lørdag 17. oktober 2009

Hva bør KrF velge?

Fædrelandsvennens sjefredaktør har bedt meg skrive en kronikk om KrF ifb med KrFUs landsmøte denne helgen og ungdomspartiets sin leder, Kjell Ingolf Ropstad, sitt utspill om å åpne partiet for homofile og tone ned kampen mot den nye ekteskapsloven (punktet om å fjerne bekjennelsesparagrafen er visst noe misvisende iflg twitter-opplysninger).

Jeg tar gjerne i mot noen innspill her - både fra KrF-ere (vet det er noen slike lesere av denne bloggen..) og folk helt utenfra.

Hva bør KrF nå gjøre? Dyrke sine kristenkonservative kjernevelgere eller åpne opp partiet for nye velgergrupper?

7 kommentarer:

  1. Hva de BØR gjøre kan vel diskuteres i det lange og det brede. Det jeg tror de KOMMER til å gjøre er det som du her beskriver som "Dyrke sine kristenkonservative kjernevelgere". Rett og slett fordi det er det majoriteten av partiledelsen, tillitsmenn/folkevalgte, vanlige medlemmer, og dagens velgere ønsker. Og man ser som regel ikke så mye lenger enn dette.

    SvarSlett
  2. Hvis KrF velger den veien - tror du at det vil være en dødslinje for partiet eller er det tvert i mot nettopp den veien KrF bør gå for å fortsatt ha eksistensberittgelse i det politiske landskapet?

    SvarSlett
  3. Det er vondt å si. Akkurat denne velgergruppen blir jo færre og færre, så i det lange løp lover det ikke bra for dem. Men det kan jo være de får igjen to prosentpoeng (fra FrP) på kort sikt. Og da blir jo "krisen" slik tillitsmennene ser det løst, og folk som de kjenner som tidligere har stemt KrF er kommet tilbake igjen. Men langtidstrendene er jo ikke det spor bedre av den grunn, selv her i bibelbeltet raste de jo ved årets valg.

    Og hva er "fortsatt ha eksistensberittgelse i det politiske landskapet"? (retorisk spørsmål), Venstre lever da enda selvom de har vært under sperregrensen ofte. KrF er ikke nødvendigvis døde bare fordi de ved et enkeltvalg havner under 4 prosentpoeng.

    KrFs største svakhetstegn slik jeg ser det er ikke kvantiativt (oppsluttningen ved valget), men kvaliativt: hva i all verden skal de mobilisere på? De fikk flere saker rett i fanget før dette valget, og allikevel klarte de ikke få mobilsert bedre. Hvorfor eksisterer KrF for det norske folk? og når dette skal besvares blir jo skillelinjene i partiet nesten sterkere enn i utgangsspørsmålet ditt (som tross alt kun handler om retorikk og saker ovenfor velgerne): Den ene halvparten vil være "menighet" og ser det på sin oppgave å "spre guds ord og vilje", mens den andre halvparten ser på seg som et kristendemokratisk (vanlig) parti. For å ta noen begreper fra da jeg hadde noen strategifag: De er ikke bare uenige om strategien, de er faktisk uenige om misjonen (artig sammentreff, men det heter faktisk dette) for partiet.

    Uenighet om misjon kan ofte bli stygge affærer. Sist gang noen hadde et misjonsproblem var vel SV i 2005-2006 hvor enkelte mente at det var deres misjon å alltid være i opposisjon til makta, noe som blir litt vanskelig når man sitter i regjering selv. Uenighet om hvorfor KrF eksisterer kunne i utgangspunktet bli like stygt, men partiledelsen holder effektivt unna dette spørsmålet.

    SvarSlett
  4. Jeg liker ikke spørsmålet - hva KrF "bør" gjøre. KrF bør mene det flertallet av medlemmene mener. Jeg synes ikke partier skal skifte standpunkter i sentrale spørsmål ut fra strategiske betrakninger.

    Men skal man tenke taktisk, vil jeg tro KrF sliter med at de på den ene siden er et anstendig alternativ innen asylpolitikk og u-hjelp, men på den annen side oppfattes som intolerant og sneversynt når det gjelder homofile. Man risikerer å bare sitte igjen med de godhjertede homomotstanderne, og det er en liten gruppe...

    For øvrig tror jeg at ekteskapsloven er død som politisk sak. Jeg tror KrF har mer å hente på å jobbe for innstramming av bruken av kunstig befruktning, for eksempel, eller justere reglene for når barnet skal bli kjent med hvem deres far er. (I dag får barn i heterofile parforhold aldri vite hvem faren er, hvis ikke foreldrene forteller at det er noe å undersøke.)

    SvarSlett
  5. Haakon Lie spådde jo sentrumspartienes endelikt i sin siste bok. KrF har ikke sjans framover. Hver for seg har jo sentrumspartiene mange gode hjertesaker som de større partiene med fordel kunne tatt mer hensyn til. Hvorfor skulle ikke Ap kunne like kontantstøtte, og Høyre kjempe for småbedriftenes sak? Sentrumspartiene kompliserer det politiske landskapet. Og Venstres voldsomme utfall mot SV virker rare hvis det virkelig er slik at disse to partiene mener miljøsaken er viktig.

    I Sverige er alle partier unntatt gigantene Moderaterna og Sosialdemokraterna i full fart mot sperregrensa med to unntak: Miljöpartiet (nå klart 3. størst) og Sverigedemokraterna (i en prosess med å bli stuerene som på sikt kan trekke Moderaterna ned fra sitt 30-prosentnivå).

    Dette bildet tror jeg vi kan komme til å se i Norge også, nemilg en firdeling av det politiske landskapet.

    # De to partier for vekst (arbeidstakernes og arbeidsgivernes partier)
    # De to partier for vern (miljøpartiet og det innvandringsfiendtlige partiet)

    For at dette skal fungere på en måte hvor andre enn de fire forsvinner, må Høyre bli litt mer Venstre, akkurat som Frp må ta opp i seg litt KrF. Ap må sluke SV og Sp, og Venstre eller MDG må få vekst som det kompromissløse miljøpartiet som er like tydelige på sin misjon som Senterpartiet er det for distrikter og bønder.

    SvarSlett
  6. Yosh: KrF kan mobilisere på en restriktiv alkopolitikk, på familiepolitikk (utvidelse av kontantstøtte), på verdipsm (biotek, ekteskapslovg m.m.) M.a.o. de må mobilsere på de sakene hvor de skiller seg ut - hvor KrF virkelig utgjør en forskjell i det politiske landskapet.

    Bjørn: "KrF bør mene det flertallet av medlemmene mener" skriver du. Men bør ikke politikere og partier også være noe annet enn et ekko av sine velgere da? Bør ikke politikere også lede og peke ut en kurs for velgerne? Lederskap består etter mitt syn av to størrelser; lytting og leding. Begge deler er like viktig!

    Magnus: Interessante tanker. Men tror du bommer. Fordi den norske konfliktlinjestrukturen mer flerdimensjonal enn den svenske - noe som gir rom for flere relevante partier i vårt partisystem.

    Hvorfor kan ikke Ap like kontantsøtte, skriver du. Fordi partiet ikke ønsker at folk skal velge noe annet det Ap mener er best? Nemlig heldags barnehage for alle...

    SvarSlett
  7. "KrF kan mobilisere på en restriktiv alkopolitikk, på familiepolitikk (utvidelse av kontantstøtte), på verdipsm (biotek, ekteskapslovg m.m.) M.a.o. de må mobilsere på de sakene hvor de skiller seg ut - hvor KrF virkelig utgjør en forskjell i det politiske landskapet. "

    I teorien ja, i praksis nei. Klarte de det ikke i 2009 hvor de fikk sakene; ny ekteskapslov, aktiv dødshjelp og redusering av kontantstøtte opp i fanget, så klarer de iallefall ikke i et "vanlig" valgår.

    SvarSlett