Valget i Akershus - en oppsummering

Akershus fylkesting forblir borgerlig. Høyre dominerer fortsatt i Asker og Bærum. Ap overtar tre kommuner i Follo og dominerer Romerike. MDGs frammarsj var sterkest i Vest og Follo, men de kom inn overalt også på Romerike.

Lokalvalget er over, og ettervalgforhandlingene er ferdige. Det er tid for å oppsummere, og jeg starter i mitt hjemfylke Akershus:

Akershus fylkesting:
Høyre beholdt posisjonen som fylkets største parti. Tilbakegangen for partiet var noe mindre her enn landssnittet. Også regjeringspartner Frp hadde relativt sett mindre tilbakegang i Akershus.

Hva med to av valgvinnerne på landsplan, Ap og MDG? Vi finner ingen spor av Ap-bris her, tvert i mot gikk Ap faktisk noe tilbake i Akershus. En forklaring kan være at MDGs framgang var sterkere i Akershus enn snittet, altså at Ap fikk svi mer for dette her enn mange andre steder. Dette underbygges av at også SV opplevde et klart svakere Akershus-valg enn trenden nasjonalt, trolig har også Akershus SV måtte bøte for MDGs sterkere framgang. Samtidig ser vi at Venstre, som også konkurrerer om noen av de samme miljøvelgerne som SV og MDG, klarte seg bedre - med mindre tilbakegang i Akershus enn landstendens. MDG og Venstre ble forøvrig helt jevnstore i fylket. Senterpartiets framgang var omtrent like stor i Akershus som landet forøvrig. KrF hadde en marginal framgang i Akershus, mot en svak tilbakegang i landet forøvrig.

De to blå, Høyre og Frp, hadde et rent mandatflertall i foregående fylkestingsperiode (22 av 43 mandater). Dette flertallet er nå borte. Frp beholdt sine 5, men Høyre mistet 3 mandater slik at de to samlet nå har 19 mandater. Dette innebærer at Venstre, som beholdt sine 3 mandater, er strategisk viktigere nå enn i forrige periode, i kraft av sin vippeposisjon. Det knyttet seg en viss spenning til om Venstre kunne tenke seg å bytte side og samarbeide med Ap etter valget, men Venstre ble værende i den borgerlige maktkonstellasjonen av H+Frp+V+KrF. Høyre beholdt fylkesordføreren i Anette Solli og KrFs beholdt sin varaordfører Lars Salvesen. Mens Venstre og Frp får to hovedutvalgsledere hver. Interessant nok sluttet også Sp seg til et valgteknisk samarbeid med den borgerlige siden.

Kort oppsummert så er det borgerlige flertallet i Akershus fylkesting svekket etter årets valg, men likevel relativt komfortabelt.

(Her kan du se debatten mellom fylkestoppene på Strømmen Storsenter før valget)


La oss nå ta en titt på kommunevalgsresultatene i Akershus, vi starter i vest:

Asker

Høyre gjorde et sterkt valg i Asker med 48 prosent. Men det var en liten tilbakegang målt mot det ekstreme 2011-valget, og partiet mistet sitt rene flertall i kommunestyret. Også Venstre gjorde et godt valg, med framgang til åtte prosent - i mot landstrenden. MDG kunne notere over sju prosent og tre ferske kommunestyremedlemmer. Denne grønne frammarsjen må også ses i lys av at Askers Grønne Venner, som har eksistert i 20 år som et grønt protestparti, tidligere i år la inn årene som et produkt av MDGs framvekst.

Jeg merker meg ellers at Sps framgang til nesten to prosent ga dem ett mandat i kommunestyret, for første gang på 16 år. Sammen med KrF, SV og Pensjonistpartiet er de nå ett av fire parti"grupper" bestående av en person i Asker.

Ap gjorde på sin side et svakt valg og gikk tilbake til under 19 prosent av stemmene. Det bør gi rom for en smule selvransakelse. Men partiet lyktes med å få til en samling blant opposisjonen etter valget, noe som bærer bud om et ønske om å gi Høyre og de borgerlige tøffere kamp ved neste korsvei i 2019.

Det borgerlige samarbeidet av H+Frp+KrF videreføres, og Lene Conradi sin ordførerperiode forlenges som ventet med fire år. Høyre ønsket å få med seg Venstre på samarbeidsavtalen, men partiet brøt forhandlingene fordi de mente miljøpolitikken ikke var god nok. Venstre bestemte seg likevel for å gå inn for et valgteknisk samarbeid med de borgerlige.

Bærum

Tilbakegangen her var mer markert for Høyre enn i nabokommunen Asker. Men også i bastionen Bærum gikk partiet mindre tilbake enn landstendens. I likhet med Asker mistet man sitt rene flertall. Også i Bærum gjorde Venstre et meget godt valg med en oppslutning tett opp i mot ti prosent. MDGs framvekst var markant, men et hakk lavere enn i Asker. Frp holdt stangen noenlunde både her og i Asker.

Forøvrig er det grunn til å merke seg at Pensjonistpartiet gjorde et godt valg, og ble marginalt større enn KrF. Rødts lille framgang var nok til å gi dem et nytt mandat i Bærum slik at kommunestyret nå består av ni partier. Også Sp var på nippet til å komme inn, men det holdt ikke helt.

Bærum Venstre brøt forhandlingene med de borgerlige etter valget, noe partiet begrunnet med en kombinasjon av uenighet om både politikk og posisjoner. Men i motsetning til i Asker, deltar ikke Venstre i noe teknisk samarbeid med de borgerlige, men inngår derimot i en bred samling på opposisjonsiden.

Bærums første kvinnelige ordfører, Lisbeth Hammer Krogh, plusser på med ytterligere fire år, basert på et samarbeid med Frp og KrF.

En liten oppsummering av Vest-regionen: Fortsatt Høyre-dominans, selv om partiets rene flertall begge steder er borte. Ap går tilbake, Venstre fram - begge deler i mot landstendensen. Og MDG-frammarsjen er sterk.

Så tar vi turen til Follo-regionen:

Nesodden  

 

MDG fosset fram til over 13 prosent blant kultureliten på Nesodden og passerte med det SV i deres egen bastion. Partiet har åpenbart trukket til seg en del gamle SV-ere. Men antagelig har også Høyre avgitt en del velgere direkte til MDG, Høyres klare fall gjør at partiet ikke ble i nærheten av å utfordre Ap som kommunens største, slik de gjorde i 2011. Både Venstre, Frp og Rødt kunne notere framgang og bør således si seg fornøyd med resultatet.

Ettervalgforhandlingene ga en interessant allianse av de tre største partiene Ap+MDG+H . Nina Sandberg (Ap) fortsetter som ordfører, med Erik Aadland (H) som varaordfører.

Frogn  

Venstre overpresterte nok noe i Frogn sist, og kom ned på jorda ved årets valg med en tilbakegang på sju prosentpoeng. En del av de gamle V-velgerne kan ha gått til Høyre, som kunne notere en klar framgang i Frogn og et resultat på sterke 37 prosent. Også Frp opplevde en liten framgang, og dermed ble Frogn en av få kommuner i Norge der begge de to blå gikk fram. Både Ap og KrF gikk tilbake og kan ikke være særlig fornøyd med resultatet.

Odd Slåke (H) var favoritt til å overta for Thore Vestby som ordfører, og slik ble det. I likhet med Nesodden, er det også her en storkoalisjon av H og Ap som utgjør samarbeidsgrunnlaget. Forskjellen er at her er Høyre storebror. Også Sp og Pensjonistpartiet er en del av samarbeidet i Frogn.

Vestby

Høyre gikk på en kjempesmell i Vestby. Partiet ble nesten halvert, mye pga. indre strid og uro om toppkandidaten John Ødebehr. Utbrytere fra Høyre dannet "Bygdelista", og denne fikk 12 prosent - trolig har en del tidligere H-velgere stemt på denne. Høyres enorme nedtur banet vei for en viss Frp-framgang. Også Ap og MDG bør være bra fornøyd med valgresultatet -  som for førstnevnte innebærer at man nå plutselig er kommunens klart største. Derimot gikk det skeis for Venstre som ble halvert. Ei heller Sp har grunn til å være fornøyd.

Det var knyttet stor spenning til ettervalgforhandlingene i Vestby. Bygdelista lå i en mulig vippeposisjon, men den så ut til å få liten betydning da Høyre virket å komme Ap i møte og gå inn i et valgteknisk samarbeid. Men så ombestemte Høyre seg, og dermed var det duket for samarbeid mellom Bygdelista og Ap, med Tom Ludvigsen (Ap) som ny ordfører og Eirin Bolle (Bygdelista) som varaordfører. Også Sp, SV og V er en del av det nye samarbeidet.  

Ås

De nasjonale vindene blåste også inn over Ås, med unntak av at Ap svekket seg noe. Venstres tilbakegang her var også markant sterkere enn nasjonalt. Rødt stilte liste, i motsetning til sist, og lyktes med å kapre ett mandat. Det var nok for å kunne inngå i maktgrunnlaget til den nye ordføreren Ola Nordal (Ap), sammen med V , MDG og SV. Tross Vs klare tilbakegang, fikk de varaordføreren i Jorunn Nakken. Sp er dermed ute av maktposisjon i Ås, selv om partiet hadde god framgang.


Oppegård   

Oppegård er fortsatt Høyres sterkeste Follo-kommune, men partiet måtte tåle en klar tilbakegang. MDG gikk fram omtrent det samme som Høyre gikk tilbake og kunne notere pene 8 prosent. For de øvrige partiene var det heller små endringer, så velgerpreferansene i kommunen ligger rimelig stabilt.

Thomas Sjøvold (H) ble som ventet ny ordfører, basert på et politisk samarbeid med KrF og et valgteknisk med Frp.

Ski

Høyre holdt stillingen ok i Ski og ble fortsatt kommunens største parti, men partiets lille tilbakegang gjorde at de mistet ett mandat. Samarbeidspartner Frp gikk klarere tilbake og mistet to mandater. Dermed forsvant flertallsgrunnlaget for maktkonstellasjonen av H+Frp+KrF+PP som ordfører Anne Kristine Linnestad (H) styrte på grunnlag av.

MDGs framgang var mer beskjeden i Ski enn andre steder i Follo, men sammen med Venstres mandater ble disse likevel avgjørende. Begge partiene valgte å gå inn i et samarbeid med Ap . Også SV og Sp er en del av det nye politiske flertallet i kommunen. Dermed ble det maktskifte og Tuva Moflag (Ap) ny ordfører.

Enebakk

Klar dreining fra blått til rødgrønt blant velgerne i Enebakk. Både Ap og Sp gikk klart fram og ble til sammen større enn H+Frp. De blå mistet sitt rene flertall med solid margin, og ei heller sammen med samarbeidspartner KrF var de i nærheten av å mønstre flertall.

MDG og Venstre kom inn med kun ett mandat hver, men disse ble avgjørende for maktposisjonene. Begge valgte å samarbeide til venstre, og dermed berede grunnen for Øystein Slette (Ap) som ny ordfører, og Hans Kristian Solberg (Sp) som ny varaordfører. Også SV og KrF sluttet seg til dette brede venstre-sentrum-samarbeidet, slik at H og Frp ble isolert.

Follo oppsummert: Ap overtar ordførermakten fra Høyre i tre kommuner. Storkoalisjon av H+Ap i to kommuner. Venstre svekket. MDGs framgang ujevn: Storm på Nesodden, liten bris i Enebakk.


Til slutt: Romerike

Skedsmo

Relativt små endringer i Romerikes mest folkerike kommune. Både H og Ap noe tilbake, resten (unntatt SV) noe fram. Det er et særlig lyspunkt for Frp, og Bygdelisten bør også være meget godt fornøyd.

Hele ti partier er nå representert i kommunestyret, men MDGs inntreden får ingen betydning for blokkbalansen.
Det var spenning valgnatten om den styrende Ap+V+SV+Sp+KrF-koalisjonen beholdt sitt flertall. Men da det ble klart at flertallet holdt med minste mulige margin, var det duket for fire nye år med Ole Jakob Flæten (Ap) som ordfører, og Boye Bjerkholt (V) som varaordfører.

(Her kan du se prioriteringsdebatt mellom partiene i Skedsmo angående flyktningsituasjonen)


Lørenskog 

Små forskyvninger i Lørenskogs velgermasse. Høyre stod i mot bedre her enn mange andre steder, men måtte tåle en liten nedgang, det samme måtte Ap og Frp.

Ap har styrt kommunen, på basis av støtte fra SV og den lokale listen "Lørenskog i våre hjerter". SVs tilbakegang medførte at de mistet ett mandat, noe som var nok til å forrykke blokkbalansen. Dermed måtte Aps nye frontkandidat Ragnhild Bergheim, utvide maktgrunnlaget etter valget - noe hun også klarte gjennom en avtale med Venstre og MDG. Det ga Bergheim ordførervervet, mens MDG fikk varaordføreren i Ernst-Modest Herdieckerhoff. Fortsatt er også LIV og SV en del av det politiske samarbeidet i kommunen.

Ullensaker

Et hovedmoment her var hva det ville si for stemmegivningen at den populære ordføreren Harald Espelund ikke lenger var Frps toppkandidat. Med fasit i hånd kan vi si at Frp gikk markant tilbake uten ham. Alle de andre partiene i kommunen gikk fram - dog uten en entydig valgvinner. Samtidig var tilbakegangen et hakk mindre enn jeg ventet og 30 prosent er fortsatt et høyt nivå for Frp, selv om Ap overtok som største parti. Dette kan tolkes som et uttrykk for at Frp-styrken har vært tuftet på mer enn person, det handler også om tillit til politikken og gunstige velgerstrukturer.

Frp mistet tre mandater og dermed røyk også det helblå flertallet av Frp+H. Det betydde at KrFs ene mandat ble avgjørende for videre Frp-styre. De tre partiene hadde på forhånd sagt at de ville fortsette sitt samarbeid om de fikk flertall. Ettervalgforhandlingene dro imidlertid ut pga. uenighet om posisjoner, Høyre krevde mer enn Frp kunne godta. Enden på visa ble imidlertid at Tom Staahle (Frp) som ventet ble ny ordfører, med Willy Kvilten (H) som varaordfører. Både lokallisten "Alternativ Ullensakerliste", med tidligere Frp-topp Petter Stensby i front, og Venstre, stemte til slutt for Staahle. Men Stensby støttet ikke Kvilten som varordfører.    


Nittedal

Små forskyvinger i Nittedal. Høyre og Frp fulgte landstendensen, Hs tilbakegang gjorde at de mistet ett mandat. Et mandat som MDG plukket opp. Forøvrig beholdt de andre partiene sine mandater. MDGs mandat kom ikke på vippen.

Dermed ble det en smal sak for Hilde Thorkildsen (Ap) å forlenge sin ordførergjerning, fortsatt med støtte fra SV, Sp, V og KrF.



Eidsvoll

De to blå gikk tilbake også her. Ap måtte også tåle en tilbakegang, noen av deres velgere har nok gått til Sp som opplevde en sterk opptur i Grunnlovsbygda og ble jevnstore med Frp.

Pensjonistpartiets framgang var nok til å sikre dem ett mandat, et antall som også MDG, KrF og Venstre har.

Einar Madsen ble valgt til ordfører i 2011, på basis av støtte fra SV og Sp. Koalisjonen sprakk året etter, men etter høstens valg prøver de samme tre partiene seg igjen. Selv om Ap mistet to mandater, så gjorde Sps framgang at de kunne plukke begge disse, slik at de tre rødgrønne beholdt et knapt flertall. Disse tre partiene lyktes også å komme til enighet etter valget, og alle trodde Einar Madsen skulle fortsette som ordfører. Slik gikk det ikke. Han valgte, av helsemessige årsaker, å trekke seg som ordfører og overlate kjedet til John-Erik Vika (Sp), men mener han er sterk nok til å bekle varaordførervervet de nærmeste fire årene.

(Her kan du se den siste valgkampdebatten mellom frontkandiatene i Eidsvoll. Debatten vil følges opp den 28. november)

Rælingen    

Total Ap-dominans i Rælingen. Partiet klarte det kunststykket å endog styrke sitt rene flertall og oppnå nesten 60 prosent.

Aps enormt sterke stilling kommer trolig som et produkt av tre forhold:
- Øyvind Sand er en meget populær ordfører
- Mange velgere er ansatte i offentlig sektor
- Folk liker politikken som føres

I ettervalgforhandlingene viste Rælingen Ap stor raushet ved at de ga bort to plasser til hhv. Sp og Frp som de selv egentlig skulle hatt.

Fet

14-13 i rødgrønn (Ap+SV+Sp) favør i 2011 og John Harry Skoglund (Ap) som ordfører. Nøyaktig samme resultat nå, og Skoglund-perioden videreføres. Altså status quo i Fet.

Noen små endringer er det likevel verdt å legge merke til: KrF er tilbake her, etter at de ikke klarte stille liste sist. Og Venstre ble nesten halvert.



Aurskog-Høland

Sterkt av Ap å oppnå 41 prosent. Imponerende grasrotkampanje kan ha bidratt til et godt resultat. Også Frp kom godt ut av valget i kommunen og kunne notere en av få framganger ved årets valg. Mens Høyre, Sp og KrF skuffet seg selv ved klar tilbakegang. Dette er også Venstres svakeste kommune i Akershus, og man var ikke en gang i nærheten av å bli representert.

Det har vært et Ap+SV+Frp-samarbeid i bygda i inneværende periode, med Jan Mærli som ordfører. Sp gikk før valget ut og sa at de nå støtter Ap og deres nye frontkandidat Roger Evjen. Disse to fikk flertall sammen, men valgte også å inkludere MDG, KrF og SV i samarbeidskonstellasjonen. Evjen ble ordfører og Geir Olsen (Sp) varaordfører.

Sørum
Det mest iøyenfallende ved resultatet i Sørum er Aps tilbakegang. 5,5 prosentpoeng ned ved et valg der partiets nasjonale trend er opp, vitner om at en del tidligere Ap-folk har gitt uttrykk for en smule misnøye med styret i Sørum. Evt. at det var en viss Are Tomasgaard-effekt sist som forsvant nå som han ikke lenger er ordfører.

Aps klare og Høyres mer beskjedne tilbakegang, ga rom for at alle de andre (minus SV) kunne gå fram. KrF er blant de partiene som har grunn til å være mest fornøyd med Sørum-valget, framgangen til 5 % ga dem ett ekstra mandat.

Mandatfordelingen ga grobunn for uhyre spennende ettervalgforhandlinger, der en rekke mulige konstellasjoner kunne være aktuelle. Det dro ut og en stund var det en reell sjanse for at man skulle gå til konstituering av kommunestyret uten at noen ting var klart. Men til slutt ble Sps posisjon og veivalg avgjørende. Deres frontkandidat, Jane Bråthen, som var SV-medlem i forrige periode, valgte å bryte forhandlingene med venstresiden og heller inngå et samarbeid med H+Frp+KrF+V. Sps sideskift åpnet dermed for et maktskifte i kommunene, noe som betyr at Høyre får sin eneste ordfører på Romerike i Marianne Grimstad Hansen og Frps får sin eneste varaordfører med Anette Elseth.

Nes 

Nes Ap kvittet seg med sin frontkandidat og ordfører Oddmar Blekkerud i nominasjonsprosessen i fjor. Valgresultatet kan tolkes som at dette var et vellykket trekk. Aps framgang til over 42 prosent var imponerende. Både Høyre og Frp gikk markant tilbake.

Det rødgrønne samarbeidet, som dannet grunnlaget for at Blekkerud har styrt i foregående periode, sprakk tidlig i perioden. Men Sp har, gjennom sin nye frontfigur Vivian Wahl, funnet tilbake til Ap igjen, og de to hadde små problemer med å komme til enighet om at Grete Sjøli (Ap) blir kommunens første kvinnelige ordfører, med Wahl som varaordfører. Også SV er en del av det politiske samarbeidet i Nes.


Nannestad 

I likhet med i Nes, ble Nannestad Aps ordfører Anne-Ragni Amundsen, vraket av sine egne i nominasjonen. Men i motsetning til der, så gikk Nannestad Ap markant tilbake. En vesentlig del av fallet henger nok sammen med at en del Ap-velgere gikk til den nye Bygdelisten som mobiliserte på ønsket om mer innbyggerinvlovering og motstand mot kommunesammenslåing.

Bygdelisten fikk imidlertid ingen uttelling mht. maktposisjonene. Sp, KrF og V viderefører sin støtte til Ap og dermed kunne Hans Thue bekle ordførervervet, med Karl Henrik Laache (V) som varaordfører. Også SV støtter denne konstellasjonen som har akkurat de 16 mandatene den trenger for flertall.

Gjerdrum 
Markant framgang for Sp. Og tilsvarende tilbakegang for Venstre. Det var det mest interessante utviklingstrekket i denne lille kommunen.

Anders Østensen (Ap) har styrt, på basis av støtte fra Frp, KrF, Sp og SV. Sps og MDGs framgang ga en åpning for å fjerne Frp fra samarbeidet. En åpning Ap og Østensen benyttet seg av i ettervalgforhandlingene.

Selv om SV ikke maktet stille liste, så fikk Ap+Sp+MDG+KrF 14 mandater og dermed relativt greit flertall. Østensen ble dermed den første Gjerdrum-ordfører siden 1983 som maktet vinne gjenvalg. Leif Haugland (Sp) ble varaordfører.

 
Hurdal

Fortsatt enorm ordførereffekt pro Runar Bålsrud og Venstre. Men effekten ble noe avmattet ved årets valg, antagelig har den nye bygdelisten "Glad i Hurdal" bidratt til å senke Venstre noe. Dannelsen av og valgsuksessen til denne, er et signal om at en del velgere kan ha gått litt lei av den sterke konsensuskulturen som preger Hurdal-politikken. Også Frp måtte bøte tungt for bygdelistas opptur, partiet ble halvert.



Siden Venstre fortsatt er bygdas største parti, ble det naturlig at Runar Bålsrud (V) fortsetter med ordførerkjedet, mens Gunne Morgan Knai (Ap) får varaordførervervet. KrF, MDG og Sp inngår også som en del av dette samarbeidet.


Romerike oppsummert: Ap beholder ordførermakten i ni av 13 kommuner, men makten gikk tapt til Sp i Eidsvoll og til Høyre i Sørum. Ap får fortsatt godt betalt for sin gode evne til å etablere allianser inn mot sentrum. Venstre beholdt Hurdal og Frp beholdt Ullensaker, tross at begge ble svekket. MDGs framvekst er mindre her enn i Follo og Vest. Men merk at de kom i samtlige kommunestyrer også på Romerike.


Holdes denne fasiten over disse i alt 23 valgene og forhandlingsutfallene i Akershus, opp mot min siste forhåndsvurdering før valget, så traff jeg blink med 19 ordførere. Det ble bom i åpne Enebakk, Ski, Sørum, samt de spesielle omstendighetene i Eidsvoll. Jeg sier meg bra fornøyd med det, samtidig som det gir motivasjon til å bikke 20 ved neste korsvei.. :-)

De rødgrønne og MDG vant. Regjeringen tapte

Valget er over, og det er tid for å vurdere velgernes valg. Det er tre ting som er slående med valgresultatet:

1) Regjeringspartiene Høyre og Frp går tilbake. Samlet er tilbakegangen på 6,4 prosentpoeng. Dette kan vanskelig tolkes som annet enn at mange velgere har lagt nasjonale vurderinger til grunn og brukt lokalstemmeseddelen sin til å stemme i mot den sittende regjeringen. De to blå sliter fortsatt tungt med ringvirkningene av deres elendige budsjetthøst i fjor da velgerne flyktet i hopetall.

Motposten til høyresidens tilbakegang er todelt:
2) De gamle rødgrønne regjeringspartiene Ap, SV og Sp går fram. Marginalt for SV riktignok, men Ap og Sp gjør begge meget gode valg. Samlet er den rødgrønne framgangen på 3,2 prosentpoeng. Det er ingen stor dreining, men likevel en klar tendens. Sp har trolig mobilisert på sin markante motstand mot kommunereformen, Ap har mobilisert på misnøye med regjeringen.        

3) MDG får sitt virkelige gjennombrudd. Valgresultatet ble ikke spektakulært, nasjonale kommunemålinger overvurderte deres framgang. Men resultatet er likevel så godt at partiet nå definitivt har blitt en størrelse å regne med. Og partiet får en rekke vippeposisjoner i norske kommunestyrer, det blir interessant å se hva de velger gjøre. Jeg tror framgangen deres skyldes to hovedforhold: De står for noe annet enn de etablerte - de utfordrer systemet. Og miljøbudskapet treffer tidsånden. Så får vi se om partiorganisasjonen er rustet for å skolere hundrevis av mennesker som er uten praktisk, politisk erfaring og som nå blir kastet ut i den realpolitiske kommunestyrevirkeligheten med en gang.

Det går mot maktskifte i rød retning i både Oslo, Bergen og Tromsø. I Bergen og Tromsø har Høyre gitt bort valget i form av indre rot. Her blir samarbeidskonstellasjonene interessante - hvordan skal Ap bygge en allianse av Rødt, SV, SP og MDG? Vil de prøve å trekke KrF og kanskje Venstre inn samarbeidet?

Inn mot stortingsvalget i 2017 kan disse valgene legge noen rikspolitiske føringer, selv om lokalpolitikk slett ikke er det samme som rikspolitikk. For Ap og Jonas Gahr Støre er nå klar favoritt til å overta regjeringsmakten om to år. Kan han klare å å bygge en bro til MDG og kanskje KrF? Det blir et hovedspørsmål i tiden som kommer.

Det skal ikke stor spådomskunst til for å tippe at han vil gjøre sine hoser (gul)grønne.  

Valgtips

Mine nasjonale tips for kvelden, basert på målinger, tolkning av trender og en liten dæsj magefølelse:

Ap 31,8
H  23,7
Frp 10,8
Sp 7,9
KrF 5,6
V 5,5
SV 4,5
MDG 4,1
Rødt 1,9
Andre 4,2


Følg gjerne NRK Østlandssendingens direkte-sending fra kl 20.30 - der skal jeg analysere og vurdere resultatene etterhvert som de kommer for Oslo og Akershus.  

Vårt valg

Den er en tid for alt her i livet. I ukene vi har lagt bak oss, har det vært en tid for at partier og politikere skal fortelle oss velgere om hvilke utfordringer de mener er de viktigste i lokalsamfunnet vårt. Og det har vært en tid for at de skal formidle hvilke politiske løsninger som de mener er de beste for å møte disse utfordringene.

Men det har også vært en tid for at vi velgere skal fortelle politikerne hva vi mener er hovedutfordringene og hva vi mener kan være gode løsninger. Vi har riktignok ikke snakket så mye med politikerne på TV, på radio og i avisa - der blir det ofte mest enveiskommunikasjon. Men noen av oss har snakket med dem på stands, på kjøpesenteret, på Facebook og i døra vår.

Valg går ikke alltid slik som målinger viser. Heldigvis. Kanskje er det i din kommune spesielle forhold som gjør at resultatet overrasker både meningsmålerne og valganalytikerne.  For i dag er det vi velgere som bestemmer. I dag er det en tid for å bestemme om vi skal bruke stemmeretten vår (hvis vi ikke allerede har gjort det).

Det er en borgerplikt å stemme, sier noen. Det er jeg ikke enig i. Det er en rett, men ingen plikt. En rett som vi kan velge å benytte eller la vær. En rett altfor få i verden har, så det er en rett vi bør være glade for at vi har.  

Kvelden er en tid for å telle opp velgernes valg, og det er en tid for politikere og partier til å lytte til hva vi velgere har valgt.

Valget er vårt.

Høyre tar Akershus Vest og halve Follo. Ap med grepet om Romerike

I morgen kveld skal jeg kommentere tallene for Oslo og Akershus for NRK Østlandssendingens lyttere og seere etterhvert som de kommer inn. Alt streames direkte kl 20.30 - 24. Og vi er på NRK 1 kl 20.30-45 og 23.20-23.45. Derfor vil jeg nå ta en ekstra titt på denne regionen, dagen før dagen - slik at vi vet hva som er stillingen og de viktigste spenningsmomentene.

Den borgerlige blokken av Høyre, Frp, KrF og Venstre er favoritt i Akershus fylkesting. Oslo ser jevn ut, men det lukter MDG på vippen. Asker, Bærum og Skedsmo analyserte jeg i går, siden de hører til våre 20 største kommuner. Høyre har taket på Asker og Bærum, mens Ap ligger best an til å beholde makten i Skedsmo.

La oss se på resten av kommunene i Akershus (har du relevant info som kan påvirke vurderingene, så blir jeg takknemlig om du spiller dem inn!):

Vestby: Høyre ble største parti sist med 38 prosent. Ordfører John Ødbehr har styrt på basis av støtte fra Frp, KrF og Venstre. Han går for gjenvalg, men det har vært mye misnøye internt under hans ledelse, noe som har ført til at flere brøt ut av partiet og dannet en Bygdeliste. Siste lokalmåling indikerer at Høyre vil bli sterkt svekket som følge av denne indre uroen og at denne nye listen kan komme på vippen. I så fall tipper jeg at den sørger for å hive Ødbehr ut av ordførerkontoret og sette inn Tom Ludvigsen (Ap) i stedet.

Ski: Også i Ski ble Høyre største parti med 35 prosent. Ordfører Anne Kristine Linnestad styrer på grunnlag av støtte fra Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Denne konstellasjonen har mulighet til å beholde flertallet, på siste lokale måling hadde de akkurat de nødvendige 21 mandatene inne. Men både Venstre og MDG kan komme i vippeposisjon. Linnestad (H) er min favoritt til fire nye år, men Aps frontkandidat Tuva Moflag bør ikke regnes ut.

Frogn: Høyre størst også her med 32 prosent. Ap svake og fikk under 24. Derimot er dette en sterk Venstre-kommune, partiet fikk 16 prosent sist. Ordfører Thore Vestby (H) beholdt makten og har samarbeidet med både Frp og Ap i inneværende periode. Vestby har frasagt seg gjenvalg, og Odd Slåke skal forsøke videreføre Høyre-kjedet. Siste lokalmåling fra august antyder at Høyre er styrket og Venstre og Ap svekket. Slåke har derfor forsterket sitt favorittstempel.   

Oppegård: 48 prosent og rent Høyre-flertall i mandater her sist. Ildri Løvaas beholdt ordførervervet med god margin. Høyre-representanten Geir Aage Amundsen børt imidlertid med sitt parti, og har sittet som uavhengig representant de to siste årene, slik at Høyre i praksis ikke har hatt rent flertall. Høyre har hatt et samarbeid med Frp, KrF og Venstre i perioden. Høyre ser ut til å svekkes noe, men komme ut med et resultat på 40+. Det borgerlige flertallet er fortsatt stort, og Høyres nye frontkandidat, Thomas Sjøvold, ligger an til å videreføre Høyre-styret.

Ås: Hhv. 30 og 25 prosent til Ap og H her sist. Dernest fire jevnstore partier i SV, Frp, Sp og V som alle fikk 9-10 prosent. Johan Alnes (Ap) beholdt ordførervervet, til tross for en liten tilbakegang for hans parti. Sp fikk varaordføreren. I tillegg har SV, Venstre og Frp vært en del av maktgrunnlaget. Alnes ønsker ikke fortsette, og etter et usedvanlig jevnt oppgjør i nominasjonsprosessen, ble Ola Nordal partiets nye toppkandidat. MDG fikk seks prosent i Ås ved stortingsvalget i 2013 og kan komme til å gjøre et sterkt lokalvalg. Siste lokalmåling antyder ca status quo i Ås. Nordal er ordførerfavoritt.

Nesodden: Omtrent dødt løp mellom Høyre og Ap om å bli størst i 2011 med rundt 27 prosent hver. Mange tidligere SV-velgere på Nesodden er antagelig i ferd med å flokke seg om MDG, som forventes gjøre et brakvalg her. En lokalmåling i august målte dem til 11 prosent og vippeposisjon. Velger de et samarbeid med Ap, så blir det høyst sannsynlig fire år til med Nina Sandberg (Ap) som ordfører. Men kommer Erik Aadland og Høyre på tanken om å tilby MDG ordførervervet for å få til et maktskifte, så kan Øyvind Solum (MDG) fort bli en svært ettertraktet mann..

Lørenskog: Ap fikk 44 prosent i 2011 og ordfører Åge Tovan fikk fornyet tillit, etter at SV og lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" (LIV) valgte å samarbeide med Ap. Tovan har frasagt seg gjenvalg, og Ragnhild Bergheim er ny frontkandidat. Den siste målingen viser at Ap+SV+LIV-flertallet er borte. Skulle H+Frp+KrF+V få flertallet, så har Turid Kristensen (H) sitt livs mulighet til å komme i posisjon - men da må hun lykkes med å bygge en bred borgerlig allianse. På mine egne tall har jeg nå MDG på vippen. Lørenskog ser m.a.o. åpen ut, men jeg holder fortsatt en liten knapp på Bergheim (Ap) - forutsatt at MDG kommer på vippen og at de velger i retning Ap.
 
Ullensaker: Frp-styre i sammenhengende 12 år her, støttet av Høyre, KrF og til dels Venstre. Populære Harald Espelund (Frp) har frasagt seg gjenvalg, og Tom Staahle har overtatt topposisjonen. Et viktig spenningsmoment er hvor sterkt svekket Frp vil bli av manglende ordførereffekt. Den siste målingen herfra antyder et Frp-fall på 7 prosentpoeng, men at Frp fortsatt vil være klart største parti på borgerlig side. Et vedvarende spørsmål knyttet til Infacts målinger, er om de måler Frp for høyt. Fasiten får vi i morgen. Ikke umulig at Frp+H får rent flertall sammen, slik som sist. Men KrF og/eller Venstre sine mandater kan også bli nødvendige. KrF støtter høyresiden, mens Venstre holder samarbeid i begge retninger åpent. Janka Holstad (Ap) er ikke ute av det, men pilene peker i retning borgerlig flertall. Tom Staahle (Frp) er nå svak ordførerfavoritt i mine øyne, tett etterfulgt av Willy Kvilten (H).      

Nittedal: Den styrende venstre-sentrum-alliansen av Ap+SV+V+KrF+Sp har mistet sitt flertall på siste lokale måling. Der ligger MDG på vippen. Dette kan gi  Ann Kristin Bakke (H) den åpningen hun trenger for å overta som ordfører. Men jeg holder fortsatt Hilde Thorkildsen (Ap) som favoritt til fire nye år.

Eidsvoll:  "Klassisk" rødgrønn koalisjon av Ap, SV og Sp ga Einar Madsen ordførervervet med liten margin her sist. Denne koalisjonen sprakk i 2012, Ap har deretter hatt et vekslende samarbeid med både Frp, H, KrF og bygdelisten. Madsen er på nytt Aps frontkandidat. Han har god personkjemi med Frps topp Terje Tønnesen, og det kan skape problemer for Høyres Wenche Hoel Ulvin som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Debatten jeg ledet mellom listetoppene på lørdag, antyder at det politiske landskapet er uoversiktelig og at ettervalgsforhandlingene uansett vil avgjøre. Men mitt tips går i retning fire nye år med Madsen.

Rælingen: Aps sikreste kort i Akershus. Rent Ap-flertall her sist, og de ligger an til å kunne gjenta den bedriften. Populære Øyvind "Kongen av Rælingen" Sand får høyst sannsynlig fire år til.

Fet: 14-13 i rødgrønn mandatfavør her sist. Dette er økt til 15-12 på siste måling, hvis MDGs regnes inn på rødgrønn side. Ordfører John Harry Skoglund (Ap) har gode muligheter for gjenvalg.

Aurskog-Høland: Den blokkoverskridende alliansen Ap+SV+Frp sikret Jan Mærli (Ap) ordførerklubba i inneværende periode. Han har frasagt seg gjenvalg, og Ap har i stedet Roger Evjen på topp. Ap fikk 37 prosent her sist, og ble målt til 41 nylig. Sp har signalisert at de støtter Ap etter valget, Evjen er nå klar favoritt.

Sørum: Allianse av Ap, SV og Sp i posisjon her. KrF var også med, men har gått ut. Ordfører Are Tomasgaard fikk jobb som LO-sekretær i 2013 og overlot kjedet til Mona Mangen. Hun er Aps toppkandidat ved årets valg. Det kan ha vært en viss ordførereffekt som slo positivt ut for Ap i Sørum sist, det kan være noe av forklaringen på at Ap har falt godt ned på 30-tallet. Slik det ser ut nå, så heller jeg til at MDG kommer på vippen. Marianne Grimstad Hansen (H) er helt klart med, men tipset går til Mangen.

Nes: I utgangspunktet en konstellasjon av Ap, SV og Sp som styrte kommunen. Men Sp brøt tidlig i perioden dette samarbeidet, og har i stedet inngått budsjettsamarbeid med de borgerlige. Dermed har det vært den spesielle situasjon at ordfører Oddmar Blekkerud (Ap) har måttet styre på grunnlag av borgerlige budsjetter. Ap vraket sin ordfører som toppkandidat, og erstattet ham med Grete Sjøli - som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Siste måling indikerer at Ap har styrket sin posisjon. Det blir interessant om Sp finner tilbake til Ap igjen etter valget, jeg tror ja - og gir tipset til Sjøli. Merete von der Fehr (H) kan dog ikke avskrives.

Nannestad: Ap har hatt ordføreren i Anne Ragni Amundsen, støttet av Sp, KrF og V. I likhet med Blekkerud i Nes, ble Amundsen vraket i nominasjonsprosessen. Ap ser ut til å ha styrket sin stilling, og partiets nye frontkandidat Hans Thue  har gode muligheter for å overta klubba. Men den nye bygdelista, som har mobilisert på nei til kommunesammenslåing og mer åpenhet og innbyggerinvolvering, kommer trolig inn med et par mandater og kan spille en viss maktpolitisk rolle. Hans Holmgrunn (H) kan ikke helt avskrives og Karl Henrik Laache (V) kan være en mulig joker. Men Thue er klar favoritt.

Gjerdrum: 13-12 i borgerlig favør her sist. Men Frp valgte å gå inn i et samarbeid med Ap, i bytte mot varaordførervervet, og sørget dermed for å frata Høyre makten i kommunen. Også KrF, Sp og SV er med i posisjonen i Gjerdrum. Ap fikk 34 prosent her sist, og ser ut til å ha styrket sin stilling noe, trolig hjulpet av at SV ikke stiller liste i år. Opprettholder Frp sitt Ap-valg, så ligger det til rette for fire år til med Anders Østensen (Ap) som ordfører. Men skulle Frp finne tilbake til Høyre, så er Jane Aambakk (H) inne i det. Tipset går til Østensen.

Hurdal: Den populære ordføreren Runar Bålsrud (V) går for fire år til. Han styrer på basis av en regnbuekoalisjon der alle kommunestyrets seks representerte partier inngår. Ap har varaordføreren. Enorm ordførereffekt her sist, og Venstre doblet sin oppslutning fra 16 til 32 prosent. Jeg har ingen lokale målinger å støtte meg på her, men dette blir trolig en kamp mellom Venstre og Ap om å bli største parti i kommunen. Jeg tror mest på Bålsrud, men Gunne Morgan Knai (Ap) utfordrer ham. Vi bør også se litt opp for den nye bygdelisten "Glad i Hurdal".

Enebakk: Helblått flertall her sist. Høyres Tonje Olsen fikk ordførervervet. Også KrF er en del av maktgrunnlaget. Jeg har ingen lokale målinger om berette om herfra, men på mine prognosetall er det helblå flertallet borte. H+Frp+KrF kan bli avhengig av å få med seg Venstre. Både Olsen, Dag Bjerke (Frp) og Øystein Slette (Ap) kan bli ordfører. Jeg tror mest på fornyet tillit til Olsen.


Kort oppsummert så tror jeg det blir maktskifte kun to steder i Oslo og Akershus: Ap overtar for Høyre i Oslo og Vestby. Ellers synes jeg det lukter status quo. Men flere av kommunene er jevne og marginer og ettervalgsforhandlinger vil avgjøre utfallet.

 

Analyse av de 20 største kommunene

Ap kan ta både Oslo, Bergen og Trondheim. Rikspolitisk tolkning av valgresultatet avhenger nå mye av Oslo. 

Basert på de siste lokale målingene, snittet av de nasjonale målingene, samt egne vurderinger, er dette min analyse av situasjonen i våre 20 største kommuner, to døgn før valglokalene stenger: 

Oslo: De fire siste lokale målingene viser alle 31-28 rødgrønt, hvis MDG inkluderes på rødgrønn side. Går de som sier at de skal stemme MDG faktisk og stemmer på partiet, og velger MDG å støtte Raymond Johansen (Ap) framfor Stian Berger Røsland (H), så blir det maktskifte i Oslo. Men MDG har mange sympatisører blant unge og tidligere hjemmesittere, spørsmålet er om de kommer til å stemme. Her ligger de borgerliges sjanse til å gjenskape sitt flertall. Jeg tror det blir 30-29 rødgrønt, men dette kan bli uhyre spennende. Tipset mitt går imidlertid fortsatt i retning Raymond Johansen som ny byrådsleder.

Bergen: De fleste målinger viser 35-32 rødgrønt, inkl MDG. Høyre har trolig gitt bort valget til de rødgrønne gjennom eget rot her. Harald Schjelderup (Ap) er nå klar favoritt som ny byrådsleder, slik jeg ser det.

Trondheim: Fortsatt massivt rødgrønt flertall her. Ingen spenning knyttet til maktutfallet: Rita Ottervik (Ap) får fire nye år som ordfører.

Stavanger: Målingene viser i sjiktet 38-39 mandater til de borgerlige og dermed klart flertall. Ap har stengt døren for det som kunne vært deres eneste lille håp om makt, nemlig et samarbeid med Frp. Derfor tyder alt på Christine Sagen Helgø (H) fortsetter som ordfører.

Bærum: Høyre ligger an til å miste sitt rene flertall her. Men Lisbeth Hammer Krogh (H) får greit støtte fra ett av de borgerlige partiene og sikrer dermed fire nye år som ordfører.

Kristiansand: Komfortabelt borgerlig flertall. Aps eneste mulighet ligger i å lokke KrF over på sin side, f.eks med en ordførerpost, for å få til maktskifte. Høyres ordførerkandidat Harald Furre gjelder som favoritt til å overta partikollega Arvid Grundekjøn sitt ordførerkjede.

Fredrikstad: Ap har tidligere luktet på rent flertall her, men den muligheten ser nå ut til å være borte. 40+ er det mest trolige for partiet. Men uansett er Jon-Ivar Nygård (Ap) fortsatt klar favoritt til å ta dette hjem. MDG kan komme på vippen.

Sandnes: Den litt snåle samarbeidsalliansen Ap+SV+Sp+Frp+PP har klart flertall inne på målingene. Stanley Wirak (Ap) fortsetter etter alle solemerker som ordfører, med Pål Morten Borgli (Frp) som varaordfører.

Tromsø: Nominasjonsstriden i Høyre har gitt valget til opposisjonen. Rødt ligger an til et brakvalg, mye takket være den populære frontkandidaten Jens Ingvald Olsen. Vil Ap klare å forhandle seg fram til at Jarle Aarbakke (Ap) blir ny ordfører og Kristin Røynmo (Ap) ny byrådsleder i parlamentarisk styrte Tromsø eller kan Olsen få ett av vervene? Det kan bli et interessant spørsmål etter valget. Men alt tyder uansett på et maktskifte i Nordens Paris.

Drammen: Solid borgerlig flertall. Tore Opdal Hansen (H) er fortsatt meget klar favoritt til å plusse på med ytterligere fire år i ordførerstolen. Men Høyre mister trolig sitt rene flertall i bystyret.

Asker: Høyre ser også her ut til å miste sitt rene flertall, men Lene Conradi (H) vil ha små problemer med å samle støtte til fortsatt fire nye år og Høyre-styre i kommunen.

Sarpsborg: Ap har vært i nærheten av rent flertall her. Det virker lenger unna nå. Uansett er Sindre Martinsen Evje (Ap) klar favoritt til å ta dette hjem.

Skien: Flertallet til samarbeidskonstellasjonen Ap+SV+Sp+V ser ut til å ryke. Bypartiet er på full fart inn i bystyret med en stor gruppe, denne lokale listen surfer trolig på en protestbølge mot bompenger. Deres frontkandidat Tomas Bakken kan komme til å erstatte Hedda Foss Five (Ap) som ordfører, men dette ser jevnt ut. Foss Five har en sjanse hvis hun klarer utvide maktgrunnlaget sitt med KrF og/eller MDG. Tynt tips på Bakken fra meg, men også Jan Terje Olsen (H) må regnes med.

Skedsmo: Lokalmålingene tyder på en fragmentert situasjon i Skedsmo. Den styrende Ap+SV+Sp+V-blokken ser ut til å miste sitt flertall, men MDG kan komme på vippen. Jeg holder fortsatt en klar knapp på Ole Jakob Flæten (Ap) som ordfører, men Kjartan Berland (H) har meldt seg på.

Bodø: Bodø har sett åpen ut lenge, men de siste tallene peker i retning av at Høyre har fått et oppsving. Dermed er Ole Henrik Hjartøy (H) favoritt for fire nye år. Ida Maria Pinnerød (Ap) har dog fortsatt en sjanse.

Ålesund: Denne byen har svingt. Høyre hadde favorittstempelet, men nå er Aps Eva Vinje Aurdal favoritt til å overta etter Bjørn Tømmerdal (H) som ordfører. Øystein Tvedt , som er ny ordførerkandidat for Høyre, er dog slett ikke ute av det. KrF kan komme på vippen og velger Aurdal?

Sandefjord: Høyre manglet to mandater på rent flertall her i 2011. Partiet ser ut til å bli klart svekket, men neppe nok til at Aril Theimann (Ap) blir en reell utfordrer til Bjørn Ole Gleditch (H) som ny ordfører. Klart tips til Gleditch, som styrer på basis av støtte fra Frp og KrF.  

Arendal: Bredt borgerlig styre i Arendal, men Frp brøt midtveis i perioden. Høyres nye ordførerkandidat, Geir Fredrik Sissner, er i utgangspunktet favoritt. Men ser Frp og/eller KrF i retning Ap-samarbeid, så bør også Robert Nordli (Ap) regnes inn som reell ordførerutfordrer.  

Larvik: Det ser ut som styringskonstellasjonen Ap+SV+Sp+V vil miste sitt flertall. H+Frp+KrF har et tynt flertall inne på siste måling. En av Høyres kandidater med grovt overtramp  i valglokalet, uvisst om dette vil slå ut - jeg tror ikke det. Jeg tror det blir maktskifte i Larvik, og at Bjarne Steen (H) overtar for Rune Høiseth (Ap). Men se opp for Gina Merethe Johnsen hvis Frp blir større en Høyre.

Karmøy: KrF har nå vendt seg i retning Ap og brutt med Frp. Det åpner for maktskifte i normalt svært borgerlig orienterte Karmøy. Jarle Nilsen (Ap) er derfor nå plutselig favoritt til å frata Aase Simonsen (H) ordførervervet. Men Leif Melvin Knutsen (KrF) kan bli en joker i ettervalgsforhandlingene.

Summerer jeg opp her, så ser det ut til å gå mot maktskifte i 7 av de 20 største kommunene våre. Oslo, Bergen, Tromsø, Ålesund og Karmøy ser ut til å kunne svinge fra Høyre til Ap. Mens Larvik og Skien kan svinge i motsatt retning (hvis vi regner Bylista som høyreorientert). I Bergen og Tromsø kan Høyre primært takke seg selv, der har man rett og slett rotet det til internt.

Rikspolitisk sett henger nå mye på Oslo. Klarer Høyre å forsvare hovedstaden, så vil valget kunne tolkes som sånn noenlunde for partiet - for noen tap må en regne med i regjeringsposisjon. Men ryker også Oslo for Høyre, så vil valget bli en stor seier for Ap, med antatt kontroll over våre tre største byer. Aps økte maktposisjon vil antagelig være i stor grad være tuftet på MDGs framgang.

Det gjenstår imidlertid å se hva MDG faktisk vil velge.

Ap plukker 11 fylker, Høyre 6 og Sp 1?

Fylkestingsvalget bør vi ikke glemme! Dette er ståa i våre 18 fylker der det avholdes valg, slik jeg vurderer det.  
Til grunn for vurderingene ligger den info jeg sitter på om samarbeidskonstellasjoner i fylkene, snittet av nasjonale målinger og de siste lokale fylkesmålingene der de finnes. Har du info som er mer oppdatert og bedre, så er jeg takknemlig om du spiller dem inn i kommentarfeltet, eller på Facebook eller Twitter.

Østfold: Ap og fylkesordfører Ole Haabeth styrer fylket, med støtte fra SV, Sp og KrF. Haabeth går for gjenvalg. Den siste målingen herfra viser 18 mandater til den rødgrønnegule styringskoalisjonen, noe som er flertall med knappest mulig margin. Føyes MDGs ene mandat til, så er flertallet noe mer komfortabelt. Jeg har lenge holdt Ap som favoritt til å forsvare maktposisjonen, men Simon Nord (H) har meldt seg på. Men han må trolig få KrF over på sin side skal det være realisme i makthåpet. Tipset mitt går fortsatt i retning Haabeth.

Akershus: Helblått flertall av Høyre og Frp her sist. Også Venstre og KrF inngår i det borgerlige samarbeidet. Nils Aage Jegstad (H) gjenvalgt som fylkesordfører, men han ble valgt inn som stortingsrepresentant i 2013 og ga fra seg kjedet til partikollega Anette Solli. Det helblå flertallet er borte på målingene, den siste pt gir imidlertid 23 (av 43) mandater til den borgerlige blokken samlet sett og dermed flertall. Jeg ledet en fylkesdebatt med fylkestoppene på lørdag, og min tolkning av den runden vi hadde om styringsalternativer der, er at Venstre og KrF er komfortable i det borgerlige samarbeidet og ønsker å videreføre dette. Det betyr at Ap og deres frontkandidat Tonje Brenna må håpe disse fire mister flertallet. Håpet er tynt i øyeblikket, Solli (H) har styrket sitt favorittstempel.        

Hedmark: Det var et "klassisk" rødgrønt samarbeid av Ap, SV og Sp  i parlamentarisk styrte Hedmark 2007-11, men SV har trukket seg ut, så nå er det bare Ap+Sp igjen. Njål Føsker ble valgt som fylkesrådsleder i 2011, men trakk seg året etter pga. "pengegarantisaken". Per-Gunnar Sveen overtok den politisk topposisjonen og satser på gjenvalg. Ap hadde tidligere i år et reelt håp om å få rent flertall, men nå er det lite som tyder på at det kan gå. Men sammen med Sp har Ap et flertall 18-15 på de siste lokale tallene. Sveen (Ap) bør ta dette hjem.

Oppland: Ap, SV, Sp og KrF inngår i posisjonssamarbeidet i Oppland. Gro Lundby (Ap) har sittet som fylkesordfører i fire år, men frasier seg gjenvalg. Even Aleksander Hagen er ny frontkandidat for Ap, og det er vanskelig å se hvordan noen kan stoppe 26-åringen i å bli ny fylkesordfører i ett av Norges rødeste fylker. I likhet med Hedmark var Ap oppe og luktet på rent flertall her tidligere i år, men nå virker det som om 40+ er det mest trolige valgresultatet. Sammen med samarbeidpartiene har de et soleklart flertall, og dette bør bli "walk in the park" for Hagen.

Buskerud: Det ble maktskifte i Buskerud sist, med Morten Eriksrød (H) som ny fylkesordfører. Også Frp og KrF inngår i posisjonssamarbeidet, mens V og Sp var med på valgteknisk samarbeid. Rune Kjølstad har tatt over som frontkandidat for Høyre. Det er et helt åpent spørsmål om han får overta etter Eriksrød eller om Roger Ryberg (Ap) kan ta tilbake posisjonen han mistet i 2011. Dette vil avhenge av valgresultat og ettervalgsforhandlingene, for i Buskerud blir det hverken helblått eller rødt. Jeg har dessverre ingen fylkesmålinger å støtte meg på, men på mine prognosetall så har nå H+Frp+KrF 21 (av 43) mandater og dermed ikke flertall. I så fall må de ha med seg minst ett parti til; Venstre og Sp eller MDG. Men alle disse kan også tenkes samarbeide mot venstre, så utfallet er uforutsigbart. Kjølstad (H) får imidlertid tipset.

Vestfold:  23-16 i borgerlig favør her ved valget i 2011. Høyres Per-Eivind Johansen har sittet som fylkesordfører, støttet av Frp, V og KrF. Jeg har 21-18 borgerlig på mine tall nå, så holder denne konstellasjonen sammen - så peker det i retning av at Johansens etterfølger i Høyre, Rune Hogsnes, overtar topposisjonen.

Telemark: Sp inngikk i et borgerlig samarbeid 2007-11, men byttet side etter valget i 2011 mot at Ap ga fylkesordførerposten til Terje Riis-Johansen. Maktkonstellasjonen Ap+Sp+SV fikk 21 (av 41 mandater) ved forrige valg og dermed akkurat flertall. Jeg har fortsatt 21 mandater til dem på mine tall. Skulle Sp komme på vippen igjen, så blir det et spørsmål om partiet nok en gang vil akseptere at et vesentlig mindre parti får toppvervet. Jeg tror ja, og gir tipset til Riis-Johansen. I så fall må Aps toppkandidat Sven Tore Løksild nøye seg med et varaordførerverv.

Aust-Agder: En form for regnbue-styre i Aust-Agder, med Bjørgulv Lund (H) som fylkesordfører. Han tar ikke gjenvalg, Høyres nye topp heter Torunn Ostad. Siste fylkesmåling ga 18-17 i borgerlig favør. Maktskifte i retning Ap-topp Tellef Inge Mørland ikke umulig, men Ostad er favoritt i mine øyne.

Vest-Agder: Terje Damman (H) overtok fylkesordførervervet etter KrFs Thore Westmoen etter valget i 2011, også her basert på en slags regnbueallianse. Det borgerlige flertallet er massivt. Så med mindre KrF inngår et samarbeid med Ap, f.eks. om de blir tilbudt ordførervervet, så tyder det meste pr i dag på fire år til med Damman.

Rogaland: KrF og V var en del av Aps maktgrunnlag 2007-11, men byttet side etter valget - noe som medførte at Janne Johnsen (H) etterfulgte Tom Tvedt (Ap) som fylkesordfører. Lokale målinger peker i retning av at de borgerlige har styrket sin posisjon i Rogaland, kanskje har nedgangen i oljesektoren gitt de styrende et lite "styringstillegg". KrF ser ut til å havne i vippeposisjon. Johnsen er klar favoritt til fire nye år.

Hordaland: Tom-Christer Nilsen (H) etterfulgte Torill Nyborg (KrF) som fylkesordfører, etter at Høyre og Frp, etter KrFs oppfatning, gikk bak ryggen på dem og inngikk avtale med Venstre. Samarbeidspartiene Høyre, Venstre og Frp har et hårfint flertall 29-28 i dagens fylkesting. Det ser ut som dette flertallet ryker. Ap+KrF+Sp har inngått en avtale om mulig samarbeid. Men heller ikke denne konstellasjonen ligger an til flertall. Dermed lukter det MDG på vippen. Ettervalgsforhandlingene vil avgjøre. Det står mellom Nilsen og og Ap-topp Anne Gine Hestetun om ordførervervet. Jeg tror MDG velger i retning venstresiden, i så fall blir det Hestetun.

Sogn og Fjordane: 23-16 i rødgrønn mandatfavør her sist. Ap hårfint større enn Sp i sistnevntes aller best fylke, og Åshild Kjelsnes (Ap) sikret seg fylkesordførervervet etter Nils Sandal (Sp). Også KrF og SV inngår i det rødgrønne samarbeidet. Ingen ting tyder på maktskifte her, men det blir avgjørende hvem av Ap eller Sp som blir størst mht. ordførerverv. Kjelsnes er favoritt, men Sps frontkandidat Jenny Følling har en fair sjanse.

Møre og Romsdal: Sunnmørslista ble tungen på vektskålen sist og valgte et samarbeid til venstre. Også Venstre inngår i maktgrunnlaget til fylkesordfører Jon Aasen og Ap. Ap+SV+Sp+V+Sunnmøre har 23 av i alt 47 mandater på siste måling. Dermed er flertallet borte og MDG på vippen. Det ser jevnt ut i Møre og Romsdal, og Høyre-topp Charles Tøsse er inne i det. Men jeg holder fortsatt en liten knapp på Aasen.        

Sør-Trøndelag: Tore O Sandvik (Ap) har sittet som fylkesordfører i 12 år, og satser på fire år til. SV og Sp har inngått i maktgrunnlaget hele tiden, men det ble utvidet med Rødt og KrF etter 2011. Ap ligger an til et resultat rundt 40 prosent, og det rødgrønne flertallet ser komfortabelt ut. Sandvik fremdeles soleklar favoritt til å ta dette.

Nord-Trøndelag: En allianse av Ap, Høyre og KrF styrer i parlamentariske Nord-Trøndelag. Ap er dominerende parti, og Ingvild Kjerkol ble valgt som fylkesrådsleder. Men hun kom inn på Stortinget i 2013 og overlot plassen til Anne Marit Mevassvik. Mevassvik stiller som toppkandidat ved årets valg. Ap var oppe og luktet på rent flertall her tidligere i år, men nå er det utenfor rekkevidde. Spørsmålet etter valget blir om Høyre og KrF ønsker å holde fast på denne noe uvanlige alliansen. Får Ap over 40 prosent, slik det nå ligger an til, tyder uansett det meste på at Mevassvik beholder topposisjonen.

Nordland: Parlamentarisme i Nordland også. I Nordland var det også den blokkoverskridende Ap+H+KrF-varianten som dannet makttrekløveret, med Ap som dominerende parti. Odd Eriksen satt som fylkesrådsleder i seks år, men trakk seg i 2013 i kjølvannet av "griseprat-saken" og maktkamp internt. Tomas Norvoll overtok hans verv og er også frontkandidat ved valget. Høyre forsvant ut av trepartisamarbeidet, så nå er det Ap+KrF, støttet av Sp og SV som styrer. Denne konstellasjonen ser ut til å beholde flertallet med dog margin, så fortsatt Ap-styre med Norvoll virker mest logisk.

Troms: I parlamentariske Troms gjelder det å følge med i svingene for å klare henge med på de politiske krumspringene. I utgangspunktet var det en koalisjon av, ja nettopp.., Ap, H og KrF som utgjorde maktgrunnlaget for Pia Svensgaard sitt fylkesrådslederskap. Men mot slutten av 2013 trakk Høyre seg fra samarbeidet fordi de ikke ville støtte budsjettet, noe som medførte at flertallet var borte. Svensgaard valgte da å gå av, og sonderingene munnet ut i en samarbeidsavtale mellom H, Frp, V, Sp og Kystpartiet - med Line Fusdahl (H) som ny fylkesrådsleder. En måling i juni viste at denne alliansen hadde mistet sitt flertall. Den av Fusdahl eller Aps nye topp, Cecilie Myrseth, som er best på å etablere et bredt samarbeid, vil kunne få topposisjonen i fylket. Dette ser helt åpent ut, men Rødts sterke frammarsj i Tromsø kan hjelpe Myrseth til topps.

Finnmark: Runar Sjåstad (Ap) har sittet som fylkesordfører siden 2007 og ønsker seg fire år til. Ap fikk nærmere 40 prosent her sist, og siste lokale måling derfra tyder på at Ap er i nærheten av rent flertall. Jeg har Ap lavere på egne tall, men sammen med SV og evt. Sp går nok dette greit veien for Sjåstad.


Summerer jeg opp her, så ligger fortsatt Ap an til å forsvare sin topposisjon i samtlige ni fylker de i dag har dette vervet: Østfold, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Men Østfold og Møre og Romsdal har tettet seg til og begge steder har opposisjonen og Høyre en reell sjanse til maktovertakelse. Ap har på sin side ok muligheter til å overta i Telemark, Buskerud, Troms og Hordaland.

I fylkene Akershus, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland holder jeg Høyre som favoritt til å forsvare sin frontposisjon.

Mens Senterpartiet har en ok sjanse til å beholde sin fylkesordfører i Telemark og vinne en ny i Sogn og Fjordane.

Totalt sett går vi ikke mot noen store endringer i den fylkeskommunale maktstrukturen.

Stabiliseringsvalg?

Nå gjenstår kun en uke til valget. Det mest påfallende trekket er hvor lite velgernes preferanser er endret på fire år. 

Dette så lenge ut til å bli et valg med to klare valgvinnere: Ap og MDG. Men gjennom sommeren og inn i september har Ap falt. Ap er nå nede på sitt valgresultat fra 2011. I øyeblikket ser det derfor ut til å bli kun en skikkelig vinner: MDG. Høyre virker i sin tur å måtte tåle en tilbakegang, men 24-25 prosent, slik nivået deres er nå, vil likevel være et bra resultat - sett i lys av partiets valghistorikk og at 2011-valget var svært godt.

Det blir interessant å se om MDG kan holde hele veien inn, eller om partiet sprekker på oppløpet slik at valget blir enda mindre avvikende fra 2011. Det er momenter som taler for at MDG sprekker noe. MDG har høy mobilisering blant de som satt hjemme sist og unge. Dette kan være litt "skummelt" fordi en del av disse kan komme til å la vær og stemme når det kommer til stykket på valgdagen. Dernest er det slik at selv om MDG har hatt en massiv vekst i antall kommuner de stiller liste i, så stiller det likefullt liste i under halvparten av landets kommuner. Dette er stort sett de mest folkefattige kommunene, men likevel: fanger de nasjonale målingene godt nok opp dette?

Det kan også være momenter som taler for at partiet holder; Framgangen er bred, partiet har momentum og valgvinden i ryggen og det kan få en "bandwagon-effekt" på tampen som kan løfte det ytterligere. Uansett kommer 2015-valget mest sannsynlig til å bli stående som valget da MDG fikk sitt store gjennombrudd. Det er sjelden vi får nye partier som etablerer seg blant de gamle, så et slikt gjennombrudd er det vel verdt å huske årets valg for.

Legg imidlertid merke til hvor lite snittet av de nasjonale septembermålingene avviker fra valgresultatet i 2011. Ser vi bort i fra MDG og Høyre, så har velgernes preferanser knapt rikket seg på fire år - hvis dette skulle bli noe i nærheten av valgresultatet! Vel og merke når vi snakker netto endringer.

I en tid der partikonkurransen er økende og der lojaliteten til partiene er langt lavere enn hva den en gang i tiden var, så er det interessant å se at mye også ligger fast i vårt politiske landskap. Det snakkes ofte om politikerforakt. Men disse konsistente tallene bør etter mitt skjønn tolkes som en tillit til de etablerte partiene vi har.

Kanskje blir de gamle partiene våre også bedre av utfordringen fra MDG?

Velgertrendene 2013 - August 2015

Vi er snaue tre uker unna kommune- og fylkestingsvalget 2015. La oss ta en titt på partienes utvikling på meningsmålingene gjennom de siste to årene og skue fram mot valget 14. september. Jeg legger et månedlig gjennomsnitt av alle nasjonale stortings- og kommunemålinger til grunn for analysen.

Ap på 33
Etter et skuffende stortingsvalg på 30,8 prosent 2013, steg Ap mer eller mindre kontinuerlig fram til vinteren i år. Partiet toppet ut på drøye 41 prosent, et oppsiktsvekkende høyt nivå med tanke på dagens sterke partikonkurranse. Deretter har pilene pekt nedover. Stortingstallene viser nå pr 26. aug ca 37 prosent, mens kommunenivået er 33 prosent. Det er altså en differanse på ca 4 pp mellom stortingsnivå og kommunenivå.
     

Et kommunevalg på 33 prosent vil være partiets beste siden 1987. Men med tanke på at ting så vesentlig lysere ut for bare få måneder siden, så kan det bli en valgseier med bismak. Hvorvidt Ap klarer overta makten i viktige kommuner, er imidlertid det viktigste. Spørsmålet framover nå er om Ap klarer stabilisere seg rundt 33, eller om pilene vil fortsette å peke ned mot valgresultatet i 2011 på ca 32 eller endog lavere. Får man valgkampmaskineriet til å rulle, så kan det heller ikke utelukkes at Ap kan snu trenden og få et resultat i sjiktet 34-35. Lavere enn 30 eller høyere enn 35 er det imidlertid pt vanskelig å se for seg.

Høyre styrer mot 25?
Høyre ble 2013-valget store vinner med 26,8 prosent og regjeringsmakt. Etter en "bandwagon-effekt" som varte til januar 2014 kuliminerte det med at partiet toppet ut på 29 prosent. Deretter har det gått utforbakke, forsterket av elendig budsjettkommunikasjon høsten 2014. Det bunnet ut på ca 21 prosent i februar i år. Stortingsnivået har deretter vært noe stigende og partiet ligger nå rundt 24 prosent. Høyre gjør det bedre når det spørres om velgernes kommunevalgspreferanser. Etter store svingninger mellom 25 og 28, ser det nå ut som man har stabilisert seg rundt 25.

Skulle Høyre oppnå 25 prosent ved årets valg, så vil det være tilbakegang fra partiets glitrende 2011-valg på 28. Men likevel partiets nest beste valg siden 1983. Over 50 prosent av velgerne bor i en kommune som er Høyre-styrt. Hvor mye makt evt. Høyre mister lokalt, vil avgjøre hvordan valget tolkes. Skulle man få ca 25 og beholde makten i Oslo og Bergen, så vil valget nok oppfattes som godt for partiet.

Frp ligger an til 10 
Valgresultatet på 16,3 i 2013 for Frp var en kraftig tilbakegang fra 2009-valget på 22,9. Men det ble likevel feiret som en seier internt fordi resultatet ble langt bedre enn de svakeste målingene antydet og fordi valget innebar regjeringsmakt for første gang i historien. Partiet falt noe etter regjeringsdannelsen med Høyre, men stabiliserte seg rundt 14, før budsjetthøsten 2014 sendte dem ned mot 10-tallet. Deretter har det pekt oppover og partiet ligger nå i underkant av 13 på stortingsmålingene.





Frp står generelt svakere lokalt enn nasjonalt og startet året med kommunemålinger helt nede på 8-tallet. Men man har suksessivt jobbet seg opp i mot 11 og ligger nå i sjiktet 10-11. Dette nærmer seg partiets 2011-valg på 11,4. Noe rundt dette nivået fra sist, er målet internt. Ca 10 er nok det mest trolige, slik jeg tolker opinionsutviklingen akkurat nå, men hverken 9 eller 11 kan utelukkes. Jeg blir dog overrasket hvis vi ser Frp på 8 eller over 12 på valgnatten.

Ser Sp 7-tallet?
Senterpartiet var skuffet over 5,5 prosent ved stortingsvalget 2013. Men etter at man har gransket seg selv og brukt ett år på å finne indre ro, så har Sp i alle fall klart å stabilisere oppslutningen på dette nivået, midt på 5-tallet.

Kommunemålingene ser, som vanlig for dem, bedre ut. Har ligger partiet nå på rundt 7 prosent. , noe som er litt over valgresultatet fra 2011 på 6,7. Får Sp til drømmescenarioet med økt fokus på kommunesammenslåinger fram mot valget, så bør noe opp i mot være 8 være realistisk. Jeg ser for meg et resultat i sjiktet 7-8, men tror det blir for langt opp for dem å bli større enn Frp - slik de har satt som mål.

Venstre 5-6
Venstre gjorde et ok stortingsvalg i 2013 og kom seg godt over sperregrensen med sine 5,2 prosent. Oppslutningen har deretter vist en svakt fallende kurve, og man er nå godt nede på 4-tallet på stortingsmålingene.

Derimot er kommunetallene langt lystigere lesning, sett med Venstre-folk sine øyne. Partiet befinner seg i en stigende trendkanal, og 6-tallet synes inne rekkevidde. Jeg er litt overrasket over at differansen mellom stortingsnivå og kommunenivå er såpass stor, normalt sett er det ca ett fett for partiet om det er lokalvalg eller stortingsvalg med tanke på oppslutningen. Valgresultatet i 2011 var 6,3 og jeg tror partiet skal få det tøft med å tangere det. Men vi skal ikke se bort i fra at evt. økt miljøfokus, som produkt av MDGs inntreden, også kan gagne V fordi de appellerer til mer borgerlig orienterte miljøvelgere i storbyene som synes MDG blir for radikalt og venstreorientert. Et resultat i sjiktet 5-6 mest trolig, men vi kan ikke utelukke hverken 7 eller 4.

5 igjen for KrF?  
Nok et valg på 5-tallet for KrF i 2013 med sine 5,6. Partiet hadde en fallende tendens fram mot fjorårets budsjetthøst, men løftet seg opp mot 6 i kjølvannet av den. Deretter har partiet falt tilbake igjen, og ligger nå rundt 5 på stortingsmålingene.

Normalt sett ligger KrFs kommunenivå litt under stortingsnivå. Men dagens kommunemålinger er omtrent på stortingsnivået på ca 5. Jeg ser for meg at KrF får en relativt flat utvikling inn mot valget på disse nivåene. 5-tallet er nok en gang mest trolig, men hverken 4 eller 6 kan utelukkes valgnatten.  

MDG mot brakvalg på 6 eller mer moderate 3-4?
MDG fikk sitt lille gjennombrudd lokalt i 2011 da de kom inn med en representant i kommunestyrene i mange av storbyene. Og de fikk sitt lille gjennombrudd nasjonalt i 2013 da de fikk inn en representant på Stortinget. Men valgresultatet på 2,8 prosent var likevel en liten skuffelse fordi partiet lå høyere på målingene like før. Etter at man stabiliserte seg midt på 3-tallet på stortingsmålingene etter valget, så har MDG skutt fart og ligger nå godt over sperregrensen.

Også kommunemålingene for MDG ligger i en sterkt oppadgående trendkanal, og nivået er nå faktisk over stortingsnivået. Jeg tviler på om disse tallene helt fanger opp det faktum at partiet "bare" stiller liste i halvparten av landets kommuner, noen velgere som på nasjonale kommunemålinger svarer MDG, kan nok komme til å finne ut at partiet deres ikke er mulig å stemme på i deres kommune. Får MDG ballen virkelig til å rulle, så kan et valg på både 5 og 6 være mulig. Jeg tror dog at det mest realistiske er rundt 4, men 3-tallet kan også bli en realitet. 2-tallet vil være overraskende svakt og 7-tallet ekstremt. Men uansett blir MDG en av valgets vinnere, med tanke på at de bare fikk 0,9 sist.

SV på 3-tallet
SV holdt sperregrensen såvidt fra livet i 2013 og fikk 4,1 prosent. Partiet ble reddet av taktisk stemmegivning fra en del Ap-velgere. I følge samfunnsforskerne Bernt Aardal og Bjørn Erik Rasch studie (kap 11 i "Valg og velgere") ville partiet bare fått 3,5 hvis velgerne ikke hadde stemt taktisk. Partiet har stort sett ligget under 4 prosent på de fleste målinger etter valget. August-nivået er 3,8.    

Normalt sett gjør SV det svakere ved lokale valg. Partiets kommunenivå har svingt en del i år, men man ligger nå omtrent midt på 3-tallet. Jeg tror partiet skal få mer enn nok med å forsøke se 4-tallet på valgdagen, og holder som mest sannsynlig at de havner noe rundt den oppslutningen vi ser nå, kanskje også et hakk lavere.  

Rødt i sjiktet 1,5-2
Rødt lyktes heller ikke i 2013 å få inn en representant på Tinget, selv om det var nære på i Oslo. Og landsresultatet på 1,1 var også en nedgang fra 09-valget. Stortingsoppslutningen har vist en svakt stigende tendens, og er nå på ca 1,5.  

Rødt gjør ofte bedre lokalvalg enn riksvalg, slik at det ikke er spesielt overraskende at deres kommunenivåer ligger noe over stortingsnivået. Snittet av de nasjonale kommunemålingene har svingt mellom 1,5 og 2 og er i dag ca 2. Det vil i så fall være et løft fra 2011-valget på 1,5. I øyeblikket virker et resultat i sjiktet 1,5-2 mest trolig.

De Kristne utfordrer KrF?
Av de øvrige partiene synes jeg vi særlig bør følge med på De Kristne, Feministisk Initiativ og Piratpartiet. De Kristne kan bli en brysom utfordrer for KrF i "Bibelbeltet" på Sør- og Vestlandet. Feministisk Initiativ kan få en viss oppslutning i de største byene. Og det blir interessant å se om Piratpartiet kan følge opp sitt gode skolevalg i 2013 og også få en viss oppslutning ved det "ordentlige" valget noen steder. I tillegg er de lokale listene et spenningsmoment. I kommuner som Hamar, Kongsberg og Porsgrunn kan de få høy oppslutning.

Mange valgkamper

Sist onsdag var det høytidsstund for meg. For da lanserte våre fremste valgforskere «Valg og velgere». Boken er en studie av stortingsvalget 2013. Det gikk et forbauset gisp gjennom forsamlingen på om lag hundre «valgnerder» da forskernestor Bernt Aardal viste fram tall som sa at velgerne var generelt like fornøyd med Stoltenberg-regjeringen i 2013 som i 2009. Hæ? Var ikke folket lei av den rødgrønne regjeringen??

De rødgrønne tapte sakseierskap
Samtidig viste tallene (se bildet) at de tre rødgrønne partiene Ap, Sp og SV hadde tapt troverdighet i velgernes øyne på mange konkrete saksområder. Ap hadde mistet litt på de fleste felt, særlig eldreomsorg. SV har over tid fullstendig mistet grepet på skole, sin tidligere vinnersak. Parallelt med at partiet har tapt tillit i miljøsaken. Mens Sp opplevde et klart tillitsfall på samferdsel. I sum ble dette avgjørende for at regjeringsmakten gikk fløyten. For valgvinner Høyre var situasjonen motsatt: Partiet vant troverdighet på de fleste saksfelt. Både på skole, skatt og samferdsel var partiet «sakseier» i 2013, altså det partiet som flest velgere mente hadde den beste politikken.

Sakseierskap er altså slett ingen konstant størrelse. Partier som opparbeider seg høy troverdighet på enkeltsaker ved ett valg, må slåss hver eneste dag for at den posisjonen skal beholdes til neste valg. Særlig vanskelig er det å beholde en slik posisjon når man sitter med regjeringsmakt. Det kan Høyre og Frp komme til å merke ved høstens lokalvalg.

Saksbredde
En annen trend som valgforskere har merket seg de siste årene, er at det ikke lenger er en eller to store saker som dominerer dagsorden, slik det f.eks var i 1993 da EU-saken preget det meste, eller i 2001 da skatt og skole var i egen klasse.

Nå er det en rekke saker som er mer eller mindre ca. like viktige for velgerne. Helse, skole, samferdsel, miljø, skatt, eldreomsorg og innvandring er alle saker som betyr omtrent like mye. Dette innebærer at det blir viktigere for partiene å ha saksbredde. Altså høy troverdighet i mer enn en eller to saker.  



Fragmentering
For partiene og politikerne handler årets lokalvalgkamp bl.a. om å sette dagsorden med de beste sakene sine. Men det er nå flere dagsordener å sette, fordi sakene er mange og kommunikasjonsplattformene flere. Derfor kan vi ikke lenger snakke om en valgkamp. Vi bør snakke om mange.

En valgkamp foregår nasjonalt. I dag sender f. eks NRK en viktig partilederdebatt. En annen valgkamp foregår lokalt. Her kjemper de lokale kandidatene, enten vi snakker om lille Hurdal eller store Skedsmo, om din oppmerksomhet i lokale medier. En tredje foregår i møter ansikt-til-ansikt mellom politiker og velger på stands og husbesøk. En fjerde skjer i sosiale medier, på Facebook, Twitter, Instagram, Youtube, Snapchat osv. Og en femte variant finner vi i samtalene som du har med din familie, jobbkolleger og venner om politikk.    
  
Økte muligheter
Dette gjør det mer krevende å være politiker. Fordi hun helst bør beherske mange saksfelt, og være til stede i flere kanaler samtidig, samt klare å kommunisere med oss velgere på en måte som er relevant. Men også mer givende fordi mulighetene til å være i mer direkte velgerdialog og til å kunne formidle det man tror på til folk, uavhengig av om hun får oppslag i lokalavisa, er langt større i dag enn før.

De politikerne og partiene som griper denne muligheten, vil på sikt ha bedre forutsetninger for å lykkes.  

Denne teksten stod på trykk i Romerikes Blad 17. august 2015