Innvandrere i kommunestyrene - ti på topp

Julen er bl.a. brukt til å lese "Det nære demokratiet". Dette er den fjerde boken i regi av Institutt for samfunnsforskning som tar for seg lokalvalgene.

2007-valget bød på flere spennende forskningtemaer å belyse. Dessverre tar ikke forskerne tak i det mest spennende av dem alle. Nemlig det faktum at de styrende overraskende mange steder gikk betydelig fram. For det normale er jo at de styrende blir straffet av velgerne ved valget. Hvorfor man ikke vier et kapittel for å se på mulige årsaker som kan forklare dette nye fenomenet, er for meg en gåte. Men interesserte får, i alle fall inntil videre, nøye seg med de betraktningene  jeg gjorde rundt dette temaet for et par år siden.

Dette betyr likevel ikke at boken er uinteressant. Tvert i mot. Her er det flust av interessante tall (for de av oss som liker slikt da..). Noe av det mest fengende var oversikten over kommunestyrerepresentantenes landbakgrunn som Statistisk sentralbyrå har satt sammen for forskerne Tor Bjørklund og Johannes Bergh. Den viser følgende følgende "ti på topp"-liste hva gjelder representanter med ikke-vestlig landbakgrunn:

1. Iran 20 stk (iranere utgjør 6,4 prosent av total ikke-vestlig innvandringsbefolkning)
2. Pakistan 18 (12,3)
3. India 14 (3,3)
4. Irak 8 (9,3)
5. Somalia 8 (8,5)
6. Sri Lanka 8 (5,5)
7. Tyrkia 6 (6,3)
8. Libanon 3 (0,9)
9. Tanzania 3 (0,3)
10. Argentina 2 (0,2)

Totalt har 120 kommunestyrerepresentanter ikke-vestlig bakgrunn. Det er en marginal økning fra 106 i perioden 2003-2007. Det utgjør 1,1 prosent av alle kommunestyrepresentanter i landet, og slik sett er ikke-vestlige innvandrere klart underrepresentert siden de utgjør opp i mot fire prosent av det totale antall stemmeberettigede.

Hva tror du er grunnen til at særlig iranere og indere utmerker seg positivt på statistikken?

Kvinner overdriver antallet innvandrere

I siste utgave av Nytt norsk tidsskrift har samunnsforskerne Tor Bjørklund og Johannes Berg undersøkt hvor mange ikke-vestlige innvandrere vi tror det er her i landet. Brukes SSBs snevre definisjon på ikke-vestlig; mennesker fra den tredje verden, så var andelen 5,2 pr. januar 2008. Legger man en noe videre definisjon til grunn og plusser på med folk fra Øst-Europa, så er tallet 7,3.

Norske kvinner tror faktsik at andelen er hele 16,3. Mens norske menn nøyer seg med den noe mildere overdrivelsen 10,7.

Hvorfor i all verden overdriver kvinnene så kraftig? Noen som har noen brukbare forklaringer?

Oppdatert: Følgende forklaringshypoteser er lansert i artikkelen, her og på twitter:
1. Kvinner er mindre politisk interesserte enn menn.
2. Kvinner er mer opptatt av føleri og mindre opptatt av fakta.
3. Kvinner er i mindre grad enn menn på arenaer der innvandrere befinner seg og har derfor dårligere grunnlag for anslag.
4. Menn er mer opptatt av innvandringspolitikk enn kvinner.
5. Kvinner er noe ustøe i prosentregning.

Noen bedre?

Stemmer innvandrere som gruppe eller individ?

I går snakket jeg med Drammens Tidendes flittige arbeidsmaur av en politisk journalist, Hege Bakken. Hun laget en sak på Buskerud Aps valgkamp kickoff i innvandrerbydel Fjell i Drammen. Stedet var nok neppe tilfeldig valgt - det er viktig for Ap å beholde og kanskje endog øke den stemmebeholdningen de har i denne gruppen.

Eller..stopp litt...er det en gruppe? For meg er det poeng at også innvandrere stemmer som individer. Og da stemmer man primært ut i fra saker og politikk. Det sa jeg til henne, og det kom da også med i artikkelen. Mens min tidligere foreleser, Tor Bjørklund, ut i fra sin forskning, mener å kunne dokumentere at gruppetilhørighet og dermed gruppestemmegivningen er klart sterkere blant innvandrere enn blant oss hvite norskinger.

Hva tror du? Er det gruppetilhørigheten som gjør at ca 80 prosent av innvandrerne stemmer rødt? Eller har det mer med innvandringspolitikken eller andre saker å gjøre?

Stortinget - en sosial elite

Fredag skal jeg holde foredrag for likestillingsombudet om temaet sosial representasjon. Jeg sitter og forbereder meg litt nå. Mine tall viser at vår nasjonalforsamling etter høstens valg vil være en samling av mennesker som utgjør en sosial elite. En stortingsrepresentant vil tjene 700 000 i året, mens en velger i fulltidsarbeid tjener 400 000 i snitt. Tre av fire stortingsrepresentanter har avlagt eksamen på høyskole eller universitet, men kun en av fire velgere har gjort det samme. Kvinneandelen vil ligge på 37-38 prosent.

Hadia Tajik har en 50-50-mulighet til å komme inn i Oslo, Afshan Rafiq og Abid Raja har små muligheter i hhv Oslo og Akershus - Stortinget kan altså bli helt blendahvitt 2009-2013, mens innvandrere utgjør om lag ti prosent av befolkningen.

Middelaldrende (40+ og 50+) vil bli meget dominerende. Stortinget vil stort sett bli skrelt for folk over 60 år, mens 60+ utgjør en stor velgergruppe.

Over en tredel av representantene mangler en ordinær yrkesbakgrunn, de har i stedet sin hovedbakgrunn fra partiarbeid - denne broilifiseringen er tiltagende i styrke.

Er disse sosiale skjevhetene uproblematiske? Eller utgjør de et demokratisk problem?