Velgerne tapte valget

Mitt tilsvar til Ove Bengt Berg i Rødt står på trykk i Drammens Tidende i dag:

Velgerne tapte valget

Det har falt Ove Bengt Berg noe tungt for brystet at jeg i min valganalyse i DT 10. oktober pekte på det faktum at de tre regjeringspartiene Ap, SV og Sp fikk 50 000 stemmer mindre enn Stortingets fire opposisjonspartier KrF, V, Høyre og Frp.

Man skulle tro at de som fikk flest stemmer ved et valg, også fikk flest mandater og dermed makten. Men slik er dessverre ikke vårt valgsystem. I stedet for å la hver stemme telle likt, har vi en snodig valgordning der hver kvadratkilometer i hver valgkrets teller 1,8 poeng, mens innbyggerne kun teller 1 poeng. I tillegg favoriseres det største partiet via mandatbergningsmetoden gjennom ”sperredivisoren” på 1,4. Denne metoden er konstruert for å holde de små ute. Derfor blir det ekstra paradoksalt at Ap, som oftest advarer mot en politikk som ”gir mest til dem som har mest fra før”, regjerer Norge på basis av et valgsystem som tar fra de små og nettopp gir mest til dem som har mest fra før.

Berg trekker så fram at valgforsker Bernt Aardal forsvarer valgordningen. At Aardal har behov for å forvare den, bør vel ikke akkurat komme som en overraskelse på noen. Han satt jo i Valglovutvalget og er en av arkitektene bak denne skjeve valgordningen. Hvordan vi enn snur og vender på dette, så fikk regjeringspartiene kun 47,8 prosent av stemmene. 47,8 er ikke noe flertall. Hvorfor skal disse tre partiene da kunne danne en ”flertallsregjering”? Hvorfor skal vi ha et valgsystem som konstruerer flertall som ikke finnes? Man trenger ikke være analytiker eller forsker for å forstå at med en vesentlig mer proporsjonal og rettferdig valgordning, så ville ikke 47,8 prosent holdt til noe mandatflertall.

Avslutningsvis framholder Berg at jeg ”lar meg styre av mine egne politiske sympatier helt i strid med fakta”. Han setter så opp et selektivt regnestykke med et lemfeldig forhold til fakta der noen småpartier inkluderes, men der bl.a. Pensjonistpartiets 12 000 stemmer utelates. Jeg har brukt flere år av mitt liv på å studere samsvaret mellom velgernes stemmegivning og valgutfallet etter 1945. Dessverre er årets rare utfall slett ikke noe unntak hva gjelder manglende samsvar. Snarere en regel. Derfor er tiden nå overmoden for å diskutere en valgreform der alle stemmer bør telle likt - uavhengig av hvor stort parti du stemmer på og hvor stort fylke du bor i. For hva skal vi med valg der velgerne blir taperne?