Færre lojale velgere

 Unge velgere og menn flyktet i hopetall fra regjeringspartiene Ap og Sp ved kommunevalget 2023.

Statistisk Sentralbyrå offentliggjorde nylig de første tallene fra Kommunevalgundersøkelsen 2023. Slike lokalvalgundersøkelser er blitt gjort helt siden 1971 og gir oss verdifull velgerkunnskap.

Vi skal i dagens brev ta en titt på hovedtallene i undersøkelsen, men aller først kan det være en ide å friske opp selve valgresultatet (se tabellen nedenfor). H, Frp, INP, V, SV og PP ble valgvinnere. Mens Sp, Ap, MDG, FNB og R tapte oppslutning. KrF stod på stedet hvil.  

Du leser et utdrag av mitt analysebrev nr 6 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

Kommune	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	INP	PP	Andre
Valg 2023	3,3	6,9	21,6	8,2	4,2	4,0	5,0	25,8	11,4	3,0	1,5	5,1
Valg 2019	3,8	6,1	24,8	14,4	6,8	4,0	3,9	20,1	8,2		1,1	7,9
Differanse	-0,5	+0,8	-3,2	-6,2	-2,6		+1,1	+5,7	+3,2	+3,0	+0,4	-2,8

Kun 42 prosent lojale velgere
SSBs tall er paneldata. Dvs. at mange av de samme respondentene har deltatt både ved 2019- og 2023-valget. Det gir en fin mulighet for bl.a. å undersøke hvor mange som holder fast ved sitt partivalg. Svarene indikerer at kun 42 prosent stemte likt ved begge valg. Det betyr at det altså er langt flere ikke-lojale enn lojale velgere. Dette er en lavere lojalitetsandel enn jeg har sett tidligere og et varsel om at partier og politikere langt i fra kan ta sine velgere for gitt. De må i økende grad slåss for velgertilliten hver eneste dag.

Høyre og KrF høyest lojalitet
Punkt nummer en for ethvert parti ved et valg er å forsøke holde på så mange som mulig av de som stemte på deg sist. I følge valgundersøkelsen lyktes Høyre best med å holde på sine velgere, etterfulgt av KrF. Men selv de beste i lojalitetsklassen klarte kun å holde på drøyt seks av sine ti 2019-velgere. Det viser hvor vanskelig det har blitt å få velgerne til stemme på samme parti flere ganger på rad.
Jeg merker meg at lojalitetsandelene generelt ligger en del høyere på meningsmålingene enn i valgundersøkelsen. Dette kan skyldes noe selektiv hukommelse når det spørres om hva du stemte sist slik meningsmålerne gjør. Det gir paneldata en force.

MDG og Sp lavest lojalitet
Sp og MDG hadde den laveste lojalitetsandelen. Ikke overraskende ble de da også valgtapere. Kun en av fire MDG-velgere fra 2019 stemte MDG igjen i fjor høst. Det gjorde det umulig for MDG å være i nærheten av å gjenskape sitt brakvalg fra 2019.

Lojalitetsnivået til de respektive partiene er streket under med rødt i tabellmatrisen nedenfor.

   

Derfor gikk vinnerne fram
Høyre hentet velgere bredt fra den politiske skalaen. Den netto veksten var størst fra Ap, Sp og FNB. Mens Frp forsynte seg godt fra mange av de som satt hjemme i 2019, samt tidligere Sp-velgere. Partiet hadde også positiv utveksling med både Ap og H. For SVs del var framgangen særlig tuftet på tilvekst fra MDG, Sp og R.

V lyktes med å mobilisere tidligere hjemmesittere og hadde også en pen netto gevinst fra MDG og Ap. INP hentet velgere på bred front. Tidligere hjemmesittere, Sp, Ap, H, Frp og FNB var alle solide leverandører av velgere til INP. 

Her tapte taperne
Sp måtte tåle stygge netto velgertap til særlig H og Frp. Men også INP og SV forsynte seg ganske grovt av Sps gamle velgere.  Mens Ap lekket tungt med velgere til H. Regjeringspartiet slet parallelt med konkurransen fra INP og Frp. Netto pluss mot MDG og FNB dempet Ap-tilbakegangen litt.   

MDGs hadde stygge netto tap til særlig SV, Ap og V. Mange av FNBs velgere valgte å sitte hjemme på valgdagen. H, Ap, Frp og INP sopet også inn godt av bompengepartiets 2019-velgere.

KrF kunne glede seg over et visst pluss fra Ap, men måtte tåle et minus mot V.


Du har lest et utdrag av mitt analysebrev nr 6 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

Sikre H-velgere

Halvparten av velgerne har nå bestemt seg for sitt partivalg ved høstens stortingsvalg, i følge Sentio-undersøkelsen som jeg presenterer i dag. Undersøkelsen er gjennomført over telefon i perioden 9. – 14. mars. 718 av et utvalg på 1 000 har oppgitt preferanser. Kun 40 prosent var sikre i en tilsvarende undersøkelse i august i fjor. Dette betyr at noen flere, ikke helt overraskende, har blitt sikrere i løpet av de månedene som har gått. Men det er fortsatt mange velgere å kjempe om i tiden fram til valget.  

Dette er et utdrag av analysebrev nr 12 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Høyre har de sikreste velgerne av de etablerte partiene. To av tre H-velgere vurderer ikke å stemme på noe annet parti. I motsatt ende av skalaen befinner SV og MDG seg. Kun en av tre av deres velgere er sikre på sitt valg. Dette kan være et faremoment for dem. Av de øvrige stortingspartiene er det kun KrF og Frp som ser «sikker-nivåer» på 50 prosent eller mer. Ap og Sp er best av de rødgrønne med hhv. 49 og 46 prosent. Sp hadde en høyere andel velgere som ikke vurderte andre partier på august-målingen. Ap har derimot økt sin sikker-andel. Dette kan ses i lys av at Ap har hatt tilbakegang og Sp framgang blant «førstevalgsvelgerne». Ap har kommet mer ned på sitt «grunnfjell», mens det motsatte er tilfellet for Sp.  

     Tegning: Egil Nyhus


Blokkmessig sett har altså de borgerlige partiene jevnt over sikrere velgere enn de rødgrønne. Det borgerlige unntaket er Venstre som har lav andel sikre velgere. De rødgrønne partiene samler for tiden ca 57 prosent av velgerne bak seg. Denne undersøkelsen indikerer at kun ca 26 prosent er sikre rødgrønne velgere. Tas MDG og R ut av blokken er tallet 23. De borgerlige samler kun 40 prosent av velgerne, men har også om lag 23 prosent sikre velgere. Dette er et sårt tiltrengt lyspunkt for de borgerlige og et mulig tegn på at nedsiden kan være begrenset fra dagens lave nivå, selv om videre nedgang slett ikke kan utelukkes.    

 

Dette er utdrag av analysebrev nr 12 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Mot rødgrønn valgseier

Vi er seks måneder unna Stortingsvalget 2021. Pandemien preget det politiske nyhetsbildet også denne uken. I tillegg til LO-leder Hans-Christian Gabrielsens bortgang og IT-angrepet på Stortinget. Høyre er fremdeles sterke, men kan ha toppet ut på medio 25 i februar. «Listhaug-effekten» ser foreløpig ut til å bli relativt moderat, men dette er noe tidlig å si. Et par prosentpoeng i pluss og et Frp på tosifret kan fortsatt være innen rekkevidde. KrF og V ligger begge på lavt 3-tall.

MDG under sperren
MDG har falt under sperregrensen på fire prosent. Det er svært stor spredning i byråenes måling av Rødt, men Kantar/TV2s tall på nesten sju prosent er nok en «uteligger» (feil). Ap har hentet seg litt inn, men ligger fortsatt nesten seks prosentpoeng under det dårlige 2017-valget. Sp ser ut til å ha toppet ut på snaue 21 i januar, men er fortsatt jevnstort med Ap. SV ligger på høyt 7-tall.

«Andre» har falt noe tilbake etter å ha sett 3-tallet i februar. Det er noe skiftende fra måling til måling hvem disse «andre» er, men Demokratene, Pensjonistpartiet, Partiet De Kristne, Industri- og Næringspartiet, Sentrum og Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger er blant partiene som oftest nevnes her.


Dette er analysebrev nr 11 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 


Du finner gjennomsnittstall for de ulike partiene fra de fem til nå publiserte nasjonale marsmålingene i tabellen under. Unntaket er Rødt der jeg denne gang, av ovennevnte grunn, har valgt å trekke Kantars tall ut av snittet slik at kun de fire øvrige målingene legges til grunn for dette partiet.       
 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Mars	4,1	7,8	21,7	19,7	3,9	3,1	3,0	24,9	8,8	2,6
Februar	3,9	7,4	21,4	19,3	4,5	3,2	3,2	25,6	8,5	3,1
Januar	4,0	8,0	20,4	20,7	4,0	3,4	2,5	24,7	9,5	2,7
Valg 17	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2	1,8

Kun Rødt av de fire «sperregrensepartiene» ligger (hårfint) over sperren på disse snittallene. Skulle alle ramle under, så blir det en del «billige» utjevningsmandater å hente for de øvrige etablerte partiene. 

KrF skiller seg ut
Både KrF, V og MDG ligger inne med to distriktsmandater på denne beregningen. MDG og V henter sine to i hhv. Oslo og Akershus. KrF skiller seg ut geografisk av disse ved å hente sine i Rogaland og Hordaland. SV øker med tre. Sp ser ut til å doble sin stortingsgruppe, og ligger an til å plusse på med ett mandat i omtrent alle valgkretser. Frp og Ap kan derimot ryke på mandattap i mange kretser. Nedenfor finner du mandatberegningen med utgangspunkt i marstallene for alle partier sammenlignet med 2017.    
 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Mars	8	14	41	38	2	2	2	46	16
Valg 17	1	11	49	19	1	8	8	45	27
Differanse	+7	+3	-8	+19	+1	-6	-6	+1	-11

Stabilt rødgrønt flertall
Den borgerlige blokken, definert som H, Frp, KrF og V, har ca 40 prosent oppslutning. Det er 7-8 prosentpoeng lavere enn det de trolig trenger for å beholde stortingsflertallet. De rødgrønne, i betydningen Ap, Sp, SV, MDG og R, har over 56 prosent inne. Og kan tillate seg å tape 8-9 prosentpoeng, dvs. rundt en kvart million velgere inn mot valget og likevel vinne flertallet. Fjernes MDG og Rødt fra blokken, så har likevel Ap, Sp og SV et greit mandatflertall inne – selv om de ikke har et flertall av velgerne bak seg.  

Det har vært stabilt rødgrønt flertall på målingene i det meste av denne stortingsperioden. Borgerlig side hentet inn noe av forspranget i fjor vår i kjølvannet av Høyres sterke «Korona-løft», men falt tilbake igjen i høst. Regjeringsblokken har stabilisert nivået, men ligger fremdeles svært langt bak. Det er pt. vanskelig å se hvordan de kan klare å gjøre valget jevnt. Det finnes fortsatt veier til valgseier for dem, men jo mer tiden går med relativt små velgerbevegelser, jo vanskeligere blir det. Bakgrunnstall fra målingene tyder dog på at de borgerlige samlet har et noe større mobiliseringspotensial, her kan det ligge en viss mulighet.  

Støre klar favoritt
Blir dagens opinionsbilde i nærheten av valgresultatet, så vil Erna Solbergs regjering måtte gå av. Oppdraget vil da trolig gå til Jonas Gahr Støre om å lede landets neste regjering. Han vil nok jobbe for å få med seg både Sp og SV inn i regjering, men utfallet kan også bli en toparti-regjering av Ap og Sp. Ett av disse to utfallene peker i øyeblikket seg ut som det klart mest sannsynlige etter høstens valg, slik jeg vurderer dagens politiske og velgermessige landskap. Skal Vedum være aktuell som statsminister, så må nok Sp bli en del større enn Ap. Der er vi ikke nå. Men seks måneder kan være lang tid i politikk.

Vi har en meget interessant valgkampperiode foran oss.    

    Tegning: Egil Nyhus

Dette er analysebrev nr 11 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.