Sex, Fritzl og kongehus

Siden besøkstallene på denne bloggen er synkende, så må noe nå gjøres. For det er vel klikking jeg vil ha? (hm). Tørre analyser fenger ikke almuen. Jeg må lære. Lære av de som kan det. Og en av dem som kan det, er VG-nett. De melder bl.a. om en 18-åring som sex-solgte kjæresten sin. Han trengte angivelig penger til lappen. Og at Josef Fritzl skjulte ansiktet for verden (som om vi ikke allerede vet hvordan han ser ut..).

Dagbladet da? De vet vel også hvordan. Dagbladet på nett vel og merke, for papir-Dagbladet bare faller og faller. Mer Fritzl. Og mer Ari Behn og Carl Erik Grimstad. Kjetil Rekdal er, tradisjonen tro, sur over å slippe inn billige mål. Og mer sex. Denne gang i solnedgangen.

Hva med Nettavisen? Mer Fritzl selvsagt. Mette-Marit i slangeskinnsko. Utroskap kan visst redde parforholdet. Smertefull (?) homo-sex .

Konklusjon: Det lønner seg å pøse på med Fritzl, sex, kongehus og fotball.

Med unntak av fotball, så tror jeg at jeg står over. Og går tilbake til analysene mine (i dag studerer jeg Akershus - du skal få slite med å komme inn, Abid Raja!) - i et bittelite, lønnlig håp om at det går en grense for hvor mye sex, Fritzl og kongehus vi orker å lese om.

Men håpet er syltynt. Det innrømmer jeg.

Foredrag for Likestillingsombudet

For noen uker siden skrev jeg en kronikk i VG. Der drøftet jeg om det er viktig at våre stortingsrepresentanter gjenspeiler folket i.f.t. sosiale variabler som kjønn, utdanning, yrke, minoriteter osv. Dagen før den egentlig skulle trykkes, ringte VGs debattsjef og spurte meg om det var greit at trykkingen av kronikken min ble utsatt en dag. Fordi en viss Carl Erik Grimstad ønsket et kronikktilsvar på et angrep fra en viss Ari Behn.

Jeg sa at det var OK. Dagen etter, og uken etter, braket det løs med debatt i alle kanaler. Behn kjørte sin personlige vendetta. Mens jeg satt og tenkte - hva hvis jeg hadde sagt at det ikke var OK? Ville man ikke hatt noe å diskutere den uke da?

Uansett - sosial gjenspeiling er viktigere å diskutere! Og uansett: Likestillingsombudet leste i alle fall kronikken min. Og må ha syntes at den var interessant. Fordi for et par dager siden fikk jeg en forespørsel om å holde et foredrag for dem (ja, Likestillingsombudet er mer enn en person..). Om nettopp denne tematikken.

Jeg takket ja. For noen år siden ville jeg takket nei. Fordi jeg liker mye bedre å skrive enn å snakke. Og fordi jeg ikke er så glad i å ta ordet i forsamlinger. Men nå er jeg kommet dit at jeg bare griper alle de sjansene og mulighetene som dukker opp. Går det bra, så går det bra. Og går det ikke så veldig bra - vel, så prøvde jeg i alle fall!

Hva synes du om dette temaet - er det viktig at stortingsrepresentanter speiler befolkningen sosialt? Eller er sosial bakgrunn irrelevant og uinteressant?

Og - trenger vi et likestillingsombud eller er det overflødig?