Tar nasjonale kommunemålinger feil?

 Sps nasjonale kommunenivå er ikke 11 prosent. 


Rett før mange av oss gikk ut i påskeferie i forrige uke, kom det et oppsiktsvekkende tall fra målebyrået Norstat. De hadde utført en nasjonal kommunemåling, på oppdrag for NRK og Aftenposten, som viste at Senterpartiet fikk hele 10,7 prosent. Det ble umiddelbart fullt kok blant Sp-folkene i Face-feeden min. For er virkelig Sp nå plutselig på full fart opp i mot jubelvalget i 2019? Peker Sp rett og slett nese til alle som har trodd at velgerne deres har flyktet i hopetall det siste året?

Du leser nå mitt analysebrev nr 13 i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".

- Råtallet er 9,6
Eller skyldes det sterke barometertallet en voldsom oppvekting av Sp? 
Jeg kontakter NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand for å få svar.
- Hva er Sps råtall i kommuneundersøkelsen, spør jeg?
- La meg sjekke. Jo, det er 9,6, svarer han.
 Sp er altså vektet opp fra 9,6 til et barometertall på 10,7. Ett drøyt prosentpoeng oppvekting altså. Det er en del, men forklarer likevel ikke hvorfor Sp-nivået er så oppsiktsvekkende høyt.

Kommune-Sp dobbelt så stort som Stortings-Sp?
- Hva er råtallet i stortingsundersøkelsen da, spør jeg videre.
- 5,2, opplyser han.
Råtallet på 5,2 er vektet opp til 5,7 på stortingsbarometeret. Men uansett; kommune-Sp er altså omtrent dobbelt så stort som stortings-Sp på denne målingen. Dobbelt!

Differansen er så enorm at den ikke er til å fatte. Riktignok er det grunn til å tro at regjeringsmisnøyen slår sterkere ut på stortingsnivå enn kommunenivå. Slik jeg flere ganger har påpekt også i disse brevene. Men forskjellen kan umulig være så ekstrem?    

Jeg klarer ikke legge fra meg undringen. Selv om jeg strengt tatt har påskeferie. Og går igjennom Sps nivå på alle nasjonale kommunemålinger til nå i år. Tall-rekken viser 9,2 (Norstat 3. januar). 9,1 (Kantar 11. januar). 8,1 (Norstat 2. februar). 10,2 (Kantar 7. februar). 9,1 (Norstat 1. mars). 9,0 (Kantar 7. mars). 8,6 (Norstat 21. mars). 10,7 (Norstat 31. mars).  8,3 (Kantar 4. april).

Norstat sin 31. mars-måling er altså Sps høyeste nasjonale av alle. Men snittet viser likevel hele 9,1. Skyhøyt over partiets stortingssnitt som viser under 6 prosent i samme periode. Og enda rarere: Skyhøyt over hva de lokale kommunemålingene viser.

I følge PollofPolls.no indikerer de siste lokale kommunemålingene et Sp-nivå på kun seks prosent. Så her er det noe som ikke stemmer. Min egen modell, som også inkluderer nasjonale målinger og valghistorikk, gir for øvrig Sp drøyt 7, slik det framgår av tabellen under.      

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	INP	ND	Andre
Norstat 31.03	4,0	7,4	23,0	10,7	5,3	3,7	3,8	27,0	7,2	1,8		7,2
Poll of Polls april	5,1	8,1	19,9	6,2	4,1	3,7	4,4	31,2	10,9			4,1
Marthinsen april	5,2	7,6	20,2	7,3	4,5	3,9	4,3	30,2	11,8	1,5	1,0	2,6
Valg 2019	3,8	6,1	24,8	14,4	6,8	4,0	3,9	20,1	8,2		0,4	7,9

Giersten
Dette er såpass fascinerende at her trengs det mer grubling! Samt noen å gruble sammen med. Så jeg tar kontakt med en av heller få som faktisk er en større tallnerd enn meg selv: Johan Giertsen. En av hjernene bak det omtalte nettstedet PollofPolls.no

Jeg kludrer ned en e-post der jeg skriver «Skjønner ikke særlig mye av de nasjonale kommunemålingene for tiden. Harmonerer jo overhode ikke med de lokale, spesielt hva gjelder Sp».

Giertsen svarer raskt: «Helt enig. Kan jeg ringe deg om dette»?
Minutter senere er han på tråden, med sin klingende Bergen-røst, og rett på sak:
- Enig med ditt «hjertesukk», Svein Tore, dette er rart.

Vi går igjennom mulige forklaringer. Og til ære for denne punkt-elskende jusprofessoren, så tar jeg det i tre punkt:
 
1. 58 av 60 kommunemålinger viser Sp under 10,7
- Av de 60 kommunene som så langt er målt, er det bare Bærum og Stad som peker i retning av over 10,7 prosent for Sp, sier Johan.
- Hm, 58 av 60 lokale kommunemålinger tyder altså på et lavere nivå, supplerer jeg. Da er det jo svært mye velgerdata som indikerer noe helt annet her. Og vi står da nesten igjen med en undring om vi bør tro på de ni nasjonale målingene eller de 58 lokale.

Johan sender meg en oversikt (se nedenfor) over de 20 aller siste lokalmålingene, som alle er utført i år. Hans samarbeidspartner, Jon Aabye, har gjort beregninger som viser at Sps landstendens i snitt ligger på 6,1 prosent med utgangpunkt i disse målingene.

Flere av målingene er fæl lesning for Sp, med Færder som det aller svarteste. Men også Trondheim, Fitjar, Bergen, Austvoll og Tønsberg har så svake Sp-tall at de tyder på at partiet ligger under 5 prosent nasjonalt. Samtidig som det også finnes noen løfterike målinger for Sp lokalt med Frogn, Ringsaker, Sandnes og Hamar i front.      
   

  
2. Sps beste (utkant)kommuner er lite målt
- Det er mulig at PollofPolls sin modell undervurderer det faktum at Sps beste kommuner er lite målt, og at partiet klarer seg bedre her, bemerker Giertsen. Men aldri så mye bedre enn at det nasjonale nivået kan være 9-11 prosent!
- Enig, Johan. Nasjonale trender pleier slå igjennom stort sett overalt, selv om det ofte er lokale variasjoner i vindstyrken. Jeg er heller ikke i nærheten av å se hvordan partiet kan ha tosifret inne nå, selv om min beregning ligger litt høyere enn PoP; på 7 prosent.   

3. Metodesvakhet
- Kan det være en metode-svakhet innbakt i de nasjonale kommunemålingene at velgerne først spørres om stortingsvalg, for deretter å bli konfrontert med hva som er deres kommunepreferanse, undrer Johan? Dette er jo et kunstig scenario.
- Det er mulig, svarer jeg, stortingsvalg og kommunevalg avholdes aldri på likt. Kan det tenkes at noen velgere «straffer» regjeringen litt ekstra ved først å oppgi sin reelle partipreferanse ved spørsmålet om stortingsvalget, for deretter å svare Ap eller Sp ved kommune for å synliggjøre sin nasjonale misnøye?

På den annen side, dette blir å spekulere da man i hovedsak bør forutsette at alle respondenter svarer reelt på alle spørsmål. Men velgerne har jo aldri mulighet til å dele stemmen sin slik mellom Storting og kommune. Så kanskje gir de lokale målingene der det kun spørres om kommune bedre uttrykk for de reelle preferansene.

Ap ligger også høyere på nasjonale kommunemålinger
For å fullføre dette resonnementet, sjekker jeg også Aps nivå på de nasjonale kommunemålingene. Har hypotesen noe for seg, så bør jo også Ap ligge godt over det lokalmålinger viser. Det viser seg å slå til; Ap ligger klart over. Alle ni nasjonale kommunemålinger har Ap mellom 20 og 24 prosent. Snittet viser 22,1. Godt over både PollofPolls sitt estimat som gir Ap 19,9 og godt over mitt Ap-tall på 20,2. Vi ser altså den samme tendensen som for Sp, dog ikke like sterk.

Lokale kommunemålinger er nærmest sannheten?
Vi gir oss der, Johan og jeg, og konkluderer med at det er bemerkelsesverdig at de nasjonale kommunemålingene i år generelt avviker så markant fra de lokale kommunemålingene. Og både de nasjonale og lokale kan ikke ha rett, til det avviker de for mye. Vi heller derfor til at summen av de lokale målingene er nærmere faktisk opinionsbilde enn de nasjonale. Dels fordi de er langt flere, mens også fordi det kan være en innbakt metodisk svakhet i nasjonale kommunemålinger som svekker dem.

 - Fint å høre stemmen din, stå på med dine greier, jeg leser analysebrevene dine med stor interesse, avrunder Johan.
- I lige måde, du og dine samarbeidspartnere gjør en formiddabel jobb som kommer alle oss valg- og velgerinteresserte til gode, repliserer jeg.
Vi imøteser de kommende målingene med stor interesse. Både nasjonale og lokale.


Du har lest mitt analysebrev nr 13 i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".

---

[1] Råtallet er den andel respondenter som faktisk har svart partiet i undersøkelsen. Før tallet vektes.

- Valg er folkesuverenitet!

Valgnerden Johan Giersten tror på jevne valg i Oslo og Bergen. Han mener grad av borgerlig enighet nasjonalt kan avgjøre.   

Johan Giertsen er en jusprofessor med langt framskreden interesse for valg og meningsmålinger. Sammen med Lars Øy står han bak nettstedet Pollofpolls. Et nettsted som har utviklet seg til å bli et «must» for de av oss som har et snev av samme lidenskap. Nettstedet holder full oversikt over samtlige norske politiske meningsmålinger, både lokalt og nasjonalt, og har også mange analyser som Giersten selv legger ut. Alltid formulert i punkter.

Hva er det som driver deg, Johan?
- Jeg har vært interessert i tall og partipolitikk siden tidlig i tenårene. Denne kombinasjonen munner naturlig ut i interesse for valg og partimålinger. Dessuten er jeg sterkt opptatt av det viktige og positive ved folkestyret. Valg er det fremste uttrykket for folkesuvereniteten. Som jurist viser jeg der til Grunnloven § 49: "Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget." Det er en flott formulering om kjernen i statsstyret.

Hvorfor skriver du alltid i punkter?
- Det har jeg fra EU-domstolen, som nummererer sine avsnitt. Det gir god oversikt. Dommene fra Høyesterett er blitt lettere å referere til etter at også denne begynte med å nummerere avsnittene.

Hvordan klarer du å ha kontroll på alle målinger, det kommer jo et titalls nasjonale hver måned, og en drøss med lokale, spesielt i valgår?
- Nettstedet Byandread gir mulighet for å søke igjennom norske aviser. Jeg begynner hver morgen med det, og finner da en del målinger. Dessuten har jeg mange kontakter i partiene, i byråene som utfører målinger og i mediene som regelmessig informerer om hvilke målinger som er på vei.

- Lite produktive debatter
Slik du tolker målinger og bakgrunnstall nå, er Ap fullt mobilisert, eller har partiet potensial til å vokse mer fram mot høstens valg?
- Det skal mye til for Ap å vokse ytterligere, men det avhenger også av andre partier, bl.a. om borgerlig side makter å opptre samlet og tillitvekkende. En eventuell gradvis og sakte nedkjøling for Ap kan gi borgerlig side fremgang og bandwagon.

Ditt hjerte banker jo litt ekstra for Høyre og borgerlig samarbeid. Hva tror du er hovedgrunnen til at Høyre og Frp har falt etter valget i 2013?
- Regjeringspartier sliter ofte i kommunevalg, men har i mange tilfeller frisknet til når neste stortingsvalg nærmer seg. Men husk at Høyre måles historisk høyt. Partiet kan komme til å gjøre sitt tredje sterkeste kommunevalg, etter 1979 og 2011. I år har de fire borgerlige partiene ført en del lite produktive debatter, særlig om asylbarn. Debattene er ikke skadelige, men må kunne avsluttes tidligere, og noen av debattantene må kunne uttrykke seg mer varsomt. Det er mulig å være sterk i sak og mild i ord. Bare Ap vinner på støy.

Kan borgerlig uenighet påvirke lokalvalget?
- Ja, kampen mellom blokkene vil bli jevn i bl.a. Oslo og Bergen. Makter de fire partiene ikke å markere harmoni på Stortinget frem mot kommunevalget, blir oppgaven vanskeligere for lokalpolitikerne.

Høyres kjerneområder gir seier i Oslo og Bergen?  
 Hvordan kan de borgerlige ta ned Aps sterke posisjon?
- Borgerlig side vil blant annet trolig hamre på at seier for venstresiden ikke vil gi Ap-politikk, men vil gi en uklar kombinasjon av politikken til Ap+Sp+SV+R+MDG.

Giertsen håper at Høyres kjerneområder kan redde borgerlig valgseier i Oslo og Bergen.
- Høyres utfordringer synes å være størst der fremgangen relativt sett var størst i 2013, dvs i områder der partiet tradisjonelt scorer under landssnittet. Kan Høyre holde noenlunde i områder der partiet normalt står sterkt (som Oslo Vest og Fana i Bergen), kan det være nok til å vinne jevne valg.

Men han peker på at Frps byproblem kan skape borgerlig trøbbel.
- Frp har særlige problemer i byer og utdanningsområder, særlig i Sør-Norge. Dette bidrar til spenningen i kommuner som borgerlig side vant klart sist, som Bergen.

Hva med KrF og Venstre – har de tjent på å holde seg utenfor regjering?
- KrF og Venstre har samlet fått massiv pressedekning siden valget 2013. Ingen av partiene har så langt vunnet på dette. Første kvartal 2014 var dominert av en av KrFs hjertesaker, reservasjonsrett. Men partiet maktet ikke å sette sitt preg på debatten, langt mindre vinne oppslutning. Selv i en sak med en så klar verdiprofil – flertallet vs. den enkeltes samvittighet – maktet ikke KrF å hente velgere. Verken KrF eller V vant velgere på høstens høylytte budsjett-turbulens.

Hva bør KrF og Venstre gjøre, markere egne saker eller markere entusiasme for et borgerlig prosjekt?
- Jeg tror at alle de fire "Nydalen-partiene", ikke bare KrF og V, har større sjanse for samlet høy oppslutning hvis alle reduserer egenmarkeringer og viser begeistring for å samarbeide til det beste for landet. Slikt kan gi positive effekter over hele landet, kanskje særlig i Oslo, Bergen, Bærum, Asker, Oppegård, Stavanger, Sandnes, Haugesund, Vestlands-kysten, Drammen, Vestfold-byene, og kommuner i Nord-Norge der borgerlig side gjorde det skarpt i 2011, som bl.a. Bodø.

Lav valgdeltakelse svekker Ap?
Valgdeltakelsen har økt noe ved de siste lokalvalgene. Vil denne trenden fortsette?
- Mitt tips er at deltakelsen i år vil bli noe lavere enn i kommunevalget 2011 da den var 64,5.

Og der har vi noe interessant. For svarprosenten på målingene ligger jo ofte klart høyere enn den faktiske deltakelsen ved lokalvalg. Hvordan kan det slå ut på valgresultatet at noen av de velgerne som på målingene sier de skal stemme nå, faktisk ikke vil gjøre det i høst?
- Spørsmålet her blir om et fullmobilisert Ap, relativt sett, vil bli mest svekket av mulig lav deltakelse. Slår den antagelsen til, så kan flere kommuner som i dag vipper, falle ned på borgerlig side.

På den annen side peker Johan på at høy andel forhåndsstemmer kan trekke i pro Ap-retning.
- Det høye antallet forhåndsstemmer (30 %) spilte Stoltenberg et puss i 2013. Valget var i realiteten avgjort før valgdagen med over 1 million forhåndsstemmer hvor særlig Høyre scoret høyt. Får vi også i år mange forhåndsstemmer, så kan et høyt mobilisert Ap tidlig i valgkampen, få en fordel.

Til sist, det er for tiden store forskjeller, særlig hva gjelder Høyres oppslutning, avhengig av om det er nasjonale kommunemålinger eller lokale. På de lokale målingene, regnet om til landstendens, har partiet på et nivå rundt 22-23 prosent. Mens NRKs og TV2s nasjonale kommunemålinger viser et nivå på 26-27 prosent. Kan du forklare denne forskjellen?



- Høyre har styrket seg noe i større kommuner i mars, men det er stadig en uforklart forskjell mellom landsmålingene og beregningen av et mulig landsresultat bygget på lokale målinger som vi legger ut på pollofpolls. En av årsakene kan være at lokale målinger f.t. bare dekker 50 pst av stemmene, mens en landsmåling i prinsippet dekker 100 pst, men en fullgod forklaring på forskjellene er dette neppe.

Blå valgvind i mange kommuner og fylker

Ukebrevet Mandagmorgen, ved journalist Sveinung Engeland, har snakket med analytikere som Kristin Hoff, Anders Todal Jenssen, Jan Arild Snoen og meg selv. På basis av disse samtalene, og ut i fra beregninger som jeg har gjort av situasjonen i fylkene og de 20 største kommuene, samt utregninger som er gjort av Lars Øy og Johan Giersten i Poll of polls, publiseres denne interessante artikkelen.

Honnør til ukebrevet for å legge den ut fritt!  

Kommunevalget

Nå er det ett drøyt år igjen til kommunevalget (og fylkestingsvalget..om det er noen som bryr seg om det..). Høyre-medlemmene Johan Giersten og Lars Øy har utviklet et interessant konsept  (poll of polls) der de forsøker å estimere det nasjonale valgresultatet på basis av lokale målinger.

Min metode er omvendt. Jeg lager mine estimat ut i fra snittet av de siste nasjonale målingene. Det er styrker og svakheter ved begge metodene. "Poll og polls" kan slite med at det er få lokale og sporadiske målinger noe som gjør at de dermed henger etter de reelle velgerpreferansene. Jeg må på min side må forsøke å regne om fra nasjonale stortingsmålinger til preferanser ved kommunevalg.

Etter å ha studert historisk valgstatistikk de siste årene, synes det som om det er et klart mønter at Høyre, Sp og Rødt gjør det bedre ved kommunevalg enn stortingsvalg. Mens KrF, SV, Ap og Frp gjør det svakere. For Venstres del synes det å være omtrent hipp som happ.

Valget neste år blir neppe noe særlig annerledes i så måte. Foreløpig er mitt estimat over valgutfallet neste år slik (avrundet til nærmeste prosent):

Rødt 2
SV 5
Ap 27
Sp 7
KrF 5
V 4
H 27
Frp 18
Andre 5

Jeg har altså Høyre og Andre litt høyere enn Poll of polls. Mens Ap og Sp ligger litt lavere hos meg. For øyeblikket kjemper Høyre og Ap faktisk en knallhard kamp om å være Norges største lokalparti. I så fall blir valget neste år et brakvalg for Høyre.

Men det er resulatene i de enkelte kommunene som er det mest spennende. Av forståelige grunner så kommer jeg ikke til å legge ut estimater over alle landets kommuner. Jeg vil konsentrere meg om de største. Kommer mer tilbake til dette senere, men det lukter helblått i Bergen og Stavanger. I Oslo har de røde bedre muligheter, men også her har de borgerlige fortsatt et klart favorittstempel. I Trondheim er det ting som tyder på at den rødgrønne bastionen kommer til å bli mye mindre bastion. Fortsatt holder jeg de rødgrønne som favoritter her, men de borgerlige har knappet solid innpå.