt, både en miljømessig gevinst (mindre papir) og en effektiviseringsgevinst (lettere å telle stemmer) å hente.


Samtidig åpner e-valg opp for noen mer betenkelige sider. Vil denne nyordningen svekke det grunnleggende fundamentet om hemmelige valg? Noen mener helt klart ja. Fordi man ikke lenger trenger være alene når stemmen avlegges. Hvilke garantier har vi for eksempel mot at den som stemmer, ikke utsettes for betydelig press, og i verste fall tvang, fra andre for å stemme ”riktig” når stemmen kan avlegges i stua hjemme? Dette er en viktig innvending. Men etter mitt skjønn burde det kunne løses ved en kombinasjon av kryptering av stemmen og at velgeren får mulighet til å endre sin stemme. Ved at man kan stemme på nytt i valglokalet – på vanlig måte. For nettstemmegivning vil, i alle fall i første omgang, kun være et supplement til de tradisjonelle valgurnene.


Et annet faremoment er risikoen for ondsinnet programvare. For e-valg gir åpning for at slike virus kan utvikles i den hensikt å endre stemmen uten at velgeren er klar over det. Ved jevne valg kan dette i verste fall føre til at hele valgresultatet blir endret. Den prosjektgruppen som jobber med E-valget 2011 satser her på å utvikle en løsning der velgeren vil oppdage om et virus har endret stemmen bl.a. ved at velgerne mottar et valgkort med ulike og personlige koder for hvert parti. Når stemmen er avlagt, vil velgeren få en kvitteringskode fra en annen kanal (f.eks. SMS). Dermed kan velgeren sammenligne SMS-koden med koden på valgkortet og få bekreftet at stemmen er korrekt.


Personvernet er generelt under press i samfunnet vårt. I disse dager pågår det for eksempel en viktig diskusjon knyttet til om Norge bør innføre det såkalte datalagringsdirektivet. Et EU-direktiv som vil gi staten muligheten for å lagre all e-postkontakt, telefonsamtaler og internettbruk av mennesker som ikke er mistenkt for noe som helst. Også av personverngrunner bør vi tenke oss litt om før vi innfører e-valg som en permanent løsning. For stemmegivning på nett kan øke risikoen for ytterligere innskrenkninger her. Derfor er det meget viktig at det kommer på plass løsninger som ivaretar hensynet til dette på en betryggende måte.


Jeg er imidlertid grunnleggende positiv til at e-valg nå testes ut. Stemmegivningssystemet vårt trenger modernisering. Drammens velgere gis neste år en utmerket sjanse til å teste ut dette systemet i praksis og peke på både fordeler og svakheter.

Grip sjansen!