Bård Vegar jevnet ut Malin

Malin og Bård Vegar inngikk en pakt. Bård Vegar brøt pakten. Han havnet på Stortinget, hun havnet utenfor.

«Pakten» gikk ut på at SVs toppkandidat Bård Vegar Solhjell skulle ta et direkte distriktsmandat i Akershus ved høstens valg, slik han gjorde ved forrige valg. Mens KrF-topp Malin Stensønes skulle ta utjevningsmandatet i fylket, slik Knut Arild Hareide gjorde for partiet i 2009. Slik gikk det ikke. Der Knut Arild hadde stang inn, hadde Malin stang ut.




Lysklætt-rekorden
KrF gjorde det litt bedre i Akershus i år enn sist: 3,2 prosent og drøyt 10 000 stemmer nå, mot 3,1 prosent og drøyt 9 000 stemmer forrige gang. Men i motsetning til 2009, fikk SV denne gang for få stemmer i Akershus til å ta ett av de i alt 16 direktemandatene i kretsen. Det førte til at det 17. og siste mandatet, utjevningsmandatet, i praksis ble en ren duell mellom Bård Vegar og Malin. En duell som Malin tapte. Et fortjent tap sett på bakgrunn av at SV fikk 1 000 stemmer mer enn KrF i Akershus.

Men ser man på de i alt 19 personene som ble valgt inn som utjevningsmandat (ett fra hvert av våre fylker) i høst, så har Malin langt flere stemmer bak seg enn mange av de som kom inn på Stortinget fra andre fylker. Hennes partikolleger Geir Bekkevold i Telemark og Anders Tyvand i Vestfold kom begge inn med under 7 000 stemmer. Og Kirsti Bergstø (SV) i Finnmark havnet på Tinget med under2 000 stemmer bak seg. «Rekorden» innehar Venstres Vera Lysklætt (bildet) da hun i 2005 kom inn med skarve 826 stemmer i ryggen.


Utjevningsordningen kan synes å slå tilfeldig ut, men er basert på en matematisk logikk som gir en viss mening. Ønsket om å redusere skjevheter ligger til grunn for at vi har denne ordningen i vårt valgsystem. Nærmere bestemt skal ordningen bedre samsvaret mellom velgernes stemmegivning og sammensetningen av Stortinget. I praksis får små partier de fleste utjevningsmandatene. Det henger sammen med at småpartiene ofte kommer dårlig ut av den første fordelingen av de 150 distriktsmandatene og dermed «jevnes ut» ved at de får mange av de 19 utjevningsmandatene.

Sperregrensen
Sperregrensen er fire prosent, noe som betyr at et parti må over fire prosent på landsbasis for å kunne være med i kampen om disse 19 mandatene. Det var helt på nippet at det holdt for SV i år, partiet karet seg så vidt over med sine 4,09 prosent. Hadde partiet fått 2 600 færre stemmer, ville partiet vært under og Bård Vegar Solhjell hadde være ute av rikspolitikken.

For å bestemme hvordan de 19 utjevningsmandatene fordeles, ser man på hvordan de 150 første distriktsmandatene faktisk ble fordelt ved valget og sammenligner med hvordan de hadde blitt fordelt hvis hele landet var en valgkrets med 169 mandater. Differansene mellom hva partiene ville fått og hva de faktisk fikk, utgjør fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. I år vant KrF fem distriktsmandater. Partiet skulle, ut ifra stemmetallet, hatt ti hvis landet var en krets med 169 mandater. Ergo ble KrF tildelt fem utjevningsmandater (10-5=5). SV fikk to distriktsmandater. Partiet skulle hatt sju, noe som ga dem fem utjevningsmandater. Osv.

Blokkert
For å finne hvilke personer som tildeles utjevningsmandatene, ser man på andel «ubrukte stemmer» i hvert fylke. Høyeste andel stemmer som ikke førte til distriktsmandat, hadde i år Venstres Iselin Nybø i Rogaland. Hun ble derfor tildelt utjevningsmandat nr. 1. Nest høyeste ubrukte andel hadde Bård Vegar Solhjell som ble tildelt utjevningsmandat nr. 2. Siden hvert fylke kun har ett utjevningsmandat, ble Malin Stensønes sin mulighet dermed blokkert.

Bård Vegar jevnet Malin ut av Stortinget.


Innlegget stod på trykk i Romerikes Blad 25.november 2013

Fire rødgrønne angrepsmuligheter

De rødgrønne har sine beste muligheter til å kapre flere mandater enn sist i Østfold, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark. Hvordan ser situasjonen ut her akkurat nå?

Østfold: Jeg lager månedlige prognoser for avisen Smaalenene. Etter hvert skal vi øke frekvensen. Mine prognoser, som baserer seg på gjennomsnittstall fra siste ti nasjonale målinger og valghistorikk fra fylket, er nok slett ikke så spektakulære som de "målingene" som andre Østfold-medier presenterer for tiden. Og det er muligens litt småtraurig for Smaalenenes journalister som dermed ikke får lage like "kule" saker.

Men når alt kommer til alt så vil nok de fleste lesere foretrekke å bli opplyst framfor å bli gjort dummere. Og jeg vil påstå at å forsøke å bille sine lesere inn med at Frp ligger på 40 prosent og Ap på 26 prosent i Østfold nå, er å gjøre leserne dummere. Mine tall tilsier i alle fall noe helt annet. Jeg har Ap i sjiktet 36-37 prosent, mens Frp ligger rundt 30. Dermed er ikke Erlend Wiborg i nærheten av å kapre Frps fjerde mandat på mine prognoser pt. fordi Ap etter min vurdering fortsatt er fylkets klart største parti. Aps framgang fører til at de ligger an til å ta et nytt mandat i Østfold og dermed komme tilbake med fire, i stedet for tre som i dag. Høyre ligger inne med sitt ene, men må pt. se langt etter målsettingen om to.
SV (May Hansen) mister det faste mandatet de har i dag til Ap, men jeg synes det ser lyst ut for et utjevningsmandat i stedet. I så fall vippes KrFs Line Henriette Holten Hjemdal ut av Tinget.

Konklusjon: Østfold heller nå fra 5-4 i borgerlig favør til 5-4 i rødgrønn retning.


Vest-Agder: Muligheten for de rødgrønne ligger her først og fremst i at Ap kan utfordre Frp som fylkets største parti. Ap manglet fattige 20 stemmer i 2005 på å ta sistemandatet. Men Frp er større nå, og da hjelper det ikke at også Ap ligger litt høyere nå. Frp (Henning Skumsvoll) blokkerer dermed angrepsmuligheten. Jeg har stadig Venstre (Anne Margrethe Larsen) inne med utjevningsmandatet her.

Konklusjon: Status quo på 5-1 til de borgerlige.


Nord-Trøndelag: Aps framgang og SVs tilbakegang fører til at Ap (Susanne Bratli) overtar SVs sistemandat. Men SV (Trond Sæterhuag) kompenserer ved å ligge godt an til å ta det utjevningsmandatet som Venstre plukket sist.

Konklusjon: Nord-Trøndelag heller fra 4-2 til 5-1 i rødgrønn favør.

Finnmark: Hvem tar sistemandatet og hvem tar utjevningen? Det er de to hovedspørsmålene i Finnmark. Ap tok to sist, men har en OK mulighet på tre mandater. Og jeg har dem inne med tre akkurat for øyeblikket. Det bvetyr at SVs faste mandat (Kirsti Bergstø) ryker. Utjevniningen ser ut til å bli en kamp mellom SV, Høyre og Venstre. I skrivende stund har jeg forsyne meg Venstre (Vera Lysklætt) inne nok en gang...

Konklusjon: Status quo på 3-2 til de rødgrønne.


Dette betyr at de rødgrønne, eller rettere sagt Ap, ligger an til å ta to flere mandater enn sist i de valgkretsene der de har de beste angrepsmulighetene. Men når de borgerlige ligger an til å dra hjem seks flere mandater fra sine "angrepsfylker", så blir det i sum for tynt til å beholde flertallet.

Slik ligger Venstre an

Glem gårsdagens noe misvisende opplysninger i Dagbladet om at Venstre ligger under sperregrensen og bare vil komme tilbake med stusselige to mandater i neste periode. For snittet av de siste ti målingene viser at partiet har 4,8 prosent. Det vil antagelig gi åtte mandater - fire faste og fire utjevning.

Jeg vurderer Venstres situasjon i våre 19 valgkretser på følgende måte for øyeblikket:

Oslo: 8,1 prosent. 1 fast mandat. Trine Skei Grande trygt inne. Også Ola Elvestuen bør kunne kapre en stortingsplass, men foreløpig er han ikke inne.

Akershus: 6,2 prosent. 1 fast. Borghild Tenden greit inne. Abid Raja er avhengig av at Venstre får opp i mot 10 prosent i fylket for å få fast plass. Dit er det langt frem.

Østfold: 3,0 prosent. Må mer enn doble oppslutningen for at Rita Sletner skal kapre et fast. Sorry Sletner, men det tror jeg ikke vil gå.

Hedmark: 2,8 prosent. Erik Ringnes har en helt håpløs oppgave.

Oppland: 3,3 prosent. Da ser det lysere ut for Eivind Brenna. Ikke på fast, men på utjevning. For han har avgjort en mulighet her. Men han er, paradoksalt nok, avhengig av at Høyre snur trenden, fordi for øyeblikket blokkerer Olemic Thommesen dette mandatet for ham.

Buskerud: 4,2 prosent. Har grundig analysert Ulla Nordgardens muligheter. Ikke umulig for henne, men pt. langt fram.

Vestfold: 3,8 prosent. Har lenge hatt Kåre Pettersen inne på utjevning fra det flotte fylket Vestfold. Men akkurat nå ligger KrFs Inger Lise Hansen hårfint inne.

Telemark: 3,6 prosent. Ser altfor tøft ut for Tonje Gurholt.

Aust-Agder: 4,8 prosent. Har liten tro på at Øystein Haga skal greie det.

Vest-Agder: 4,4 prosent. 1 utjevning. Da er utsiktene for Anne Margrethe Larsen langt lysere i nabofylket. Har henne stadig inne på utjevning.

Rogaland: 5,8 prosent. 1 fast. Gunnar Kvassheim bør klare dette forholdsvis greit.

Hordaland: 6,0 prosent. 1 fast. Lars Sponheim er et enda sikrere Venstre-stikk enn Kvassheim.

Sogn og Fjordane: 4,8 prosent. 1 utjevning. Gunvald Ludvigsen fortsetter å ligge inne på utjevning, ut i fra mine beregninger.

Møre og Romsdal: 6,5 prosent. 1 utjevning. Leif Helge Kongshaug har muligheter både på fast og utjevning. For øyeblikket mangler det noe på fast, men utjevningsmandatet ligger inne.

Sør-Trøndelag: 3,6 prosent. Jeg er pessimistisk til Guri Melbys muligheter. Tror ikke at det kommer til å gå, på noen som helst måte.

Nor-Trøndelag: 4,1 prosent. 1 utjevning. Da ser det langt bedre ut for Andre Skjelstad i det andre Trøndelags-fylket. Utjevningsmandatet er nå inne.

Nordland: 2,5 prosent. Meget tungt for Berit Voie Berg. For tungt.

Troms: 2,3 prosent. Fast mandat er bortimot dønn umulig. Men utjevning er faktisk mulig for Roar Sollied. Det betinger dog at SV plukker et fast mandat i fylket, for for øyeblikket så ligger Lena Jensen klart inne på utjevning - i den grad noen ting er klart når det gjelder det forholdvis kompliserte utjevningssystemet.

Finnmark: 2,3 prosent. Vera Lysklætt greide det kunststykket å bli valgt inn på Tinget med skarve 800 stemmer bak seg. Utjevning er faktisk en OK mulighet igjen, men for øyeblikket holder Høyre dette. Også SV kjemper for tiden foran i køen om dette.