Borgerlig nedtur

De fire borgerlige partiene mistet over 100 000 velgere i høst.    

Høsten 2020 har oppslutningsmessig gått filleveien for borgerlig side i norsk politikk. Oppslutningen om H, Frp, KrF og V har i sum falt fra 44 prosent i september til 40 i desember. Fallet på fire prosentpoeng utgjør netto om lag 120 000 velgere. Dermed har regjeringsblokken rykket tilbake til starten av året da man lå på omtrent samme, lave nivåer. Det betyr at veien fram til å få de 47-49 prosentene som antagelig er nødvendig for å beholde flertallet ved neste års stortingsvalg, har blitt mye lenger. De borgerlige går inn i valgåret 2021 med en bratt oppoverbakke å bestige for å beholde makten.           
                

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 37/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post
 

Går vi bak blokktallene og ser på partinivåene, så er det særlig Frp som i øyeblikket peker seg ut som det største problemet, sett med borgerlige øyne, selv om Høyre også viser svakhetstegn. Jeg skriver i øyeblikket, for det er ikke mer enn et par måneder siden jeg viet et helt analysebrev til et «Frp i siget». Så her har det snudd fort. En kikk på bakgrunnstallene, forteller om sviktende lojalitet blant egne velgere og økte lekkasjer til Sp. 

Frp i mellomposisjon
Frp fikk et løft ifm. Moria og økt oppmerksomhet rundt innvandring. Men ukene etterpå har atter synliggjort at partiet har havnet i en mellomposisjon mellom det å være i opposisjon og kritisk på den ene siden og samtidig ta budsjettansvar og stå til ansvar for det partiet gjorde i Solberg-regjeringen i seks år, på den annen side. Dermed er partiet i en skvis der velgerne som synes Frp er for blasse i regjeringskritikken kan finne Sp eller sofaen mer appellerende, mens de som verdsetter ansvarlighet, kan synes at H er vel så attraktivt. Synligheten i budsjettforhandlingene i høst ble mindre enn Frp håpet fordi økt smittetrykk og Korona-situasjon satte bom for alle realistiske muligheter for å skape reelt drama rundt mulig regjeringskrise på budsjettet. «I en normal situasjon er det ikke sikkert det hadde blitt noen avtale», som partileder Siv Jensen valgte å uttrykke det. 

Frp fikk i realiteten betydelig gjennomslag på flere punkt i forhandlingene, som økning til pensjonister, reduserte avgifter på alkohol og godteri og flere sykehjemsplasser. Men de mislyktes mht. å få til innstramninger i antallet kvoteflyktninger. I dette lyset er den «asylalliansen» mellom Frp, Ap og Sp som har trådt fram denne uken interessant. For både Frp og Sp støttet fire forslag fra Ap om å skjerpe kravene til identitet og tilknytning i familieetableringssaker – noe som kan være et frampek om hva en eventuell mindretallsregjering av Ap og Sp, med støtte fra Frp i innvandringsspørsmål, kan komme til å føre av politikk på feltet. Er det her også et slags «hardliner-Ap», inspirert av framgangen for Socialdemokratene i Danmark og Mette Fredriksen, vi ser noen konturer av?     

Senter-periferi
Nominasjonsprosessen har avdekket en form for senter-periferi-konflikt i Frp. Jon Helgheim gikk på en overraskende smell mot Morten Wold i Buskerud. Åshild Bruun-Gundersen røyk med knappest mulig margin for relativt ukjente Marius Nilsen i Aust-Agder. Denne uken ble det også klart at Ketil Solvik Olsen ikke ønsker plass langt oppe på listen i Rogaland. Fra før har Jon Georg Dale i Møre og Romsdal takket nei. Det betyr at fire profiler som kunne ha preget Frp i neste periode, ikke vil være på Stortinget. Det er også en pågående eksklusjonssak mot lederen i Oslo Frp, Geir Ugland Jacobsen, der manglende støtte til Siv Jensen er hovedårsak. 

Kommer Siv Jensen til å torpedere Erna Solberg?
Frp kan trenge en restart. 2005 rinner meg i hu. Den gang fungerte Frp som en støtte for Bondevik-regjeringen bestående av de samme tre partier som i dag; H, KrF og V. Daværende partileder Carl I. Hagen trakk i juni partiets støtte til regjeringen, bare noen få måneder før valget. Dermed frigjorde han partiet til å drive en valgkamp i fri dressur, noe som gikk utmerket for Frps del, men som torpederte Høyre og KrF sin valgkamp. Det punkterte Kjell Magne Bondeviks statsminister-periode og la veien åpen for en rødgrønn Stoltenberg-regjering. Baler Siv Jensen med lignende tanker hvis hun innser at det blir for vanskelig å bringe Frp på offensiven i den mellomposisjonen de er i nå?

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 37/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post