Vi går rett på hovedtallene og min analyse (som også ble trykket i går):
Frp-bastionen
Ullensaker befester sin posisjon som en av landets aller sterkeste Frp-kommuner. Det er tre hovedårsaker til det.
For ett år siden flyttet jeg til Jessheim. Jeg ble da ekstra nysgjerrig på hva det kunne være som gjør at så mange folk her stemmer på Frp. Min sans for tall og statistikk gjorde at jeg først sjekket Statistisk sentralbyrå for å få et innblikk i kommunens befolkningssammensetning. Tallene dokumenterer klart atdet er veldig mange med lav utdanning ansatt i privat sektor her. Disse sosiale strukturene er en fordel for Frp. Men gunstige velgerstrukturer alene forklarer ikke hvorfor Frp fikk over 40 prosent i 2007 og ser ut til å kunne klare noetilsvarende i år. Det handler om noe mer. - Frp og Harald Espelund sier ja til alle, repliserte min Jessheim-svigermor på min undring. Hun er verdt å lytte til. For utsagnet favner to forklaringer som jeg stadig får bekreftet også av andre: Espelund har gode personlige og godslige egenskaper som gjør ham usedvanlig populær til politiker å være. Samt at det er en ja-holdning som gjennomsyrer de styrende politikerne og som bygger opp under en kommune i vekst.
I morgen “tjuvstarter” Frps landsmøte på Gardermoen med en lokalpolitisk konferanse hvor jeg er invitert til å holde et foredrag om partiets handlingsrom i den kommende valgkampen. Ett av mine hovedpoeng vil være partiets utfordring knyttet til hvordan Frp skal komme seg ut av Høyres skygge. For nasjonale kommunemålinger viser nå at Høyre nesten er dobbelt så stort som Frp. I Ullensaker er det helt motsatt. Her er det Høyre som er lillebror. Høyre underpresterte sist med stusselige 12 prosent. Ullensaker Høyre ser ut til å få drahjelp av gunstige nasjonale trender til å nærme seg Frp, men Frp vil bli klart størst. Styrkeforholdet mellom de to blå er nesten det eneste spenningsmomentet ved valget.
For den rødgrønne opposisjonen har en tilnærmet håpløs oppgave med å hente igjen det massive blå forspranget.
La oss også ta en titt på lojalitet og velgeroverganger:
Høyre har tatt mange velgere fra Frp i de fleste kommuner. Men disse tallene tyder på at i Ullensaker så har ikke Høyre noe positivt bytteforhold til Frp. Riktignok går det en del velgere fra Frp til Høyre, men minst like mange velgere går andre veien slik at det netto bytteforholdet blir tilnærmet null. Frp har også en lojalitet på pene 76 prosent. Høyre kan derimot notere et stort netto tilsig fra Aps og Ventres rekker, samt fra de som satt hjemme sist.
Flott bloggpost. Det er vel minst to veldig interessante spørsmål når det gjelder akkurat Ullensaker synes jeg: a) Hvorfor er velgerne betydelig lenger til høyre enn i regionen ellers? og b) hvorfor er det ikke den samme høyresiden som dominerer der som rundt Oslofjorden; i Asker, Bærum og Follo, der Høyre er klart størst?
SvarSlettEn forklaring på begge spørsmål jeg husker jeg fikk servert en gang for flere år siden, og som jeg ikke kan belegge empirisk, er at forsvarets sterke tilstedeværelse i Ullensaker gjennom lang tid, på Sessvollmoen og Gardermoen, preger både arbeidsmarked og partipreferanser i kommunen.
Takk for det.
SvarSlettÅrsakene til at Frp står sterkt på Romerike, og særlig i Ullensaker, er nok sammensatte. Lavt utdanningsnivå og til dels inntektsnivå er nok to av dem - hvis vi sammenligner med Asker, Bærum og Follo. For vi vet at Frp appellerer klart sterkere enn Høyre til disse velgergruppene. Ap har noe av den samme velgerprofilen som Frp og står også generelt langt sterkere på Romerike enn de andre Akerhus-regionene.
Forsvaret er, som du nevner, en stor arbeidsplass for folk som bor her. Gardermoen en annen. En rimelig antakelse er jo da at velgerne som er ansatt i disse sektorene kanskje er noe mer opptatt av forsvar, skatter og avgifter enn snittet og således søker mer til ytre høyre (i den grad Frp kan defineres som "ytre).
Ullensaker var jo tidligere H-styrt, men økonomiske problemer og kutt i perioden 1999-2003, i tillegg til nedadgående H-trend nasjonalt, var nok medvirkende til at Frp tok over posisjonen som det ledende partiet. En posisjon som de har befestet bare sterkere og sterkere i tiden etterpå.
Jeg tror også det er mulig å trekke opp en form for sentrum-periferi-dimensjon der Romerike på i alle fall noen måter er utkant og Asker/Bærum/Oslo/Follo er sentrum i regionen. Frps relativt sterkere posisjon i utkanten og svekkelse i sentrum er et generelt utviklingstrekk.
Nå bør det dog her tilføyes at Romerike er en veldig sammensatt region, hvor det urbane innslaget er økende, så det perspektivet bør nok ei heller trekkes altfor langt.