Klarer de rødgrønne å forsvare Trondheim?

Mine lesere stemte fram Trondheim som den neste byen jeg bør ta en nærmere titt på i oppkjøringen fram mot lokalvalget i 2011. Og det har jeg tenkt å gjøre. Nå.

Er det noen som husker "burgerordføreren" Marvin Wiseth? Og hans etterfølger Anne Kathrine Slungård? Sikkert. Men det begynner jammen å bli noen år siden Høyre styrte Trondheim nå. For venstresidens oppsving her i de senere årene har vært oppsiktsvekkende, og bør være godt egnet for opptil flere valgstudier. Den svenske skribenten Aron Etzler ga, i så måte, for et par år siden ut en meget interessant bok med tittelen ”Trondheimsmodellen”. Her ble venstreframgangen satt i sammenheng med et gryende radikaliseringspress nedenfra. Et press som ble aggregert og utløst gjennom et finstemt samspill mellom LO og Ap lokalt. Og med politikere som faktisk hadde mot til å iverksette en reelt venstreorientert og ideologisk basert politikk da de kom til makten.

Analysen er dog noe enkel. For politisk framgang handler som regel alltid også om manglende kraft hos motstanderne. "Man er aldri bedre enn motstanderne tillater" er et ordtak med et klart innslag av substans. Min vurdering er at Ap i de senere årene har fått overraskende lett spill i Trondheim fordi Høyre har vært svake - både politisk og personmessig. Hullet etter Wiseth og Slungård har slett ikke blitt tettet.

I det siste har det imidlertid vært klare tegn til at det rødgrønne ”utstillingsvinduet” Trondheim slår sprekker - for ikke å si er blitt knust. Budsjettunderskuddet for 2008 ble på mellom 200 og 450 millioner kroner - alt ettersom man regner. Tunge satsinger på skole og barnehage, kombinert med økte lønnsutgifter og finanskrise, er skrekken som har blitt til virkelighet i Trondheim. Flere kutt i tilbudene kan neppe unngås inn mot 2011, og det rødgrønne styret må dermed nå stå til ansvar for sin meget ekspansive politikk med sterke utgiftsøkninger med beskjeden inndekning.

Det er to effekter som kan komme til å legge seg oppå hverandre og gi en blå bølge i 2011: For det første så er det alltid en del velgere som bruker lokalvalget til å protestere mot regjeringen. I 2011 kan protestene bli ekstra sterke hvis de bebudede innstramningene i statsbudsjettet for 2011 blir realisert. Selv om Sigbjørn Johnsen er hanket inn som finansminister for å gi kuttene et jovialt ansikt. Men en del velgere protesterer også mot det sittende lokale styret via stemmeseddelen. Og hvis Ottervik og co ikke klarer å få bukt med de dype økonomiske problemene, men må videreføre store kutt også inn i 2011, så gis både Høyre og Frp en gyllen mulighet til å kapre en haug med protestvelgere.

Det alternative scenarioet er at kuttene, både nasjonalt og lokalt, blir små og at tendensen fra valget i 2007 og 2009 holder seg; dvs at velgerne snarere belønner de styrende enn straffer dem. Slår det siste til - så blir det garantert fire nye rødgrønne år i Norges gamle hovedstad. Og selv om scenario 1 går inn, så er det et spørsmål om velgerflukten og protestene blir sterk nok til at de blå på nytt kan ta over Trondheim. For de rødgrønne tok en knusende seier i 2007.

Jeg har tatt en titt på tallene fra det siste kommunevalget, og kan konstatere at Høyre har veldig langt fram til å komplettere sin skryteliste av partistyrte storbyer som Oslo, Bergen, Stavanger med Trondheim. Kun 15 prosent stemte Høyre i 2007 i Trondheim. Slår man sammen alle stemmene til partier som ble representert i Tromdheims kommunestyre som kan definiseres som rødgrønne (Ap, SV, RV, Sp, MDG), så kommer en ut med en stemmeandel på over 60 prosent! Mens den borgerlige blokken havnet under 40 prosent. Dette betyr at netto så må om lag ti prosentpoeng av stemmene flyttes fra rød til blå blokk for at valget i 2011 skal bli spennende. Det er mye. Men likevel "bare" ca 8 000 velgere - hvis vi forutsetter at om lag 80 000 trøndere avgir stemme.

Nøkkelen ligger i Aps oppslutning. Klarer partiet å holde seg over 40 prosent i byen, så er løpet helt sikkert kjørt for de blå. Men hvor mye under 40 må Ap for at det skal bli spenning? Selvsagt umulig å svare eksakt på. De andre rødgrønne partiene fikk 16 prosent til sammen i 2007. Det er vanskelig å se at disse skal gjøre det noe særlig bedre enn sist. Muligens kan Rødt og kanskje De Grønne ha et visst vekstpotensial, men det vil i så fall antagelig gå mye på SVs bekostning. Sp får trolig nok med å forvare sine 2,7. I sum er nok sjansen større for at disse samlet vil falle noe. Hvis vi forutsetter at de andre rødgrønne vil oppnå i sjiktet 14-16 prosent, så må altså Ap ha 34-36 prosent for at det skal bli jevnt mellom blokkene. Ergo partiet må tape 8-10 prosentpoeng sammenlignet med 2007.

Det finnes dog en viss mulighet for SV å fange opp noen potensielle protestvelgere fra Ap. Og det er hvis partiet trekker seg fra det rødgrønne samarbeidet, distanserer seg fra det og bygger seg opp som opposisjonsparti, en øvelse SV-ere burde kunne. Men i så fall må bruddet komme meget raskt, det begynner snart å bli for sent allerede ift. om distansering skal stå til troende.

Er det noe spesielt å merke seg hva gjelder sosiale bakgrunnsvariabler i Trondheim? Vel, byen har en klart høyere andel sysselsatte i offentlig sektor enn f.eks. Oslo, Bergen og Stavanger. Og inntektsnivået ligger lavere i Trondheim. Det er bra for Ap, ikke bra for Høyre - velgermessig sett. Men ellers er det ikke noen spesielle bakgrunnsforutsetninger som skulle forklare hvorfor Høyre er så svake og Ap så sterke her. Høyre burde normalt trekke fordeler av at det er en stor by med mange høyt utdannede, men klarer det for tiden altså ikke.

Kom det noen signaler om mulige trendendringer i Trondheim ved stortingsvalget for tre måneder siden? I grunn ikke. Ap fikk 41,5 prosent her, og det var ingen negativ Trondheims-effekt å spore. Nå bør en dog huske at Ap normalt og generelt sett gjør det svakere ved lokalvalg enn stortingsvalg. Det samme gjelder Frp, SV og KrF. Mens H, Sp og Rødt som regel gjør det relativt best ved lokalvalg. Dessuten stemmer velgere i heller liten grad på basis av lokale styringsforhold ved stortingvalg. Slik at vi må ta høyde for at en mulig negativ vindusknusingeffekt ikke er kommet til syne ennå.

Det har kommet fire nasjonale målinger til nå i desember. Jeg har ikke registert noen lokale. Når jeg legger et snitt av de nasjonale til grunn og regner tallene om til Trondheim på basis av valgstatistikken fra 2007 og 2009, kommer jeg ut med følgende prosent- og mandatprognose (+- sammenlignet med res. i 07):

Rødt 3,4 +0,1 3 mandater
MDG 2,1 +0,1 2 m
Ap 38,7 -5,2 33 m -4
SV 7,9 -0,3 7 m
Sp 2,4 -0,3 2 m
V 3,9 -0,3 3 m
KrF 2,7 -0,8 2 m -1
H 19,5 +4,5 16 m +4
Frp 17,6 +2,9 15 m +2
PP 1,2 -0,3 1 m
Dem 0,6 -0,3 0 m -1

Gir denne prognosen et OK bilde av Trondheims velgerpreferanser pt., så betyr det at det rødgrønne forspranget er om lag halvert. Ift. mandatfordlingen innebærer det en reduksjon fra dagens rødgrønne 51-34 dominans til 47-38. Her bør det føyes til at Trondheim kommunestyre i løpet av 2010 skal behandle forslag til reduksjon i antall representanter, samt mulig overgang fra dagens formannskapsstyre til parlamentarisme. Hva utfallet her blir, gjenstår å se. Men like fullt vil mulige reduksjoner ikke påvirke den ovennevnte blokkbalansen i særlig grad.

Kort oppsummert så har den borgerlige siden i Trondheim en meget lang vei å gå skal de ha noe reell sjanse på å frata de rødgrønne makten. Det meste tyder imidlertid på at 2011-valget blir jevnere enn 2007. Foreløpig holder jeg de rødgrønne som klare favoritter. Men legger nasjonale og lokale protesteffekter seg sterkt oppå hverandre, så er det en viss sjanse for de borgerlige.