TV-kanal!

En av mine analyse-abonnenter, Stefan Oure, er vel det som i dag kalles innholdsprodusent. Og driver bl.a. den Mogreina-baserte Østli-TV. Han tok kontakt og lurte på om jeg kunne være interessert i et samarbeid. Jeg var litt usikker, men tok en kaffeprat. Vi fant ut at vi kunne gi det en sjanse, prøve og se. 

Og nå har vi prøvd. Og sett. Sett at dette er gøy og kan funke!

Vi har vært på landsmøtene til INP  og bl.a. snakket med den nyvalgte lederen, Ann Jorun Hillersøy. På landsmøtet til MDG og bl.a. snakket med Lan Marie Berg

På landsmøtet til Rødt og snakket med nyvalgt leder Marie Sneve Martinussen

Og de to nestlederne Sofie Marhaug og Charlotte Therkelsen

Vi har snakket med Venstre-leder Guri Melby 

Jeg har snakket om opinionsbildet på direktesending

Og vi er bare såvidt i gang! For det kommer flere partiledere. Andre politikere. Forskere, velgere m.m Vi ønsker å kjøre debatter, rolige samtaler og analyser. 

Dette kommer til å bli kjempegøy, og jeg håper du vil finne glede og verdi av en TV/video-kanal som du neppe finner noe annet sted. Trykker du "Abonner" på Youtube, så er det gratis støtte som vil gi oss muligheter for bedre live-sendinger hvis vi passerer 50.

Ønsker du å abonnere og få tilgang til alt TV-innhold, så koster det kun 500 kr for et helt år. Du kan bruke Vipps 92237487 eller konto 97101646878. Alle bidrag vil gå til utvikling av mer og bedre innhold.    

  
 

Melby-samling

Guri Melby tar over et parti på tre prosent. Hvilken vei går Venstre politisk, strategisk og velgermessig?   

Vårt eldste parti, Venstre, avholder landsmøte denne helgen. Partidannelsen 28. januar 1884 sprang ut av kampen for parlamentarismen og økende opposisjon mot den sterke kongemakten og «embetsmannsstaten». Partiet var et folkeparti i ordets rette forstand og satte en antagelig uslåelig Norges-rekord ved valget i 1885 med 63,4 prosent oppslutning. Venstre var en svært bred koalisjon av bønder, arbeidere, kristne og byradikale. Folk som egentlig var for uenige til over tid å kunne holde sammen. Venstres historie er derfor en blanding av stolt politisk kamp for demokrati og bitre partisplittelser.

Fra størst til lite
Andre partier har tatt over store deler av Vs rolle i vårt politiske landskap. Arbeiderpartiet fanget opp den voksende arbeiderklassen. Bondepartiet, senere Senterpartiet, overtok som partiet for bønder og distriktsinteresser. Dannelsen av Kristelig Folkeparti kan ses i sammenheng med frustrasjon over Vs manglende evne til å målbære kristne verdier. Derfor har Venstre gått fra å være størst til å bli lite. Illustrert av den historiske grafen nedenfor.


 

Venstre har vært avskrevet som politisk kraft, ikke minst i kjølvannet av splittelsen på EF-saken i 1972. Snart 50 år etter er partiet lite, men det lever og utgjør fortsatt en sentral del av partifloraen vår. Partiet er i dag endog i regjering og har fire statsråder. Venstres sperregrenseskjebne ved valget neste år kan igjen bli en helt avgjørende faktor for den politiske styringen av Norge fram mot 2025. Så tross størrelsen er det ikke noe uviktig parti som Guri Melby overtar.


Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 26/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere interessante V-tall og vurderinger, samt en oversikt over hvor V har de beste mandatsjansene ved valget neste år, inkl hvilke personer som kan komme inn på Stortinget.  


Samlende Melby
Lederkampen etter Trine Skei Grande har i hovedsak stått mellom Sveinung Rotevatn, Abid Raja og Guri Melby. Det har vært en kamp mellom ulike personligheter; Rotevatn som den litt sjenerte, debattsterke ideologen, Raja som den utadvendte «forføreren» og Melby som den jordnære pragmatikeren. Selv om slike merkelapper aldri rettferdiggjør menneskers mangefasetterte sider, ei heller disse tre.

Rotevatn, Raja og Melby målbærer også den koalisjonen som Venstre fortsatt kan sies å være mellom det liberale, sosiale, rurale og urbane. Pussig nok er det Oslo-mannen og advokaten Raja som har tatt rollen som «distrikt-Venstres» anfører, mens Sogn og Fjordanes Rotevatn forbindes med det liberale «by-Venstre». Med Melby et sted i mellom. Dette er nok en (over)forenkling av virkeligheten, men kan være et visst inntak til forståelse for hvorfor Melby vant kampen: Hun framstår mest samlende. Både politisk og personlig. Hvordan hun skal forene de nye nestlederne Rotevatn og Raja, inkl. strømningene de målbærer, slik at alle trekker i samme retning, må Melby finne svar på. Et svar som Skei Grande ikke klarte finne.    



 

Svak lojalitet
Overordnet hvilken person Melby er, står spørsmålet i hvilken retning hun har tenkt å ta Venstre politisk. Og hva slags strategi som meisles ut for å nå fram med det politiske budskapet til større velgergrupper. Velgermessig har hovedproblemet for Venstre i mange år vært svak lojalitet. Partiet har liten base av velgere som stemmer på dem ved valg etter valg. 

Venstres verste målinger har vist at kun en av tre V-velgere fra 2017 holder fast ved partiet. Den andelen må økes til minst halvparten, helst 60-70 prosent, hvis partiet tar mål av seg om å vokse. Å skape mer entusiasme rundt partiet og deres saker slik at den faste basen øker, er derfor helt avgjørende hvis Venstre skal lykkes. Å utvikle god politikk tuftet på reell forståelse for hva partiets velgere er opptatt av, ligger i bunn for dette i V, som i alle partier.   


Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 26/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere interessante V-tall og vurderinger, samt en oversikt over hvor V har de beste mandatsjansene ved valget neste år, inkl hvilke personer som kan komme inn på Stortinget. 

Kvinnerekord

Det ligger an til kvinnerekord på Stortinget etter valget neste år. Den gamle rekorden er fra 2017 da 70 kvinner ble innvalgt, en andel på 41 prosent. Mine tall, basert på dagens opinionsbilde og informasjon fra de foreløpige nominasjonsprosessene, viser at det kan bli 47 prosent kvinner neste år blant de 150 distriktsmandatene.

Andelen kan synke noe hvis Frp, som vektlegger kjønn i mindre grad enn øvrige partier i nominasjonene, øker sin oppslutning mye. Eller hvis mannsovervekten blant utjevningsmandatene blir svært høy. Men uansett er rekorden klart innen rekkevidde.

Særlig kan det bli interessant å følge fremadstormende kvinner som Kamzy, Lan, Guri Melby og Sandra Bruflot de kommende årene. Og det kan være verdt å gjøre som tegneren Egil Nyhu og merke seg andre nye kvinnenavn som Marte Mjøs Persen og Kathrine Kleveland m.fl.


Flere av dem kan komme til å prege norsk politikk i mange år framover.

 

Dette er et utdrdag fra mitt analysebrev nr 15/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også en oversikt over hvilke 150 personer som ligger best an til å komme inn på distriktsmandat i 2021.