Ja til EØS - Nei til EU

Et klart flertall av norske velgere sier Ja til EØS. Et klart flertall sier samtidig Nei til EU. Hvorfor?

Den 28. november 1994 stemte 52 prosent av velgerne Nei til at Norge skulle melde seg inn i EU. Mens 48 prosent stemte Ja. Utfallet var faktisk tett opp til resultatet av EF-avstemningen i 1972 som endte 53-47 i Nei-favør. Dermed ble EØS-avtalen, som mange Ja-tilhengere håpet skulle være en mellomstasjon på veien mot EU-medlemskap, Norges tilknytningsform til EU. EØS-avtalen trådde i kraft 1. januar 1994 og har nå eksistert i snart 27 år.

Massiv EU-motstand og EØS-støtte
Det er ingen tegn som tyder på at EU-spørsmålet kommer på den politiske agendaen med det første. Hverken i valgkampen inn mot 21-valget eller i tiden etter. Fordi EU-motstanden er altfor sterk. I en undersøkelse Sentio utførte for Nationen og Klassekampen pr telefon i tidsrommet 10. – 15. november med 1000 respondenter, svarte hele 62 prosent av de spurte Nei. Kun 28 prosent svarte Ja, mens ni prosent svarte Vet ikke. 

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 35/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


 Når det spørres om EØS, er bildet helt motsatt. Her svarer 64 prosent at de ville stemt Ja i en folkeavstemning om avtalen. Mens bare 21 prosent ville stemt Nei. Vet ikke-andelen ligger på 15 prosent. Her finner vi klart Ja-flertall i alle landsdeler, alders-, utdannings- og inntektsgrupper. Venstre har det sterkeste Ja til EØS-flertallet blant sine velgere. Partiet har nok noen EØS-motstandere, men Sentio har ikke funnet en eneste. Deretter følger MDG, H, Ap, SV, KrF og Sp - alle med solide Ja-flertall.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at det er 49-39 Ja i Sp, men jeg sperrer også øynene opp over 71-16 Ja i SV. Frp og Rødt er de eneste av stortingspartiene som har en viss Nei-overvekt blant sine velgere. Byrået har «bare» en tidsserie tilbake til 2012 for EØS. Dataene viser et stabilt og økende Ja-flertall. Dagens Ja-tall er det høyeste byrået har målt.


 

Kompromisset

Det første spørsmålet som melder seg, er hvorfor det er slik at det er et solid flertall mot EU, men for EØS på samme tid. En første bemerkning er at mange velgere åpenbart klarer å se forskjell på EU og EØS.

De velgerne som har en Nei-preferanse til EU, men en Ja-preferanse for EØS, har ikke blitt spurt om hvorfor de splitter sin preferanse. Men det er grunn til å tro at mange antagelig ser på EØS som en fin mellomting mellom å stå utenfor EU og medlemskap i EU. EU-medlemskap blir for mye, men å stå utenfor for lite. Økonomisk samarbeid er bra, men politisk integrasjon og union med andre land blir for drøyt.

I en tid der det politiske kompromisset presses i diverse sammenhenger, er det interessant å observere hvordan velgerne her i så stor grad omfavner det store kompromisset som EØS kan sies å være.      

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 35/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.