Venstresiden eier utjevning

Eierskapet i de fire viktigste sakene miljø, utjevning, skole og distrikt er i hovedsak på rødgrønne hender.        

I november i fjor presenterte jeg en Sentio-undersøkelse der velgerne sa sin mening om hvilke partier som har den beste politikken i ulike saker. Svarene indikerte at MDG dominerer miljøsaken. Det gjør partiet fortsatt, i følge ferske tall som samme byrå har innhentet for meg i perioden 11. – 16. mai. Utvalget består av 1 000 personer som er vektet for å gjenspeile befolkningen både mht. kjønn, alder og geografi      

Miljø-saken ble rangert som viktigst av flest velgere i en undersøkelse i april. 29 prosent svarer nå at MDG har landets beste miljøpolitikk. Det er en liten nedgang fra november, men likevel et stabilt, høyt nivå. Og godt over 2017-nivået da valgundersøkelsen viste at 20 prosent mente MDG var best på miljø.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 21 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post


Stabilt miljø-mønster
Det er ellers stabilitet som preger sakseierskapsmønsteret på miljøfeltet. Endringene er marginale og godt innenfor feilmarginene på 2-3 prosentpoeng. Sp, SV, Ap, V og H ligger alle omtrent likt i sjiktet 8-9 prosent og dermed et godt stykke bak sakseier MDG. Dette er nok skuffende tall for «de to store» Ap og H. Kun en av tre av begge partienes egne velgere sier at deres parti har best miljøpolitikk, så her er det åpenbart en jobb å gjøre for begge for å øke troverdigheten i egne rekker.

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2021	2	8	8	9	29	1	8	8	4	21
2020	2	8	7	10	31	1	9	7	4	19
2017		10	9	7	20	1	13	13	4	22

 

Bakgrunnstallene viser at MDG høster anerkjennelse for sin miljøpolitikk av alle andre partiers velgere, med et visst unntak for Frp-velgerne. MDG scorer høyt på miljø i alle alder-, utdanning- og inntektsgrupper, samt i alle landsdeler. Men særlig Oslo-folk og unge velgere stikker seg fram som segmenter der MDG gjør det ekstra bra. 

 

Ap, SV og Rødt tapetserer utjevningspallen
Sosial utjevning har seilt opp som den nest viktigste saken i velgernes øyne. Tallene viser at Ap har høyest velgertillit i denne saken, med SV som en god nr 2. Rødt følger på en solid tredjeplass. Så dette er åpenbart en sak som er gunstig for venstresidepartiene. Blir valgkampen preget av historier og debatt om «forskjells-Norge», så lover det ikke godt for de som håper på borgerlig valgseier. Samtidig bør man huske at det først og fremst er røde velgere som mener saken er viktig, så mobiliseringspotensialet ut over egne rekker er ikke nødvendigvis veldig stort.   

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2021	9	14	25	6	1	4	3	8	3	26
2020*	7	9	22	16		3	5	16	14	4

*Web-undersøkelse

Dessverre har jeg ikke gode, sammenlignbare tidsserietall på denne saken da valgundersøkelsen fra 2017 ikke hadde utjevning inne på topp 10. Og den utjevningsundersøkelsen som Sentio gjorde for meg i november, var web-basert med en langt lavere «vet ikke»-andel enn i dagens telefon-undersøkelse, noe som for øvrig representerer en interessant metodeforskjell. For det er åpenbart flere respondenter som generelt svarer «vet ikke» på telefon enn når de har mulighet for å reflektere litt mer over spørsmålet på web.

Tallene antyder ellers et markant fall for Sp, H og Frp på feltet – men som nevnt, jeg er forsiktig med tolkninger av denne sammenligningen.      


H-velgerne liker Aps utjevningspolitikk
I bakgrunnsmaterialet merker jeg meg at Aps utjevningspolitikk synes å appellere sterkt til Høyres velgere. Det er nesten like mange H-velgere som svarer Ap som H på spørsmålet om hvem som har best politikk på feltet. Dette kan være egnet til bekymring i H-apparatet. Trøsten deres er at få H-velgere sier at utjevning er deres viktigste sak.   

 

 

 

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 21 i 2021. I dagens brev finner du også tall, analyse og bakgrunnstall fra de to viktige områdene skole og distrikt. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

 

 

 

Miljø fortsatt viktigst

Innvandring faller mye. Utjevning og økonomi seiler opp.  

I fjor høst ba jeg Sentio stille et representativt utvalg av velgerne følgende spørsmål: «Hvilken sak er viktigst for ditt partivalg»? Undersøkelsen ble gjort på telefon i perioden 8.–14. september. Respondentene fikk mulighet til å oppgi inntil to saker. Det ble innhentet 1 000 svar. 805 valgte å oppgi en sak og 195 oppga to saker. Nylig ba jeg Sentio gjennomføre samme undersøkelse på nytt. For å se om det er noen bevegelse i velgermassen mht. hvilke saker man mener er viktigst. Disse nye svarene ble innhentet 13. – 19. april. 722 respondenter oppga denne gang en sak og 181 oppga to saker.

Dette betyr at vi nå har en liten, sammenlignbar tidsserie. Nedenfor finner du de 15 øverste sakene velgerne mener er viktigst for deres partivalg nå, sammenlignet med situasjonen i høst. De som svarte «vet ikke» og «annet» er tatt bort (utgjør en drøy tredel i begge undersøkelser).


Dette er et lite utdrag fra Plussanalysebrev nr 3 i 2021. Mine plussbrev kommer ut en gang pr mnd. Du kan abonnere på Pluss ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Da får du tilsendt undersøkelsen i sin helhet, inklusive masse interessante bakgrunnstall og flere vurderinger.  


Endring og kontinuitet
Miljø holder stand som den klart viktigste saken. Men vi ser at sosiale utjevning har slått seg markant opp og er nå kommet opp på annenplass. Skole faller noe og detter ned til tredjeplass. Distrikt ligger stabilt på fjerde, helse har falt fra tredje til femteplass. Økonomi har vokst klart og er nå på sjette. Sysselsetting er stabilt på sjuende. Innvandring, som var viktigste sak ved 2017-valget, har falt markant og er nå helt nede på 12. plass.    

Kvinner øker miljøbetoningen
Miljø-sakens fortsatt sterke posisjon bør være gode nyheter for MDG. Men også SV og V kan imøtese disse preferansene med tilfredshet. Miljø er fortsatt i en klasse for seg hva gjelder viktighet blant MDG-velgerne, men særstillingen er noe redusert. Saken synes å ha fått økt betydning hos V-velgerne.

En titt på bakgrunnstallene indikerer noen interessante miljøulikheter mellom de to undersøkelsene. Sist var det ingen forskjell å spore mellom kjønnene i betoning av viktighet. I den siste undersøkelsen legger derimot kvinnene i utvalget klart mer vekt på miljø enn menn. Kjønnsforskjellen virker å være en kombinasjon av at sakens betydning har økt blant kvinner, men falt hos menn. Miljøsaken virker også å ha økt sin dominans blant Oslo-velgerne.
 
«Venstreside-saken» utjevning vokser
Utjevning er den saken som har vokst mest i velgernes øyne i løpet av dette tidsrommet. Veksten kommer på bred front, blant begge kjønn, i alle alders- og utdanningsgrupper og i alle landsdeler. Men jeg merker meg at saken har et meget sterkt høyre-venstre-skille: Det er først og fremst Ap-, SV- og R-velgere som mener saken er viktig. Både Ap- og R-velgerne har nå sågar saken som den desidert viktigste, i SVs rekker følger den like bak miljø.

Blant de borgerlige partienes velgere er det få som mener utjevning er av stor betydning for eget partivalg, med et visst unntak for V-velgerne der en del nevner saken. Min tolkning av tallene er at venstreside-partiene dermed først og fremst kan bruke saken til å mobilisere i egne rekker, men i liten grad vinne velgere over blokken på basis av saken alene.

Utjevning eller sosiale forskjeller?
Aftenposten publiserte tidligere denne måneden en undersøkelse utført av Norstat der hele 29 prosent svarte at sosiale forskjeller var viktigste sak. Ergo tilsynelatende langt flere enn i Sentio-undersøkelsen jeg presenterer i dag. Hvordan kan dette ha seg? Mye av svaret ligger nok i måten de to undersøkelsene er gjort på. Norstat valgte å spørre konkret om hvilke to saker velgerne mener er viktigst. Sentio lot det være opptil hver enkelt å svare en eller to saker. Dette gir høyere prosentandeler hos Norstat. I deres undersøkelse ble også velgerne presentert for 12 fastsatte kategorier av svar der «sosiale forskjeller» skiller seg ut som mer verdiladet enn de øvrige 11 mer nøytrale kategoriene. Hos Sentio var spørsmålet åpent og svarene ble først kategorisert etter at de ble avgitt.  

Jeg synes Sentios metode her er å foretrekke, men det er uansett viktig at vi er klar over at slike metodeforskjeller kan påvirke svarene. Vi kan dermed heller ikke sammenligne svarene som er oppgitt til de to byråene direkte, men begge undersøkelser kan likevel tilføre oss verdifull velgerkunnskap når vi kjenner premissene.              


Dette er et lite utdrag fra Plussanalysebrev nr 3 i 2021. Mine plussbrev kommer ut en gang pr mnd. Du kan abonnere på Pluss ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Da får du tilsendt undersøkelsen i sin helhet, inklusive masse interessante bakgrunnstall og flere vurderinger. 

Norge på vårt beste

2020 har vist kvalitetene som vårt politiske system er i besittelse av.    

24. januar 2020 gikk Frp gikk ut av Solberg-regjeringen, men regjeringen fortsatte. Vi har ingen tilsvarende eksempler på at et regjeringsparti har trukket seg ut uten at det har medført regjeringsfall. Den utløsende årsaken var regjeringens beslutning om å hente hjem en terrorsiktet IS-kvinne og hennes sønn som var alvorlig syk. Men avgangen må ses i lys av Frps opplevelse av at Venstres (2018) og KrFs (2019) inntreden i regjeringen vannet ut den blå politikken. Frp mente de ga mer enn de fikk. «Frexit» var også et strategisk valg der partiet så muligheten for å frigjøre seg fra makten og blankpusse partiprofilen mot Stortingsvalget 2021. Frp fikk raskt et stort opinionsløft; ti prosent i januar ble til 15 i februar.

Korona
«I dag kommer den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Det er helt nødvendig», sa statsminister Erna Solberg den 12. mars. Regjeringen hadde besluttet, etter råd fra Helsedirektorat og Folkehelseinstituttet, å stenge ned Norge. Korona-viruset hadde spredt seg inn over våre landegrenser og all oppmerksomhet ble rettet mot å få kontroll over smittespredningen. Spriting av hender og avstand til andre mennesker ble den nye normalen for innbyggerne. Vi skulle holde oss mest mulig hjemme. Det meste ble stengt, inkludert skoler og barnehager. Oppslutningen om disse inngripende tiltakene var høy, folk gjorde i hovedsak som de fikk beskjed om. Myndighetene lyktes godt med å bekjempe viruset. Kun drøyt 400 er pr. desember 2020 døde av viruset til lands, de fleste andre land i verden har langt høyere tall. 

Dette var det siste analysebrevet i 2020. Nr 39/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Nedstengingen ga oss mange lærdommer av både positiv og negativ karakter. Økt verdsetting av de nære ting: hjemmet, familien, nærområdet og lokalsamfunnet. Vi fikk opp øynene for det verdifulle arbeidet som butikkansatte, helsearbeidere, lærere m.fl. utfører hver enste dag. Skole og arbeidsplasser fikk et digitalt løft i løpet av få uker som de ellers hadde brukt mange år på. Det viste seg at hjemmeundervisning og hjemmekontor kan fungere bra. Mindre stress for å rekke jobb eller skole, mindre reising og færre private og offentlige arrangementer ga mer tid til familien, til matlaging, hage, turer i nærområdet og spill.         

Virusbekjempelsen har også sin pris. Mindre moro. Mer ensomhet. Barn og voksne i hjem med rusproblemer eller andre utfordringer, får forsterket disse. Næringslivet blødde kraftig. Mange ble permittert eller sagt opp. I starten av året var det rundt 100 00 «helt eller delvis» ledige her til lands. I april var det over 400 000. Politikerne satte inn krisepakke etter krisepakke. På tvers av partiskiller og blokker, ble det raskt funnet fram til enighet om støtteordninger og løsninger som kunne avhjelpe situasjonen. Milliardene fikk ben å gå på.

Samarbeid og tillit
Året har vist det beste av det politiske Norge: Samspillet mellom faglige og politiske myndigheter. Evne til å lytte til faglige råd før det fattes politiske beslutninger. Respekt for hverandre ulike roller. Når dette toppes med vilje til å søke tverrpolitiske kompromisser, borgernes dugnadsånd og høy systemtillit, så gir det i sum et inntak til forståelse av hvorfor Norge har kommet godt ut av pandemien.

Våre politiske representanter har dette året stått i en rekke vanskelige prosesser og har måttet søke å fatte gode beslutninger mye raskere enn vanlig. Det har satt dem på prøve. En prøve de i hovedsak har bestått. Selv om flere beslutninger åpenbart er diskutable og noen helt sikkert
lite gode, så har dette året vist oss til fulle hvor viktig det er at vi har folkevalgte representanter som evner å peke ut en samlende kurs i kriser.   

Styringseffekten
Velgermessig sett ble det lettere å være i posisjon i vår, men vanskeligere å være opposisjon. For velgerne søkte trygghet i krisen og samlet seg bak de styrende. Høyre fikk en voldsom «styringseffekt» og økte fra 19 prosent i februar til 27 i mai. Frp hadde plutselig liten opinionsnytte av sin nyvunne frihet og falt tilbake. Det gjorde også opposisjonspartiene MDG, Rødt og Sp. «Styringspartiet» Ap klarte seg bedre, men den store oppturen uteble.  

Politisk analyse
Livet må gå videre, selv i en pandemi. Også forfatteren av dette brevet måtte tenke nytt i mars. Ideen til et analysebrev ble unnfanget. Fødselen skjedde 3. april. Med overskriften «Styringstillegg» gikk premierenummeret ut til et knippe abonnenter. Interessen har steget gjennom året. Antall utgivelser er nå oppe i 39 og antall abonnenter over 500. Dette har gitt muligheter for å utvide. Norges fremste karikaturtegner, Egil Nyhus, sa seg villig til å bruke sin genistrek for å gi oss strålende visuelle analyser. I august kom tilleggsutgivelsen Pluss som går mer i dybden. Målebyrået Sentio har fått i oppdrag jevnlig å innhente ferske velgerdata om interessante spørsmål for å skaffe oss mer kunnskap om velgerne.                
  

Ny valgordning
27. mai la Valglovutvalget fram sitt arbeid med en ny valgordning. Et flertall av utvalgsmedlemmene tok i (for) stor grad orde for å beholde status quo: Beholde 169 storingsrepresentanter, beholde 19 valgkretser, beholde første delingstall 1,4 og beholde papirvalgene. Men innstillingen inneholder også noen interessante endringsforslag: Senke sperregrensen til tre prosent, fjerne arealfaktoren, innføre stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg og øke innslaget av personvalg til Stortinget. Neste års stortingsbehandling bestemmer hva slags valgreform det blir, antagelig blir endringene redusert.           

Sp vokser
Smittesituasjonen ble brakt under kontroll. Barnehager, skoler og resten av samfunnet ble gradvis åpnet, og vi gikk inn i en sommer med utsikter til Norges-ferie og håp om en høst uten for sterkt pandemi-preg. Håpet brast etter sommeren, bølge to slo inn, flere restriktive tiltak ble atter innført – dog med lokale og regionale variasjoner. Det var Korona-trøtthet å spore i befolkningen. Tilslutningen til tiltakene var fortsatt høy, men kritiske røster fikk mer plass.

Høyre mistet noe av sitt styringsmomentum ut over høsten, Ap falt enda mer – mens Sp ristet av seg den smule motbøren på våren og vokste med fornyet kraft til nye høyder. Sp konkurrer ved inngangen til valgåret 2021 om å være landets største parti.

Dette var det siste analysebrevet i 2020. Nr 39/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Miljø viktigst
Helserelaterte spørsmål har stått i forgrunnen mye av året, men helse er ikke den viktigste saken for velgernes partivalg, i følge en velgerundersøkelse jeg fikk Sentio til å utføre i september. Miljø/klima er derimot viktigst, etterfulgt av skole. Helse er «bare» nummer tre og distrikt fire. At velgerne vektlegger miljøkrisen sterkere enn helsekrisen, er godt nytt for MDG. Men foreløpig har ikke MDG klart å hente ut potensialet her, selv om partiet har forsterket sitt sakseierskap på området. Derimot har Sp lyktes maksimalt med å bruke sitt store trumfkort; distriktspolitikken, inn i en større senter-periferi-ramme som også innbefatter en posisjon-opposisjon og elite-anti-elite-dimensjon der de både henter velgere som er misfornøyd med dagens regjering eller misfornøyd med Ap.    

  

         

Guri Melby overtar Venstre 
Landets eldste parti, Venstre, fikk ny partileder i september. Trine Skei Grande ledet partiet over sperregrensen to ganger på rad. Det blir stående igjen etter henne som en meget sterk prestasjon. Men hun hadde vært partileder lenge og kom til et punkt der det opplevdes for krevende å forene kreftene i partiet som trakk i ulike retninger. Personifisert ved Sveinung Rotevatn og Abid Raja. I tillegg var hun selv del i episoder som ikke var heldige, mildt sagt. 

Rotevatn var den store favoritten da Skei Grande signaliserte sin avgang i mars, med Raja som en outsider. Men Skei Grandes etterfølger som kunnskapsminister, Guri Melby, vokste på kort tid fram som en samlende lederskikkelse i kraft av sin synlige ministerposisjon, joviale væremåte og stoiske ro – egenskaper som partiet sårt trengte. I tillegg til at hun ble oppfattet å befinne seg et sted i mellom Rotevatns urban-liberale «by-Venstre» og Rajas «distrikts-Venstre». I sum medførte dette at hun til slutt ble valgt som leder uten motkandidat. 

     

            

KrF vs Frp
Framleggelsen av statsbudsjettet 2021, og de påfølgende forhandlingene med Frp, tydeliggjorde hvorfor Frp og KrF ikke klarte sitte mer enn ett år i regjering med hverandre før en måtte ut. KrFs største seiere (bistand, flyktninger) var Frps største tap. Og Frps største seiere (alkohol og andre «grensevarer») var KrFs største tap. Budsjettforhandlingene ble ikke det opinionsrommet for egenmarkering som Frp nok hadde håpet fordi smittesituasjonen var for alvorlig til at man med særlig troverdighet kunne true med regjeringskrise hvis man ikke fikk gjennomslag. 

Avslutningen på 2020 avdekket en intern maktkamp i Frp mellom to fløyer; liberalistisk vs. nasjonal. Situasjonen er særlig dramatisk i Oslo der den nasjonalkonservative fylkeslederen ble ekskludert, fylkeslaget satt under administrasjon og hele nominasjonsprosessen satt på vent. Ketil-Solvik Olsen (Rogaland) takket nei til stortingsnominasjon. Jon Helgheim (Buskerud) og Åshild Bruun Gundersen (Aust-Agder) gikk på overraskende tap i nominasjonene. Jan Bøhler gjorde en spektakulær overgang fra å være Aps store «ombudsmann fra Groruddalen» til å bli Sps frontfigur i hovedstaden. I de øvrige partiene har høstens nominasjonsprosess gått uten de store overraskelsene.

Trond Giske, som utrolig nok forsøkte å bli nominert for en ny periode på Stortinget trass i alle historier om maktmisbruk og seksuell trakassering, ble innhentet av enda flere historier fra sitt eget fylkeslag før punktum ble satt. Den tidligere AUF-lederens politiske sorti ble at Trøndelag AUF marsjerte ut av nominasjonsmøtet i protest mot ham under sin siste tale.


Har nominasjonskomiteene for mye makt?
I stor grad har nominasjonsmøtene valgt å følge nominasjonskomiteenes forslag i alle partier. Dette er intet nytt, men det har likevel fått meg til å undres over om disse komiteene har for mye makt. For det betyr at i realiteten at det sitter en håndfull mennesker i hver valgkrets og i hvert parti som i praksis bestemmer hvem som skal sitte på Stortinget. Det kan anføres som et argument at folk som kjenner partiet og kandidatene best, bør ha en slik posisjon. Men det er betenkelig at så mye avgjøres av komitemedlemmene. Demokratiet kunne hatt godt av åpnere nominasjonsprosesser med mer reell konkurranse mellom gode kandidater der flere avgjør.

Folkeaksjonen Nei til Bompenger, som var fjorårets store politiske nyhet», raknet stygt i år med en rekke utmeldelser og velgerfrafall. Nye partier, som Industri- og Næringspartiet og Sentrum, har kommet til. Foreløpig uten særlig målbar oppslutning, men Sentrum har lyktes bra med å få medieoppmerksomhet etter hvert som kjente folk som Geir Lippestad, Simen Bondevik og Dagrun Eriksen har meldt seg inn. Det gjenstår å se om tidligere Frp-ere som Ingebjørg Godskesen og Per Sandberg kan få mer fart på hhv. Pensjonistpartiet og Liberalistene, men det er nok heller tvilsomt.    


Best når det gjelder
Et valg i dag ville gitt de rødgrønne, i betydningen Ap, Sp, SV, MDG og R, over 100 mandater og soleklart flertall.  De borgerlige, i betydningen H, Frp, V og KrF, syntes å være på vei til hente inn forspranget i vår, først og fremst pga. Hs framgang. Men de har falt tilbake i høst og er nå på omtrent samme nivå som ved årets inngang. Om en uke holder Erna Solberg nyttårstalen. Det blir trolig hennes siste. Med mindre noe helt spesielt inntreffer i 2021.

Noe helt spesielt inntraff i 2020. Det endret opinionen. Men selv et så stort «sjokk» rokket ikke ved den grunnleggende tendensen til at det borgerlige flertallet er borte. Korona holdt ikke som «game changer». Så da kan en jo lure på hva som egentlig skal til for at Erna Solberg og co skal kunne forsvare sitt flertall ved valget den 13. september 2021.        

Uansett om det blir Jonas Gahr Støre eller Trygve Slagsvold Vedum som får i oppdrag å danne ny regjering, eller om Erna Solberg får en sensasjonell tredje periode, så har 2020 vist at landet vårt har et godt politisk system som er sitt aller beste når det gjelder som mest. Det er betryggende. Særlig når vi ser rundt oss i verden.

Den tryggheten er vel verdt å ta med oss inn i 2021.


Dette var det siste analysebrevet i 2020. Nr 39/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

MDG eier miljø

MDG styrker eierskapet til miljøsaken blant velgerne. Høyre er beste skoleparti. Ap er best på helse. Sps tillit vokser i alle tre saker.    

Politikkens innhold er saker. Innvandring, skatt, miljø, skole m.m. Partiene har forskjellige løsninger på hva slags politikk som landet bør ha i disse sakene.
Velgerne har varierende tillit til partiene på de ulike saksområdene. Sakstillit avhenger av hvor gode løsninger velgerne synes partiene utvikler på områdene. Men det avhenger også hva partier og politikere prioriterer av saker, og hvor gode de er til å fremme sitt budskap.

Tillit i saker må partiene jobbe for hver eneste dag. Det er en dynamisk størrelse, selv om det finnes mønstre som at Sp tradisjonelt er gode på distrikt, KrF på familie, Frp på innvandring, H på skatt og skole, MDG, SV og V på miljø og Ap på eldreomsorg og sysselsetting.          

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 33/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

I september presenterte jeg en Sentio-undersøkelse der velgerne blinket ut miljø, skole og helse som de tre viktigste sakene for øyeblikket. Jeg har bedt samme byrå følge opp med å stille velgerne spørsmål om hvilket parti de mener har best politikk på disse tre områdene, samt ytterligere sju sentrale saksfelt. Svarene ble innhentet i perioden
27. oktober – 2. november. Undersøkelsen er gjort over telefon og består av et representativt utvalg på 1 000 personer fra hele landet. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng.    

MDG dominerer miljø. Sp ny toer.  
Hele 31 prosent svarer at MDG har den beste miljøpolitikken. Hvis vi bruker Valgundersøkelsen fra 2017 som referanse, så er dette en framgang på 11 prosentpoeng. Dette indikerer at MDG har befestet sin posisjon som landets ledende miljøparti. Bakgrunnstallene tyder på at MDG-dominansen på miljøfeltet er stor blant begge kjønn, over hele landet og i alle aldersgrupper. Aller sterkest er posisjonen blant Oslo-folk, kvinner og unge.   

    

Høyre ble, noe overraskende, nevnt av nest flest velgere som best på miljø i 2017. For øvrig delt andreplass med Venstre. Dagens tall tyder på at begge regjeringspartiene har mistet toerposisjonen til Sp. Hs tillit er omtrent halvert, men også V har gått markert tilbake. Det er forsvinnende få velgere som mener KrF har best miljøpolitikk. Hvis miljø fortsatt er den viktigste saken for velgerne på valgdagen 13. september 2021, så har Solberg-regjeringen en kraftig utfordring hva gjelder å få økt sin tillit på feltet.          

Sps miljøframgang er interessant. Jeg tolker den først og fremst som et uttrykk for at partiet generelt har vokst. Sp nyter derfor godt av at flere egne velgere svarer at partiet har best politikk på alle felt. Men vi bør ikke utelukke at det også kan være et uttrykk for at noen verdsetter at Sp utgjør en motpol til MDG. Man kunne se for seg at Frp ville høstet en slik gevinst, men det synes å være Sp som henter denne.            

Ved 2009-valget var SV sakseiere på miljø. 35 prosent av velgerne sa den gang at SV hadde den beste miljøpolitikken, i følge Valgundersøkelsen. I 2013 var andelen redusert til 16. I 2017 var SV nede i 10. Nå er det kun åtte prosent som svarer at SV er best. Særlig foruroligende, sett med SV-øyne, er det at halvparten av partiets egne velgere sier MDG har best miljøpolitikk.   

Jeg synes ellers det er verdt å merke seg at «vet ikke»-andelen kun er på 19 prosent når det gjelder miljø. Dette er lavest av alle saker.  

 

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2020	2	8	7	10	31	1	9	7	4	19
2017		10	9	7	20	1	13	13	4	22
Diff		-2	-2	+3	+11		-4	-6		-3

Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 33/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg velgernes vurderinger også av skole og helse.