Dette spissformulerte utsagnet fra Norges desidert mest kjente politiske sosiolog, Stein Rokkan, rant meg i hu da jeg leste historien som generalsekretæren i Actis, Anne-Karin Kolstad, valgte som svar på min utfordring til henne.
Rokkans spissformulering summerte opp borgernes politiske påvirkingskraft gjennom to kanaler; den numeriske (valgkanalen) og den korporative (organisasjonskanalen). Det er viktig å ta i bruk den første (stemmer teller), men det er de med de største ressursene til å drive kontinuerlig påvirkning hver dag via organisasjonsvirksomhet som får mest makt (ressurser avgjør).
Den historien Kolstad formidler, bekrefter på mange måter Rokkans utsagn. Samtidig som det reiser spørsmål om en del demokratiske aspekter knyttet til lobbyvirksomhet.
Lobbying er viktig og nødvendig i et demokrati. Men noen ganger, som her, framstår lobbyvirksomhet mer som et onde enn som et gode - for majoriteten.
Hva mener du om lobbyvirksomhet?
Lobbying er OK, men det må vektes nøye etter folketallet ihht prinsippet en mann, en lobbyist.
SvarSlettEn mann? Hva med kvinnene da, Konrad...?
SvarSlettTenker du bare koffert?
SvarSlettEh - jeg?
SvarSlettKvinner er da så mye mer enn koffert-vesener. Menn også, forvørig...
Lobbyvirksomhet er jeg i prinsippet positiv til, så lenge alle får samme sjanse. Som studenter lobbyerte vi mye - og det var ikke fordi vi hadde en steinrik organisasjon bak oss, men fordi vi var godt kurset i hvordan man skulle gjøre det.
SvarSlettProblemet er jo at lobbyeringen hemmeligholdes og spinnes myter rundt. Det burde ikke være slik. Alle burde lære kunsten. I dag er vi dessverre ikke der. Makten sitter hos de som enten kan kjøpe seg profesjonelle lobbyister eller som tilhører en organisasjon der disse kunnskapene overleveres fra generasjon til generasjon.
Så lobbyisme er i prinsippet en fin ting, men i praksis er det bare bra for de sterkeste?
SvarSlettSpørsmålet er jo også i hvilken grad en skal akseptere og kanskje endog applaudere at de ervrver seg kunnskap som setter dem i bedre stand til å påvirke enn andre.
Et annet spørsmål er i hvilken grad politikere bør la seg påvirke.
Politikere lar seg påvirke av all informasjon de får, uansett kanaler. Det er jo bra at de kan ha en direktekanal til de som berøres - slik som en får ved lobbyering. Men det er samtidig også et spørsmål om kapasitet. I sin natur betyr jo lobbyering direktemøter eller i det minste overlevering av mini-dokumenter. Da kan ikke alle som ønsker det, delta. Det blir det ikke tid til.
SvarSlettLikevel, lobbyering kan gi rom for at også "den lille stemmen" blir hørt. Det kan gjøre at vedtakene blir bedre fordi man unngår utilsikta effekter som man ellers ville oversett dersom ikke lobbyistene hadde påpekt dem.
Dette var til stor nytte i oppgåveskrivinga om lobbyverksemd! men kan du utdjupe korleis du meinar denne historia bekrefter Stein Rokkans utsagn?
SvarSlettAnonym: Hyggelig at du kunne bruke noe av dette i din oppgave (husk kilde!).
SvarSlettDenne historien beskriver jo hvordan sterke organisasjoner, som Røde Kors, kan påvirke politikernes beslutninger. Dermed underbygges Rokkans påtand om at "ressurser avgjør".
Hallo, Jeg lurer på hvo mye andel av kristenvelgere som stemmer for Høyre? hvilke partier som konkurrerer medst om kristne velgere?
SvarSlettDet har jeg dessverre ikke sett tall på. Men i flg. tall fra valgundersøkelsen 2005, presentert i boken "Norske velgere" (Aardal red), framgår det at 24 prosent av de "organisert aktivt kristne" stemte KrF, mens 15 prosent stemte Frp.
SvarSlettHvordan gruppen "kristne" skal defineres, er jo selvsagt et avgjørende poeng.