Snart borgerlig flertall?

Regjeringspartiene Ap og Sp har mistet en kvart million velgere. Blokkavstanden skrumper kraftig.  

 
Ap fikk 26,3 prosent ved Stortingsvalget for fire måneder siden. Sp oppnådde 13,5. I sum fikk de to regjeringspartiene 39,8 prosent. Det utgjorde nærmere 1,2 millioner velgere. På årets fem første målinger har Ap et snittall på 21,9 prosent. Mens Sp kan skilte med 9,9. I sum 31,8 prosent. Det er et fall på hele 8,1 prosentpoeng. Det utgjør bortimot en kvart million velgere.   

Dette er en bearbeidet versjon av mitt første analysebrev i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

To kriser dominerer agendaen totalt: strøm og pandemi. Velgerne må nå betale sine sterkt økende strøm-regninger. Og vi må fortsatt leve under Korona-restriksjoner, selv om disse ble lempet noe på i går.  Regjeringen har fått kritikk fra de fleste kanter for håndteringen av begge krisene. «Strømstøtten kom sent og er for puslete. Restriksjonene kom for sent og er enten for puslete eller for sterke». For å nevne et par av kjernepunktene i kritikken.

       

Med et bakteppe av budsjettuenighet og stortingspresident-bråk, kan dette i sum ha gitt en velgermasse der en økende andel virker misfornøyde. Kanskje er det også bygd opp i overkant store forventninger i forkant av valget til hva som er mulig å få til. Dette er kun årsakshypoteser som det vil være interessant å få avkreftet eller bekreftet. Derfor har jeg bedt Sentio om å spørre velgerne som har endret preferanse konkret om hva som er hovedårsaken til det. Målebyrået går i gang med å undersøke dette til uken, og jeg kommer grundig tilbake til de spennende resultatene når de foreligger.

Fem misnøyekanaler
Misnøyen virker å kanaliseres i fem ulike retninger: H har overtatt Aps posisjon som landets største parti. Også SV, R og til dels Frp og MDG viser spreke tendenser på regjeringens bekostning. Dessuten har mange velgere hoppet opp på gjerdet.

I tabellen under har jeg sammenlignet januar-målingen med snittallene i desember og valgresultatet.
   

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Jan 22	6,8	9,2	21,9	9,9	4,1	3,1	4,6	25,1	11,9	3,5
Des 21	5,9	9,5	23,0	10,9	3,4	3,2	5,0	24,2	11,7	3,4
Valg 21	4,7	7,6	26,3	13,5	3,9	3,8	4,6	20,4	11,6	3,6

 De sterke opinionsutslagene ville gitt kraftige endringer på mandatfordelingen ved et valg nå. Tallene under gir deg en pekepinn på utslagene.   

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Jan 22	11	16	40	17	7	2	8	45	22
Des 21	10	17	42	20	2	2	9	45	21
Valg 21	8	11	48	28	3	3	8	36	21

 

Rødgrønt flertall skrumper 
Hvis vi foretar en enkel todeling av vårt politiske landskap der Ap, Sp, SV, MDG og R utgjør en rødgrønn blokk, mens H, Frp, V og KrF kalles borgerlige, så er det verdt å merke seg at de sistnevnte samlet sett nå tar kraftig innpå. Valgutfallet i september ble hele 100-68 i rødgrønn mandatfavør. Januar-tallene viser at forspranget er skrumpet til 91-77. MDG har karret seg akkurat over sperren på disse tallene. Hvis partiet senkes til 3,9, så reduseres forspranget ytterligere til 89-79.  I så fall mangler de borgerlige kun seks mandater før de har flertallet inne. Det har ikke vært borgerlig flertall på snittet av målingene siden august 2018.   

H+Frp mye større enn Ap+Sp

Ap, Sp og SV fikk totalt 89 mandater og flertall ved stortingsvalget. Det gjorde det lettere for Støre å få en regjering på plass siden man da ikke var avhengig av R eller MDG. Dette flertallet er nå borte i opinionen. Et valg i dag ville gitt de tre partiene ned mot kun 73 mandater. Ser vi på de to regjeringspartiene Ap og Sp isolert, så fikk de 76 mandater ved valget. De har nå kun 57 av disse inne. Ergo et tap på 19.

De foregående regjeringspartiene H, V og KrF er nå jevnstore i mandater som de sittende regjeringspartiene. Mens den tidligere Solberg-varianten av H og Frp nå er markert større enn Ap+Sp. Det er samtidig grunn til å understreke at ingen av disse konstellasjonene er i nærheten av noe flertall. En rødgrønn regjering ville etter et valg nå vært avhengig av både R og MDG. En eventuell borgerlig regjering, ville vært avhengig av et samarbeid mellom alle fire partier H, Frp, V og KrF for å være i nærheten av flertall. 

Borgerlige maktovertakelser ved 23-valget?
Ap og Sp har mye å forsvare ved lokalvalget neste år. Fylker og kommuner er dominert av rødgrønn makt, tuftet på at den rødgrønne blokken samlet sett gjorde et meget godt 2019-valg. Fortsetter den opinionsutviklingen vi ser nå, så kan de borgerlige komme i realistisk angrepsposisjon flere steder – med økte muligheter for å gjenvinne lokal og regional makt.

Den gode nyheten for de rødgrønne makthaverne er at det er 20 måneder igjen til lokalvalget. Når vi ser hvor mye som har skjedd opinionsmessig på de kun fire månedene som har gått etter Stortingsvalget 2021, så er det god grunn til å tro at mye også både kan og vil skje i løpet av en fem ganger så lang periode. Det gjelder like fullt for Støre, Vedum og co snart å få stoppet denne historisk sterke velgerflukten. Hvis ikke, så kan det bli et stort rødgrønt ordførerfall.    


Dette er en bearbeidet versjon av mitt første analysebrev i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

Traust Støre-regjering

Traust og god eller traust og grå? 

Vi har lagt bak oss en meget begivenhetsrik uke i norsk politikk. Mandag møtte de 169 nyvalgte representantene som skal sitte på Stortinget fram til 2025. Tirsdag la den avtroppende regjeringen fram statsbudsjettet for 2022. Etterpå søkte statsminister Erna Solberg og hennes borgerlige regjering avskjed. Valgresultatet ga ikke grunnlag for en ny periode. Onsdag la Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum fram regjeringsplattformen som danner utgangpunkt for den nye Ap+Sp-regjeringen. Torsdag ble regjeringens medlemmer presentert. 

Krise-regjering
Tre momenter peker seg ut til å bli Solberg-regjeringens ettermæle:
1. Skattelettelser
2. Strukturreformer
3. Krisehåndtering 

Særlig i starten av den første regjeringsperioden med H+Frp ble det, i norsk målestokk, gitt betydelige lettelser i beskatningen. Ikke minst var fjerning av arveavgiften et viktig symbol. Politisk sett var imidlertid sammenslåingene innen kommuner, fylker, politi, sykehus og høyrere utdanning vel så viktig. Likevel er det nok håndteringen av flyktningekrisen i 2015-16 og Koronaen 2020-21 som på mange måter definerer regjeringens innsats og Erna Solbergs lederskap. Krisehåndteringer som de i hovedsak kom meget godt ut av i opinionen. Det bidro til gjenvalget i 2017, men var ikke nok til å gjenskape flertallet enda en gang i 2021. Betegnende nok var en pressekonferanse onsdag kveld om Kongsberg-drapene det siste Erna Solberg gjorde før hun gikk av.    

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 45 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Runde utjevnings-formuleringer
De to nevnte blå satsingsområdene skatt og struktur, beredet grunnen for en opposisjon der Ap, SV og R kunne angripe utjevningspolitikken. Mens Sp fikk et rom for å angripe sentralisering. Dette bidro til den rødgrønne valgseieren. Derfor var det første jeg så etter i den nye regjeringsplattformen hvilken politikk man vil føre på disse punktene.   

Når det gjelder utjevning og skatt, merker jeg meg at den nye regjeringen vil «holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret». Samtidig som skattesystemet skal bli «mer sosialt og geografisk omfordelende». Det signaliseres at de vil redusere inntektsskatten for folk som tjener under 750 000 kr og øke den for de øvrige. Hvor mye, står det intet om – men det kommer nok noen konkretiseringer i budsjettet som de raskt skal i gang med å endre. Det er også en formulering om at de vil gjøre formueskatten «mer rettferdig» og samtidig øke bunnfradraget. Det er også andre utjevnende forslag i plattformen, men mye er runde formuleringer. Der redusert pris i barnehage og SFO er av det mest konkrete. I sum representerer dette en kurs-justering, men noen kraftig omlegging er det vanskelig å karakterisere det om. Noe som nok bidro til at SV trakk seg ut.      

Farvel til Viken
På struktur-siden står det at «Den innsendte søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges, og det skal i løpet av 2021 settes i gang en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold basert på en søknad fra fylkestinget i Viken». Både Troms og Finnmark og Viken ligger altså an til å bli oppløst. Men det står ikke noe om andre sammenslåtte fylker, som f. eks. Vestland.  
 
Når det gjelder kommunene peker det på at regjeringen vil «oppløse tvangssammenslåtte kommuner som sender søknad etter vedtak i kommunestyret innen 1. juli 2022». Om politiet står det at man vil «Opprette polititenestestader i dialog med kommunane og politidistrikta på stader der det er eit lokalt ønske om det, og geografiske faktorar eller kriminalitetsbildet tilseier at det bør opprettast. Det skal opprettast 20 nye tenestestader, og arbeidet skal starte i 2022». Nedleggelsene av Ullevål sykehus og forsvarets flystasjon på Andøya blir ikke stoppet.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 45 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.


Motstridende miljøpolitikk
Miljøpolitikken virker å gå i ulike retninger. Det slås fast at man skal «utvikle, ikke avvikle» oljeproduksjonen». De vil også redusere drivstoffavgiften. Samtidig mener man at «den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring». Hurdalsplattformen har nedfelt en økning av CO2-avgiften med 2 000 kr inn mot 2030. Det overordnede målet er å «kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050». Hvordan man skal nå dette målet, framstår for meg høyst uklart etter å ha lest plattformen. 

Mye blir videreført
Det står mye om distriktspolitikk i plattformen og lite om bypolitikk. Flere lærere og mer vekt på praktisk læring er hovedelementer i punktet om kunnskap. En restriktiv innvandringspolitikk synes å ligge fast. Også på helsepolitikken virker hovedlinjene fra den avgåtte regjeringen i stor grad å bli videreført. På arbeidslivsområdet skal det gjennomføres et «heltidsløft».    

11-8
Ap får 11 statsråder og Sp får 8. Ap ble omtrent dobbelt så stort ved valget, så Sp blir altså overrepresentert i regjeringen. Hvilket føyer seg inn i en norsk tradisjon der mindre partier tilgodeses i koalisjonsregjeringer. Det gjøres lite med departementsstrukturen, men man fjerner distriktsministeren. Ap får statsminister, utenriks, helse, kunnskap, arbeid, samferdsel, miljø, olje, næring, kultur og fisk. Mens Sp får finans, kommunal, justis, forsvar, forskning, landbruk, utvikling og familie.  Dette er om lag som ventet, jeg finner ingen store overraskelser i områdefordelingen.   
 

Trygge statsrådsvalg
Ser vi på den statsrådskabalen som Støre og Vedum har lagt, så har de i stor grad satset på trygghet og erfaring. Men ispedd noen spennende, nye navn. Seks av de 19 ministerne har ingen stortingserfaring. Det kan by på utfordringer i en mindretallssituasjon der man er avhengig av godt samarbeid med Stortinget.

    Tegning: Egil Nyhus

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap, 61 år, Oslo). En lang, utholdende og kronglete ferd som Ap-leder har omsider blitt kronet med topposisjonen for Støre. Jeg tror statsminister vil passe hans egenskaper langt bedre enn opposisjonsleder. Her får han brukt sine diplomatiske, lyttende og statsmannsaktige evner mer. Så får vi se hvilket lederskap han vil utføre.        

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp, 42 år, Hedmark). Velger-strategisk var neppe Kristin Halvorsen (SV) og Siv Jensen (FrP) sine roller som finansministere det smarteste i sin tid. Fordi det reduserte deres muligheter for å være partiledere. Gjentar nå Vedum og Sp dette feiltrinnet? Hvis det er slik at Vedum i utgangspunktet ønsket å bli kommunalminister, men ble bedt om å «tenke seg om» av Støre og falt ned på finans etterpå, så er det oppsiktsvekkende. Maktmessig er imidlertid finans et meget tungt verv som vil gi ham og Sp strålende muligheter for politikk-påvirkning.       


 Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 45 i 2021. Dagens brev inneholder også en vurdering av de øvrige 17 statsråder. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Derfor vokser Senterpartiet

Sp kan bli landets største parti.

Desember er innledet med redusert smittetrykk, budsjettenighet og fantastiske målinger for Senterpartiet - snittet ligger nå på rundt 20 prosent. Partiet er jevnstort med H og Ap. Begge lekker som mer enn to siler til Sp. Også Frp sliter nå tungt og lider betydelige velgertap.

Bakgrunnstallene fra målingene spriker noe, men i snitt indikerer tallene at disse tre partiene i sum lekker rundt 200 000 velgere til Sp netto målt mot 2017-valget. Koblet sammen med høy lojalitet, velgertilsig fra andre partier og høy oppslutning blant tidligere hjemmesittere, gir dette en velgermatrise som overgår selv de våteste drømmer for enhver partistrateg. Sp vokser i hele landet, blant begge kjønn, i alle aldre og i samtlige utdannings- og inntektsgrupper.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 36/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


Dobling
Etter det gode 2017-valget på 10 prosent, fortsatte Sp-oppturen. Partiet løftet seg til rundt 15 i 2018-19. I november i fjor lå oppslutningen på hele 19 prosent. 2020 ble innledet med fall. Korona-situasjonen ga H et styringstillegg og Sp dårligere kort på hånda mht. å kunne drive kraftfull opposisjonspolitikk. Men Sp klarte å stabilisere seg på rundt 14 og pilen har i høst pekt klart oppover, slik det framgår av grafen nedenfor som viser snittnivåene på de nasjonale målingene. Sp har nå doblet sin oppslutning på tre år.   

8 årsaker til Sp-veksten 

Det er ikke en bestemt faktor som gjør at partiet vokser. Det er summen av flere momenter som slår heldig ut for Sp. La meg peke på 8 ting:


1. Politikken
Politikkens innhold er, når alt kommer til alt, selve fundamentet. Sps framgang er et uttrykk for at velgerne liker bedre det som Sp står for. Dette kan alle som har drevet politikkutvikling i partiet, ta sin del av æren for. Her er det utført godt arbeid.

2. Indre entusiasme og samhold
Sp-folk har samlet seg rundt egen politikk og sin leder. Det er en indre glød og entusiasme som virker troverdig, det fungerer godt i møtet med velgerne. Der det i flere andre partier, som Ap og Frp, etterlates et inntrykk av uforsonlighet og strid, framstår Sp som harmoniske og samlede.

3. Nasjonalisering
Nasjonale verdier er på frammarsj. Korona har forsterket dette. Maten vår, hjemmet vårt, familien vår, lokalsamfunnet, vår nasjon, Norge blir viktigere. De nære ting er enda nærere nå. Det som er lenger borte; nabolandet, utlandet, det internasjonale, EU, FN og WHO blir underordnet. Det er bra for Sp som har en politikk og identitet knyttet til norske verdier. «Kjøp norsk!», prediker Vedum. Med hell.

Du kan lese om de resterende fem årsakene i mitt analysebrev nr 36/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.