mandag 21. desember 2009

Julebudskapet er Guds nærvær

I forbindelse med siste utgave av et Statoil-blad jeg skriver for, gjorde jeg intervju med et par prester som er tilknyttet Sjømannskirken. Limer det inn under her, til mulig glede for andre og nye lesere:


- Julebudskapet er Guds nærvær



Sjømannskirken har ni nordsjøprester som besøker plattformer, supplyskip og drar på hjemmebesøk. Vi har intervjuet to av dem.

- Jeg ble prest ved en kombinasjon av flere forhold. Min far var prest. Da jeg var barn var jeg med ham på mye av det han holdt på med. Det påvirket meg. Jeg så at å være prest var et mangesidig yrke hvor du kom tett på mennesker i mange ulike typer livssituasjoner. Det fascinerte meg og inspirerte meg, sier Tormod Woxen. Han har Gullfaks A, B, C, Veslefrikk, Huldra og Norne i sin ”portefølje”.

- Jeg ble prest fordi mange ville jeg skulle jobbe som prest. Jeg hadde tatt utdannelsen, blitt mamma og trengte en dytt til å søke jobb, sier Annette Tronsen Spilling. Hun har Heidrun, Åsgard A og B, Heimdal, Draupner og Gjøa som sine ansvarsområder.


Guds nærvær
Hva går hovedoppgaven deres som nordsjøprester egentlig ut på?

- Det handler om å være til stede for folk. Jeg er ansatt av Sjømannskirken for å være der for alle om bord. Har folk tid og anledning, slår vi av en prat, sier Annette.

- Vår oppgave som nordsjøprester er å være nærværende i miljøet og være opptatt av det våre målgrupper er opptatt av, påpeker Tormod.

En viktig kirkehøytid står for døren. Hva er essensen i julebudskapet?
- Nærvær! Julen viser at Gud er så nærværende at Han kom helt inn i vår livssituasjon og ble menneske som deg og meg.

Hvorfor valgte Gud å bli menneske?
- Hadde vi kjent til alle Guds tanker, så ville vi vært Gud lik. Gud valgte det slik, om vi skjønner det eller ikke. Kanskje har det med nærværskompetanse å gjøre. Slik så Gud at Han kunne komme oss helt nær, undrer han.

Mens Annette kommer på en sang som hun lærte for mange år siden, som hun mener oppsummerer mye:
Gud bor i et lys, dit ingen kan nå.
Gud kan vi ei se og ikke forstå.
Men Gud kommer hit, han vil være her.
Så blir han et barn som Maria bær.

- Vi trenger ritualer

Hvorfor er det så mange som går i kirken på julaften?
- Tradisjoner er viktig for oss. Høre salmer og kjenne igjen tekster - det vekker minner. Det er også godt å komme sammen med andre mennesker og vise at det kristne budskapet betyr noe for oss. Vi trenger ritualer og rytmer i livet, fastslår Annette.

Ellers i året er det imidlertid tynt med folk i kirken. Hva kan kirken gjøre for å endre på det?
- Vi må forandre folks tankegang om at i kirken går vi bare når vi er religiøse nok. Vi har ingen granskningskommisjon foran kirkene våre som kontrollerer hvor lite eller mye religiøse vi er. Du kan komme til kirken akkurat som du er, med dine tvil og tanker, sier Tormod.

Hva er Kirken godt for i så måte?
- Utgangspunktet er at vi alle er mennesker på vandring gjennom livet. Da er det godt av og til å stoppe opp og reflektere litt. Kirken er et sted for refleksjon, mener han.

Hvordan er Sjømannskirkens tilbud offshore nå i julen?
- I julen holder vi gudstjeneste, hvis det ønskes, og vi er i miljøet som sosiale kristne medmennesker. Da er det ca 40 rigger som ber om prest. Vi prøver å skaffe nok vikarer og bruker mange som ikke formelt er prester. Jeg prøver å besøke mine plattformer på de ulike skift ca. to ganger i året. Annenhver jul er jeg på jobb. I fjor rakk jeg to plattformer i juletida, sier Annette.

Hvordan er det ellers i året?
- Da er det samtalen som er det høyest prioritert. Flere steder har vi deltatt på sikkerhetsmøter, holdt små foredrag og innlegg om ulike temaer. Vi tar utfordringene når de kommer.

Samtalepartnere
Folk som jobber offshore og har lyst til å snakke med dere om ting som er litt vanskelig i livet sitt, men som kanskje har en sperre mot å ta kontakt - hva bør de gjøre?
- Det er alltid vanskelig å snakke om personlige ting. Likevel kan det være veldig nyttig og befriende. Som nordsjøprest har jeg taushetsplikt og rapporterer ikke til noen instans. Derfor er vi samtalepartnere som folk kan være trygge på, sier Tormod.

- Jeg kan forstå at det er vanskelig å ta kontakt, sier Annette. Jeg sitter i pauserommene, oppholdsrom, kommer rundt på kontorer og er lett å ta tak i.
Så du sitter ikke på et kontor?
- Nei, folk trenger ikke oppsøke meg på et kontor for det har jeg ikke fast. E-post adresse går det også an å bruke. Mange synes det er vanskelig å snakke med en ”profesjonell” hjelper. Husk at ingen kan leve livet uten deg selv! Ingen skal ta fra deg kontrollen. Men det er godt å ha noen å dele vonde ting med og ikke gå og tenke alene. Mange opplever det å sette ord på utfordringene som en hjelp til å takle det.

- Offshoremennesker er som andre mennesker
Basert på deres erfaringer - er det noen særtrekk i temaer som offshorearbeidere tar opp i samtaler med dere?
- Nei, svarer de samstemt. Vi er alle mennesker med menneskelige gleder og sorger. Offshorearbeidere har ikke særskilte problemer som ikke fins også andre steder, mener Tormod.

Du har erfaring fra konflikthåndtering. Den måten som offshorearbeidere jobber på, med fire uker av og to intense uker på - skaper det noen spesielle utfordringer ift. konflikter?
- Et problem med den arbeidsrytmen er selvfølgelig den lange tiden de er hjemmefra.

Hva er problemet med det?
- Det er jo ofte slik at merkedager, spørsmål angående barna, ting i forbindelse med forpliktelser på land etc., skjer når man er langt uti havet. Det kan noen ganger være belastende. Samtidig er det mange fordeler med arbeidsrytmen også. Når man er hjemme er man helt og fullt hjemme, avslutter han.

Gå inn på http://www.sjomannskirken.no/ for mer informasjon om Sjømannskirkens arbeid både offshore og andre steder.


2 kommentarer:

  1. Takk for godt intervju med folk gjør en viktig sosial og åndelig jobb. Men ofte glemmes i dag.

    Likte den saklige stilen. Skapte en fin kontrast til de følelsesmessige utfordringene disse menneskene forteller om.

    At slikt potensielt godt avisstoff :"vanlige-mennesker-i-tøffe-situasjoner"-stoff er så sjeldent i norske medier får meg til å spørre:

    Kan NRK og Aftenposten (som eks. på presumptivet almenne-medier) snus/reddes, når det gjelder troverdighet på å dekke slike sentrale historier fra samfunnet vårt, eller bør en heller ta tapet, og starte nye, mere moderne medier, som fra start ønsker å ta inn over seg at samfunnet og menneskene er allsidige?

    Vårt Land er en overaskende god avis, men noe svak redaktør. Og de har pådratt seg omsorgen for to av de minst pålitelige publikasjonene i Norge: Ny Tid og Arbeiderbladet. Hvilken lignelse beskriver denne grådighetene best? Nærmere hundre mill i statsstøtte er jo ikke akkurat en rett med linser, ei heller tretti sølvmynter. Ikke vakker uansett.

    Det er jo et paradoks at Hanne Skartveit i VG er den som nesten alene står igjen og forsvarer mentale infrastrukturer, som de ubevisste marxistene tror er uvesentlige for et samfunns funksjonsevne.( Eller er de egentlig bare ikke helt ferdige med å dekonstruere samfunnsstrukturen, for så å kunne sette den sammen på en , etter deres syn mere "rettferdig" måte? Hm...)

    Uff, nå glemte jeg Eilertsen og Sandvik i BT.
    (Hvorfor ble ikke Trine Eilertsen ny redaktør i Aftenposten?) Og mange andre, som ikke høres da de blir stående alene i sitt medie/miljø. Et profesjonelt/borgelig, og ikke-kampanjepreget medie,(web/papir/tv), på nivå med Berlingske eller The Times ville hatt et stabilt og stort nok publikum i Norge.

    Når en leser slike likefremme historier som denne om arbeiderne og presten deres i Nordsjøen, merker en hvor stort savnet etter slik dekning er.

    Blir litt flau over å bo i et land som tross enorm støtte fra Staten ikke klarer å stable på beina en bedre "hoved"-avis enn Aftenposten.

    Skulle noen få lyst å prøve å vise at det kan gjøres bedre:

    Godspeed. And Good Luck.

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelig tilbakemelding.

    Enig med deg at det trengs en bred dagsavis med et klart borgerlig/høyreorientert ståsted. Kanskje noe ala det Aftenposten en gang var....
    Skrev om dette her: ihttp://www.minerva.as/?p=573
    Det genererte i det minste en interessant debatt (sjekk kommentarfeltet).

    SvarSlett