Analyse av valget i Buskerud

Har analysert stortingsvaget i Buskerud for Drammens Tidende i dag:

Buskerud trender blått

Det blåste en blåere politisk vind i Buskerud enn ellers i landet ved stortingsvalget. Og den rødgrønne regjeringsblokken gikk mer tilbake her.

Stortingsvalget 2009 er over. Det er tid for både valganalytikere og andre politisk interesserte å summere opp hva som skjedde og dernest skue framover. Nasjonalt berget den rødgrønne regjeringsblokken Ap, SV og Sp så vidt sitt mandatflertall, til tross for at de borgerlige opposisjonspartiene fikk 50 000 flere stemmer. Ap oppnådde målsetningen om å få inn fire fra Buskerud og er godt fornøyd med det. Men samtidig må det være en malurt i begeret at Ap-framgangen var markert mindre her enn fleste andre steder i landet. Ap gjorde også et overraskende svakt skolevalg i Buskerud, relativt sett. I sum innebærer dette at Buskerud Ap, midt i jubelen, åpenbart har utfordringer å stri med.

Utfordringer har definitivt også regjeringskollega SV. Mye av Ap-veksten kommer som en konsekvens av at regjeringsstorebror er i ferd med å spise opp lillebror. I Buskerud gikk det helt galt for SV. 4,6 er et fryktelig tall, og så lavt at til og med utjevningsmandatet glapp for Magnar Bergo. Et av hovedspørsmålene framover nå er hvor lenge SV ser seg tjent med å sitte i en regjering som de blir minimert av å sitte i. Et spørsmål for Buskerud SV er om den ”sitte rolig i båten”-strategien som partiet, med Bergo i front har kjørt, bør videreføres inn mot neste valg.

De to høyrepartiene Høyre og Frp fikk for første gang i historien over 40 prosent av stemmene nasjonalt. I Buskerud fikk de hele 44,5 prosent, en framgang på 5,4 prosentpoeng fra 2005. Hadde høyrevinden vært tilsvarende sterk ellers i landet, så ville det blitt et borgerlig flertall og antagelig en ny regjering. Særlig har Buskerud Høyre god grunn til å smile. Kanskje har den positive byutviklingen i Høyre-styrte Drammen bidratt til å gi lokalpartiet et ekstra puff.

Frp leverte tidenes beste valg, men det ble ikke det brakvalget som det så ut til å kunne bli. Bl.a. fordi Høyre var dyktigere enn Frp i valgkampen. Frps valgkampfall medførte at partiet ikke klarte å ta de tre Buskerud-mandatene som de lenge så ut til å ha i lomma, noe som nok er litt surt både for partiet og for tredjekandidat Ida Marie Holen.

De tre tidligere sentrumskollegene Sp, KrF og Venstre gjorde samlet sett et historisk svakt valg. I Buskerud ble det skarve 12,4 prosent i sum. Det har fått mange til å spå sentrum sin død i norsk politikk. Jeg tror at det er en forhastet slutning. For Norges flerdimensjonale konfliktlinjestruktur gir rom for flere partier enn røde og blå. Samtidig er det åpenbart at situasjonen i sentrum er alvorlig. Verst er det for Venstre som falt under sperregrensen og står igjen med fattige to stortingsrepresentanter. Noe gikk helt galt de siste dagene før valget for partiet. Avtroppende Venstre-leder Lars Sponheim sin analyse er at velgerne hans flyktet til Ap. De bakgrunnstallene jeg så langt har sett, tyder på at det bare er delvis riktig. For partiet lakk vel så mye til Høyre. Fokuset på regjeringsspørsmål, garantier og spill, i stedet for på politikk, ble katastrofal for Venstre. En sterk medlemsvekt i kjølvannet av valgnederlaget og Venstre-positive underliggende velgerstrukturer (økende utdanningsnivå, liberalisering og urbanisering) gir partiet tro på at man kan komme igjen ved neste valg. Hvordan Venstre, under Trine Skei Grandes ledelse, skal klare å synliggjøre seg i årene som kommer, blir dog en nøtt å knekke.

Også for KrF er sitasjonen dyster. Partiet gjorde sitt dårligste valg noensinne, og Eva Høili og lokalpartiet måtte tåle å se elendige 3,2 svart på hvitt valgnatten. Det blir nå et spørsmål om veivalg for KrF. Skal partiet blankpusse sin kristenkonservative profil og dermed utvide sin kjerne ved kanskje å ta tilbake en del velgere som de har mistet til Frp de senere årene? Eller skal KrF søke å appellere til bredere velgergrupper slik man hadde suksess med på slutten av 90-tallet?

Da ser det noe lysere ut for Sp. Partiet berget 6-tallet både nasjonalt og i Buskerud, noe som akkurat var nok til å holde Lundteigen inne på utjevningsmandat. Men også for Sp sin del ligger tunge motbakker på lur. For det er ikke til å komme forbi at velgerstrukturene går i mot partiet. Foreløpig kjemper Sp imidlertid meget godt motstrøms.

For valgvinnerne Ap, Høyre og Frp gjelder det nå å beholde skansene og se etter nye muligheter for å videreføre veksten. For valgtaperne Venstre, KrF og SV handler det om å slikke sår og så meisle ut en strategi som kan snu trenden.