Snart borgerlig flertall?

Regjeringspartiene Ap og Sp har mistet en kvart million velgere. Blokkavstanden skrumper kraftig.  

 
Ap fikk 26,3 prosent ved Stortingsvalget for fire måneder siden. Sp oppnådde 13,5. I sum fikk de to regjeringspartiene 39,8 prosent. Det utgjorde nærmere 1,2 millioner velgere. På årets fem første målinger har Ap et snittall på 21,9 prosent. Mens Sp kan skilte med 9,9. I sum 31,8 prosent. Det er et fall på hele 8,1 prosentpoeng. Det utgjør bortimot en kvart million velgere.   

Dette er en bearbeidet versjon av mitt første analysebrev i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

To kriser dominerer agendaen totalt: strøm og pandemi. Velgerne må nå betale sine sterkt økende strøm-regninger. Og vi må fortsatt leve under Korona-restriksjoner, selv om disse ble lempet noe på i går.  Regjeringen har fått kritikk fra de fleste kanter for håndteringen av begge krisene. «Strømstøtten kom sent og er for puslete. Restriksjonene kom for sent og er enten for puslete eller for sterke». For å nevne et par av kjernepunktene i kritikken.

       

Med et bakteppe av budsjettuenighet og stortingspresident-bråk, kan dette i sum ha gitt en velgermasse der en økende andel virker misfornøyde. Kanskje er det også bygd opp i overkant store forventninger i forkant av valget til hva som er mulig å få til. Dette er kun årsakshypoteser som det vil være interessant å få avkreftet eller bekreftet. Derfor har jeg bedt Sentio om å spørre velgerne som har endret preferanse konkret om hva som er hovedårsaken til det. Målebyrået går i gang med å undersøke dette til uken, og jeg kommer grundig tilbake til de spennende resultatene når de foreligger.

Fem misnøyekanaler
Misnøyen virker å kanaliseres i fem ulike retninger: H har overtatt Aps posisjon som landets største parti. Også SV, R og til dels Frp og MDG viser spreke tendenser på regjeringens bekostning. Dessuten har mange velgere hoppet opp på gjerdet.

I tabellen under har jeg sammenlignet januar-målingen med snittallene i desember og valgresultatet.
   

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Jan 22	6,8	9,2	21,9	9,9	4,1	3,1	4,6	25,1	11,9	3,5
Des 21	5,9	9,5	23,0	10,9	3,4	3,2	5,0	24,2	11,7	3,4
Valg 21	4,7	7,6	26,3	13,5	3,9	3,8	4,6	20,4	11,6	3,6

 De sterke opinionsutslagene ville gitt kraftige endringer på mandatfordelingen ved et valg nå. Tallene under gir deg en pekepinn på utslagene.   

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Jan 22	11	16	40	17	7	2	8	45	22
Des 21	10	17	42	20	2	2	9	45	21
Valg 21	8	11	48	28	3	3	8	36	21

 

Rødgrønt flertall skrumper 
Hvis vi foretar en enkel todeling av vårt politiske landskap der Ap, Sp, SV, MDG og R utgjør en rødgrønn blokk, mens H, Frp, V og KrF kalles borgerlige, så er det verdt å merke seg at de sistnevnte samlet sett nå tar kraftig innpå. Valgutfallet i september ble hele 100-68 i rødgrønn mandatfavør. Januar-tallene viser at forspranget er skrumpet til 91-77. MDG har karret seg akkurat over sperren på disse tallene. Hvis partiet senkes til 3,9, så reduseres forspranget ytterligere til 89-79.  I så fall mangler de borgerlige kun seks mandater før de har flertallet inne. Det har ikke vært borgerlig flertall på snittet av målingene siden august 2018.   

H+Frp mye større enn Ap+Sp

Ap, Sp og SV fikk totalt 89 mandater og flertall ved stortingsvalget. Det gjorde det lettere for Støre å få en regjering på plass siden man da ikke var avhengig av R eller MDG. Dette flertallet er nå borte i opinionen. Et valg i dag ville gitt de tre partiene ned mot kun 73 mandater. Ser vi på de to regjeringspartiene Ap og Sp isolert, så fikk de 76 mandater ved valget. De har nå kun 57 av disse inne. Ergo et tap på 19.

De foregående regjeringspartiene H, V og KrF er nå jevnstore i mandater som de sittende regjeringspartiene. Mens den tidligere Solberg-varianten av H og Frp nå er markert større enn Ap+Sp. Det er samtidig grunn til å understreke at ingen av disse konstellasjonene er i nærheten av noe flertall. En rødgrønn regjering ville etter et valg nå vært avhengig av både R og MDG. En eventuell borgerlig regjering, ville vært avhengig av et samarbeid mellom alle fire partier H, Frp, V og KrF for å være i nærheten av flertall. 

Borgerlige maktovertakelser ved 23-valget?
Ap og Sp har mye å forsvare ved lokalvalget neste år. Fylker og kommuner er dominert av rødgrønn makt, tuftet på at den rødgrønne blokken samlet sett gjorde et meget godt 2019-valg. Fortsetter den opinionsutviklingen vi ser nå, så kan de borgerlige komme i realistisk angrepsposisjon flere steder – med økte muligheter for å gjenvinne lokal og regional makt.

Den gode nyheten for de rødgrønne makthaverne er at det er 20 måneder igjen til lokalvalget. Når vi ser hvor mye som har skjedd opinionsmessig på de kun fire månedene som har gått etter Stortingsvalget 2021, så er det god grunn til å tro at mye også både kan og vil skje i løpet av en fem ganger så lang periode. Det gjelder like fullt for Støre, Vedum og co snart å få stoppet denne historisk sterke velgerflukten. Hvis ikke, så kan det bli et stort rødgrønt ordførerfall.    


Dette er en bearbeidet versjon av mitt første analysebrev i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

Mot rødgrønn valgseier

Vi er seks måneder unna Stortingsvalget 2021. Pandemien preget det politiske nyhetsbildet også denne uken. I tillegg til LO-leder Hans-Christian Gabrielsens bortgang og IT-angrepet på Stortinget. Høyre er fremdeles sterke, men kan ha toppet ut på medio 25 i februar. «Listhaug-effekten» ser foreløpig ut til å bli relativt moderat, men dette er noe tidlig å si. Et par prosentpoeng i pluss og et Frp på tosifret kan fortsatt være innen rekkevidde. KrF og V ligger begge på lavt 3-tall.

MDG under sperren
MDG har falt under sperregrensen på fire prosent. Det er svært stor spredning i byråenes måling av Rødt, men Kantar/TV2s tall på nesten sju prosent er nok en «uteligger» (feil). Ap har hentet seg litt inn, men ligger fortsatt nesten seks prosentpoeng under det dårlige 2017-valget. Sp ser ut til å ha toppet ut på snaue 21 i januar, men er fortsatt jevnstort med Ap. SV ligger på høyt 7-tall.

«Andre» har falt noe tilbake etter å ha sett 3-tallet i februar. Det er noe skiftende fra måling til måling hvem disse «andre» er, men Demokratene, Pensjonistpartiet, Partiet De Kristne, Industri- og Næringspartiet, Sentrum og Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger er blant partiene som oftest nevnes her.


Dette er analysebrev nr 11 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 


Du finner gjennomsnittstall for de ulike partiene fra de fem til nå publiserte nasjonale marsmålingene i tabellen under. Unntaket er Rødt der jeg denne gang, av ovennevnte grunn, har valgt å trekke Kantars tall ut av snittet slik at kun de fire øvrige målingene legges til grunn for dette partiet.       
 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Mars	4,1	7,8	21,7	19,7	3,9	3,1	3,0	24,9	8,8	2,6
Februar	3,9	7,4	21,4	19,3	4,5	3,2	3,2	25,6	8,5	3,1
Januar	4,0	8,0	20,4	20,7	4,0	3,4	2,5	24,7	9,5	2,7
Valg 17	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2	1,8

Kun Rødt av de fire «sperregrensepartiene» ligger (hårfint) over sperren på disse snittallene. Skulle alle ramle under, så blir det en del «billige» utjevningsmandater å hente for de øvrige etablerte partiene. 

KrF skiller seg ut
Både KrF, V og MDG ligger inne med to distriktsmandater på denne beregningen. MDG og V henter sine to i hhv. Oslo og Akershus. KrF skiller seg ut geografisk av disse ved å hente sine i Rogaland og Hordaland. SV øker med tre. Sp ser ut til å doble sin stortingsgruppe, og ligger an til å plusse på med ett mandat i omtrent alle valgkretser. Frp og Ap kan derimot ryke på mandattap i mange kretser. Nedenfor finner du mandatberegningen med utgangspunkt i marstallene for alle partier sammenlignet med 2017.    
 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Mars	8	14	41	38	2	2	2	46	16
Valg 17	1	11	49	19	1	8	8	45	27
Differanse	+7	+3	-8	+19	+1	-6	-6	+1	-11

Stabilt rødgrønt flertall
Den borgerlige blokken, definert som H, Frp, KrF og V, har ca 40 prosent oppslutning. Det er 7-8 prosentpoeng lavere enn det de trolig trenger for å beholde stortingsflertallet. De rødgrønne, i betydningen Ap, Sp, SV, MDG og R, har over 56 prosent inne. Og kan tillate seg å tape 8-9 prosentpoeng, dvs. rundt en kvart million velgere inn mot valget og likevel vinne flertallet. Fjernes MDG og Rødt fra blokken, så har likevel Ap, Sp og SV et greit mandatflertall inne – selv om de ikke har et flertall av velgerne bak seg.  

Det har vært stabilt rødgrønt flertall på målingene i det meste av denne stortingsperioden. Borgerlig side hentet inn noe av forspranget i fjor vår i kjølvannet av Høyres sterke «Korona-løft», men falt tilbake igjen i høst. Regjeringsblokken har stabilisert nivået, men ligger fremdeles svært langt bak. Det er pt. vanskelig å se hvordan de kan klare å gjøre valget jevnt. Det finnes fortsatt veier til valgseier for dem, men jo mer tiden går med relativt små velgerbevegelser, jo vanskeligere blir det. Bakgrunnstall fra målingene tyder dog på at de borgerlige samlet har et noe større mobiliseringspotensial, her kan det ligge en viss mulighet.  

Støre klar favoritt
Blir dagens opinionsbilde i nærheten av valgresultatet, så vil Erna Solbergs regjering måtte gå av. Oppdraget vil da trolig gå til Jonas Gahr Støre om å lede landets neste regjering. Han vil nok jobbe for å få med seg både Sp og SV inn i regjering, men utfallet kan også bli en toparti-regjering av Ap og Sp. Ett av disse to utfallene peker i øyeblikket seg ut som det klart mest sannsynlige etter høstens valg, slik jeg vurderer dagens politiske og velgermessige landskap. Skal Vedum være aktuell som statsminister, så må nok Sp bli en del større enn Ap. Der er vi ikke nå. Men seks måneder kan være lang tid i politikk.

Vi har en meget interessant valgkampperiode foran oss.    

    Tegning: Egil Nyhus

Dette er analysebrev nr 11 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.