søndag 25. oktober 2009

Buskerud-benken - en sosial elite!

Jeg hadde denne kronikken på trykk i Drammens Tidende i går:


Buskerud-benken – en sosial elite

Buskeruds velgere vil i denne stortingsperioden bli representert av en rekke middelaldrende menn med broilerbakgrunn. Gjør det noe?

Martin Kolberg: 60 år. Lier. Broiler. Ulf Erik Knudsen: 44 år. Drammen. Delvis broiler. Trond Helleland: 47 år. Drammen. Broiler. Lise Christoffersen: 54 år. Drammen. Delvis broiler. Jørund Rytman: 32 år. Drammen. Broiler. Torgeir Micaelsen: 30 år. Drammen. Broiler. Anders Werp: 47 år. Øvre Eiker. Rådgiver. Laila Gustavsen: 36 år. Kongsberg. Delvis broiler. Per Olaf Lundteigen. 56 år. Øvre Eiker. Bonde.

I denne rekkefølgen ble Buskeruds ni stortingsrepresentanter valgt inn. Finner du noen feil her? Vel, feil og feil – men her det i alle fall hele sju menn og kun to kvinner. Dermed drar Buskerud kvinneandelen på Tinget kraftig ned. Blant velgerne er som kjent drøyt halvparten kvinner. Torgeir Micaelsen ble, noe overraskende, valgt til leder av finanskomiteen. Han ser nok muligens like fullt på seg selv om ung og lovende fortsatt, og er med sine 30 år i alle fall den yngste på Buskerud-benken. Det betyr at velgergruppen mellom 18 og 30 år, som utgjør ca. 20 prosent av alle velgere, ikke har en eneste representant - når vi ser det i et aldersperspektiv. Martin Kolberg er med sine 60 år den eldste, hvilket betyr at velgere i 60+-kategorien, som utgjør opp i mot 30 prosent av alle velgere, slik sett er elendig representert.

Drammensdominansen er også tung. 24 prosent av Buskeruds befolkning er bosatt i Drammen, mens hele 56 prosent av stortingsrepresentantene er det samme. Med unntak av Øvre Eikers velgere, som må sies å ha fått meget god uttelling i form av to representanter, er distriktene svakt representert. Det er også grunn til å legge merke til at hele sju av representantene på benken har det jeg vil kalle broilerbakgrunn. Dvs. liten erfaring fra ordinært yrkesliv. En annet poeng er at benken er helt blendahvit. Ingen med minoritetsbakgrunn ble altså funnet verdig en plass på topp på partienes nominasjonslister.

Tendensen er dermed soleklar i retning av at Buskerud-representantene sosialt sett er skjevt sammensatt. De utgjør definitivt ikke noe sosialt speilbilde av velgerne. Kvinner, unge, eldre, distriktene og innvandrerne er alle betydelig underrepresentert. Er dette en svakhet ved demokratiet i Buskerud?

Noen vil svare et ubetinget ja. Fordi manglende sosial speiling skaper avstand i forholdet mellom velger og representant. Avstanden undergraver den folkelige legitimiteten som viktige beslutninger på Stortinget bør tuftes på. En annen betenkelig side er at hvis vi ønsker at stortingsrepresentantene skal speile folkemeningen, så må representantene også speile folkets sosiale sammensetning. Fordi sosial bakgrunn har betydning for de meninger og holdninger som alle mennesker har.

På den annen side så må også andre kvalifikasjoner enn sosial bakgrunn telle i nominasjonsprosessene. Kvalifikasjoner som for eksempel politisk kompetanse, medietekke, politisk erfaring og dyktighet. For en nominasjonsliste skal sørge for at partiet, og dermed partiets velgere, får de best kvalifiserte personene til å representere seg på Stortinget. Det betyr at noen ganger må man underordne sosiale bakgrunnshensyn til fordel for andre kvalifikasjoner. Det er rett og slett umulig å ivareta alle hensyn like godt siden de ofte kommer i strid med hverandre. Argumentasjon for sterkere vektlegging av sosiale bakgrunnsvariabler, reiser imidlertid også en del spørsmål som det kan være vel verdt å reflektere over. For hvor skal grensen, når det gjelder sosiale grupper, egentlig gå? Hvorfor er vi så opptatt av kvinneandeler, men lite opptatt av funksjonshemmede – bør ikke de også sikres rimelige ”kvoter”? Hva med mangelen på folk fra det private næringsliv? Ser man gruppevis på det, så er antallet grupper som er dårlig representert ut i fra befolkningssammensetningen, nærmest uendelig. Hva skal ligge til grunn når en skal bestemme hvilken gruppetilknyting som er viktig og hvilken som ikke er det?

De sosiale skjevhetene som Buskerud-benken representerer, er like fullt såpass store at det kan være vel verdt å ha dette langt fremme i hukommelsen når nominasjonslistene fram mot valget i 2013 skal settes opp.


Oppdatert: Drammens Tidende har lagt opp en link til denne bloggposten og bedt sine lesere debattere. En av leserne er "godt forsynt av denne Marthinsen og hans lite elegante analyser". Jaja..

3 kommentarer:

  1. Har du plutselig blitt kritisk til sentraliseringen av politikken? :)

    Hvordan definerer du forresten broiler og elite?

    SvarSlett
  2. Broiler er definert som at man har mer erfaring fra politisk virksomhet enn ordinært yrkesliv. Definisjonen kan sikkert diskuteres, og jeg har allerede fått litt pepper fra en av personene på listen (nevner ingen navn..) for en for løs definisjon.

    Med sosial elite tenker jeg primært på broilerbakgrunn, utdannings- og inntektsnivå.

    SvarSlett
  3. Synes du burde skille mellom faktorer som har korrelasjon med evne som politiker (slik som utdanning og inntekt) og faktorer som ikke har det (kjønn, hudfarge, seksuell legnng, tro).

    Synes også du definerer broiler for bredt. Broilerkultur er i visse tilfeller en slags erstatning for utdannelse, og er det så ille da?

    SvarSlett