fredag 13. mai 2011

Frp får rom på skatt, men presses på innvandring og eldreomsorg

Frps landsmøte "tjuvstartet" i dag med en lokalpolitisk konferanse der mange ordførere, ordførerkandidater, noen stortingspolitikere, fylkespolitikere og diverse andre lokalpolitikere og rådgivere var til stede. Selv hadde jeg gleden av å bli invitert til å snakke om partiets handlingsrom i den nært forestående valgkampen.

Frps suksess
Først sammenfattet jeg bakgrunnen fra den suksessrike delen av partihistorien i to hovedpoenger:
1. Frp har blitt store fordi mange folk rett og slett har satt pris på den politikken som partiet står for. Spesielt når det gjelder innvandring, skatter og avgifter og eldreomsorg. All valgforskning peker i retning av at dette er partiets desiderte vinnersaker i velgernes øyne.
2. Frp har vært og er et protestparti. Det er det eneste partiet i den norske partifloraen (på Stortinget) som ikke har vært en del av establishment, og det eneste partiet som bedriver grunnleggende systemkritikk. Dessuten er framveksten av Oljefondet, og Frps påpekninger av at det er mulig å bruke mer penger av fondet, gjort at Frp har framstått som rause, mens de andre partiene har sett gnieraktige ut.

Stagnasjonen
Dernest trakk jeg opp tre hovedårsaker til den stagnasjonen som Frp har opplevd de siste par årene.
* Velgerklimaet har ikke vært med partiet i det siste. I kjølvannet av finanskrisen ble trygghet en verdi som flere velgere etterspurte. De søkte til Ap og Høyre for å finne det, ikke Frp. Dernest har ikke Frp framstått som troverdige hva gjelder regjeringsalternativ. Borgerlig orienterte velgere som ønsker regjeringsskifte, har primært satt sin lit til Høyre.
* Høyre har vært bra. Frps fremste velgerkonkurrent fanger regjeringsmisnøyen og plukker velgere fra alle partier, også mange fra Frp. Fordi Høyre framstår som det beste opposisjonspartiet for tiden. Det synes også som om Høyre har lykkes med den retoriske omleggingen i varmere retning ("mennesker, ikke milliarder")
* Frp har vært tamme. Partiet har i stor grad overlatt opposisjonsrommet til Høyre. Også fordi partiet ble fratatt hva jeg kaller det oljefondsrelaterte raushetskortet. Kraftig motkonjunkturpolitikk i kjølvannet av finanskrisen medførte en pengebruk over statsbudsjettene som vi aldri har sett maken til. Dermed ble Frp slett ikke alene om å ha penger til diverse gode formål.

Hovedsaker i valgkampen
I den kommende valgkampen tror jeg særlig to ting vil komme i forgrunnen:
1. Det blir et valg for eller i mot regjeringen. Selv om det er lokalvalg, så vil en del velgere uttrykke misnøye/fornøydhet (trolig mest misnøye) over stemmeseddelen.
2. Velferd blir det mest sentrale saksspørsmålet. Særlig eldreomsorg. Men også helse og skole kan komme opp.

Så er jeg mer usikker på øvrige saker. Jeg tror økonomi kan komme til å spille en rolle. Og da både selve den økonomiske styringen i kommunene, men også skatter (eiendomsskatt) og avgifter (rushtid, bommer etc). Lokale saker vil også prege lokalvalgkampen i de ulike kommunene, samt lokale profiler og kandidater. Her understreket jeg at personer faktisk betyr langt mer ved lokalvalg enn stortingsvalg. Samtidig kan det også dukke opp en X-faktor som kan komme opp ganske så overraskende.

Presses på innvandring
Når det gjelder handlingsrommet på Frps beste saker; innvandring, skatt/avgift og eldreomsorg, så framholdt jeg at Frp presses på innvandring og eldreomsorg, men at det åpnes et rom på skatter og avgifter. Jeg begrunnet det med at flere partier har gått i Frps retning, både retorisk og politisk, ved å stramme til på innvandring (inkl. asyl og integrering).

For å illustrere dette hentet jeg et eksempel fra min tid som seminarleder for statsvitenskapsstudenter ved UiO hvor jeg tegnet opp en strek på tavlen for å visualisere innvandring som en konfliktlinje i det norske, politiske landskapet. Så ba jeg studentene rangere stortingspartiene på denne linjen - med liberal på den ene side (eller: dere vil vel heller kalle den polen for snillistisk snek jeg inn, til lettere humring fra salen)  og restriktiv på den annen side. Omtrent uten unntak rangerte studentene partiene på følgende måte:

Liberal-------------------------------------------------------------------------------------------Restriktiv
              SV    V            KrF            Sp         Ap      H --->                     Frp  

Dette harmonerer også godt med hvordan velgerne vurderer partiene. Men i den senere tid har bl.a. Ap og H flyttet seg nærmere Frp. Det innebærer at Frp ikke i samme grad er så alene på denne banehalvdelen noe som også kan bety at en del velgere som tidligere har stått mellom Ap og Frp eller mellom H og Frp og har vært fristet til å gå til Frp, vil kunne vurdere det slik at Ap og H er nå er såpass "strenge" at Frp ikke er like aktuelt å stemme på lenger.

Presses på eldreomsorg

I eldreomsorgsaken blir Frp også presset av Ap og Høyre. For Aps del så har dette som regel alltid vært en hovedsak ved valg, mens når det gjelder Høyre så er den sterke betoningen av ny dato. Og det er først og fremst som hovedutfordreren på borgerlig side til Aps sakseierskap her, at Frp nå synes å få Høyre som en sterkere konkurrent. På slutten av 90-tallet kjempet KrF og Frp side om side om å ha nest mest troverdighet (etter Ap) og velgertillit på denne saken. Etter KrFs fall har Frp stått fram som et klart nr 2 parti her. Lykkes Høyre med å utfordre og kanskje endog gå forbi Frp, så er dette farlig for Frp hva gjelder oppslutning. Frp er m.a.o. avhengig av å stå i mot.

Åpning på skatt
Derimot kan Høyres omsorgsdreining gi en stor mulighet for Frp når det gjelder skatter og avgifter. Sjekk illustrasjonen under:

Økning-------------------------------------------------------------------------------------------------------Reduksjon
                           SV                     Ap                    V             <---   H               Frp        

Hvis det nå er slik at Høyre "glemmer" skatt og, i alle fall retorisk, legger seg nærmere midten her, så blir det et stort rom for Frp til å profilere seg på i sin klassiske og gamle og gode sak. En sak som opprinnelig var selve grunnlaget for partidannelsen. Høyre og Frp har lenge slåss om "eierskapet" på borgerlig side her.

15-20 prosent
I en valgkamp gjelder det dels å holde på sine gamle velgere (ha en så høy lojalitet som mulig), parallelt med at man søker å appellere til nye velgere. Faren ved at man vil fange nye velgere er at man går for langt i jakten og dermed blir ugjenkjennelige for "fansen". Det gjelder mao. å finne balansen slik at man ikke forskrever seg i jakten på å bli større.

For Frps vedkommende er det viktig å huske på at deres hovedkonkurrent på "velgermarkedet" er Høyre. Men partiet har også mye velgerutveksling med Ap. KrF har også en viss utveksling med Frp. Mens Sp, SV og V har i liten grad velgerutveksling med Frp. Jeg påpekte at Frp i tillegg trolig har mange sympatisører som sitter hjemme på valgdagen. Ikke minst gjelder dette ved lokalvalg.

Lykkes Frp i valgkampen, så mener jeg at 20 prosent er innen rekkevidde. Mislykkes man, så er et resultat på 15 - kanskje også noe under, slett ikke utenkelig. Det er tiden fra i dag og fram til valget som vil avgjøre hvor partiet havner innenfor dette intervallet. Selv holder jeg et resultat omtrent som sist (+-17) som det aller mest sannsynlige.

Hovedutfordringene
Jeg rundet av den første delen av foredraget mitt med å peke på fire hovedutfordringer for partiet i valgkampen.
1. Komme seg ut av skyggen Ap vs. Høyre
2. Finne balansen mellom å fronte primærstandpunkter/blankpusse profilen og vise vilje til samarbeid og ansvar.
3. Bygge gode lokale profiler.
4. Sette agendaen (i positiv forstand..)

Sosiale medier som supplement
Kan sosiale medier (Facebook, blogger, twitter, Youtube osv) være en slik agenda-setter? I en tid der de store TV-debattene er borte fra hovedkanalene TV2 og NRK, en utvikling som jeg tror har vært særlig uheldig for Frp, så kan sosiale medier være et visst alternativ. Men bare et visst. For noen erstatning er det foreløpig ikke. Så jeg startet her med å ta ned de største euforistene med å hevde at dette valget ikke kommer til å bli avgjort på Facebook. Bare 8 prosent av velgerne oppga ved valget i 2009 at de lot informasjonsinnhenting på sosiale medier påvirke sin stemmegivning. Så sosiale medier er, slik jeg vurderer, pr i dag kun et supplement den tradisjonelle måten å drive valgkamp på (TV, aviser, radio, stand, husbesøk osv).

Men sosiale medier er et viktig supplement. Og det kommer til å bli viktigere i årene som kommer. Derfor kan de partier og politikere som allerede nå blir gode på sosiale medier, skaffe seg et forsprang som det blir verre å hente inn jo større forspranget blir. Bruk av sosiale medier kan gi politikerne gode (eller dårlige) oppslag i tradisjonelle medier og dermed nå ut til langt flere enn de som følger deg eller er venn med deg. Dessuten kan bruk av sosiale medier bidra til å øke den interne entusiasmen. En entusiasme som i sin tur kan smitte over på en valgkamp.

8 råd for bruk av sosiale medier
Jeg avrundet med å peke på noen elementer som jeg tror er noe av det som fungerer for politikere (og andre) på sosiale medier.
1. Finne ut av ting selv. Gjennomtenkte strategier, mål og planer er vel og bra. Men når det kommer til stykket så må man gjøre sine egne erfaringer og selv erverve seg kunnskap i god bruk av sosiale medier.
2. Toveis kommunikasjon. Bruker man sosiale medier som en enveis kanal, så mister man den aller fremste styrken til slike medier.
3. Bidra. "Gratispassasjerer" blir uinteressante å følge i det lange løp. Fyll mediene med innhold, bidra med det du er god på.
4. Jevnlig oppdatering. Medier som ligger brakk i flere måneder blir fort glemt.
5. Behandle dine lesere/venner/følgere respektfullt og høflig. Husk at de alle har tatt et valg om å følge deg og bruke av sin tid på deg.
6. By på deg selv. Hvis en politiker kun er politisk, så tror jeg fort det også kan bli kjedelig. Å la lesere bli kjent med noen personlige sider vil øke interessen. Men man bør ikke dele mer enn man er komfortabel med. Og det er en balanse også her; blir det bare kakeoppskrifter, middagsretter og trivialiteter, så mister mediene den eventuelle politiske effekten man ønsker å få til.
7. Bruk hodet! Politikere er offentlig personer og blir sett på som det 24 timer i døgnet. Særlig jo høyere du er oppe i systemet. En tommelfingerregel er at du ikke deler annet enn det du tåler å lese i avisen neste dag. Eller i en nettavis et kvarter etterpå.
8. Tålmodighet. Det tar tid å bygge opp nettverk. Gode og kvalitative relasjoner skapes ikke over hverken en natt eller en måned. Det kan ta år - opptil flere.

Spørsmål fra Carl I Hagen
Jeg brukte opp det meste av min tilmålte tid, men vi rakk et par spørsmål fra salen. En kvinne (som jeg dessverre ikke husker navnet på), spurte om Frps svake velgerstanding på skole gjelder gjengs over hele skolespekteret (grunnskole, videregående, høyere utdanning). Mitt svar på det var ja.

Til slutt lurte en som jeg absolutt husker navnet på, Carl I Hagen, på om Frp, f.eks. i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, kan få tilbake "raushetskortet". Jeg repliserte at det kan godt tenkes at vi nå går inn i en "normalisering" der pengebruken igjen begrenses fra regjeringshold, noe som kan åpne for at Frp kan komme tilbake i posisjonen hvor man med bedre hell, kritiserer regjeringen for å gnukke på pengene.

Carl I Hagen henviste forøvrig til min analyse i sitt foredrag senere på dagen om hvordan Frp skal vinne valgkampen. Sjekk Frp nett-TV.
 
Takk til Cecilie Staude, Heidi Nordby Lunde og Sesselja Bigseth for verdifulle bidrag til foredraget.

8 kommentarer:

  1. Nok et Interessant og matnyttig innlegg, Svein Tore.Når det gjelder biten om sosiale medier er dette noe som naturlig nok interesserer meg. Og utvilsomt er det store forskjeller mellom de ”beste” og ”dårligste” partiene på sosiale medier, i den grad man kan trekke slike konklusjoner. Vi er tross alt fortsatt i en tidlig fase innen utviklingen av sosiale medier. Jeg tror at etter hvert som vi blir flinkere til å bruke de sosiale mediene, vil vi også se at sosiale medier blir mer nyttige, for politikere som andre.

    Men uansett, hvor strategisk viktig har egentlig sosiale medier blitt for politikerne? Flere er allerede i gang. Og jeg tror Facebook, Twitter, YouTube og andre plattformer i økende grad vil bli tatt i bruk fremover – når valgkampen virkelig settes i gang. Og det tror jeg nok vil være lurt. Selv om FrP, som du snakket til, har mange trofaste velgere, vet vi at 90 prosent av unge i alderen 15-29 år er på Facebook. Og da handler det om å være der de unge nettopp er, med tanke på mulighet til å påvirke, og hente nye og yngre velgere. Vi vet også at de digitale mediene spiser seg også mer og mer inn i de høyere aldersklasser, så det er utvilsomt et potensiale her også.

    Jeg har tatt en titt på Facebook-sidene til noen av partiene. Forskjellene ser jeg er er store, både ift antall ”fans” men kanskje enda mer interessant er det å se variasjon i fokus og strategisk forankring. Det første jeg legger merke til er at FrP synes å være det eneste partiet som fronter en person på sin Facebook-side. Og det er fornuftig. Kommunikasjon i sosiale medier skal, som all kommunikasjon, være profesjonell og representativ. Forskjellen er at kommunikasjon i sosiale medier trenger et mer personlig element enn det som har vært vanlig. Folk vil snakke med folk, og et menneskelig element er viktig for å lykkes. Det er likevel en grense mellom det å være profesjonell og det å være privat som helst ikke bør krysses. Å bli private i kommunikasjonen kan undergrave respekten og troverdigheten til merkevaren og merkevarens identitet må også her påvirke graden av formalitet.

    FrP er det klart største partiet på Facebook, med over 30.000 fans. Dette har partiet kunne sole seg i glansen av, gjennom omtale i tradisjonelle medier om seieren. Fra mitt ståsted er det dog ikke antall venner man har på Facebook som har betydning for graden av politisk innflytelse, men snarere politikerens eller partiets egenskaper og ”kvaliteten” på forbindelsene som avgjør hvorvidt man faktisk har en reell innflytelse eller ikke. Dette betyr at et politisk parti som FrP kan ha mange tusen venner på Facebook, men dersom partiet ikke er oppriktig tilstede i dialogen, poster uinteressant informasjon eller oppleves som påtrengende eller belastende av nettverket, vil man ha minimal innflytelse eller kanskje ingen innflytelse i det hele tatt. I verste fall blir man stående som ”fyll”.

    Kommentarene fortsetter i nytt kommentarfelt, overskred grensen for tillatte tegn.......

    SvarSlett
  2. Del to fortsetter her:

    Jeg synes FrP, og i stor grad resten av de politiske partienes tilstedeværelse på sosiale medier mangler det du påpeker som helt avgjørende; dialog basert på gjensidig respekt, anerkjennelse og belønning. Disse kriteriene jeg mener er blir stadig mer avgjørende for politikertilfredshet og partilojalitet. Mye av det som legges ut i feeden synes jeg fremstår mer som utdrag fra pressemeldinger enn oppriktige samtaler. Flere av kommentarene er heller ikke svar på det velgerne spør om. For virkelig å lykkes i bruk av sosiale medier i valgkampen tror jeg det komme r til å handle handler det om å gi velgerne både innflytelse og synlighet. Gi dem mulighet til å påvirke, si sin mening og samtidig synliggjøre at innspillene tas på alvor. Å bruke velgerne aktivt i så måte mener jeg er en viktig forutsetning for suksess, og sosiale medier gir store muligheter til nettopp dette. Og her er den en klar vinner, statsministeren selv. Han er aktivt tilstede, samtidig som han er raus og byr på seg selv. Han har også skjønt at en form for selvavsløring er nødvendig for å knytte og opprettholde relasjonelle bånd i sosiale medier. Det tror jeg blir avgjørende for reell innflytelse fremover – også for politikere i kampen om velgerne.
    Høyre mener jeg er det partiet som kanskje har mest å hente på å bygge tettere relasjoner til velgerne i sosiale medier. Partiet har høy oppslutning på meningsmålingene, men bruker sosiale medier kun som en ny utkanal, med stor grad av enveiskommunikasjon.
    Den beste av partiene på sosiale medier i da synes jeg er Arbeiderpartiet. Responstiden på både Facebook og Twitter er betydelig raskere enn hos de andre partiene, og frekvensen på informasjon er god. De har også en god blogg, og en hjemmeside som får frem et sosialt aspekt – noe jeg tror blir mer og mer viktig. Og hvorfor – jo fordi studier viser at stadig flere forbrukere forventer mer av nettopp hjemmesider. Nå er det ikke godt nok med tilgjengelig kvantitativ informasjon – forventinger til kvalitativ og brukergenerert informasjon er høy. I økende grad etterspørres brukernes egne oppfatninger. Synes Ap sin hjemmeside nærmer seg, men har fortsatt forbedringspotensiale.
    Rogaland AP er også flinke. De ser ut til å ha skjønt dialogperspektivet. Ser at de diskuterer saker med velgerne via Facebook og så godt som alle partiets ordfører-kandidater har egne partisider som brukes flittig. Det samme gjelder lokallagene. Bilder, saker, nyheter, videoer og mye annet relevant informasjon deles også i stor grad. Så i Rogaland har de fått det til. Vet de der kurser representantene sine tungt i sosiale medier. Sannsynligvis derfor de lykkes …
    Huff, det ble litt langt – men hadde mye på hjertet, god helg (- :

    SvarSlett
  3. Takk for en lang og utrolig innsiktsfull kommentar, Cecilie. Håper at du får tid til litt annet i helgen enn å skrive lange, spennende innspill på min blogg.. :-)

    Jeg deler i all vesentlighet dine vurderinger. Unge er åpenbart en velgergruppe som man lettere kan nå ut til på sosiale medier. Her vil jeg føye til at valgdeltakelsen blant de unge er lav. Ved høstens valg vil trolig bare rundt 40 prosent benytte seg av stemmeretten i gruppen 18-30 år. Dette gjør at unge blir noe mindre attraktive, mens eldre blir mer attraktive å nå (deltakelsen øker klart med alder) i en valgkamp. Samtidig er jo de unge framtidens velgere..

    Tror Ap og Frps styrke på Facebook er en god observasjon som nok handler om en vurdering fra begges hold om at Facebook er det desidert fremste sosiale mediet for "folk flest". De to partiene har forøvrig en velgerprofil der de står klart sterkest blant folk med lav utdanning og inntekt. Høyre har derimot sin styrke blant mennesker med høy utdanning og inntekt og således treffer kanskje flere av "sine" i den noe mer eliteorientere bloggingen og twitringen. Og jeg synes da også at Høyre har mange gode bloggere og aktive kvitrere. Men Høyres Facebooksatsing kan åpenbart forbedres, i takt med at partiet nå (igjen) har blitt et bredt folkeparti.

    Jeg har en klar mistanke om at partier og politikere på sosiale medier i dag primært når de som allerede er interessert i politikk fra før. Og som nok stort allerede har bestemt seg for hva de skal stemme. Altså at sosiale medier slik sett blir tilleggskanaler for de politisk ivrigste. Jeg tror ikke særlig mange tvilere bruker sosiale medier aktivt for å skaffe seg politisk info. Men dette er synsing, har ikke sett tall på dette.

    At sosiale medier imidlertid er kommet for å bli, og at det vil bli enda viktigere framover også i politisk sammenheng, tror jeg vi også kan enes om.

    SvarSlett
  4. Veldig interessant.

    Har du noen tanker om at FrP kan se ut til å ha beveget seg fra et parti av og for "mannen i gata" til et parti der heltidspolitikere i større grad enn andre partier dominerer landsmøtet og sentralstyret?

    Mer:

    FrP-topper bryr seg ikke alltid om
    hverken lover eller vedtekter og andre interne partiregler. For eksempel reglement for å unngå at partitillitsmenn misbruker sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang med noen de står i et overordnet forhold til.

    Når ting skal skjules og toppolitikeres fasader skal berges, kan uskyldige mennesker ofres.

    Les på:
    http://norskeforhold.bloggnorge.com/2011/05/14/heltidspolitikerne-erstatter-folk-flest/

    SvarSlett
  5. Jeg tok en copy-paste fra en annen nettside så det kom inn noe i dette innlegget jeg ikke skrev. Det skulle stå følgende:

    Veldig interessant.

    Har du noen tanker om at FrP kan se ut til å ha beveget seg fra et parti av og for "mannen i gata" til et parti der heltidspolitikere i større grad enn andre partier dominerer landsmøtet og sentralstyret?

    Mer:
    http://norskeforhold.bloggnorge.com/2011/05/14/heltidspolitikerne-erstatter-folk-flest/

    SvarSlett
  6. Profesjonaliseringen av politikere er en generell utviklingstrend som ikke er spesiell for Frp. Et forhold som bl.a. stortingspresident Dag Terje Andersen tar opp i en kronikk i Aftenposten i dag:
    http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4122472.ece

    Men det er et interessant poeng at Frps landsmøtedelegater befinner seg langt unna "folk flest" når det gjelder f.eks inntekt. Det er jo et tegn på at politikken drives av de med høy sosial status.

    At Frps landsmøte i større grad er dominert av det sentrale partiapparatet enn andre partier, tror jeg skyldes to ting. Dels at Frp er det yngste (stortings)partiet i den norske partifloraen og nok fremdeles mangler den historiske, lokale forankringen og organsisasjonsapparatet som bl.a. H og Ap har (selv om Frp åpenbart har utviklet dette de senere årene). Og dels at partiet står for en sentralistisk linje som fordrer stor grad av lojalitet. En linje der partitoppene i større grad blander seg inn i nominasjonsprosesser og initierer eksklusjoner enn vi ser i andre partier. På mange måter et paradoks siden partiet politisk liker å framstille seg på parti med enkeltindividet i kampen mot systemene.

    Valget av "bygdetullingen" Hanne Blåfjelldal på bekostning av stortingsgruppas Jan Arild Ellingsen til sentralstyret, kan tolkes som et aldri så lite spark til denne sentraldominansen i partiet.

    SvarSlett
  7. Meget interessant og lærerikt innlegg. Lest 3 -TRE ganger, så nå sitter det.

    Mia

    PS. Svein Tore, nå var det du som reddet deg i siste avsnitt i eget kommentarfelt. Du tar nok hintet :-) "............"

    SvarSlett
  8. Mia: Tre ganger? Jeg kan gjenta det igjen; du må være min aller ivrigste og trofaste leser! :-)

    PS: Jeg refererte der kun det som Blåfjelldal selv karakteriserte seg som i sin tale..

    SvarSlett